Edinburgh, en nydelig by i januar

Edinburgh var en helt uventet og positiv opplevelse, en by jeg ikke egentlig viste så mye om. 

Etter fem dager i denne byen  kan jeg si at  Praha er blitt for turistifisert  og kjedelig (har vært der mange ganger)og denne byen kan absolutt ta opp konkurransen med den.

Edinburg er en  vakker by med den største og best bevarte by strukturen med bygninger som er i England fra 1800 tallet. Det er mange bygninger som er  mye eldre også, på slottet og rundt om i byen.

Omtrent som å være i en Harry Potter film!

 Ser du på krimmen på tirsdagskvelden NRK1 er det fra denne gata, hvor de har kontor på høyre side.Dette er utrolig vakkert utformet, laget en terrasse som går fra gatenivå til 3etg.

Hvorfor reise til Edinburg i januar spurte mange meg om før jeg dro?
Jo, da er det ingen turister der og mye fint å se og salg i butikkene. Topp for tre damer på tur!

                Vi var og spiste en kveld på en utrolig koselig restaurant, den var vell verd å besøke. 

                             De hadde fått priser både i 2008, 2010 og 2011.

Fantastisk  sjarmerende sted, det var bare stearinlys som lyste opp lokalet.

                                                                     

                                           Noen stemningsbilder og bilde av meg og Brit 

Det kommer mer, se også på min andre blogg bilder fra....Botanisk hage i Edingurgh                        

Amelie, Maria "Ulovlig Norsk"

En tankevekkende bok om en utrolig sterk jente som vet hva hun vil.
Familien på tre som var høyt på strå fikk problemer i Kaukasus og var utrygge i landet. De la ut på en fluktrute som endte i Norge. Boka er om Maria og foreldrenes kamp om å få asyl.

Maria kommer fra Kaukasus og måtte flykte til Moskva, hvor hun først bodde hos en tante. Videre drar den lille fam til Finland hvor Maria liker seg veldig godt og får venner. Der får de avslag på oppholdstillatelsen og drar til Norge i 2002.

Boka starter fint,  godt fortalte start av hvordan hun opplever å komme inn i Nord Norge. Mottakelsen i landet, hjelperne og de som de trodde skulle hjelpe osv. Så blir det mye om de ulike asylmottak til hvordan de tilslutt havner i Tønsberg.
Sosiale og flinke til å få venner var familien, deres tankegang  kunne noen og en hver lære noe av.

Tankevekkende å få høre om hvordan asylsøkere ser på hverandre, de dømmer hverandre ganske så mye. Modig fortalt fra en vanskelig tid. Maria må være en utrolig sterk jente som har fått til alt det hun har klart.
Hoppet rett inn i 2kl på vg. og tok 1kl fag samtidig og jobbet.  Før hun flyttet til Trondheim og tok en mastergrad  på fem år uten å låne et øre, men jobbet ved siden av studiene og vasket for folk.
Det er jo en side, men alt den dama har vært med på ellers er ikke til å tro. Jeg ramser ikke opp hva hun bedrev, det kan du lese selv. Hun er en driftig jente og vil komme langt en dag, det er jeg sikker på.

Men den vanskelige situasjonen med å bo i Norge uten papirer skjønner man. Jeg har reflekter så mye over frykten de går med hele tiden, grusomt.

Jeg er imponert over hva hun skriver, men  boka er i dagboksform og litt stakkato, med det mener jeg den er ikke noen høydare språklig. Men, veldig interessant å høre hennes beretning.

Lest av Silje Storstein
Tid: 6t og 40 min

UUU -ÆÆÆ Elg i vegen og.....

Et av elgsmykkene mine

 I dag ved 4 tiden da jeg skulle hjem fra jobb på riksveg 25 fra Elverum til Hamar, kom elgen løpende i full fart og skulle over vegen før meg. Jeg klarte å stoppe, så ingenting skjedde. Det var derimot noen tidelssekunder hvor hjertet sto stille, når jeg fulgte med traileren som kom bak meg i speilet.

Klarer den å stoppe på holka eller ikke.....

For 3år siden opplevde jeg at bilen bak ikke klarte å stoppe, og den sitter i ryggmargen enda! Jeg kom uskadet fra ulykken hvor bilen min ble totalvrak, dvs 40 cm kortere (stasjonsvognmodell).

