Fria Flickor före Pippi av Eva Wahlström

Astrid Lindgren sin inspirasjonskilder til Pippi Langstrømpe, er!

Jeg har trodd at Pippi var Astrid Lindgren sin oppfinnelse. I 1945 var året at den moderne barnebok kom, er vi opplært til å tro. Det var tre forfattere som ble hedret for dette i 1945.

Astrid Lindgren med "Pippi Langstrømpe"

Lennart Hellsing med "Katten blåser i sølvhornet" 

Tove Jansson sin første bok i Mumieserien

Ester Blenda Nordström og Karin Michaelis er to kvinner som har vært inspirasjonskilden til Astrid Lindgren, uten tvil.  Dette er nok stoff som begynner å bli mer og mer kjent etter at biografien av  Fatima Bremmer  som hun fikk August prisen 2017 for i Sverige og denne boka som jeg nå har lest ble kjent, som er en: 

Avhandling for filosofi doktoreksamen ved Instituttet for litteratur, idehistorie og religion, Gøteborg universitet, med dismutasjon 27. mai 2011.

   

Denne boka/doktor avhandling forteller og analyserer hva de to forfatterne har utgitt tidligere opp mot hva Astrid Lindgren skrev om i Pippi bøkene. Den er utrolig systematisk gjennomført og det finnes så mange likhetspunkt at man må gi opp og rister på hodet over at man har vært så historieløse om Barnelitteratur i Norden.

Den ene forfatteren Ester Blenda Nordström, Svensk 

Biografien om Ester Blenda Nordström, f. 1891 1948. Ester var stjernereporter i Sverige og skrev mange bøker. Biografi om henne se LES OG SE VIDEOEN (NB: se videoen). 

  

Ester Blenda Nordström skrev mange bøker: 

En piga blant pigor, 1914 etter å ha jobbet undercover som tjenestepike på landet

Kåtornas folk, 1916. Jobbet som lærerinne med flyttsamene i Nord Sverige, Lappland i 1 år

Hungrande som vante, 1918. Fra Finlandskrigen og sulten som herjet

Amerikans, som emigrant i Amerika, 1923. Reiste på 3. klasse Til New York, levde som serveringsdame, kjøkkenhjelp og dro gjennom landet som haiket, togs lusk og fripassasjer

Byen i vulkanens skygge 1930. Hun giftet seg proforma med forskeren Rene Malaise for å være med til byen Kamtsjatka i Sovjet, hvor hun bodde i fem år

Barnebøkene om Ann -Mari gav hun ut mellom 1919-1933:  

Ann Mari bøkene ble det fire stykker av. Der skrev hun om minner fra sin egen (Ester Blenda) oppvekst og hennes liv, drømmer og opplevelser som ung. En ung kvinne på veg til selvstendighet, med mye biografisk stoff som stemmer med hennes liv.

Den første Ann-Mari boka "En rackarunge" 1919, fortellinger fra barndommen. Regnes som (av barnebokkritikker Eva von Zweigbergk) som »Den Første demokratiske jenteboka i Sverige "

Hvem var Ann- Mari, kort beskrivelse?

Hun er en guttejente med hammer og spiker, bor i fosterhjem hos Pastoren. (Foreldrene har sendt henne dit, for hun er så vill). Hun har rødt hår en flette som står rett ut, korte kjoler og hatt på ryggen som en heltinne og gjør mange grimaser til folk.  Eller hun går med akkurat det hun selv finner for godt, om det er herre eller dameklær i mix. Hun ler mye og bryr seg ikke om regler og om hvordan jenter skal oppføre seg, når noe er trist forteller hun en morsom fantasi historie. Hun vil sprenge grenser og er en individualist.  Avskyr skolen, hun skal bli bonde og elsker sirkus og dyr.  Hun tegner karikaturer av lærerne og er rappkjefta jente. Elsker dyr og pleier dem. 

