onsdag 16. oktober 2013

Lisboa var en uventet flott by

 Høstferien i år gikk til Lisboa, en by jeg aldri har besøkt før. 
Trikkene er varemerket på byen og fantastisk flotte der de suse rundt og man kan hoppe på når beina blir slitne.

 All den fantastisk broleggingen var så fasinerende, det var vakre mønster over alt på gater og plasser.

 Strandpromenaden var under ferdigstilling, men disse morsomme farge klattene av sitte i og blomster krukker på samme tid var fine og funksjonelle. En uventet rein og fin by!

 En storby, med flott sjøpromenade som strekker seg langs ved den brede elven Tejo.
Herlig å gå her og svale seg, vi hadde 27-28 varmegarder hver dag og ikke en sky på himmelen så snakk om flaks.


Oppe i byen som ikke var handlegater var mitt førsteinntrykk,OY!! 
Er jeg i Andesfjellene? For meg minnet det svært mye om fjelllandsbyer der med smale gater og fargerike hus.
Det var iallfall like bratt!


Med nydelige Borgenvillaer i ulike farger over alt. 

 En voldsom kontrast fra gate til gate, med morsomme butikker til boområder.
 Lisboa er en by hvor folk helt tydelig bor i sentrum.

At det gikk trikker der ser man var besparende på kreftene og musklene i leggene. 
Fløybanen i Bergen er bygget etter dette prinsippet fra Lisboa.


 Castelo De Sao Jorges la vakkert til som et landemerke. 
Vi var der oppe en tur, ellers var det mange fine utkikksplasser. Man bude få med seg sol oppgang eller nedgang ved et av disse utkikkstedene, det fikk vi ikke til.

Mange rare folk og se og utrolig mange folkeraser fra ulike kolonier som virket veldig godt integrerte, dette var jo et koloniherredømme og mektig senter i gammel tid .


Neste innlegg blir fra byen Sintra som vi tok toget til fra denne flotte jernbanestasjonen midt i byen.
Stasjonen heter Rossio og byen Sintra er på UNESCO Verdens arvested sin liste.

Så følg med!
Jeg tok alt for mange bilder og det tar sin tid å sortere......mer kommer!


søndag 13. oktober 2013

Utstillingen i Galleri AG er åpnet



 Sjekk vi fikk en helside i HA.

Galleri AG drives av Anne Grethe Westhagen Magnor på Stange.
Alle vi fem som var inviterttil utstilling denne gangen, har hatt egne separat utstillinger i galleriet tidligere. 

 Anne Grethe Westhagen Magnor har drevet dette flotte galleriet i 30år og hadde tenkt å gi seg, men her ser vi en av kunstnerne Kjell Nymoen som legger ut om hvor viktig det er at hun fortsetter driften og hun skal en liten stund til sier hun.
 Det var i det vakre høstværet ganske mange som møtte opp på åpningen. Flott musikk av Wojtek Choinski og bildet bak er av Kjell Nymoen.

Terje Ythjall hadde noen fantastiske malerier og grafiske trykk, jeg kjøpte ett av disse morsomme trykkene.

Maud Gjeruldsen Bugge, hun lager både porselen, glass og bilder. Nå viste hun bare bilder denne gangen.

                                Hilde Mæhlum viste skulpturer av ulikt slag og enda et bilde av Kjell Nymoen



Noen av mine arbeider tilslutt

En utstilling med mange ulike uttryk, en spennende utstilling ble det!


Jeg kommer så fort som mulig med bilder og kommentarer fra høstferien som gikk til Lisboa og Sintra.


søndag 6. oktober 2013

Velkommen til utstilling!

Dette er vi fire som stiller ut denne gangen.

I dette koselige Galleri AG som ligger i Stange sentrum.

VELKOMMEN INNOM!

Litt morsomt; har du hørt om filmen Optimistene, de gamle damene fra Hamar?
Galleristen Anne-Grethe Westhagen Magnor er en av skuespillerne/aktørene i filmen og datteren hennes Gunhild er det som har regien på filmen. 
Kult!


torsdag 3. oktober 2013

Familiens skate stjerne, Karsten

 Karsten Kleppan, min bror Morten sin sønn har vært å filmet på Svalbard

 Han er superfantastisk flink på skateboard og kjører i diverse  filmer

 Blant de store gutta i Element
Alle bildene er fra Element sin side og reklamefilmen kan du se HER

mandag 30. september 2013

Sykkeltur i høstsol

Vikingeskipet på Hamar ligger så vakkert til i landskapet.

På Atlungstad hadde de hvite "Tabletter" isteden for runde baller.

Atlungstad golfbane er en 18 hulsbane og vistnok en av Norges beste

Det ligger et hull nederst til venstre, det regnes som Norges mest spesielle hul.

Synd med husmannsplassen som forsvinner.

onsdag 25. september 2013

Prøvelappene til mamma, 1948-49

Lenge siden jeg har blogget om foreldrene min nå (Kleppan historie).
Det siste innlegget var fra 1949, da mamma sin far døde, sjekk her det siste

Jeg ryddet enda en gang i mammas saker og fant disse prøvelappene som hun laget da hun gikk på Husflids skolen i 1947-49, Nybu på Lillehammer.
Et sjarmerende funn for meg som akkurat i år har en gruppe elever i 3klasse kjole og draktsøm.

