mandag 2. desember 2013

Teatertur til Det Norske Teatret: "Tonje Glimmerdal"

 Så kom jeg meg av gårde og fikk sett den 1.ste søndags forestillingen på Det Norske Teatret.
 En utrolig fasinerende forestilling!
Det handler om ei tøff jente, Tonje som vokser opp på vestlandet "der ingen skulle tru, moderne barn kunne bu". Noe hun i høyeste grad viser at de kan og hvor viktig det er at vi har aldersforskjeller, både barn og eldre boende i bygder og byer. Mange fine temaer taes opp!
Hele stykket spilles på Sunnmørs dialekt slik forfatteren Maria Parrs, selv snakker ( hun har vært dialektkonsulenten). En scenografi som var helt uvanlig og morsom av Unni Walstad (hun var også kostymedesigner). Reissør var: Ivar Tindberg.

Jeg sier bare: Dra og se det!
Ved skolestart hadde jeg med elevene mine til Det Norske Teatret, der var vi rundt på verkstedene.
Da drev de og laget scenografien til Tonje Glimmerdalen, og da tenkte jeg at dette stykket måtte jeg få med meg barnebarnet Aleksander, snart 8 år å se på!
Nå har jeg klart det! 
Det var en kjempeopplevelse, en skikkelig bankers for han og vi andre!

Morsomt å se scenografien underveis.
Man kan ikke ta bilder under forestillingen (det er bra),
derfor er disse bildene morsomme og se tilbake på

og her som liten modell. 

Enormt stort rom hvor det foregikk mye på en gang.
Kostymene fikk vi en kikk på oppe på kostyme syersalen, ikke i virkeligheten men i slike moodboards.

 Det er morsomt å se og lese hva designeren har tenkt, ved å se på skissene.
Kostymedesigner Unni Walstad

se HER om du vil kikke på det andre innlegget fra vi var på besøk på Det Norske Teatrets verksteder.


Det er alltid morsomt å komme på Det Norske Teatret,
Der står skulpturen av Alf Prøysen laget av broren min Svein Tore Kleppan i bronse.
Og jeg minnes fra den gang jeg satt og broderte sceneteppet, designet av Jan Groth,
se bilder derfra HER 


torsdag 28. november 2013

NÅ! har gjort noe jeg har tenkt på i mange år

Jeg ruslet stille og vellllllllldig nervøs inn på en klinikk her om dagen.
Etter mye om og men valgte jeg og gå innom en øyenklinikk for å testet øynene mine for en stund siden.
Det ble avklart at jeg ikke kunne ta en laser opperasjon, men måtte skifte linser på øynene.
Jeg er nærsynt og bruker sterke kontaktlinser for å se i hverdagen, også må jeg ha ditto briller for å lese, sy, jobbe på verkstedet ol. Siden man har fått sånn syn som gamle folk får, siden jeg har blitt 58 år. 
(Skjønner ikke at jeg har blitt det, men...) 

Elskverdige mennesker har dette som jobb og jeg ble mer og mer avslappet etterhvert som valiumen begynte å virke.  Men ganske stressa, for selv om det nesten er umulig at noe uheldig skal skje, ville dette skje med meg. Det var jeg overbevist om.......

Jeg knaska halve skåla med sukkertøy som jeg egentlig ikke er så glad i.
Etterhver kom jeg inn i tannlege stolen og opprasjonen begynte. Jeg kjente egentlig ingenting, men jeg har så angst for øynene mine så når legen tok vekk linse min og alt var som på en sydhavsøy, dvs røsarødt lys med blått ytterst hadde jeg helt panikk. Han sa: er det ikke vakkert! og jeg var skrekkslagen og svarte nei og  gruet bare for neste øye. Men det gikk så bra!
Gikk hjem og mannen ble helsjokket over pupiller som tinn tallerkener og jeg fikk inn alt lys som om jeg var på tivoli. Dette gav seg etter en natt og dagen etter var alt ganske ok, men ikke helt stabilisert enda. Jeg var litt sliten, for det er nok en påkjenning på hjernen å omstille seg slik. Så får man vente å se om man trenger lesebriller, men det vil ta litt tid før det stabiliserer seg.

betyr
JEG SER
Og i natt sto jeg opp og ruslet i huset og så, så ut gjennom vinduene og langt av gårde!
En slik opplevelse var fantastisk!
Før, har jeg måttet ta på kontaktlinser før verden har startet i mitt lille hode.