Ann- Mari har fly-drømmer og hopper fra et tak med en paraply "Uff, paraplyen holdt ikke"

------------------------------------------- 

Den andre forfatteren Karin Michaelis, 1872 -1950, Dansk

Hun utgav tilsammen ca. 60 -70 verk står det på Wikipedia, for voksene og barn, alle med fokus på kvinner.

  

Hun skrev 7 bøker om Bibi fra 1929 til 1939. De var utrolig populære oversatt til 20 språk, den mest leste ungdomsboka på 30 tallet.  De gikk som opplesningsserie på radio i Danmark.

De to første bøkene vet jeg ikke når kom ut.  Bibi och Ole (1939) og Bibi (1939)

Hvem var Bibi, svært kort beskrivelse?

Bibbi er i de 7 bøkene fra 11-19 år. Huner en morløs og med en pappa som er en antiautoritær stasjonsinspektør. Han lar henne skulke skolen og får dra rundt og oppleve ting, bare hun sender brev hjem til han. Bøkene skildrer det hun opplever på sine reiser brevs form

Bibi har lange bein, blå øyner og lyst hår og mange fregner. Hun avskyr skolen, får brev fra skolen om at hun må lære seg folkeskikk. Hun er sterk, ikke redd og klatrer opp i Ribe sitt kirketårn. Forteller de mest fantastiske og skremmende historier, tuller og finner på mange jugehistorier. Hun er selvstendig, frihetskjempende, har et stort temperament, handlingskraftig og elsker å treffe nye folk....

Når begynte Astrid å skrive barnebøker:

Astrid Lindgren falt på isen og forstuet foten i 1944, da begynner hun å skrive om Pippi. Tanken var å gi dette manus til datteren Karin i 10 års presang, men sender det også til Bonnier forlag som forkaster det.  Samtidig sender hun et annet manus til Raben & Sjögren sin konkurranse og der vinner hun 2. plassen  med "Britt- Mari letter hjertet".

Så hvordan kunne Astrid Lindgren bli så kjent for sin Pippi bok som kom ut i 1945 , Sverige?

Hun var redaktør i barneboklitteratur på forlaget fra 1946 og den jobben som redaktør hadde hun i 25 år.  Hun gav ut sine bøker på forlaget, som sjefen for barnelitteratur. Hun var en streng egenrådig redaktør som forkastet mange manus. Hennes bøker skrev hun selv, redigerte selv og leste korrektur på selv og gav dem ut på forlaget hvor hun jobbet.

Dette er Doktorgradsavhandlingen til Eva Wahlstrøm, født 1959. Hun er litteraturviter og bibliotekar ved Bibliotekekshøgskolen i Borås.

Utgitt 2011, på svensk

forlag Makadam

ca. 300 sider,

lånt på Biblioteket

Linket til en smakebit på søndag

Setterwall Carolina "La oss håpe på det beste"

Å bli alene med Ivan på åtte mnd, når barnets far dør

En biografisk bok om hva forfatteren selv opplevde, når hun mistet sin Aksel. De var et par som hadde en 8 mnd. gamme sønnen, Ivan. Carolina sov inne hos Ivan om natten pga av han skrek så mye om natten, og hun fikk roet han ned ved å amme han. De var begge utslitt og ikke helt gode venner. Om morgenen skal hun vekke Aksel, han ligger død i sengen 34 år gammel. Det blir naturligvis et stort sjokk for henne.

Boka er skrevet som en dagbok/minnebok til Aksel, hvordan hun opplevde å treffe han, bli kjærester og hvordan de mer og mer ble et permanent par, som kjøpte seg leilighet, fikk katt og etter mye diskusjon ble det et barn, Ivan.

Hun forteller hva som har skjedd, og tiden etterpå. Hvilken tanker og oppgaver hun plutselig sto ovenfor, etter at Aksel døde, alene med lite barn. Mange fine refleksjoner.

