En spennende, fascinerende og god roman om livet til flere kjente kunstner.
En roman man virkelig kan storkose
seg med, den er trist, vakkert og en fengende flott skrevet roman. Den omhandler Hans Gude,
Kjærulf brødrene, Welhaven og mange flere, om livet, kunsten og kjærligheten på midten av 1800 hundretallet.
Historien startet med våren 1847.
Hjalmar Kjerulf var
kunststudent i Düsseldorf,
Tyskland og har blitt mer og mer syk med en langt fremskreden
lungetuberkulose. Hans gode kunstner venn som han deler leilighet med i Bonn er maleren Hans Gude (f
1825- 1903). Hans Gude hjelper og pleier sin venn så godt han kan, til
broren Komponisten Halfdan Kjerulf (1815 - 1868) kommer nedover for å hjelpe
til med stellet av Hjalmar som må ha hjelp til absolutt alt. De tre er gode venner, men noe vondt, et problem har kommet mellom Hans og Halfdan.
Hjalmar sin tegning av Heddal stavkirke (Wikipedia)
Historien går tilbake i tid og vi hører
om oppveksten i familien Kjerulf,i Christiania og deres omgangskrets og familie.
Far i huset var Riksherold Peder Kjerulf og moren Betzy Lasson. Paret fikk
fem barn, 4 gutter og datteren Ida. Ida var forelsket i Johan Sebastian
Welhaven, men faren synes ikke han er en god nok mann for datteren Ida, men de
forlovet seg rett før Ida døde 23 år gammel. Welhaven sørger voldsomt over henne
og han blir boende i det store huset til Kjerulf familien i Christiania.
Welhaven så tegningene til Hjalmar
og så at her var det en kunstner med talent, han vil hjelpe han til Tyskland,
slik Welhaven fikk overtalt Hans Gude sin far til å sende Hans til
Tyskland.
Hjalmar hadde fra barnsben av hatt
en stor drøm om å bli kunstner, men foreldrene ville at han skulle ta en
militær karriere. Hjalmar hadde vært en stund i militæret da han fikk permisjon
for å dra til Tyskland i 1844.
Han likte seg ikke så godt i
starten i Tyskland, men så fikk han noen nye venner gjennom Hans Gude, Fritz
Jensen og Bernt Lund. De fire fant et fint samarbeid og det er morsomt å høre
hvordan de jobbet sammen og over frustrasjon når de ble refusert.
Sommeren 1845 drar Hjalmar og Gude
til Norge for å tegne og male, dette er en nydelig beskrivelse av naturen,
lyset, materialene, jenter, ferden og livet som kunstner. Jeg drømte meg vekk!
Det ble et stort fall i familien da
faren i huset dør, rett før Ida døde. Dette ble en baklengs klassereise for
familien. De som var vandt til mange tjenere og god plass, idet stort hus måtte
flyttet til leilighet. De måtte selge nesten alt de hadde for å klare å få alt
til å gå rundt i Christiania. Det var bare Halfdan som tjente penger på
journalistjobb og å ha piano elever.
Halfdan måtte undervise i piano noe
han ikke likte, helt til han fikk en ny elev, Betsy.
Betsy var en naturbegavelse og hun
spilte perfekt piano, en stjerne elev, en svært begavet jente som han forelsket
seg i. Hun var fra Anker familien på Hamar, men en dag dro hun plutselig hjem
etter at hun har fått en diagnose…..
Hun hadde imponert han og de hadde
småflørtet så Kjartan følte at han satt på pinebenken lenge, men at de var
gjensidig forelsket i hverandre, det var det vell ingen tvil om? Der tok nok
Halvdan feil....
Hva som skjedde, må lese om selv.
Dette var en vakker roman om svært
kjente kunstnere fra 1800 tallet. Kunstnerdrømmen til Hjalmar Kjerulf og
vennskapet hans med Hans Gude i Tyskland. Kjartan Kjerulf sitt lidenskapelige
forelskelse i Betzy Anker.
Endringer i rikdom, sykdom, død og
kunstnerskap. Godt og spennende fortalt, med god innlevelse i tidene tragedier,
skikk og bruk og lykke og ulykke i kunsten og kjærligheten.
