Ordløs onsdag, Tema : Se opp!

Ukens tema: SE OPP!

                                                                       Flere innlegg her

Henriksen, Levi "Dagen skal komme med blå vind"

Vi er i Skogly, i et typisk norsk bygdemiljø i nærheten av Kongsvinger. Mikael Hildonen  er hovedpersonen i boka, han oppleves som en skikkelig "Harry" i starten , men det viser seg etterhvert at han er en helt annen enn den tatoverte, tøffe fyren i fra introen av boka. Han har studerte i tre år til metrolog i Oslo,  men  verden ble snudd på hodet når foloveden som var gravid dør.

Jeg vil ikke fortelle mer om innholdet, den må leses.

Det er en bok som penser innom mange sider og er en utrolig vakker, spennende og gripende bok på mange plan. Mikael Hildon har blitt oversett av sin far og flere familie tragedier rulles opp.

 Historier om Mikael som blir truet på livet som går mot krimsjanger. 

Barnevernet som prøver å hjelpe, men roter det bare til for niesa Daniela......og... Moren som er blind, sosialrealisme. 

Fortellingene om det finske folket, historie. 

Kristine fra Latvia, som blir "kjærestehistorien" i boka osv.

Mange ulike historier og  sjanger i en flott fortelling som rulles frem. Det er fortalt på en rolig avdempet måte som får deg til å bli sittende og høre.......denne må du bare må lese selv. 

Dennne boka er bare  fantastisk fin og herlig!

Egentlig liker jeg det best at en skuespiller leser, men når den herlige kongsvinger dialekten slår igjennom er det ok tross alt.

spilletid 8t 54min

lydbokforlaget 2011

Høeg, Peter "Den stille piken"

Boka handler om klovnen Kasper Krone. Han er på flukt fra sin enorme skattegjeld og har venner og uvenner uti i verden. Hans absolutt gehør eller utrolig god hørsel og denne delen av fortellingen var for meg drivkraften i å fortsette å høre på fortellingen, morsom vinkling. Hans tidligere elev KlaraMaria forsvinner og det er naturligvis hovedhensikten med boka. Hun er hans datter får vi høre og det rulles opp en masse forskjellige ting.
 Denne boka er en mix av mange ulike sjanger som drama, fantasi, krim, spenning, psykologi, teknologi og forskning. Det blir litt vell mye fantasi og teknologi for meg.

Men, når de var under København koste jeg meg.
Dette var en bok jeg til tider synes var" too much"og mislikte og i andre settinger fantastisk morsom. Jeg synes "Frøken Smillas fornemmelse av sne" var fantastisk når den kom på 90 tallet (må ta den på nytt).
Denne boka hadde mye bra, men jeg falt stadig ut da det ble litt for vilt.(eller var jeg for opptatt av kjolen jeg sydde)

Språket og Høeg er fantastisk. Selv på norsk var denne utrolig. Smilllas leste jeg på dansk, men denne var en lydbok på norsk og det var en utrolig god flyt og mange nydelige setninger  i boka. Så språklig sett var den fin opplest av Håkon Ramstad.
Boka var 14timer og 8min
Lydbokforlaget 2006

Hvorfor jeg mislikte den var rett og slett alle skript feilene. Hvor mange ganger gav han fra seg fyllepennen og hvor kom de stadig fem tusen kronene fra? Eller er det jeg som misforstår og at det er noe av "fantasien" eller trikset med historien?

A.T. i 1943 og minnebok

A.T sommeren 1943.

Arbeidstroppen i Mosjøen står det bak på bildet.

Pappa er i midtrekka nr 3 fra venstre.

Her har pappa en minnebok fra den gangen, ser ut som den er noe alle fikk utdelt med symbol forand.

Den er full av mange gode ønsker og bilder, men ikke int. å si noe mere om.

En koselig minnebok som de involverte sikkert synes kunne vært spennende å se igjen.

Det slår meg at folk var flinkere til å skrive slikt før.

Arnold vår - sommer,1943

Arnold tegnet av pappa i 1943, da var Arnold 19 år gammel.(en skisse)

Arnold har fått jobb på gamleheimen, for bestefar Johan var reist til Oslo for å jobbe.

Bestefar jobbet på Gaustad sykehus, som pleiemedhjelper.