Boken er godt fortalt med passe tilbake glimt av livet de har hatt sammen  (2009 - 2014) og det livet hun fikk etter at Aksel døde. Hun føler seg så hjelpeløs og alene i verden, hun har mange som trår til for seg. Hun er litt kontrollfreak, men sorgen, alle tankene og hva hun føler at hun må gjøre, som å flytte. Komme vekk fra leiligheten de bodde i, den skjønner jeg.

Den har et trist budskap, hvordan går man egentlig videre etter et slikt sjokk. Min mening er at hun er veldig selvsentrert over små bagateller. Hun bruker psykologer og hjelpeapparatet på alle måter, litt for mye og hyppig over små ting, hun har jo familien rundt seg hele tiden. Hun sliter nærmest ut familien og venner som bor og ordner opp for henne mye i starten etter dødsfallet.

Hun er litt for kjapp til å ta avgjørelser, tenker seg ikke om to ganger før aksjon. Noe av stoffet er for utbrodert, noe burde det vært strøken fordi det blir for kjedelig, for mange ord om det samme. Vi skjønner jo, uten alle forklaringene.....

Og hva med alle telefonsamtalene og SMS, kanskje kunne hun ha spart tid på og kuttet ned på dem, hvorfor skal man formidle alt med det samme, er det rart man blir tappet av energi. Hun er en selvstendig kvinne på over 30 år. Man bruker opp familie og venner ved å komme med for mye informasjon hele tiden.

Sommerferien med stemoren og søsteren er historien om en alt for bortskjemt jente/kvinne som ikke kunne innrette seg etter andre. Hun er utrolig egosentrisk i sin lille verden, skremmende.

Ja, hun har vært igjennom et voldsomt tap ved å miste Ivan sin far, men hun kan ikke sette seg inn i at andre har det vanskelig eller vil leve sine liv.

Tenk på alle de som får barn alene, eller at mannen din dør og man sitter igjen med f.eks. tre små, da skjønner jeg at dagene ikke strekker til, hun er alene med et barn.

Hun er veldig flink til å gå turer med Ivan, men gir han litt vell mye oppmerksomhet ang legging – mye, dull, dull.

Denne boka har fått flotte omtaler i aviser og i media, men ikke alt falt helt på plass i mitt hode. Hun skriver godt, men for mye følelser, en veldig svak firer er min egen oppsummering over denne boka.

Utgitt på svensk 2018

På norsk 2019 utgitt på Aschehoug

sider 407

Kilde: biblioteket  

Niemi Mikael "KOKE BJØRN"

Om ondskapen som brer seg i Lappland, klasseskille, kulturkonflikter, religion og drap i 1852.

Den åndelige vekkelsespresten, Lars Levi Læstadius, vekker samer og fastboende med sine kraftige taler og revolusjonære tanker. Vi er i bygda Kengis i år 1852, langt nord i Sverige.  Læstadius var en åndelig vekker som her blir kalt Prosten. Han var en sterk, stri mann som elsket botanikk og var forkynner for poteten og mot sprit. Hans distrikt hadde både samer og tornedalinger i sitt prestegjeld og han behandler alle på samme måte. Han var dårlig likt av de andre prestene og lensmannen i området.

En dag finner prosten en utsultet, utmattet, fattig og sky gutt i en grøftekant, han forbarmer seg over samegutten Jussi. Prosten tar han med hjem og under sine vinger og han får en tydelig oppdragelse av prosten. Jussi har hatt en vond barndom, men så blir han  døpt og får et navn Johan, av prosten. Han blir som en sønn for han og kona Brita Kajsa og en medhjelper i hverdagen for prosten.

En dag forsvinner tjenestejenta Hilda Fredriksdotter Alatalo. Prosten og Jussi er ute for å botanisere da prosten finner henne i noe mørkt slam i ei myr. Folk drar på jakt etter slagbjørnen som det er utlyst dusør for. Noen finner en bjørn og dreper han, men prosten vil ha skinnet. Prosten vet og skjønner at det ikke er bjørnen som har drept Hilda, men lensmannen klarer han ikke å overbevise. 

