Wassmo Herbjørg "Disse øyeblikk"

                     

En utrolig sterk bok! Et manifest over kvinners pågangsmot og vilje!

 Det er historien om et kvinneliv, hennes liv i roman form som hun sier i intervju ang. boka. Hun sier at dette er en bok hun ikke kunne utgi før moren døde, og det skjønner man. Hun skildrer henne på en vakker måte, men ville nok skjerme henne og ikke fortelle hvordan hun egentlig har hatt det i oppveksten og i voksenlivet. Om å bryte tabuer og få frihet over seg selv. En bok hun har brukt fire år på å skrive, med mye research i mine egne bøker har hun uttalt. Men det er allikevel en roman!

Snakk om at jeg ble grepet, denne lydboka har gått hvert minutt jeg har hatt mulighet for det etter at den kom i hus. Fantastisk opplest av en nordlending som løfter boka frem, Gertrud Junge leser så fengende og vakkert..

Starten av boka tar deg meg til barndom og oppvekst i Hamsunds rike, der hun vokser opp i fattige kår under krigen og blir gravid som sekstenåring  og får sønnen med elektrikerlærlingen, som hun ikke gifter seg med. Ille nok det den gangen.
Faren som hun hater, forakter og avskyr hun så sterkt at jeg føler avsky for han selv.(men man skjønner hvorfor).
Nydelig drømmesamtaler hun fører med Marie Hamsun.......

Hun klarer å komme seg etter fødselen og overlater sønnen til moren. Som utstøtt fra småsamfunnet drar hun ut  fra bygda og tar artium.
Det er hverdagen hvor hun tvinger seg gjennom skolegang langt borte fra sønnen som hun savner så grenseløst. Hun kjemper mot lengsel, skammen og følelsene, hun er så forbannet alene her i denne verden. Det er da hun starter å skrive fordi hun får ikke sove om natten, uansett som hun sier. Hun finner roen på rommet sitt og på kirkegården. Men å skrive er ikke helt stuerent og skjuler dette. Da et ukeblad utgir hennes "fra virkeligheten" historier føler hun at den vant hun på "falske premisser" og skjuler det for alle.
Hun driver med selvterapi, vil vi nok kalle dette i dag!

Lærerskolen blir neste trinn, igjen reiser hun fra sønnen. Hun føler tross alt at nå begynner livet!
Treffer en gutt, men elsker hun han? De gifter seg og reiser langt nord til Finmark som nye lærere.
Uff, for en mann! De får får datteren, men er hun lykkelig?
Som lærere er de priviligerte som kan flytte inn i bra hus, siden det er så stor læremangel.

Hun beskriver naturen så nydelig om rognetrærne som måtte pakkes inn når de bodde i finmark.

Alt flimrer da diktet hennes står i avisen, hun klippe det ut og er lykkelig. Han, mannen bryr seg ikke om hennes lykke.

De flytter til hans hjemtrakter, med hytta som en frihet- fristed.
Den ligger ved farens (Patriarkens som hun kaller han) og hans unge kones eiendom, som hun heller ikke har så mye til overs for.
Da hun får sitt første stipend på to mnd drar hun dit for å skrive. Også begynner det virkelige livet som forfatter for henne......

Det slår meg at denne romanen har blir skrevet parallelle med Knausgaards bøker. Svært utleverende av mannen hun var gift med, selv om han kalles mannen, men ellers er alle bare omtalt som sønnen, datteren og ingen konkrete personer er navngitt.
Flott trekk! Men dette er en roman, så hva som er diktning og virkelighet vet man jo ikke.

Mannen klarte hun og skille seg fra, men hun treffer utrolig mange merkelig menn. Om dette må du lese selv...

Alle hennes fantastiske beskrivende bilder og uttrykk er så flotte eks: "Svetten har en tynn ishinne nå, som å ligge i glass- skår".

En fantastisk flott bok, så poetisk og vakkert skrevet.
Med de korte, knappe setningene og hvor en hel livshistorie blir fortalt og hverken stedsnavn eller personnavn er det fokusert på eller nevnt. Man blir dradd inn i fortellingen og livet hennes på en inkluderende og troverdig måte. Et nydelig fortellergrep ligger over hele historien som samlende og fangende fortelling.


Nydelig lest av nordleningen Gertrud Junge.
spilletid 10.57.26 utgitt i 2013

Denne romanen håper jeg kommer til å vinne mange priser, den får topp skåring av meg!
Løp og les!