Monogrammet på kragen for Anne Marie Amundgård som hun het. Like vakkert utført på vrangen som retta.
Vaffelsøm er i skuddet igjen, men nå syr man falsk med strikk i undertråen.

Man sløste ikke med stoffet, her var det viktig å få med så mange øvelser som mulig på en prøvelapp.

Å stoppe hadde hun nok god erfaring med fra krigen, like fint på begge sider.

Miniatyr av en linning med hekter. Slik skal det gjøres!

Å merke gjorde man med tråd. 
Det måtte vi også den gangen jeg gikk kjole og draktsøm på begynnelsen av 1970 tallet.
Morsomt funn!


Har du lyst til å se hva 3kl gjør på skolen har de denne bloggen: se her

fredag 20. september 2013

Wassmo Herbjørg "Disse øyeblikk"

                     



En utrolig sterk bok! Et manifest over kvinners pågangsmot og vilje!

 Det er historien om et kvinneliv, hennes liv i roman form som hun sier i intervju ang. boka. Hun sier at dette er en bok hun ikke kunne utgi før moren døde, og det skjønner man. Hun skildrer henne på en vakker måte, men ville nok skjerme henne og ikke fortelle hvordan hun egentlig har hatt det i oppveksten og i voksenlivet. Om å bryte tabuer og få frihet over seg selv. En bok hun har brukt fire år på å skrive, med mye research i mine egne bøker har hun uttalt. Men det er allikevel en roman!

Snakk om at jeg ble grepet, denne lydboka har gått hvert minutt jeg har hatt mulighet for det etter at den kom i hus. Fantastisk opplest av en nordlending som løfter boka frem, Gertrud Junge leser så fengende og vakkert..

Starten av boka tar deg meg til barndom og oppvekst i Hamsunds rike, der hun vokser opp i fattige kår under krigen og blir gravid som sekstenåring  og får sønnen med elektrikerlærlingen, som hun ikke gifter seg med. Ille nok det den gangen.
Faren som hun hater, forakter og avskyr hun så sterkt at jeg føler avsky for han selv.(men man skjønner hvorfor).
Nydelig drømmesamtaler hun fører med Marie Hamsun.......

Hun klarer å komme seg etter fødselen og overlater sønnen til moren. Som utstøtt fra småsamfunnet drar hun ut  fra bygda og tar artium.
Det er hverdagen hvor hun tvinger seg gjennom skolegang langt borte fra sønnen som hun savner så grenseløst. Hun kjemper mot lengsel, skammen og følelsene, hun er så forbannet alene her i denne verden. Det er da hun starter å skrive fordi hun får ikke sove om natten, uansett som hun sier. Hun finner roen på rommet sitt og på kirkegården. Men å skrive er ikke helt stuerent og skjuler dette. Da et ukeblad utgir hennes "fra virkeligheten" historier føler hun at den vant hun på "falske premisser" og skjuler det for alle.
Hun driver med selvterapi, vil vi nok kalle dette i dag!

Lærerskolen blir neste trinn, igjen reiser hun fra sønnen. Hun føler tross alt at nå begynner livet!
Treffer en gutt, men elsker hun han? De gifter seg og reiser langt nord til Finmark som nye lærere.
Uff, for en mann! De får får datteren, men er hun lykkelig?
Som lærere er de priviligerte som kan flytte inn i bra hus, siden det er så stor læremangel.
Hun beskriver naturen så nydelig om rognetrærne som måtte pakkes inn når de bodde i finmark.

Alt flimrer da diktet hennes står i avisen, hun klippe det ut og er lykkelig. Han, mannen bryr seg ikke om hennes lykke.
De flytter til hans hjemtrakter, med hytta som en frihet- fristed.
Den ligger ved farens (Patriarkens som hun kaller han) og hans unge kones eiendom, som hun heller ikke har så mye til overs for.
Da hun får sitt første stipend på to mnd drar hun dit for å skrive. Også begynner det virkelige livet som forfatter for henne......

Det slår meg at denne romanen har blir skrevet parallelle med Knausgaards bøker. Svært utleverende av mannen hun var gift med, selv om han kalles mannen, men ellers er alle bare omtalt som sønnen, datteren og ingen konkrete personer er navngitt.
Flott trekk! Men dette er en roman, så hva som er diktning og virkelighet vet man jo ikke.

Mannen klarte hun og skille seg fra, men hun treffer utrolig mange merkelig menn. Om dette må du lese selv...

Alle hennes fantastiske beskrivende bilder og uttrykk er så flotte eks: "Svetten har en tynn ishinne nå, som å ligge i glass- skår".

En fantastisk flott bok, så poetisk og vakkert skrevet.
Med de korte, knappe setningene og hvor en hel livshistorie blir fortalt og hverken stedsnavn eller personnavn er det fokusert på eller nevnt. Man blir dradd inn i fortellingen og livet hennes på en inkluderende og troverdig måte. Et nydelig fortellergrep ligger over hele historien som samlende og fangende fortelling.


Nydelig lest av nordleningen Gertrud Junge.
spilletid 10.57.26 utgitt i 2013

Denne romanen håper jeg kommer til å vinne mange priser, den får topp skåring av meg!
Løp og les!