Nå har jeg en enda mindre bil, en Volvo C30 (den skal være trygg) og satt med hjertet i halsen.
Dette går aldri tenkte jeg........

 Nål i sølv, marmor laget av meg

Ja, elgen er et fasinerende dyr.

Alt gikk bra og jeg skal ta 5.10 toget i morgen tidlig til Gardermoen , videre fly til Edinburgh.

                                                     God helg, men pass deg for ELGEN! 

Månedens Monocrome bilde, Januar

Flere bilder finner du her

Heivoll Gaute "Før jeg brenner ned"

Oy, oy,....dette er en fantastisk roman.
Fortellingen- romanen er en rekonstruksjon av en av norgeshistoriens mest omfattende pyromansaker. En faksjon over en virkelig hendelse som skjedde sommeren 1978 hvor en pyroman herjer på Finsland utenfor Kristiansand.

I boka  bygger han på tv, radio og avis nyheter. Pluss  intervjuer med folk som opplevde dette, brev og dagbokbeskrivelser. Veldig nøye og godt dokumentert. (Dette er milevis fra mine resumer fra Arnolds dagbøker, men det har satt meg på noen ideer).

Dette setter han sammen med historien om seg selv, hans fødsel og dåp som skjer på samme tid.
Komposisjonen og forteller teknikken er til "å ta av seg hatten for". Tenk hvor banalt dette kunne vært ramset opp, men Gaute får dette til å bli spennende og du rives med.

Det psykiske som kan skje rundt et menneske er også veldig godt beskrevet og løfter romanen til noe mer enn en fortelling, handlingene rundt farens død for å nevne noe. Dag sine reaksjoner når han får dommen - fikk meg til å tenke.....
Også ender det med at han sitter i helikopteret sammen med Dag den  vakre dagen, spennende og godt fortalt!

Brageprisen 2010 fikk han for denne boka, den var vell fortjent!

Dette er en bok jeg føler alle har lest og derfor sier jeg ikke mer
Les mer om den spennende forfatteren på hans hjemmeside.http://www.gauteheivoll.no

Spilletid  som lydbok 9t 6 min
Lest av Even Rasmussen, han leser boka på sørlands dialekt. Det blir veldig riktig!

En fantastisk flott bok om nærhet, kjærlighet, familiebånd  og samtidig vanskelig å skjønne all galskapen i et menneskesinn.
Hvordan  kan man gjøre så mye galt?  og for Dag sin del ble det fem år i psykiatrisk klinikk?
Nå etter 22.07. 2011 tenker man litt anderledes nå???   Jeg tror ..............

Romjulsbilder

  Det er noe med det vakre lyset i desember, her er det Mjøsa som delvis er frossen ved Tjuvholmen.

 Dagmar har ikke gjort store skader i mitt nærområde, men se isen som har brukket så geometrisk!

Så kan vi ha det lunt å godt inne

Jeg er for alternative juletrær og gjenbruk.
Her har mitt oliventre blitt pyntet i år som i fjor med levende lys, det er koselig (men farlig).

Desemberlyset

Dagene er flotte bare man kommer seg ut

 Snøen smelter i sola og snart er det solsnu. 

 og julekvelden kommer nok som en vind, men nyt lyset

For før vi vet ordet av det er det skumring.

Men vi går mot lysere tider om noen dager, den 21. snur sola

Desember 1943

 Jeg leser i et av brevene at pappa fikk permisjon fra AT og kom hjem til jul.

Bestefar kom nok ikke hjem, han var i Oslo.

Denne lille akvarellen som er tegnet på dårlig skissepapir er Træna, sett fra Onøya

Mer om Træna her bilder og slekta, bestefaren som bodde der.

Dette er en tegning som pappa har tegnet av et hus. Han var så for tvilet over hvor dårlig huset i Kleppan var og  skriver at nå må krigen snart ta slutt, slik at de kan få mulighet til å sette i stand huset. Råtne stokker i kjøkkenet og glissent.

De feiret iallfall jul der i 1943 og koste seg så godt de kunne!

En liten julehilsen til alle som følger med på disse innleggene om brødrene så vil jeg si:

GOD JUL og GODT NYTTÅR!