Anbefaler alle historie og
kunstinteressert å lese denne boka, en nydelig fortelling!
Det står i etterordet at Hans Gude
og Halvdan Kjerulf forble venner og jobbet sammen, blant annet i 1849 da
"Brudeferden i Hardanger" ble avduket og Kjerulfs musikalske verk med
samme navn ble fremført.
NB: dette er en roman som er
inspirert av virkelige hendelser, men brevet fra Betsy er fiksjon. Romanen
bygger ellers på mange historiske kilder.
Kilde, Lytteeksemplar: Lydbokforlaget
2019
spilletid: 10 t. 9 min. Haakon
Strøm leser veldig tydelig og godt!
Boka utgitt på Aschehoug 2012,
317 sider.
Jeg har lest en roman fra
forfatteren før, den vakre boka som heter "Eplehagen", nydelig bok!
Marianne Storberg er dr.philos. og
underviser i historie.
Jeg
fikk så lyst til å ta med disse bildene fra Peder Balkesentereret
De sier litt om tiden og kommunikasjon
Her på Peder Balkesenteret på Toten, Kapp har det blitt noen turer, jeg har hatt utstilling der to ganger. Litt morsomt bilde, man ser Hovinsholmen (midt i bilde) akkurat fra motsatt side av der jeg bor på Hamar.
Jeg ble så fascinert av vinduene som var dekorert med hilsener fra gamle dager. Her er også en Betsy, med etternavn Wedel Jarlsberg, født 1843 datter til en av Eidsvollmennen - Peder Anker Wedel Jarlsberg fra Vestfold, moren hennes het også Betsy Anker, de giftet seg i Vang kirke 1839. Morsomt, men ikke de samme menneskene.
Dette ble en trend å gjøre for de velhavende damer som eide en diamantring. Da kunne man "tagge" på vinduene, eller legge igjen en beskjed fra gamle dager slik jeg ser det med dagens øyne.
Marie Anker 1881, vet jeg ikke hvem var.
Enda flere gode bokforslag fra deg :) Tusen takk!
SvarSlettI dag skriver jeg også om en bok jeg holder på å lese. Ble litt trist av den, faktisk, så jeg må bruke litt tid på den.
Jeg har også vært med på utstilling på Peder Balke-senteret. Det var med Opplandsutstillingen for mange år siden.
Det blir ikke så mye kunstproduskjon på meg for tiden. Jeg har funnet ut at det som har bremset meg i mange år nå, er stoffskiftet. Jeg fikk medisiner for lavt stoffskifte for omtrent 10 år siden. Men det viser seg at de ikke er gode nok. Legene kan for lite om stoffskiftet. Det gir lite status å forske på en sykdom som rammer halvgamle, halvfete kjerringer som tenker sakte, snakker sakte og orker lite. Huff! Men nå har jeg jo lovet meg selv at jeg skal tenke positivt! :) Jeg var i Oslo på den private Balderklinikken i forrige uke. Har vært der en tur tidligere også. Det var en positiv opplevelse. De tar seg tid, tegner og forklarer. Jeg har fått nye medisiner og håper på mer energi og arbeidsglede framover :)
Lykke til Jorunn, med både stoffskifte og livet.
SlettDenne stilferdige romanen tror jeg at du absolutt vil like.
Jeg elsker jo slike historiske romaner
Så vakkert bilde av Mjøsa! Og veldig artig med de vinduene, enda det ikke er noe for oss å ta etter!
SvarSlettHilsen fra Tove
Ja, det er vakkert ved Mjøsa. De vinduene er fantastiske. Dette var nok en populær storgård med mange festligheter og hvor folk kunne treffes slik det er i dag.
SvarSlettJeg likte Eplehagen veldig godt, og har veldig lyst å høre denne, takk for sterk påminner :) For noen nydelige bilder du har illustrert med, veldig kjekt å se!
SvarSlettTror du vil like denne. Ja, er ikke de skribleriene morsomme!
SvarSlettHei. Nå har jeg satt på Https-viderkobling på bloggen min. Kan du sjekke om det hjelper?
SvarSlett