Jolina er andre offer, men dør ikke. Seinere dør hun og lensmannen påstår at dette er selvmord. Jussi og prosten vet at dette ikke er sant, for de har gransket liket. Mange ufattelige historier produseres om Jolina, barnemorderen som forgiftet hunden Siri, osv., bare oppspinn. Foreldrene som føler skyld fordi hun hadde fått gått på dansen, derfor føler de at hennes død har de selv forårsaket.

Prosten jobber som en kriminal-detektiv for å finne spor etter morderen som han ikke tror er en bjørn, men et menneske på to bein. Han nøster stadig opp noe nytt og vi blir trukket med i utforskningen av noen som driver med utspekulert ondskap.

Prosten kan mye om botanikk og Jussi lærer mye om planter, slekter om å se etter tegne osv. Prosten har satt poteter og de blir overveldet over hvor gode de er, kokt med smør og salt. På en settepotet fikk jeg seks poteter, det skal jeg formidle over prekestolen!

Kunstneren, Nils Gustaf dør han driver som omreisende og maler portretter av flere mektige menn i bygda, hvordan har han død? og flere spørsmål dukker opp.

Det er Jussi som er fortelleren og han er forelsket i Maria. Hvordan skal han få henne? Alle hans drømmer om hvordan han hver søndag sitter i kirken og beundrer henne, der hun sitter i kirken... 

En synder må stå bak all denne ondskap. Jussi blir syndebukken og han får virkelig lide så det holder. Snakk om å bli jult opp og få beskyldninger.....

Nå er satan tatt, det var Jussi som har vært brottsmannen, skryter Lensmannen Brahe.

Min Jussi, min Jussi, som har vært som min sønn, sier prosten. 

Nei det er ikke mulig, jeg har lært han å lære å skrive, han nekter å tro det. Lensmannen og lensmanns-drengen satt opp en felle, for å fange Jussi....

 jeg, sier ikke mer, for dette er virkelig spennende.

Boka slutter helt uventet, med en fantastisk fin avslutning. En skikkelig sanselig roman.

Dette er en veldig spennende og fin bok, som har med mange historiske trekk og sier mye om tiden den gang da. Om folks tanker, kulturkonflikter, klasseskille, tro, slaveopprøret i Kautokeino, de åpne grensene i Nord osv. 

Læstadianerne som tok til seg Læstadius sin tro vet jeg ikke om finnes mer av Nord- Lappland. Jeg jobbet i Juhls sølvsmie, i Kautokeino, sommer (- 73), da var det noen få igjen.   

En skikkelig PÅSKE roman med mange gåter som må løses underveis!

ANBEFALES!

 Mikael Niemi, han vokste opp som nabo til kirka/prestegården, der handlingen er hentet fra.

Oktober forlag 2019

kom ut i Sverige 2017

oversatt av Erik Krogstad

446 sider, Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka: Tine

Motte, Anders de la "Vinterild"

En ungdomstid som satt sine spor og splittet vennekretsen!

Laura Aulin var som ung jente mye hos tanten sin Hedda, i alle skoleferier. Hedda bodde i en hyttegrend i Skåne, en åpen, litt "frika" og grei tante. Der ble hun en del av ungdomsgjengen i bygda og Lucienatten 1987 har denne gjengen laget en tilstelling som ender med at huset brenner ned, Iben Jensen dør i brannen. Mange blir skadet, men hvem tente egentlig på?

Tomas sa det var han og tok straffen, men var det han?

Dette var en svært vanskelig sak å finne ut av, familier og venner ble splittet og Laura dro aldri tilbake dit. Hennes beste venninne Iben døde og det var et stort tap for henne. Tanten hørte hun heller aldri mer fra...