Så nå er det en ting som er sikker og det er at det aldri blir flere smykker laget av kontakt linsebeholdere.
Slik en liten smykkeserie ble til i 2000 til en utstilling med navn TID.

tirsdag 26. november 2013

Flatland Helga " Det finnes ingen helhet"


 Tommheten, savnet, smertene, uvisheten, tankene og livet etter å ha mistet noen! 


Fire gutter fra den lille bygda drar til Afganistan. Tre av de dør av en bilbombe og boka handler om de som sitter igjen og om han som kom tilbake og ble oversett. Vi møter legen Ragnhild som er den samlende personen og den som måtte ut å trøste og var midt oppi dette da det skjedde i 2009.  Hun er den alle må snakke med, men er allikevel den mest ensomme i bygda. Hun er innflytter, men har bodd der i over tyve år og har bare katten til trøst etter at Karin ble mer og mer fjern.

Det har nå gått fem år og i Aftenposten er det et bilde av de tre omkomne guttene. Tarjei, Trygve og Kristian. Dette blir bindelettet og fremdriften i romanen, på hvordan de ulike personene kommer inn i fortellingen. Vakkert komponert!

De som er de andre fortellerne i boka  er foreldrene til den døde Tarjei, Karin og Hallvard.
Kari er også innflytter og har blitt gårdskone på gården. Hun følte seg fanget der og hun og Hallvard hadde ikke det helt gode liv isammen. Kari drikker veldig mye og er i zombiland i to år, før hun går tilbake til jobben som bibliotekar i bygda. .....etterhvert skjer det div som jeg ikke vil si noe om.....
Hallvard var  så overbevist om at Tarjei, hans øyensten skulle komme hjem og overta gården. Han havnet på psykiatrisk sykehus en stund da han ikke kunne skjøtte gården mer. Datteren Julie, den eldste av de to barne kommer hjem og overtar driften sammen med kjæresten Mats.

Bjørn er den fjerde og tristeste skjebnen, tross alt. Han lå syk når de andre kjørte på en landmine i Afganistan og kom derfor hjem. Man det var bare det tre som døde som ble helter der de kom hjem i kister. Han sitter igjen med skyld følesen over hvorfor han overlevde, og hvorfor de andre døde?
Den fjerde som ikke ofret seg, han sitter igjen og er den enste mannen i bygda født 1984. Alle de andre er døde, han er ekstremt ensom. Hans sjalusi på de som døde, alle tankene. Men det gikk bra med Bjørn, han treffer ei jente......

Slutten på boka er jeg litt usikker på hva hun mener med: Selvfølgelig er det verdt det!
 Nei! det er jeg ikke enig i at unge menn drar avsted for å kjempe i et annet land og dø. Om det er det hun mener eller er det om livet sitt hun mener, alle ting hun har ofret på sin veg for å være bygdas lege og gode hjelper. Hennes ensomhet og savnet etter mann, barn og den trygge kjernefamilien. Ja, da skjønner jeg det.

En vanvittig nydelig bok!
Ta frem lommetørkle først som sist, dette rører deg langt inni sjelen.
Topp karakter på terningen til denne boka

Oppleser er 4 ulike personer som leser hver sin rolle i boka. Dette gjør den enda mer interessant og fengende når de trer så tydelig frem.

Spilletid 7.29.31 utgitt på lydbokforlaget 2013

Dette er den siste boka i trilogien. De to andre har jeg ikke fått med meg, men det skal jeg .
Det er:  Bli hvist du kan, Reis om du må 2010 og
Alle vil hjem, ingen vil tilbake fra 2011.
Hun er regnet blant de unge norske fremandstormene forfattere i Norge i dag.

En verdig nominert bok til Brageprisen 2013, men slik ble det ikke!

torsdag 21. november 2013

Wilde Oscar "Bildet av Dorian Grey"

Et maleri som endres slik det virkelige livet ble! 

Den kokkete overklassegutten Dorian Grey får malt et bilde av seg. Hans drøm om at bilde skal bli gammelt og han forbli like evig ung! Malt av den beundrende kunstneren  Basil Hallward.

Dorian missliker bildet, det har bare blir styggere og styggere for hver gang han ser på det så han dekker det til. Han må etter en stund henge det vekk for ikke å se på det. Det blir hengende på loftet slik at ingen kan få se det.  Det betyr at Dorian fikk sitt ønske oppfylt med at det var bildet som endret seg, ikke han. Han lever et voldsomt utsvevende liv med alkehol, narkotika og elskere, men han endrer ikke sitt utseende, synes han selv.

Dorian lever et liv hvor klær, det å vise seg fram i  selskapslivet på klubben og i den rette logen på teateret er det viktigste han, fordriver tid til fest og utskeielser er det han bruker livet til.

