"Hanna Resvoll- Holmsen" En viktig norsk botaniker, og naturvernforkjemper

 

"Polarheltinner" av Sigri Sandberg Meløy+ noe Anka Ryall fra nettet, og div. andre skriv. 

Hanna Marie Resvoll- Holmsen,  f. 1873 i Vågå - d. 1943 

Norsk første kvinnelige Naturvern-forkjemper, naturforsker, botaniker, plante-samle, polarforsker og den første "Grønnstrømpe" som ville verne viktige natur i Norge og på Svalbard. 

Hun kjempa  mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen. Hun var en av kvinnene som la grunnlaget for at Norge ble en polarnasjon, og den første naturforsker som brukte fargefoto til dokumentasjon.

Hanna Marie Resvoll ble født i Vågå 1873. Faren Hans Resvoll, bank-kasserer. Moren Julie Martine Deichmann, datter av stortingsmannen Johannes Deichmann. Foreldrene oppmuntret Hanna og søsteren Thekla til å studere. Begge søstrene følte seg sterkt knyttet til fjellet, morens interesse for planter og hennes vakre hage i Vågå, der de tilbrakte barndommen. Begge søstrene utdannet seg i Botanikk og giftet seg med hver sin av brødrene Holmsen.

Familien flyttet til Kristiania, 12 år gammel ble Hanna utsatt for en alvorlig klem ulykke, klemt mellom en vogn og en vegg. Det ble flere kompliserte operasjoner. Hun var borte fra skolen i 7 år, men tok middel skole eksamen på et halvt år.

I 1890 fikk Hanna seg jobb på en gård i Østerdalen, på Dieset Gard i Rendalen. Der giftet hun seg med odelsgutten Hans Dieset, i 1894. De fikk sønnen Helge i februar 1895. Et ulykkelig ekteskap, mellom Østerdals-bonden og den intellektuell Hanna. Hun og sønnen flyttet til Kristiania, der hun fortsatte skolegangen og fullførte latin-artium i 1902. Startet på universitetet og skilte seg i fra Hans Dieset. Helge var boende hos faren på Dieset fra 1901.  Mor og sønn hadde i mange år kun kontakt pr. brev. 

Svalbard: Hanna ble med på en forskningsferd sommeren 1907 til Spitsbergen, hun deltok som botaniker på Gunnar Isachsen ekspedisjonen. Feltarbeidet var en del av hennes hovedfagsarbeid i botanikk. Det var 1.gang en botanikker skulle gjøre undersøkelser på øya. Hun ble satt i land på nordvest-hjørnet av Spitsbergen, den 25 juli- 4 sept. Hun gikk i dager og uker alene, med en Krag - Jørgensen rifle over skuldrene, samlet planter, presset dem og noterte jordsmonn og landskapet.

Året etter i 1908, var hun ved Coles Bay, sør for Longyearbyen, ved Isfjorden. Aftenposten og Fyrst Albert av Monaco hjalp henne til å finansene oppholdet. Hun elsket livet med telt i ødemarken, alene. Hun botaniserte og fotograferte mye, også fargebilder og skrev en mengde reisebrev, til Aftenposten.   

Fra venstre Hjalmar Johansen, Hanna og Gunnar Holmsen. 

Hun traff der sin 2. ektemann. Gunnar Holmsen, statsmetrologen i 1908. De giftet seg i 1909.

            

 Bilde er fra Hanna sin to telt på Coley Bay/ Colesbukta i 1908 her bodde hun i to måneder alene for å samle og fotograferte planter. 

Et telt til å sove i, og et telt til planter og utstyr/pressing av blomster og annet viktig materiale. Hanna elsket polar-somrene, men vinteren kom tidlig og bakken har vært frosset etter 29 aug, skrev hun. Polar-naturen og særlig den spesielle stemningen over den kalde naturen, elsket hun. Breene som kalvet, fuglene og havet og vinden som ble til storm.  Den 12 september ble hun hentet, da hadde det vært storm i flere dager. Å klatre i fjell var hun ikke redd for, og var like ved å falle langt en gang, men reddet seg med en hammer. Etter fallet var hun mest lykkelig over at fossilene var like hele. 

Hanna presset 700 ark med planter, og 200 glass med planter på sprit, og kasser med levende planter, pluss en frø-samling ble skjenket Universitet, botanisk museum. 

 I 1910 ble hun invitert til åpningen av det oseanografiske museet i Monaco, hvor flere av hennes planter ble stilt ut. Hovedfagsoppgaven i Botanikk ble ferdig, skrevet på fransk. Den ble seinere oversatt og publisert som "Svalbards flora" og ble grunnlaget for seinere bøker om plantelivet på Svalbard.  Hennes arbeid la grunnlaget og hun ble en viktig aktør når store områder ble vernet på Svalbard i 1932.

