"Tsarens datter" av Gill Paul

 

Faren sin hemmelighet fra ungdomstiden i Russland i 1918!

Dette er andre boka Gill Paul skriver om Tsarfamilien Romanov, hovedpersonen her er Maria. Den første handlet om Tatjana i "I gode og onde dager".

I denne boka er det også to historier som sømløst går om hverandre og i hverandre. Den ene er farens historie fra Tsarens fall i 1918. Den andre historien handler om hans datter Val Doyles som bor i Australia. Hvem og hva var faren til Val ?

1918 -  i Jekaterinburg i Russland. Romanov familien er fanget der og vet ikke helt hva som skal skje. Maria, er 19 år og kjeder seg, for søsteren Tatjana har sneket seg ut, forkledd som vaskehjelp. Maria flørter litt med vaktene ved å fotografere dem. Hun tegner og spiller spill, ellers er det ikke så mye å fordrive tiden med i fangenskapet. 

De skulle drepes.Peter redder Maria, for hun var ikke død, bare skadet. De flykter og lever et godt liv sammen på mange måter til Borgerkrigen kommer, da bor de i Leningrad. 

I 1937 blir Peter fengslet av NKVD, da naboen angir han og noen lange år tar til for Maria og ungene... mer sier jeg ikke om den historien  

1973- Val har ikke sett sin far på 17 år, den gang de ble uvenner. Faren mente at hun ikke  skulle gifte seg med Tony. Val tok et valg og var hard, slik han var, som ikke vil fortelle hvorfor moren hennes He Suran ikke kom tilbake etter et familiebesøk i Kina. Hun og faren kom ikke overens, han var bare sur og grinete. 

Val sitt ekteskap med Tony var ikke noe lykkelig ekteskap, han var konemishandler og ikke helt god. De var gift i 12 år før de fikk Nicole, han forgudet henne, helt til en dag han

 eksploderte og Val fant ut at hun og Nicole måtte forlate han.

 Det ble mye rabalder. 

En dag ringer de fra sykehjemmet der faren til Val ligger for døden, han sier at han ikke har noen datter og heller ingen kone. Det eneste han gjentar er "Jeg ville ikke drepe henne!". Hva snakker han om? 

Han dør og Val går til advokat for å ordne skilsmisse papirene seg. De kommer inn på økonomi og advokaten spør hva faren jobbet med, så stort fint hus osv...

Hun finner en koffert med et fotografiapparat og et lite juvel besatt skrin. Litt av en historie om hans liv....

Vall og kjæresten Bill drar til Russland i 1976. Der er de rundt på ulike museer og begynner å skjønne noe, og ser hvordan folk reagerer på tingene hun har med seg for å få vite litt mer om faren sin. Alt dette røper jeg ikke!

Litt om hvem som er hvem i Romanov familien: 

Far Tsar Nikolaj 11 og mor Aleksandra F. Romanov. De var å fire søstrene: Olga f 1895, Tatjana f. 1897, Maria f. 1899, Anastasia f. 1901, og bror Aleksej 1904-.

Fakta:

Det var Lenins om gav ordre om at tsarfamilien skulle henrettes. Graven ble funnet i 1979. Det gikk noen år, i 1991 og i 2007 ble de som lå i graven testet med DNA osv. Det er bekreftet at alle tilhører samme familie og ble drept samtidig, 16. juli 1918 av Jurovskij og hans menn.

Historiene om Romanov familien og konspirasjonsteorier om hvem som overlevde og folk som har utgitt seg for å være en av de som overlevde har det vært mange historier om og det har det vært skrevet mange bøker om dem..

Til slutt: 
Jeg synes det var en helt grei fortelling, med fine spenningskurver og intensitet. Men, det ble litt for mange klisjeer, hvordan skal jeg si det, litt amerikansk film. Derfor likte jeg historien om Maria i Himmelfall av Kari Brænne bedre(se under).

Mange detaljer stemmer helt overens i disse bøkene, om hva som historisk er kjent. Men alle historiene som det har kommet romaner om skiller seg veldig ut fra hverandre..

Jeg vil nevne en av disse romanene som jeg likte mye bedre enn denne: 

Den er skrevet av Kari Brænne "Himmelfall", om den russiske familien Romanov. De som ble henretter under den russiske revolusjonen i 1918. Den boka handler om Maria. En fantastisk godt skrevet bok, som en reiseskildring.