Maleren dukker en dag opp og vil ha bildet, med på utstilling i Paris, men det nekter Dorian. Han tar han med opp og viser han bilde.......sier ikke mer her, viktig del av storryen!

Han forblir like vakker, mens bilde blir grusomt og stygt. Hans liv blir mer og mer et dobbeltliv. Men kan det være heldig å forbli vakker, ikke for Dorian som hiver speilet i gulvet.....

Ja, her har ikke verden forandret seg mye med tanke på at dette er skrevet for over hundre år siden og tenk på skjønnheten som vi dyrker i dag. Blir man for skrukkete er det bare å legge seg under kniven eller sprøyte inn kjemikalier....HM???

Boka har omtrent bare med menn, det er kanskje ikke så underlig. Sibel, den unge skuespilleren fornærmet han slik at hun tok livet av seg. Boka ender noe underlig ved at broren hennes skal hevne seg 18 år etter.
Litt merkelig slutt, savner noe her.

Mange fine refleksjoner og en bok litt gammeldags sett med dagen øyne, men fasinerende og observerende.

Lest av Duc Mai-The, han kan lese drivende bra noen ganger andre ganger hører vi at han ikke engasjerer seg, det er synd.
Lydboka utkom i 2006 på lydbokforlaget. Spilletiden er 9.08.10


Det sies at dette Oscar Wilds  boka er en forkledde selvbiografi og samtidig er det et kunstnerportrett?
 Det er iallefall en av hans mest berømte romaner.

Om: Oscar Wilde 1854-1900, født i Dublin.
Han skrev romaner, skuespill, dikt og selvbiografiske "bekjennelser".
Han var Englands mest omtalte og baktalte dikter. I1895 ble han dømt for homoseksuelle forhold og utstøtt fra det gode selskap. I dag er han anerkjent som en forfatter i verdensformat.


onsdag 20. november 2013

Ut på tur

 Enda en tur til søta bror.
Denne gangen bare rett over grensa ved Trysil eller rettere sagt til Sælen.
Der var det seminar for Ungdomsbedrifer i Norge og Sverige, spennende.

Jeg var der i fjor også og synes at de har pusset opp og fått det så fint der.

Litt hjemmekoselig og småtrivlige kroker tross den store matsalen

Fra peisestua, der har de ikke spart på glasspartiene
Her var julelysene hengt opp alt.Tatt fra rommet
Stedet har et fantastisk flott badeanlegg, med rutsjebaner i rør over tre etasje, utendørsbad og badstuer av alle slag. Jeg elsker slike utfordringer og det finner du på Experium.

 Utrolig mange fine gamle bilder som henger over alt, de skaper en flott stemning

tirsdag 19. november 2013

Kunstneraksjonen på Hamar


 HAMAR BY TIRSDAG 19. nov. KL. 11 UNDER MOTTOET:


                                                           
                                                             - JA TIL KUNST
                                                             - VI BYGGER NEDENFRA
                                                             - MANGFOLD, FRIHET OG KVALITET...

                                                             - SATS PÅ KUNSTNERNE
 Håper mange kan delta selv om ikke jeg har mulighet!

BILDER FRA AKSJONEN I DAG

 Alle FOTO: Hilde Berit Evensen/Hamar Dagblad
 Østre torg

 Triangellen

 Rådhuset

Fra Kunstbanken



lørdag 16. november 2013

Sigvart Anne "Som avtalt med legen"




En skremmende historie fra virkeligheten og de såkalt "gode" hjelperne!

Vi møter i boka moren som starter med å fortelle om seg selv. Hun slet med spiseforstyrrelser og sitt selvbilde, men traff en gutt Tom som drev med amfetamin og han ble hun ble gravid med. Hun sier at hadde det ikke vært for graviditeten den gangen, hadde jeg vært død eller narkoman i dag.

Hun fødte sin sønn Aleksander og  flytter etterhvert bort fra barnefaren, via krisesenteret og hjelpen fra familien sin.Aleksander er allerede som lite barn svært krevende og sta, men kan også gjemme seg bort med puslespill i timesvis. Han går helt opp i det og ingen må forstyrre han i dette, da blir han veldig sint og aggressiv. Barnehagen oppfatter han som svært spesiell gutt. Han er krevende og sta å ha med å gjøre.

Da Aleksander går i 4 klasse får han etter testing hos BUP, diagnosen ADHD og starter med Ritalin tanletter. Moren er så glad i gutten sin og sier han er et Søndagsbarn, derfor er han anderledes- (søtt forklaring)!