Jeg kan på statistikken se at det er utrolig mange som er inne på disse sidene og det er så hyggelig!

Det kommer mer i januar, da blir det om 1944.

Ordløs tema: Valgfritt bilde

Flere bilder her

Vikinggildet i Hamar

  

Her har vi kledd oss ut til vikingefest, for man har ikke mer moro enn den man blir med på selv! 

Vi disponerer vikingebåten Olav Kvite som vi vanligvis ror om sommeren.

Men ikke i år. Dette skyldes at det var Vikinglotto som eide båten, men så skulle HOA (Hamar olympiske anlegg) overta båten og pusse den opp. Den ble stående slik hele sommeren bak Vikingeskipet på Hamar.

Nå må vi foreta oss noe slik at vi kan få båten på Mjøsa igjen til sommeren..........

 Her er det et bilde fra en av gangene vi tok båten med til York, februar -06. Der kapprodde vi mot flere andre lag under vikingefestivalen som er hvert år. Dette var morsomt!
Båten ble fraktet på skip fra Norge, Brevik og på henger opp og ned dit fra Hamar.

 Men, vi holder ut og hadde "Juleblot" og koser oss med rakfisk og tilbehør i helgen!

Dansen går bedre og bedre utover kvelden.

Er du fra Hamar området og ønsker å være med, så vær ikke redd for å kontakte oss!

Vi er en hyggelig gjeng i alle aldre!

Auster, Paul " Usynlig"

Dette er min aller første Auster roman og absolutt ikke den siste, dette var god litteratur og en spennende, annerledes bok.
Fantastisk godt disponert, hvordan fortelle en sann historie, noe du brenner for i bokform?
Oppbygningen og komposisjonen var dyktig utført, hårfint "on the edge". Flott og interessant  forteller tekniske grep er gjort for å skille delene, med ulik vinkling på hvem som forteller. Her vitner det om stor fortellerkunst!

Hovedpersonen Adam Walker, en ung litteratur student  i New York 1967, han blir tilfeldig kjent med en merkelig/mistenkelig mann. Han heter Rudolf Born og tilbyr Adam om å starte et nytt litterært tidsskrift.
Allerede her synnes jeg dette er litt spesielt.
Born oppfører seg meget spesielt og har greie på alt mulig. Han er oppfarende, ustabil og har tydelig vis mye ansvar.Han er fransk, men er gjesteprofessor i USA. Han har også en fransk kjæreste Margot.... som Adam overtar for en periode!

En dag blir Adam og Rudolf overfalt av en som vil rane dem, Rudolf dreper han og Adam vil melde han.
Dette som er noe av storryen må du lese selv. Dette er ingen krimroman, men har utrolig mange ting i seg som er spennende. F.eks:
Psykiske reaksjoner når en bror dør, skyld føleslen. Adams forhold til søsteren er ganske så spesielt og samtidig er det drøm eller virkelighet?
Tiden, på 60tallet er flott skildret. både politisk, litterært, seksuelt, frigjørende, rus og dop og i klesstil.
Tidsperspektivet i romanen som går over 40 år og mye , mye mer....


Tittelen på Adams bok skulle være 1967, for det var da det som skjedde i livet for Adam som var så viktig.
Boka var tenkt som 4 deler og det ble den også, men litt anderledes en Adam hadde tenkt iogmed det er Cecile som forteller og ferdig forteller den delen. Da faller alle delene på plass.

Born er den jeg skjønte han var og hadde utrolig makt, men makt er ikke alt. Hva er sant og ikke?

En fantastisk god bok!
En bred og gripende roman, den klarer man ikke stoppe før den er ferdig!

Lest av en av  min yndlingsoppleser Finn Schau
Tid 8timer

Strikkingen blir til.....

Siden det var så mange som lurte på hva jeg strikket på strikkemaskin i Ordløs onsdag (fotoside), så her viser jeg deg noen eksempler. Jeg strikker ca 4meter og sender det i vaskemaskina på 60grader, da blir det flott tovet stoff.

Dette er blitt til en lang god kåpe/jakke som brukes sommer og vinter. Her har jeg strikket en lang vest i samme farge som jakka, som brukes separat.

 Eller sammen som her, da er man kledd for å gå ut en kald vinterdag med pulsvanter, lue og votter.