Hun skrev dikt, reisebrev, avhandling, artikler og holdt foredrag i fleng. Fra 1921- 1938  jobbet Hanna som dosent i plante-geografi ved Universitetet i Kristiania. Året1927 kom Svalbards Floraen ut, med hennes egne bilder. 

Naturvern og miljøvern: 

Hanna kjempa mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen på 1920 tallet. Hun ville bevare Gjende, Bygdin og Sjoa. Hun fikk tilnavnet "Den første naturverner". Den 4 juli 2009 ble det avduket en minnestein over henne ved Gjendesheim.

På Svalbard fikk hun en elv, en slette og noen vann oppkalt etter seg mellom Magdalene fjorden og Kongsfjorden som ligger nord vest for Ny -Ålesund. Dieservatna og Diesetsletta. (Hun var gift Dieset i 1907)

Tidsskriftet Naturfredning var Hanna redaktør for i 7 år. Hun kritiserte nyplanting av granskog og var opptatt av å verne den naturlige fjellskogen. Hun ble svært upopulær hos de som drev med skogbruk. Hanna torde å gå inn i konflikter, der industri ville kollidere med økonomi. Hun elsket uberørt natur, den virkning opplevelsen som natur har på sinn og helse, er viktig.

Hanna studerte Norske naturområder på Svalbard og Norsk fjellflora. Hun kjempa for vern av disse områdene og gav ut flere verk om naturen, og en etterlot seg en fotografi samling. På Nasjonal biblioteket finnes en egen Resvoll- Holmsen samling. Visstnok var Hanna også en dyktig akvarell- maler og malte blomster over alt og på alt av skatoll osv. 

Dette er Hanna sine to sønner. 

Helge ble bare 29 år, han døde i Spanskesyken i 1923. Hanna satt hos han de 9 siste døgnene han levde. Helge holder på bildet broren Per, sønnen hun fikk med Gunnar Holmsen, Per ble født i 1911.

Historien om Hanna er kun en av kvinnene fra boka "Polarheltinner". Jeg skal hedre Hanna fra Vågå på en sommer utstillingen som skal være på Galleri Ullinsvin, i Vågå. Jeg prøver å ha med et par lokale kvinner, som kommer fra eller har bodd der jeg skal være med på utstilling.  

Norsk polarinstitutt har utgitt Boka: "Natur bevart i Bilder av Hanna Resvoll- Holmsen".

Anka Ryall har i 2022 utgitt boka "Hanna Resvoll-Holmsen, en artisk pioner", utgitt på Orkana Akademiske. Den har jeg bestilt og venter på.

Hanna er en kvinne jeg ha lyst til å ha med på utstillingen i Vågå til sommeren. Jeg har startet med noen skisser, så får vi se hva det bli. 

Utstilling på Galleri Ullinsvin i Våga blir det i alle fall i sommer, fra 22.6 - 8.9. 2024.

Maja Lunde "Drømmen om et tre"

4. boka i Klima serien. 

Her møter vi igjen Louise og David fra den BLÅ boka.  De kom til Svalbard da Tommy var fem år, de var noen av de siste som ankom Longyearbyen, før øya kuttet kontakten med resten av verden. De hadde vært i Norge i fire år, men slo seg ikke til ro der fordi det var et lovløst land, men roen fant de på Svalbard og paret fikk to sønner til, Henry og Hilmar. 

Historien hopper frem og tilbake i tid, steder og hendelser, men man kommer kjapt inn i det. 

Longyearbyen 2097.  Tommy er fem år gammel og ser noe grønt i container-havnen? Tommy og Rakel er to små barn som begynner å sloss om det som Tommy finner i fjæra, det viser seg å være et tre. Farmor kommer og skiller dem. Rakel er en jevngammel jente.

Longyearbyen 2110.  Tommy, brødrene og farmoren er hvelvets frøvokter på Svalbard. Longyearbyen har blitt rammes av en katastrofe. De er til sammen seks personer som lever i dette øde, golde landskapet. Men de har en skatt de vokter, frø-kammeret. Opphavet til alle frø slik de har vært. Ut fra frøbanken kan man skape nytt liv, med enger, blomster, grønnsaker osv. - nytt liv i verden.

Tao mistet sin sønn for tolv år siden. Hun ble deprimert men får en dag beskjed om å lede en ekspedisjon mot nord, der de det skal være et frø-lager. Til Svalbard og frøene drar en liten ekspedisjon. En lang tur rett før vinteren setter inn, så de har bare et par dager å være på Svalbard, men det ble litt lenger. En dag da Tommy og Rakel har vært i mormorens hytte i Bjørndalen ser Tommy at Tao sitt skip forsvinner i det fjerne. Tommy, ser båten på havet og roper til brødrene sine: Henry! Hilma, kom tilbake! Tommy får radiokontakt med Tao etter hver. De har tatt med seg de tre foreldreløse barna og var på vei hjem til Kina. De viste at vinteren kommer så raskt på Svalbard og Mei-Ling (skipperen) torde ikke være der mer, redde for å fryse inne med båten på havet.  