Utgitt på Aschehoug 2020
originaltittel: The Lost Daughter 2018
oversatt av Bente Rannveig Hansen
527 sider, 
Kilde: lånt på Biblioteket


Fra Lydbokforlaget 2020
spilletid 12.57.5
Lest av Kirsti Løvås
Kilde : Lytteeksemplar

Morris, Heather "Tatovøren i Auschwitz"

En sann kjærlighets historie fra fangeleiren som varte livet ut i Australia!

Lale, født Ludwig Eisenberg -1916 i Krompachy i Slovakia. Han var jøde og ble transportert fra Praha til Auschwitz 23. april 1942 og fikk tatoveringnr 32407. Da var han 24 år og ble ønsket velkomment til Auschwitz etter 2 dager i en overfylt kuvogn uten mat og drikke. Han viste den gang ikke at foreldrene var ankommet samme sted en måned tidligere og sendt rett i døden.

Lale fikk først jobb som bygningsarbeider i leieren, fikk tyfus. Han overlevde og fikk etter en stund jobb som tatøver. Alle nye som ankom leieren fikk et nummer tatovert inn på armen. Han har jobbet som tatovør en stund og gjør en god jobb. En dag er det en vakker kvinne, Gina som står foran han. Hun kom til leieren 10 dager før han og nå skal nummeret bli tydeligere fordi hun skal overflyttes fra Auschwitz til Birkenau, noen kilometer unna. Gina er engstelig fordi mannen i hvit frakk Dr. Mengele, går langsmed rekka for å plukke ut sine offer i køen og han snur på hodet hennes. Lale får risset inn tallene på nytt og holder blikket hennes når han gnir inn det grønne blekket i armen hennes. Kjærlighet ved første blikk….

En av vokterne Baretski hjelper Lale med å få kontakt med Gina. Hun er 18 år også fra Slovakia. Hun jobber med å sortere de dødes eiendeler i en avdeling de kaller "Canada". Lale gjør en god jobb som tatovør og har fått eget rom og mer mat enn de andre fangene og er privilegert på mange måter. Lale får en avtale med damene som sortere at kan de skaffe smykker, steiner, sedler så bytter han det i mat med ansatte i leieren, som går gjennom portene hver dag på jobb. 

Der Tatoier blir kjent og skaffer mat til mange, blant annet Jakub fra Amerika. En hjelp Jakub ikke glemmer den dagen Lale ble tatt fordi noen hadde tystet på han. Da bar det til fengslet i Straffekompaniet der Jakub hadde jobb med å torturere fangene til sannhet. Jakub måtte gjøre jobben sin så litt juling fikk Lale, men overlevde.

Mange historier fortelles om han og mange om Gina, rystende fortellinger, om sult, sykdom, fanger som lider og tuktes til idiotarbeid osv...mange historier som jeg har lest mye om.

Det ble fred og de møttes igjen, de giftet seg i oktober 1945 Bratislava. De måtte rømme etterhvert til Melbourne, Australia i 1949 da Lale ble beskylt for noe straffbart….

Lale og Gina byttet navn til Sokolovs. De ønsket seg barn og i 1961 fikk de en sønn Gary, som har etterordet i boka.

Boka formidler en sterk historie, den er spesiell og rørende. Lale blir fremstilt litt helte-aktig, noe man skjønner når han klarte seg så godt. Noen klarte jo det. 

Gina som person er litt flytende, hun ble litt diffus. Historien har ikke noen god flyt, kan hende det skyldes oversettelsen?

Jeg har lest utrolig mange bøker fra krigen og dette var jo en fin solskinn historie med lykkelig slutt. Vet du ikke hvem Mengele var må du lese Mischling fra 2017 om Mengeles grusomheter, denne synes jeg var helt fantastisk til jeg leste: 

Tomas Buergental " Et lykkelig barn", biografi fra 2008. Han var barn i Auschwitz, i dag/var dommer i Haag.  En fantastisk god bok, godt skrevet, spennende og utrolig bra.

NB: Mange av hans egne historier er brukt i romanen Mischling, men boka til Buergental er ikke nevnt som kilde, begge utgitt i USA. Hmmmm,.. 

Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget, 2019

Lest av Kai Remlov

Spilletid 7 timer

Lale, Gary og Gita fra begynnelsen av 60 tallet. (fra boka)

Det er så fint med bok, og spesielt her hvor det var mang bilder av Lale og Gita.
Boka er fra Achehoug, 2019
274 sider
Oversatt av Cecilie Winger
Kilde : Leseeksemplar

Andre som har lest boka: Beathesbibliotek