Laura har slitt med sine plager etter brannen i årevis, latt jobben bli den viktigste delen av livet sitt, særlig etter at ekteskapet røk. Det har gått tretti år siden og Laura sliter med sine brannskader, slik flere av de andre også ble skadet, psykisk og/eller fysisk. 

Tante Hedda død og Laura skal arv henne, derfor drar hun til Skåne og ser igjen gamle trakter. Hun stålsetter seg for å dra i begravelsen og treffer bare en person Peter fra den tiden. Han har blitt politimann.

Laura, var som ung veldig forelsket i en av gutta, man han møtte ikke opp i begravelsen. Hva skjedde med dem alle sammen? Hvor er de andre? Har vi forandret oss så mye på tretti år at vi ikke kjenner igjen hverandre?

Denne fortellingen klare å lure meg hele tiden, og stadig blir jeg sjokkert over at jeg ikke klarte å skjønne plottet, veldig bra og utspekulert skrevet.  Jeg røper ikke mer, for krim er krim og må leses selv eller høre som lydbok. Denne lydboka blir lest av Runa Eiliertsen, hun har en behagelig og fin stemme, som passer til boka.

NB: forfatteren har vært politietterforsker og kan virkelig skrive godt!

Dette er en skikkelig bra påskekrim! 

Har lest: Høstdåd, den likte jeg ett lite hakk bedre 5+ og 5 til denne, om man skal skille.(Klikk på linken, så finner du omtalen og om forfatteren)

Jeg som sier at jeg ikke liker krim har falt for denne forfatteren og stilen hans, den er jordnær og fin!

Skal lese mer av han.

Lydbokforlaget, utgitt 2019

Spilletid -13 timer

Lytteeksemplar

Bremmer Fatima "Ett jävla solsken, om Ester Blenda Nordström"

Ester Blenda Nordström f 1891- 1948.

Hun var en banebrytende journalist, feminist og forfatter i Sverige på begynnelsen av 1900 tallet. En jente som levde livet!

Hun dro på reportasjereiser og lagde sosialrealistiske reportasjer om, tjenestefolk og samene i Lappland. Satte i gang hjelpeaksjoner som reddet tusenvis av mennesker under den finske borgerkrigen.  Dro på ekspedisjon til Argentina og Chile, opplevde jordskjelv i Japan, slusk i Amerika, og en flerårig ekspedisjon til Øst Sibir.

Ester Blenda var Astrid Lindgren sitt forbilde, med sine selvbiografiske barne- ungdoms bøker.

Hun var den første banebrytende journalist som startet som undersøkende reporter. Hun svarte på en annonse under falsk identitet om å bli tjenestejente på en storgård i Sörmland i 1914. Tok på seg bondeklær. Det skulle bli en litt mer komplisert skuespill/jobb en hun hadde tenkt seg. 

En vanskelig, hard og sjokkerende jobb for direktørdatteren. Hun og den andre tjenestejenta hadde 17-18 timers arbeidstimer i døgnet, hvor de hele tiden skulle stå på pinne for familien med fem barn og de andre arbeidsfolkene på gården.

De to tjenestejentene sov sammen i en lusete seng anføres. Opp å lage frokost, melke 20 kuer, mate de andre dyra og ordne hus, vask klær og lage mat. Hun ble snakket nedsettende til og om, sjikanert for at hun prøvende å vaske seg og pusse tennene sine. Det gjorde man bare til helgen.  Alt dette for luselønn, hun holdt ut en måned.   

Dette oppholdet ble først korte reportasjer i avisa, Svenska Dagbladet, men de ble så populære at det gitt ut som bok, 1914. Den ble trykket opp i 115 opplag - 35 000 bøker. Årets sensasjon!

Men, familien Holtz som hun hadde jobbet hos var ikke glade for rapportene og boka hennes, det ble skrevet et motsvar til boka. Det ble mye fokus på henne og hun ble hyllet, som "stjerne reporter".

