Viser innlegg med etiketten tysk fangeleir. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten tysk fangeleir. Vis alle innlegg

fredag 19. juli 2019

Morris, Heather "Tatovøren i Auschwitz"



En sann kjærlighets historie fra fangeleiren som varte livet ut i Australia!

Lale, født Ludwig Eisenberg -1916 i Krompachy i Slovakia. Han var jøde og ble transportert fra Praha til Auschwitz 23. april 1942 og fikk tatoveringnr 32407. Da var han 24 år og ble ønsket velkomment til Auschwitz etter 2 dager i en overfylt kuvogn uten mat og drikke. Han viste den gang ikke at foreldrene var ankommet samme sted en måned tidligere og sendt rett i døden.

Lale fikk først jobb som bygningsarbeider i leieren, fikk tyfus. Han overlevde og fikk etter en stund jobb som tatøver. Alle nye som ankom leieren fikk et nummer tatovert inn på armen. Han har jobbet som tatovør en stund og gjør en god jobb. En dag er det en vakker kvinne, Gina som står foran han. Hun kom til leieren 10 dager før han og nå skal nummeret bli tydeligere fordi hun skal overflyttes fra Auschwitz til Birkenau, noen kilometer unna. Gina er engstelig fordi mannen i hvit frakk Dr. Mengele, går langsmed rekka for å plukke ut sine offer i køen og han snur på hodet hennes. Lale får risset inn tallene på nytt og holder blikket hennes når han gnir inn det grønne blekket i armen hennes. Kjærlighet ved første blikk….

En av vokterne Baretski hjelper Lale med å få kontakt med Gina. Hun er 18 år også fra Slovakia. Hun jobber med å sortere de dødes eiendeler i en avdeling de kaller "Canada". Lale gjør en god jobb som tatovør og har fått eget rom og mer mat enn de andre fangene og er privilegert på mange måter. Lale får en avtale med damene som sortere at kan de skaffe smykker, steiner, sedler så bytter han det i mat med ansatte i leieren, som går gjennom portene hver dag på jobb. 

Der Tatoier blir kjent og skaffer mat til mange, blant annet Jakub fra Amerika. En hjelp Jakub ikke glemmer den dagen Lale ble tatt fordi noen hadde tystet på han. Da bar det til fengslet i Straffekompaniet der Jakub hadde jobb med å torturere fangene til sannhet. Jakub måtte gjøre jobben sin så litt juling fikk Lale, men overlevde.

Mange historier fortelles om han og mange om Gina, rystende fortellinger, om sult, sykdom, fanger som lider og tuktes til idiotarbeid osv...mange historier som jeg har lest mye om.

Det ble fred og de møttes igjen, de giftet seg i oktober 1945 Bratislava. De måtte rømme etterhvert til Melbourne, Australia i 1949 da Lale ble beskylt for noe straffbart….
Lale og Gina byttet navn til Sokolovs. De ønsket seg barn og i 1961 fikk de en sønn Gary, som har etterordet i boka.

Boka formidler en sterk historie, den er spesiell og rørende. Lale blir fremstilt litt helte-aktig, noe man skjønner når han klarte seg så godt. Noen klarte jo det. 
Gina som person er litt flytende, hun ble litt diffus. Historien har ikke noen god flyt, kan hende det skyldes oversettelsen?

Jeg har lest utrolig mange bøker fra krigen og dette var jo en fin solskinn historie med lykkelig slutt. Vet du ikke hvem Mengele var må du lese Mischling fra 2017 om Mengeles grusomheter, denne synes jeg var helt fantastisk til jeg leste: 
Tomas Buergental " Et lykkelig barn", biografi fra 2008. Han var barn i Auschwitz, i dag/var dommer i Haag.  En fantastisk god bok, godt skrevet, spennende og utrolig bra.
NB: Mange av hans egne historier er brukt i romanen Mischling, men boka til Buergental er ikke nevnt som kilde, begge utgitt i USA. Hmmmm,.. 

Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget, 2019
Lest av Kai Remlov
Spilletid 7 timer

Lale, Gary og Gita fra begynnelsen av 60 tallet. (fra boka)


Det er så fint med bok, og spesielt her hvor det var mang bilder av Lale og Gita.
Boka er fra Achehoug, 2019
274 sider
Oversatt av Cecilie Winger
Kilde : Leseeksemplar

Andre som har lest boka: Beathesbibliotek

lørdag 30. desember 2017

Harmel Kristin "Når vi møtes igjen"




Ta vare på dem du har, mens du har dem

Emily, 36 år er journalist, har mistet store deler av jobben, innskrenkninger. Hun er deprimert og ensom. Hun fikk en datter for 18 år siden som hun adopterte vekk, nå er hun på søking etter henne.
Faren hennes stakk av med en annen kvinne for mange år siden og moren døde når Emily var 18 år. Hun flyttet da til bestemoren Margaret. 
Mange år seinere dør bestemoren, Emily får et bilde fra en anonym avsender, der det står at "Han har alltid elsket din bestemor". Men hvem var bestefar, han het Peter?

Dette blir en leting som er informativ og spennende på mange måter. Jeg viste ikke at det var 40 000 tyske fanger i Amerika under krigen. Bestefaren hennes ble tatt til fange i Afrika og sendt til Florida som fange for å jobbe på sukker- plantasjer og fruktplantasjer. Der treffer han nabojenta Margaret. Etter krigen ble han ikke sendt hjem, men til England i to år for å reparere skadene etter tyskerne som hadde bombet store deler av England sønder og sammen.

Det blir en reise til Tyskland, sammen med faren og drar de avsted og de blir kjent med hverandre. Vi blir kjent med tyske kunstnere og de er rundt på gallerier, hos spesialister for å finne ut av hvem som kan har malt bildet. De besøker Peter sin bror og vi får en rystende beretning om hat, mistenksomhet og hva som skjedde den gang i 1947, da Peter kom hjem etter at han hadde blitt sendt til Afrika i 1943. Faren hadde åpnet alle hans brev fra Margaret og viste at Peter hadde et barn i Amerika. 

Peter drar til Amerika for å finne Margaret, men løgner og hat stopper han. Han og vennen Mous maler. De hadde et vennskap som varte livet ut, nydelig og fine beskrivelser.

Historien er vinklet fra nåtid med Emily sin stemme og brev fra Peter til Margaret, under krigen. Det skjer utrolig mye, mange flotte tanker og gjerninger om hvordan løgner, hat, kjærlighet, sorg og familie bånd kan klundres til.

Jeg synes det var mange flotte scener fra malerverdenen, om kontakter og familie som kan hjelpe og hindre kontakt. Hvordan en beslutning får virkninger langt inn i de neste generasjoner.

Det er absolutt en bok som belyser mange spennende sider av livet. Det er en gripende fortelling. Man kan le av den, for man kjenner seg så igjen og man blir grepet til tårer av dumme valg, som vi gjør i livet. Samtidig som den er historisk fin og kunstnerisk og slekt-historisk spennende.

Det ble en veldig "happy end", (litt sukkersøt Amerikansk). Det var bra, men alt skjedde litt for raskt på slutten, som om nå må ikke boka bli lenger. 
Hva skjedde med arven hennes? Savner en del svar på vesentlige ting. Kanskje det komme en oppfølger, som forteller hvordan livet endret seg for henne, med alt hun fikk tilbake, selv om nesten alle i familien var vekk. 


Nina Waxholtt, leser og tolker boka bra.

Cappelen Damm, utgitt på norsk 2017
Utkom på engelsk 2016, "When we Meet-Again"
Spilletid 12t og 38 min

Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka: Min bok og maleblogg