Oppførselen til Aleksander gjør at han ikke blir invitert i barneselskaper, for i slike situasjoner eskalerer hyperaktiviteten.Han blir beskyldt for alt galt som gjøres på skolen og han føler seg utenfor. Han blir krenket av rektoren på skolen den dagen han skal forklare klassen hva som er problemet til Aleksander: " ADHD er en feilkobling i hjernen hans, sier han til klassen".
På den liten skole blir både han og moren stigmatiser både av foreldrene, lærer og elevene. Bedre går det ikke på ungsdomsskolen. Han får etterhvert tilbud om en å gå på en spesialskole. Der går han i to år, der fungerer alt supert! Liten klasse, tett oppfølging og mye praktisk arbeid, lite teori.

I vg. skole starter de tunge problemene som boka handler mest om, hvordan han ble skikkelig tungt medisinert og hvordan dette stoppet utviklingen hos gutten. Hvordan kroppen endret seg med alle medisinene. En rystende fortelling om hvordan barn blir endret. Et møte med hjelpeapparatet og fordommene i samfunnet kommer tydelig frem.
Han får en praktikantjobb etterhvert og blir en kjernekar i barnehagen, hvor han elsker barna og de han. Aleksander er en snill og pliktoppfyllende gutt.  Jobben fungerer en god stund inntil rutinene endres ved at en nye sjefer kommer inn. Da endres alle rutiner og det klarer ikke Aleksander, stabilitet i hverdagen må han ha for å fungere.

Nav og hjelpeapparatet er for tungrodd og har for lange prosedyrer. Når man søker om noe tar det flere mnd før svaret kommer og da hadde situasjonen til Aleksander endret seg. Gutten blir pillenarkoman, gir blaffen i alt og hater seg selv . Han utsettes for mye uakseptabelt av politifolk, lærere osv. Kampen om å få hjelp. Ikke bare penger fra Nav, men noe å drive med er viktig for en med hans diagnose, isteden blir han dopet ned og blir behandlet som en narkoman..
Moren er en skikkelig tiger og kjemper en kamp for gutten sin, som setter hennes livssituasjon på mang en prøvelse. Hun føler seg alene i kampen mot byråkratiet og hjelpeapparatet. Når Aleksander blir 18 år vil ikke legen snakke mer til henne, de har taushetsplikt. dette skaper naturligvis mye usikkerhet og problemer Faren Tom kommer inn i bildet når hun er veldig utslitt og hjelper han med avrusing, han kjenner til hva som må gjøres siden han har vært en del av dette selv før.

Skremmende å lese om all den tunge medisinbruken og jeg setter ekstra pris på den fine forklarende teksten umiddelbart under nytt medikament han får. Det sier ikke så lite om hvordan medikamentet er og hvem det er tiltenkt for i form av diagnoser.

Er dette virkelig mulig i dagens Norge kan man spørre om?
Da er mitt svar veldig klart, SLIK ER DET!
Dette er ikke tull og fanteri. Denne boka skildrer en sosialrealistisk opplevelse som en mor har hatt og kommer til å fortsette å ha. På lik linje med mange andre foreldre med lignende problem som sliter for sine barn i hjelpeapparatet. Legene får anmerkninger og blir svartelista ei stund og ikke noe mer! De står ikke til ansvar for de mange skadede barn og unge som ligger igjen etter deres forsøk.

Jeg vet dette er virkelighet siden jeg har en svært nær familiemedlem som har blitt ødelagt på samme måte. Det er noen tiår siden skaden skjedde, men han er skadet for livet og vil bo på institusjon resten av sitt liv.

Så for de som ikke kjenner denne problematikken, bør denne boka leses.
TIPS: Alle Nav ansatte, psykiatere og legestanden kunne få et eksemplar i jule gratsial fra kommunen sin som jobber med barn og unge. Kanskje de kunne lære noe av andres feil


Boka er på 197 sider fra Nova forlag, 2013.
Takk for lesereksemplar!


lørdag 9. november 2013

Art for art`s sake på Hamar

       KUNST FOR KUNSTENS SKYLD
 Et stort tomt lokale etter Hansen &Dysvik i Hamar sentrums gågate blir denne helgen et møtested for mye kultur. Jeg var innom der i dag lørdag og det var masse mennesker der. 

 Bilder og tredimensjonal kunst av alle slag inkludert film som gikk hele tiden i kjelleren.
Her er det med gamle og unge kunstnere (ikke jeg), en skikkelig møteplass.