Boka (bildet) var informativ og direkte avslørende om hvordan tjeneste-jenter hadde det på gårdene og var nærmest tjenerinner, med uregelmessig arbeidstid. Det var vanlig at de også måtte avlegge rapport om hva de skulle på fritiden. Dette kom politisk opp og regler kom i drift fra 1933, pga. hennes bok.

Her kommer stjernereporteren Ester Blenda, som skrev under navnet "Bonsai".
Ester Brenda var allerede fra barndommen en villstyring. Hun ble sendt hjemmefra til en streng onkel for å lære seg oppførsel, men det hjalp lite.
Hun gjorde som hun ville, kjørte motorsykkel som en mann. Hun brydde seg ikke om tidens konvensjoner, levde sitt liv på sine premisser. Spilte trekkspill og røykte pipe.
Hun gikk kledd som en mann, i en mannsverden, med slips. Hun var nok lespisk, men hun holdt det hemmelig. (det var straffbart den gangen). Carin Frisell var hennes hemmelige kjærlighet. Hun var alltid glad og opptimistisk (et jævla solskinn)

Opptatt av urbefolkningen i Norden, samene.

Etter alt oppstyret av boka, drar Ester Brenda til Kiruna med vennen Hjalmar Lundbohm "Kirunas konge", som hun kaller han (oppdaget og kartlagt de store jernmalmforekomstene, skapte næring og turister kom dit).

Samene og deres kår interesserer henne, for de har lidd mye etter unionsoppløsningen da grensene ble stengt. Beitemarkene for dyra deres, reinen. Hun ble samenes røst, ved å skrive om dem.

Hun fikk lærerjobb for de vandrende nomadene, hun måtte lære seg litt finsk, så fikk hun jobben. Hun flytter til samene og legger sammen med dem på vår/sommer flyttingen og bodde med dem et halvt år. Det er virkelig spennende å høre om hvor sterke tradisjonen var i 1915, hos samene. Skriver reiseskildringer/artikler til avisene og det ble boka "Hornets folk" fra 1916.

Borgerkrigen i Finland 1918, de røde - mot de hvite, mens lokalbefolkningen lider av sult. Ester dro til Finland skrev om situasjonen og fikk ordnet med forsendelser av mat inn i Finland, så det mange finske folke som ikke sultet i hjel, takket være Ester. Russerne hadde tatt fra dem alt av mat, husdyr og rein.

Ester drømte om å bli bonde og jentebokforfatter. Hun vill ta utdannelse i landbruket og kjøpe gård, bli bonde. Hun startet på en 2 årlig landbruksskole. På Hagaberg høsten 1918, som eneste kvinne. Det var krevende studier, men hun fikk det til samtidig som hun kom med sin første barne-ungdomsbok om Ann-Mari, «Rakkerunge serien" en selvbiografisk bok bygget på hennes barndomsminner.

Hun klare landbruksskolen og fikk fine papirer. 

Hun er en mektig populær person i Stockholm og blir malt av Anders Zorn og har mange kjente navn som venner. Hun ble betraktet som pioner og stjerne.

Ester Blenda ble inspirert av sin venn Evert Taube til en reis i Sør Amerika. Hun gjør avtale med Svensk Dagbladet om å skrive rapporter, fra dette eksotiske reisemålet. Hun møtte den norske kunstneren Alice Thorne, kalt Alibada, som hun ble med et halvår i 1920, til Sør Amerika. De opplevde utrolig mye i Argentina, Chile. Hun kom hjem med en papegøye og tre silkeaper. Skrev boka "

                  
Bilder fra nettet;

Ny reise: De svenske emigrantenes fotspor til Nord Amerika, i 1922 ble hennes nye prosjekt. Hun reise som emigrantene på 3.kl med S/S Hellige Olav, med 50 dollar i lomma, ble nektet innreise og opplevde å bli satt i varetekt. Pastor Helander får henne inn i landet. 