Dette er en foret strikka jakke/kåpe, fasongsydd som skrår veldig ut nede.(Litt krøllete).
Jeg fant ikke stativet så det ble et bilde i speilet!

Mannen i huset har fått flere grom jakker med hette osv.

Dette er morsomt å drive med på kveldstid!

Det er bare fantasien som setter grenser.....

0rdløs onsdag. Tema: Uka som gikk!

Tema: Uka som gikk!

Flere finner du herher

Renberg, Tore "Dette er mine gamle dager"

Dette er fjerde bok i serien om Jarle Klepp. En liten oversikt over de andre, de kom ut før jeg begynte å blogge om bøker:

1. Kompani Orheim fra 2005. Der Jarle ikke ville ha samme etternavn som faren og tok navnet  Klepp etter moren. Stavanger på 80 tallet og mye annet skildres.

2. Mannen som elsket Yngve. Der møter vi Jarle som er i opposisjon til alt, frigjør seg, fester og er opptatt av musikk. Han er som mange 17 åringer søkende på livet.

3. Charlotte Isabel Hansen. Jarle har blitt 25 år og er student i Bergen. Så får han brev fra politiet om at han er far til Charlotte som ble unnfanget under en fest i bok to.

Bok nr 4 handler om mye av hva som skjedde i de tre første bøkene. Jarle har blitt voksen, med kone to barn og jobb i skolen. Tror, man får mest ut av boka om man  har lest de tre andre første, kjenner storryen?!?

Denne boka er mye mer undrende, reflekter ende og han tar et oppgjør som er utrolig vakkert mot sin far.
Han treffer tilfeldig en bekjent, fra fortiden som får han til å tenke, reflektere og prøver å skjønne hva som skjedde med faren og i  familien. Faren var alkoholiker og drakk og drakk!

Oppgjøret mot faren kan summeres svært kort:
.-sinnet over han og drikkingen han bedrev.
- sløsingen med penger.
- hatet mot han og hva han gjorde med familien.
- likheten med han i handlinger og tanker,
- kjærligheten som faren prøvde å gi han
- opposisjonen mot faren og alt hva han stod for

Besøket på graven til faren med datteren Åshild, er en gjennforening på en måte.
Han prøver å formidle det positive om farfaren til Åshild. En nydelig lavmælt og viktig bok om å tolke fortiden, legge den bak seg og se fremmover.
Han beskriver sin rolle som far og oppdrager for barna så naturlig og herlig!

Unn deg en god bok og les denne! Eller hør den på lydbok

Tore Renberg leser selv og den er så nydelig på Stavanger dialekt.
Spilletid 8. 35min fra lydbokforlaget

Filmer som var populære i 1943

 Pappa ble en skikkelig film entusiast når han bodde i Vefsen.

Ja, jeg har denne sorte notisboka som pappa skrev når han var i AT.

Han har i denne boka skrevet opp sanger og filmer som han har sett i perioden!

Ganske så fantastisk funn!

 Han har skrevet om filmene og sangene hulter i bulter etterhver som han opplevde dette.

Jeg står på den påstanden at han hadde nok vært blogger i dagens samfunn om han var i live og ung.

Arnold skriver i et av brevene til faren at han er alvorlig bekymret for Marselius, han tror aldri han vil flytte tilbake til Onøya etter alt han opplevde med kinoen og alle vennene.

Så selv om det var mye kinogang for han som så mange andre under krigen,

 tegnet han også mye.

en fin liten serie av observasjoner.

 Så var den på vannet!

Et annet fartøy, det står ikke dato på tegningene, men disse er fra 1943.

Ordløs Onsdag. Tema : Informasjon

Tema: Informasjon

Du finner flere her

Bestefar sin bror Aksel, dette er barna hans

Her er noen unge folk, jeg kjenner dem ikke! Men hvem er dette lurte jeg på.

Tidstypiske i klesdrakten fra 40 tallet, flott bilde.

29 mars 2018 fikk jeg svaret!