 Noen sang og spilte fra scena, en liten pause og plutselig startet dette damekoret å synge.
Musikk av ulik sjanger, diktopplesninger, foredrag av ulike slag står på programmet 

 NØD heter denne flotte kreasjonen laget av Anna Louise Andersen og Tove Cathrine Andersen

 Spenstig stunt av dopapir

Broren min Svein Tore har laget skulptur av Bestemor "Adele",  vår mormor i bronse


Oregami, papirbretting av dollarsedler, morsomt


Laget av disse:

 Collage av Finn Aage Andersen, med mye refleksjoner i glasset

Inge Iversen har laget bjørn av skru korker.
Et fantastisk flott tiltak, så er du i Hamar området kom deg dit:
Søndag er det oppe fra kl 13.00-18.00

torsdag 7. november 2013

STOFF og YES!

 Greit med få elever i 3 klasse kjole og draktsøm, alle går inn i min bil og vi kan ta en tur.
En elev drev og jobbet på svenneprøven i kjole og draktsøm denne uka.  Da tenkte vi andre at det var fint for oss å dra en tur til Stoff og Stil på Alnabru og handle slik at hun fikk ro i innspurten av oppgava.

Det som er farlig der er at man blir stoffgal og kommer hjem med kjempeposer når man er slike steder og det gjorde vi. Bilder fra Stoff og Stil.
Ikke nok med det, for vi måtte jo innom Rainbow Tekstil i Storgata/ Lybekkergata og handle også.

På UFF butikken i Storgata er det mye spennende å hente av ideer til Redesign. 
Her ser vi hva en genser og en dressjakke er forvandlet til ved å mikse de to isammen.

Massevis med spennende gamle kjoler, kåper, dresser og alt mulig kan man kjøpe der.

Vi hadde bare skoledagen så vi kom oss hjem i den blå timen.


 YES!!!
Kandidaten fikk sitt svennebrev!




HURRA! 
og Gratulere Ann Cecilie!
Morsomt for deg og for meg som er stolt lærer!

NB: Bildene her er tatt i full fart i dag og viser ikke kjolens flotte svong og linjer, den var så elegant på!
Her er den med bukser og div under og da kommer den ikke helt til sin rett.
En flott modell fra skolen!




Vizinczey Stephen


En historie om å miste sitt land og identitet, men elsker kvinner!

En ung gutt vokser opp i Ungarn Da  krigen bryter ut er han 11år og plutselig alene etter å ha hatt en trygg oppvekst med mor, tanter og munker rundt seg i hjembyen. De amerikanske soldatene forbarmer seg over han og tar han til leieren.
Han blir tolk og tjener penger på å formidle handel mellom soldatene og de ungarske kvinnene som ser seg nødt til å selge kroppen sin for å overleve. En meget ung alder for å bli blir sendebud for de som ønsker kjødets begjær, salg og forhandlingene med kvinnene som måtte ha penger til mat og klær for seg og barna.
Andras føler seg veldig tiltrukket av disse modne kvinnene og føler trygghet og varme hos dem tiltross for at han er svært ung.Vi får høre mange, svært mange av hans kvinnehistorier og hvordan han forfører godt voksene damer som var mye eldre enn han.

Hvordan han lever livet som student og elsker i Budapest. Disse historiene blir  fletter sammen med det historiske som skjedde i Ungaren etter krigen.Han forteller en flott historie om krigen og hva som skjedde  der og da med særlig vekt på  Burapest som var hans by.
 Eks: Da de en dag fikk beskjed om emigrere, ved å velge en av de mange oppsatte bussene som skulle dra ut av Ungaren . Skal jeg ta bussen til Sverige, Østerrike eller kanskje til Brasil?

Valget falt på Italia og Roma hvor han forteller om hvordan han opplevde å komme dit som flyktning. Lokalbefolkningen synes de ble staset opp for mye og fikk alt i hendene, mens de selv måtte slite for maten.
Han traff jo naturligvis den moden kvinnen Paula, som han hadde et forhold til, helt til han fikk seg jobb i 1962 i Canada og dro dit. Hans rotløshet som voksen og det å aldri føle seg hjemme noen sted mer som flyktning er nok noe spesielt.

En meget spesiell men egentlig ganske fasinerende bok, selv om det ble litt mye kvinnehistoier til tider som kjedet meg, de var så altfor tydelige skrevet av en mann og mannens drifter.
Kristoffer Hivju skuffet litt i opplesningen, han levde seg ikke nok inn i teksten og gikk stadig fra et kapittel til neste uten å trekke pusten noen ganger. Litt heseblesende - synd....
Lydbokforlaget 2011,
 spilletid 6.10.37