Den 4 juni sier Arnold opp jobben på gamleheimen, Røsøya. Da har han jobbet der i 41/2 mnd, drengplass. 

Han skriver i brev til faren at han må konsentrer seg om "slotten heime" og bli ferdig med korrespondanseskolen. 

Om engelsken skriver han: "Kva tid eg får bruk for dette språket er det vel ikkje så godt å seia".

Marselius får permisjon fra AT for å hjelpe til i slotten heime. Da har de fine dager isammen, brødrene og moren. Faren er i Oslo hele sommeren og jobber.

Ordløs onsdag uke 45

  Var så god och sitt!            Please be seated! 

  

                                                                      flere bilder: her

Onøya, og livet der i 1943

Dalan, er et av småbrukene som lå tett ved Kleppan. 

Her kjenner jeg bestemor igjen til høyre i blomstret kjole. 

Tante Klara helt til venstre med hvitt belte.

Fra opptegnelse i 1940 så er det Hans og Anna Martinussen, Mary og Anna-Marie som bodde der.

Bildet er fra 43 eller 47?
Hvem som er avbildet ellers kjenner ikke jeg, men antagelig noen av de jeg har nevnt.

Dette er bilder som pappa har tegnet av hunden Prikk, hunden som de hadde i Kleppan.

Jeg har skrevet om et maleri fra 1943 før, det kan du lese om her: hestmannen-i-eventyrlandet-der-nord.html

Fredriksson, Marianne "Simon og eiketrærne"

Historien om adoptivgutten Simon som vokste opp under krigen i Sverige hos Erik og Karin. Han hadde en far som var jøde og moren var tanta hans. Han søking etter identitet og hvem han er synes jeg er godt beskrevet. Han har få venner i oppveksten, men treffer etterhver Isak som blir en venn og  periodevis en han misliker og er ekstremt sjalu på. Det blir et sterkt nærmest fam. bånd mellom disse to familiene til Simon og Isaks. Vi følger dem til de blir voksene og starter egne liv.

 Første del av boka synes jeg var spesielt int. der hun forteller om skadene barn får når de ikke blir elsket i mors liv. Dette syndromet "Ingen bunn syndromet" som det ble forsket mye på i midten av1990 tallet beskriver hun ganske bra her. En tankestrek når man ser at boka kom ut i Sverige 1985. Om arv og miljø hos adoptivbarn er hun ganske så moderne i forhold til at hun er en eldre kvinne (1927- 2007). Jeg har jo god erfaringer med dette ettersom jeg er adoptivmor til tre. Jeg kjente meg godt igjen.

Marianne Fredriksson er en stor forteller, dyktig til å få driv i fortellingen. Jeg satt hele tiden og tenkte: Sigrid Undset skrev akkurat på den måten. Fletter historie, relgion, krig, fred sammen med kulturhistorie og lager nydelige fortellinger ut av det. Noen ganger sporer de helt vekk fra fortellingen, så er de tilbake igjen som om man var i en drøm. Hun bruker også hele registeret av menneskesjebner: de gode, vanlige, overklassen og de gode hjelperne i fortellerverden. Hun har nydelige naturberetninger om blomster, lys og livet som leves.

Her er sorger og gleder, noe svært overdrevet noen ganger(nesten mot trivialromansjangeren), men så er det sterk tilbake. Jeg har lest en bok av henne tidligere som het Anna, Hanna og Johanna og den var gripende som denne. Hun har en sann fortellerglede og gir oss et innblikk i menneskers liv og livsvilkår fra en annen tid.
Er livet skjebnebestemt og hva er arv er noe hun tar for seg i begge disse bøkene, int. tematikk

Tid  som lydbok:11timer og 33min lest av Katja Medbøe  i 2006
(det må være rett før hun døde) veldig nydelig lest og tolket.



FILMEN:
Søndag den 15 januar 2012
Jeg har vært å sett filmen over boka i dag. Filmen hadde frigjort seg litt fra boka, men det gjorde ingen ting.
En vakker, gripende film, men kansje litt overtydelig og repiterende noen ganger, særlig når det er bare er minuter mellom at scnen blir gjentatt. De voldsomme vindmaskinene og dobbelteksponeringene av tankene til Simon blir litt overtydelige. Ellers tror jeg at man bør kjenne innholdet i boka, da er det enklere og kjenne seg igjen, den er litt hoppende i fortellingen.