Bildet er barna til Aksel Kristian Andersen, bestefar sin bror

Aksel Kristian Andersen, gift med Johanna Alette Dorthea (Johansen) Andersen

De fikk 8 barn, foran barndomshjemmet Erikstad i Fauske

Fra venstre: 

1.Trygve, bosatte seg i Sulitjelma , 

2. Ola, flyttet til Gjøvik, 

3. Åse Vatnan, mor til Torger som kom med informasjonen

4. Christine, flyttet til Gjøvik, 

5. Leif, flyttet til Gjøvik, 

6. Alfhild Saltnes, bosatte seg på Sunndalsøra (tvilling med nr 4.)

7. Hugo, Fause

8. Ikke tilstede - Mary Kongsskog, bosatte seg på Gjøvik.

Tusen takk til Torger Vatnan, som gav meg svar! 

Aksel Kristian Andersen var hans morfar.

Aksel var broren til min bestefar Johan

Alle disse var søskenbarna til pappa 

Dahl, Niels Fredrik "På veg til en venn"

Det er en bok om en ensom liten gutt som heter Vilgot.(navnet er så perfekt)
Han vil ikke være hjemme og er alltid på veg til noen, men det er ikke alltid det passer så han har sine faste plasser hvor han oppholder seg i timene han er hjemmefra, det kan være i sykkelkjelleren eller på lekeplassen.
Han er 11år og vi ser, høre, opplever hva og hvordan han tolker dette gjennom barnets øyner.
Vi er på 60tallet i Skøyen- Hoff - Ekely området, og tolkningene av tidsånden og endringer i tiden er fantastiske.

Boka er gripende, men med sine burleske sider. Den handler om det umulige og det mulige vennskapet. Alle de ulike ensomme personene som sliter med sine bedrøvelse, svik,  kjærlighet og lengsler. Om samfunnsholdninger, politikk, familie liv, familieforhold og mye annet.

Vilgot blir misbrukt en dag og denne dagen preger han resten av livet. Selv om han lever videre er det minnene fra den dagen han aldri kommer over. Det skjer mye underlig i boka med sirkus osv, så den er ikke deppresivt, men lavmælt.
Vilgot møter vi 30år seinere og det møtet er egentlig ikke koselig, bare trist. Han har blitt  den nye Greven av Hoff og som han sitter han der og ser på Karin!!!! sier ikke mer om det - dette må leses.

Komposisjonen av boka er flott - genial. Hvor den starter med at Vilgot sin elefant, den han fôrer har blitt sluppet fri. Det er 15 juni 2001 og fullstendig kaos på vegen inn til Oslo pga at en utmattet elefant har segner om i trafikken. En morsom pangstart! Man under seg, hva er nå dette???

Den syltynne balansen med å fortelle noe i  nåtid og noe i  fortid. Om det å ikke fortelle alt, slik at vi skjønner utfra konteksten hva som skjedde. Alle  parallellene i de ulike rollefigurene og alt som skjer.

Nydelig! Nydelig! Nydelig!
Boka fikk  Brageprisen i 2002.

Anders Ribu leser kjempebra
6t og 17min fra Fono forlag

Dette er en bok jeg har hørt en ganger før som lydbok, har lest boka på nytt og nå et gjenhør på lydbok. Dette er en bok man aldri glemmer og den er så flott skrevet og nå så aktuell da det er november og vi har en voldsom fokus på alle voldtektene som skjer, det er viktig at dette kommer frem. Ekstra viktig skjønner man dette etter at man har lest denne boka. Det er ikke bare jenter som blir rammet og skadet for livet.

Brevene var viktig i familien Kleppan i 1943

 Det var mange brev som ble sendt fra Onøya, Lurøya  fra Arnold og andre vegen. Brev til far som jobber i Oslo og broren på A.T.tjeneste i Vefsn. Det sier seg selv at det ble mye brev. Jeg er så heldig å ha en del av disse brevene.
Arnolds dagbøker er det tynt med nå,( høsten 1943) han hadde alt for mye å drive med.
Arnold hadde kommet inn på Landbruksskolen på Lurøy og bodde der. Han er bare hjemme i helgene hos moren og hjelper henne med fjøset.

Skiltet som Arnold kansje  hadde på døra si?

Fetteren Asbjørn som Arnold tok med fra Stamsund i april 42 (da 10år) bor enda hos bestemor høsten 43.
Det var nok koselig for bestemor å ha noen i huset ,tenker jeg.

Her kan du lese om da han tok Asbjørn med til Onøya Stamsund, Lofoten 1942