En fascinerende historie om vennskap, overlevelse og vanvittig mot
Denne boka forteller om Helge Ingstad sine opplevelser i 1932-33. Da var han norsk sysselmann på de okkuperte områdene av Eirik Raude land på Grønland.
Da Ingstad vendte hjem fra Canada var Grønlandssaken under oppseiling. Sterke krefter i Norge mente at man hadde folkerettslig bakgrunn for å legge Øst-Grønland under norsk myndighet. I 1931 heiste fangstmannen Hallvard Devold det norske flagget ved radiostasjonen i Myggbukta, støttet av en sterk nasjonal aksjonsgruppe. Regjeringen ble dermed presset til å følge opp okkupasjonen, og det måtte skaffes en offisiell representant på stedet. Valget falt på Ingstad, som var jurist og hadde erfaring fra arktiske strøk, og han ble offisielt satt inn som sysselmann på Øst-Grønland. Det var han fram til 1933, da den internasjonale domstolen i Haag ga Danmark rett til hele Grønland. Oppholdet på Grønland resulterte i boken Øst for den store bre, som kom ut i 1935.( Alt dette er fra Wikipedia)
Ingstad og Andersen drar inn over på Grønnland og finner steder der de kan sette opp små jakthytter som skal brukes som depoer og overnatting vinterstid, men ennå er det sommer og så varm som i de sydlige land midt på dagen, sier han.
De setter opp en mer permanent bolig som får navnet "Heimen" der gjør de seg litt mer flid. Hytta er ca 2x2 meter pluss en sjå, et vindfang. Der har de to veldig korte små senger og et bord. Imponerende å høre om Andersen, vi får ikke vite mer enn navnet Andersen, nordlendingen som venner seg til alt.
De lever så tett, men har en så formell tone mellom seg, ganske så gammeldags og imponerende. De ble aldri uvenner og aksepterte hverandre fult ut, tross kulde, frost, sult og strabasiøse turer. Der til og med to av hundene døde av utmattelse. Litt gammelmodig språk preger hele boka, men det gjør den ekstra morsom synes jeg.
Fy, for et tøft liv! Hva gjør man når bjørnen har tatt vinterforsyningen av kjøtt til mennesker og de 12 hundene? Utrolig mange utfordringer på de lange sledeturene de foretok i mørketiden. Hvordan han bereter om lyset og snøen og våren som kommer, jeg fikk lyst til å se det med egne øyne. Han skriver så fortellende og godt at man blir fanget i historiene.
Alle hundene og deres personlighet beskriver han så fantastisk. Litt morsomt å høre om hunden Peik som kom som valp opp dit og som han beskriver i boka Apache(se nedenfor). Der får han beskjed om at Peik er død, noe han virkelig sørget over.
De finner mange utdødde boplasser i det nordøstlige Grønland, eskimoenes land. Han forteller om moskusens skjebne og hvor viktig den har vært for folket.Tenk ulla er som silke, det viste ikke jeg.
En herlig biografisk bok, fra den gang.
Lest av Trond Peter Stamsø Munch i ca fem timer
Utgitt på Lydbokforlaget i 2007
Lånt på biblioteket
Bøker jeg har omtalt så langt er disse:
Ingstad var i Mexico hos Apachenes land og skrev boka som kom ut i 1939
Ingstad var i Alaska og skrev om eskimoene når han overvintret med dem i 1949-50
Romaner har han gitt ut Klondyke Bill, fra nord Canada, den kom ut i 1941
Les mer om Helge Ingstad Her
Du finner alltid noe spennende å lese, du Ingun!
SvarSlettEndelig er jeg på bloggen igjen og har fått fullført det som skulle være "sommerlektyre" :)
Hyggelig å ha deg tilbake. Ja, jeg har plutselig syns det har vært litt avslappende med noen biografiske naturskildringer. Men at de tør å dra på slik langturer i kulde, snø og storm, fantastisk!
SlettHeisann.... sikkert spennende lesing .... og Riga er verdt et besøk, Ingun! Jeg skrev om det som ikke var OK og ble ferdig med skuffelsene først - og så gjelder det å senke forventningene. Det kommer innlegg etter hvert med en mer positiv vinkling. Og om man legger på noen kroner for rom, kan det hende det er verdt pengene.
SvarSlettHa en fin søndag ;:OD)
For et liv disse fangstmennene hadde det. Kan tenke meg at du ble fanget av historien. Jeg har tatt meg en liten lesepause, men det er snart tid for lesning i mørke høstkvelder.
SvarSlettFin uke ønskes deg.
Varm hilsen fra nord