Nydelig musikk, flotte skuespillere og scenografien var perfekt. Tårene trillet under store deler av filmen. Den traff meg som adoptivmor med en voldsom kraft. Gå og se den, jeg skal kjøpe meg den på DVD.

Jeg har sett at anmelderne ikke har gitt den mer en 3 eller 4 terningkast, men DE kaller det en oppvekstfilm fra krigen.
Jeg kaller det et adopsjonstema som blir tatt opp litt anderledes enn vi er vant til. Så der ligger forskjellen.
Det var det med å ha innsikt og erfaringer over tematikken som utspiller seg på lerretet. Så en  en god 5er ville jeg gitt fimen.

ordløs onsdag uke 44

Gi meg et A...... eller en A

Flere bilder og regler:  her

Geir Kleppan i Galleri Zink, Lillehammer

Broren min Geir Kleppan har nå utstilling i Galleri Zink på Lillehammer. 

Det er de fire 70-tallskammeratenen fra kunst og håndverksskolen som stiller ut sammen. 

Geir jobber mest med tegning og akvarell, men har med et oljemaleri.

Han har her noen fantastiske tegninger akvarell fra verkstedet sitt på Jevnaker.

Geir elsker å tegn gamle hus, de er nydelige

Gamle bilvrak og motorsykler har også vært et gjennom gangstema i hans bilder. 

Dette er 70 tallskameratene, ikke så helt ukjente navn i kunstverdenen.

Det var utrolig mye folk på åpningen.  

Rolf var ikke tilstede, han åpnet separatutstilling i Oslo på galleri Arctandria.

Ståle Blæsterdalen sitt litografi

Rolf Nerli har laget denne litografien. Uff, så mye refleks i glasset.

Fant dette på nettet og der er mer riktig uten gjenskinn i glasset. Laget av Rolf.

Vegard Stafsberg, "høstnatt" tresnitt (monotypi). Han bor i Gudbrandsdalen

"under fullmånen" tresnitt (monotypi) av Vegard

"i en drøm" tresnitt (monotypi) av Vegard

Ståle Blæsterdalen har laget de tre siste bildene, han bor også i Gudbrandsdalen.

Helt nytt bilde, men synd med refleksene i glasset

Dette bildet heter "integrert sjamansportrett" tresnitt.

Her har Ståle tegnet Geir og alle hans lidenskaper som husbygging, bilen hans, trening osv

Kystkvinnene i Bremanger

Reidun Øvrebotten har hatt en flott, gripende og historisk basert utstilling i Bremanger.

"Minna om Maria og kystkvinners liv og skjebne" 

Minnet om oldemor var grunnlaget for utstillingen, et dykk ned i et kvinneliv fra 1800tallet.

Hun har 10 sterke kvinnehistorier som det beretes om i de ulike skjebnene som visualiseres.

Utformingen av utstillingen startet med "visittfotografiene". 

De fotografiene vi kjenner på kartong som folk tok av seg selv i finklærene når de var i byen.

Kjolene har Reidun sydd og flettet mye symbolikk inn i de, som sier noe om kvinnens skjebne.

Reidun har laget en nydelig katalog hvor alle historiene og bildene på vegg er presentert. I den forteller hun om den enkelte kvinnen og hennes skjebne. Hun har fått fotograf Iselin Valvik til å ta nydelige gamledagse bilder. Modellen er Anne Dorte Vaagan, datteren til Reidun.
Konseptet i hver historie er en kjole, et bilde, visittkortfotografiet og fortellingen. Kildene til de ulike kvinne fortellingene har Reidun hentet fra etterkommer til de utvalgte kvinnene.

Dette er f.eks Kristine Marie som gifter seg på sin 20årsdag i1916, med sin Mons. 11922 er hun tjueseks år og har fire barn. Det er et dårlig fiske år så Mons bestemmer seg for å reise til Amerika. Etter tre år opphører all forbindelse, hva skjedde................?
Hun glemte aldri han.

Ane født 1837 fikk 9 barn , men bare 4 barn vokste opp

Alle kjolene er utrolig nydelig sydd og det er integrert symbolikk i hver eneste en, ser vi nærmere på denne kragen er det mye vakkert arbeid som er utført. 