Skildrer New York med jazz, de moderne kvinnene og alt livet imponerte. Hun dro til Chicago, hvor hun hadde en avtale. Videre med tog til slektninger i Minneapolis med tog, der ble hun ranet. Uten penger, jobbet hun med fruktsanking ol. Gratispassasjer som loffer på godstog og kom seg til Salt Lake City. Etter et halvt år ville hun hjem og skrev boka "Amerikansk" som ble årets boksuksess i 1923.

Carin og Ester  drar til Spania, Asia, Amerika, Hawaii og Japan. Hun hadde penger fordi bøkene hennes: Rakkerunge hadde blitt filmatisert, også filmen om tjenestejenta. Og boksuksessen i 1923.

Ester Blenda gifter seg proforma med Rene Malaise i 1925, for å være med på ekspedisjon til Kamtsjatka, Øst Sibir. Hun skulle være fotograf, holde orden på hundene og huset. Det ble nok litt annerledes liv enn hun hadde tenkt seg. Utrolig mye drikking. Oppholder varte i et og et halvt år før hun tok den transibirske jernbanen hjem mot Stockholm sommeren 1927. Historien om Sibir ble boka "Landsbyen, i vulkanens skygge".

Ester Blenda hadde blitt syk og, det ble et langt opphold på sanatorium. Moren dør og hennes kjære Carin har giftet seg mens hun var vekk. Ester ble dypt deprimert, med enda mer alkohol og dop.

Hun kom seg på beina igjen og i1930 leier hun en gård Bjurnäs. Hennes første hjem på 40 år. Hun gav ut mange ungdomsbøker og Carin skilte seg og de ble venner igjen. På Bjurnäs levde hun det perfekte liv, uten strøm og innlagt vann, med tre hester, hunder, katter og likte seg alene på gården, der fikk hun ro til å skrive. Dette varte helt til Ester fikk et slag i 1937, lite penger, mye drikking og opium.

På Ester Blenda sin 50 årsdag utgir vennene hennes et skriv om henne. Der skriver Karin Boye et hyldnings-dikt til henne, som nå er så kjent og heter "Ja, vist gjør det vondt".

Hun fikk en trist slutt og døde bare 57år gammel av lungebetennelse i 1948.

Hun ble tydeligvis glemt av mange, men ikke av Astrid Lindgren. Hun tar Ann-Mari (Ester) som forbilde til sin Pippi. Den selvstendige, rappkjefta og ville jenta. Det finnes så mange parallelle episoder der Ester skriver om Ann-Mari som hopper på hesteryggen, slik Pippi gjør,

Ann- Mari som skal ut å fly, slik Maddiken gjør, Ann-Mari som heiser sykkelen opp i flaggstanga, - Emil. Hvordan våget Astrid Lindgren?

Denne boka har fått meg til å se på Astrid Lindgren med litt andre øyner. Jeg som har sett opp til henne, men når man ser at Astrid har nærmest brukt de samme historiene i sine bøker som Ester Brenda skrev om i sine barne og ungdomsbøker fra 1919- 1933. Disse bøkene som ble kalt Rakkerungeserien er som egentlig er fortellinger om Ester Blendas eget liv som hun forteller til sine tantebarn i bokform.

Først i 2011 ble dette kjent, da Eva Wahlstrøm utgav boka "Gratis jenter før Pippi". Der skriver hun og Ester Blenda og danske Karin Michaelis som Astrid Lindgren var opptatt av og nærmest kopierte.

Dette var en utrolig spennende og flott historie. Jeg skulle ønske at den fantes på norske bibliotek, men jeg fant den ikke.

Boka ble vinner av AUGUSTPRISEN 2017, i Sverige

Boka kom ut 2017, på svensk

Storytel, 12 timer

Se samtalen der forfatteren forteller kort noe om hvem Ester Blenda var!

Det finnes en film om henne: Film: https://www.annahylander.se/ester-blenda-in-swedish


Dette er mitt innlegg i : Moshonista biosirkelkategorier 2019