Tommy føler seg alene og tenker på alt faren David fant på, og lærte han opp i. Moren døde i en vanskelig fødsel da Henry ble født. Her skjønner vi at lege og hjelpemidler som vi har i dag,  ikke var tilgjengelige mer, det var kun kniver og rå muskelkraft som var tilgjengelig. 

Tommy måtte ta mye av morsrollen, sammen farmor. Faren ble deprimert og var ikke mye til hjelp. En sterk fortelling, om overlevelse i isødet på Svalbard. 

Tao sin reise hører vi i korte trekk om, de brukte 25 dager fra Sichuan til Svalbard. Men militær biler gjennom et nesten øde Kasakhstan, til Russland og videre til havnen i Arkhangelsk. Med mange uhell og angrep fra desperate folk i nød. Ombord på skipet sover hun godt og tenker ikke så mye på sønnen og mannen sin, begge døde.

Vi får innsikt i hvordan landskapet har endret seg på Svalbard, med mer regn og mye snø. Rakel sine foreldre døde i et jordskred. De hadde vindkraft og solstrøm, men batteriene ble dårligere og dårligere. Tekstilene var gamle og gikk nesten i oppløsning. Det var gjenbruk på alt og en dag tok dette slutt og var utslitt. De forberede seg på å måtte skaffe alt fra naturen som de trengte. Ungene ble lei av å høre om alt de voksen hadde før, rette spiker, sytråd osv. det var bare drømmerier og prat for dem. 

De har fortsatt Svatsat, litt radiokommunikasjon med omverden. Tommy snakker med Tao på radiorommet. Hun vil snakke om hvorfor alt på Svalbard ble avstengt 1946. Om kineserne som etablerte seg der i 2039. Da flyttet det Kinesere inn i de fargerike husene og drev forskningsstasjon i Longyearbyen. Hvor bra det var, og ungene som lærte seg norsk, engelsk og kinesisk på skolen.

Farmoren var en engasjert kvinne og ble hun assisten, så leder for frø-lageret., Tommy fikk være med en gang inn i frø-lageret, da var han 15 år, han husket alle detaljer og farmorens fortellinger om frøene og frøenes betydning for den industrielle revolusjonen osv. Tommy ble imponert over alt hun kunne av historie og kunnskap hvor viktig frøet er som opphav til all levende organisme. Hun ville lære han opp til å overta frø-lageret en dag, når ikke hun klarte mer. Hun lærer han opp som frøvokter, men en dag er det noen som vil ha de frøene, men er han villig til å la de få alt?

Folk levde fra hånd til munn, slik Manfred gjorde. Han plukket forsiktig overskuddet av egg fra fuglene om våren, og duna når de var reist om å høste. Slik kunne han forsørge familien på fire ved å bytte varer. Han var den første som fikk sykdommen som så mage døde av, en pandemi ...jeg sier ikke mer om det. 

Farmor og de tre guttene flykter ut av byen. Farmor kommer og går, og hun overlater et enormt ansvar på Tommy. Rakel og Runa har ligget i skjul, så de flytter også inn i hytta deres. Rakel og Tommy skyter et reinsdyr og blir venner igjen, så er de seks personer i ødemarken. De opplever en triller-drama/katastrofe situasjon, men de klarer å takle de mest utrolige situasjoner.     

Tommy er en helt spesiell gutt, jeg føler så med han og synes så synd på han, han er ungdom men har også ansvaret som tynger han. Hans kjærlighet for brødrene, bøkene og hans fascinasjon om botanikeren, frø-samleren Vavilov og hans fortellinger. Hvordan Tommy steller i drivhuset der han jobber hver dag og undres over naturen, er nydelig fortalt. 

Tommy er fremstilt som en skjønn ung mann som vet hvordan man skal behandle barn, han er så god og snill at jeg føler så med han. Han er opptatt av at alle skal ha det bra. Fine medmenneskelige og psykologiske skildringer av livene deres, det er Tommy vi blir mest kjent med. Rakel har et litt vanskelig lynne og er litt skarp i kantene. 

Tommy strevde for at alle skulle ha det bra, det gjorde Tao også på sin måte. Noe gikk aldeles galt......

En fantastisk historie skildres om hva som kan skje på vår jord. Arts mangfoldet som er ligger i frøene for naturen er utarmet og mange av de naturlige artene er borte. Folk sulter på jorda og det er kriger og uår, er det ikke det vi hører om på radioen?