Disse kjolen må sees i virkeligheten, de er ikke det samme på et bilde. Hun har også med en mengde symbolrevisitter som sier noe om tiden og livet der og da.

Dortea ble kalt Dorte og var født i 1889. Hun opplevde at mannen blir tatt i smugling av brennevin.
Her ser vi blusen har fått avholdsmerket sin logo på brystkassa. Folk var sterkt religiøse og dette var stor skam og hun kunne ikke leve med den mannen og blir eneforsørger.

Sterke historier som jeg bare har nevnt i en setning, det er mye, mye mer som er beskrevet i heftet.

Her plukker Reidun ned  utstillingen og nå får vi håpe at den skal opp igjen snart, et eller annet sted??
 Dette er en utstilling som gjelder hele norskekysten og er sterk i sin formidling av kvinnehistorie.

Perfekt timing med tanke på at i 2013 er det et hundre år siden kvinnene i Norge fikk stemmerett og at vi frem til 2014 kan samle mange kvinnehistorier. Noe Reidun her beviser med sine 10 historier.
Er det noen der ute som synes denne utstillingen kunne være interessant å vise andre steder i Norge, så send en kommentar eller mail til meg så skal jeg videre formidle til Reidun. Så får vi se?
NB, kun seriøse steder.

Vestlandet i oktober

En fem dagers vestlans tur i oktober var en variert og spennende opplevelse. Dette lille flyet skulle ta meg med til Førde, med mellom-landing eller skal vi si stup inn på flystripa i Sandane i blåsten. Fikk sterke minner om da vi landet langt oppe i Andesfjellene i Colombia for å hente hjem adoptiv barn. Bratt og brutalt!

Her var det mye variert vær, snø, sol, regn og tåke om hverandre hele turen. 

Men vakkert!

Var og besøkte min venninne Reidun som har flyttet til vakre Bremanger. 

Det kommer et eget innlegg om  utstillingen hennes som har vært i Bremanger, om Kystkvinnene og livet deres i gamle dager....kommer...kommer   snart!

Turen gikk videre til  Ålesund  med bil over et høstklart landskap.

 Vi har så mye vakker natur her på berget. Sen ettermiddag!

Ålesund er en fortryllende vakker by, med flotte omgivelser. 

Særlig i strålende solskinn slik jeg fikk oppleve den.  

Jeg var i Ålesund på seminar, men fikk med meg mye ellers også.

Gatelivet i Paris!

 

Vi satt og drakk en kaffe utenfor et bakeri, like ved hotellet. Der kommer en uteligger gående rett mot oss, han skjener inn i patesseriet og kommer ut noen sekunder etter med lommene fulle av matvarer. En av de ansatte kommer stormende etter han, men ingen ville finne på og ta i den mannen engang. Filler rundt beina, ikke sko. Snørr og møkk i skjegget og så helt gal ut i blikket.
Så han gikk litt opp i gata og la seg ned å spiste en ost som et dyr. Bildet er tatt fra hotellrommet vårt.

Slik så det ut når han var ferdig med å få i seg litt mat.
En ekkel opplevelse, som satte et støkk i meg. Det var mange som bodde på gata i Paris. Noen var tydelig helt psykotiske, andre var dopa og noen så bare ut som om de var kastet ut, med kofferter, hunder og katter rundt seg. De har iallfall ikke NAV system som stiller opp for deg, og hjelper deg med bolig osv.

Litt morsomt da og tenke på at Hotel des Invalides som ble bygget for Ludvig 14 i 1671. Dette fungerte i år-tider( vet ikke hvor lenge) som hjem for sårede og gamle soldater som ikke lenger var i tjeneste. De hadde ikke noe annet liv enn å bo der eller å bli tiggere eller kriminelle. Beboerne som ble betraktet som persjonister der, men de  levde i streng disiplin som skulle overholdes, ellers var det ut på gata. Slik er det ikke mer............. 

Brudepar tatt litt lenger borti gata. Store kontraster!

Flotte illusjonsmalerier på byveggen, det blir så koselig.

Mannen min fikk oppfylt det han alltid vil  i storbyer, finne ei vinyl sjappe. 

Dette er et hjørne av butikken og det var en som gikk veldig fornøyd hjem.

Dette får være nok om Paristuren i denne omgang