En humoristisk, og tankevekkende dikt bok om å være kvinne!
Vi følger livsløpet som kvinner kan ha om seg
selv og sine medmennesker inn i tankeverden. Fra barnet, - ungdomstiden med all
usikkerhet og opprør, -voksen med alle kravene som man skaper seg eller
etterstreber etter, - til refleksjoner over å bli gammel. Hva har vi gjort,
brukt tiden til .....
Forfatteren begynner med: "Gud skapte kvinnen i sitt bilde og henger det opp over sengen"(referert). Dette var noen tøffe ord, før vi får en beskrivelse av reisen fra frø, til amfibier og fødselen. Barnet vokser til og prøver å etterligne oss på alle måter, øver seg. Det betrakter, hendelser og gjøremål, til det begynner å tenke selv og det blir til et lite opprør.
Å bli ungdom er en forvirrende tid, her kommer forfatteren inn på mange vesentlige punkter som opprør, miljø, betrakter seg selv, har drømmer og prøver ut livet. Konflikt med mor, som hun tror mor ikke vet noe om, men hun har vært ung selv og skjønner skuespillet, uten å si det.
Kvinnen er hun tredelt? er hun heksa, mora eller hora? Skriver Ingvill Hekne i boka. Der har hun noen morsomme og fine refleksjoner (sett med et skråblikk). Ulike følelser i meg strømmer på, mange kjenner jeg igjen. Tekstene er ganske så beskrivende på mange måter over hvor ulike vi er og hvordan vi håndterer ulike situasjoner i livet. Samtidig sitter jeg og reflekterer mer over hva hun vil ha fram. Plutselig går det opp for meg at faktisk de tre siste bøkene jeg har lest og blogget etter at jeg leste denne diktboka første gang, har nettopp denne tematikken som underliggende tema, det er disse:
Jeg likte diktboka, som ikke er noen typiske
dikt, mer små fynd ord som sier mye. Den språklig i kortform, med gjennomtenkte
og presise formuleringer. Jeg har storkost meg, og faktisk lest den to ganger,
for å få med meg alt. Hun sier mye fornuftig som kan har mange ulike tolkninger.