En fantastisk bok som grep meg voldsomt, jeg klarte ikke legge den fra meg. Det er faktisk første boka jeg har klart å lese ferdig på telefonen, men den var så spennende så det var ingen valg. En strålende avslutning på serien om klimaet på jorda. Hvordan gikk det egentlig Tommy tilslutt?   

Hvor har David sin datter Lou blitt av, det var hun og faren David som vi ble kjent med i boka BLÅ, den som omhandlet vann, og vannmangel. Den forklaringen savner jeg.  

Utgitt på Aschehoug, 2022. Jeg har lest boka på Book Bites, på telefonen og i Pad, en slitsom måte å lese på synes jeg, ble veldig sliten i øynene.

 

De fire bøkene i klima kvartetten: 

Bok 1: Bienes historie, der ble vi kjent med Tao, hun som polinerte trær, Kina. Veldig bra, 5

Bok 2: Blå, der ble vi kjent med Louise og David. Litt tynn, vinglete fortelling, 4.

Bok 3: Przewalskis hest, Fin, bra og litt av en underlig reise og fortelling, 5.

Bok 4: Drømmen om et tre, Veldig bra, den mest spennende og beste, 6.

Svalbard av Heidi Sævareid

En fin historisk skildring om livet på Svalbard fra 50 tallet!

  

Vi møter det unge ekteparet Finn og Eivor og deres to små jenter som er under skolepliktig alder. Vi er på 50 tallet og Longyearbyen var nok noe helt annen den gang, ang transportmuligheter osv. en det den har blitt i dag.  Fra november til mai var Svalbard helt isolert, de må vente til isen gikk før man kunne komme derfra. 

De kommer til et lite samfunn, hvor Finn skal være lege og Eivor er hjemme med de to jentene.  Hun liker å gå lange turer og ikke så opptatt av å bli med de andre konene.Det er snø, tundra og iskald og man må kle på seg mye for ikke å fryse i hjel. Men den store frykten er å møte på isbjørn. Eivor føler seg ganske isolert og innesperret, man må ha geværet over ryggen så man alltid er klar om noe skjer.

Finn har snakket med sysselmannen så Eivor får låne en husky «Jossa» som hun får fantastisk god kontakt med og blir hennes store trøst og støtte i det utrygge vinterlandskapet. Da kan hun fritt gå på skiturer med Jossa og glede seg over hvor fint og fritt det er der. De to får en spesiell og fint vennskap.  Jossa er ikke noen god hund i hundespannet, men hun fanger og føler utrygghet og viser det på sin måte som Eivor forstår. Nydelig beskrivelser av hennes kontakt med Jossa

Finn er den mannen alle liker og han er flink med folk, men Eivor liker ikke hans venn Heiberg. Hun har ikke noen gode følelser og er var på at det er noe merkelig med den mannen.  Hun føler seg litt desperat over hans prat og meninger og holder seg mest borte fra han. Men, i den lille leiligheten er ikke det like lett.  Da han komme på hytta de har lånt og han blir borte skjønner hun at her er det noe hun må snakke med Finn om, men han demper og roer henne.  

De finner han og kommer seg hjem.

Det viser seg at Heiberg lider psykisk og han er i dyp krise for seg selv og andre. Dette skremmer Eivor og Finn bruker all sin tid på han. Hun føler at Finn tar mer vare på han enn familien og henne, hun blir desperat og får en motvilje mot Finn. Hennes ensomhet og alt ansvaret for barna, tynger henne. Hun vil hjem til Norge og hjem til varmen. Hun pakker litt hver dag i kofferten.

Heiberg blir fraktet ut av Svalbard mot sin vilje og Eivor blir syk hun også, men det er ikke noe livstruende, men en smittsom sykdom som herjer på Svalbard.

En veldig flott roman, som bygger på en sann historie fra den gang besteforeldrene var utplassert på Svalbard, som lege.

Jeg drømmer om en dag å dra til Svalbard, se lyset og livet der på ettervinterstid. Kjenner så mange som har vært der og synes det er fantastisk, med turer til Barensburg osv

Dette er den første voksenromanenjeg har fått med meg fra Heidi Sævareide. Den skiller seg veldig ut fra de tre andre ungdomsbøkene jeg har lest av henne. 
Flott lest av Anne Backe -Wiig, Spilletid 8t 53 min, Kilde LYDBOKFORLAGET 2020

Denne boka er både spennende og godt skrevet!

Familiens skate stjerne, Karsten

 Karsten Kleppan, min bror Morten sin sønn har vært å filmet på Svalbard

 Han er superfantastisk flink på skateboard og kjører i diverse  filmer

 Blant de store gutta i Element

Alle bildene er fra Element sin side og reklamefilmen kan du se HER