Bjørnstad Ketil "Sekstitallet, verden som var min"

En kronologisk episk fortelling om hva som skjedde ute i verden og med han på 60tallet

Vi følger Ketil sin oppvekst på Røa på begynnelsen av 60 tallet. Han bor sammen med broren Tormod som er tre år eldre og som han ser opp til, han kan alt og vet alt. Moren er kunstnerisk og har gått på kunstskole og tegnet store akttegninger og spiller piano. Hun jobber hele tiden, enten i fotobutikk, bokhandel eller som dekoratør på dagtid og sitter hjemme på kveldene å  retusjerer bilder, om hun ikke er sufflør på Den Norske Opera. Faren er ingeniør og veldig politisk aktiv, opptatt av alle utskytningene og månelandinger, urettferdigheter ute i verden og sport. Han har en drøm om en dag å kjøpe eget hus og det gjør de ved å kjøper en hytte ved Bjerkelunden på Ringstadbekk i Bærum. De er en samfunnsengasjert familie og har et åpent øye til alle trosretninger, meninger og holdninger, de fordømmer ingen.

Ketil er elev på Steinerskolen, har et sterkt indre selvbilde av seg selv og vill ikke at noen skal bry seg om at han venstrehendt og tykk, sier han . Han spille tenor i skolemusikken. Han begynner etterhvert og spillet piano og synger i kor. Men mest av alt vil han ikke bli lagt merke til, en 5. plass er den beste plassen man kan få, for da er det ingen som legger merke til en, mener han. En litt sær og spesiell gutt kan man tenke. På barneskolen/steinerskolen hadde han Mats som kamerat, han kunne og viste alt. Mhhh..de var ikke gamle guttene når de begynte å interesser seg for politikk, romfart, aviser osv... bare 8 år gamle var de opptatt av dette (det er det iallefall ingen 8 åring som er interessert i nå om dagen, da er det ipad og spill).

Mange venner hadde han ikke, men tante Svanhild i Gabelsgate var en av de han virkelig kunne snakke med og som han vil  gifte seg med (hun var 62 år og han 8 år når han mente det). Han likte best å være venner med jenter. Ketil elsker og forguder sin mor, for hun kunne og viste alt. Han ble så redd og lei seg hver gang foreldrene kranglet, for tenk om de ble skilt.

Jeg hadde nok trodd at boka skulle ha mer fortellinger fra popmusikken (eller piggtrådmusikken som faren min kalte det) han nevner jo feks 1961og de 4 gutter i Berlin, de er 17- 18 år gamle og heter Beatles. De har hatt konsert og de drar til et studio for å spille inn plate som ikke ble utgitt, men det var ikke så farlig for verken han eller mor likte dennslags musikk noe særlig. Et stort navn var Bacharach for Ketil utenom de klassiske stjernen som han spilte på piano.

Utrolig fascinerende å høre til lydbokopplesningen av denne boka, jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg er tre år yngre enn han, to av mine brødre var jevngamle med Ketil og jeg husker så mange tilsvarende episoder. Vi bodde på Jar og det er bare noen steinkast fra Bjerkelunden og Bekkestua som vi syklet til. Tormod går på Nadderud og har blitt kristen og de døpes begge to, uten at jeg tror eller skjønner hvorfor Ketil skulle dette. Moren har mange småjobber og jobber hele tiden, foreldrene streber og får ferdig tilbygget på huset i Parksvingen på Ringstadbekk i Bærum. Kjøper bil og har lite penger samme hvor mye de jobber, dette bekymrer Ketil. 

Han er 14 år og vinner ungdommens pianomesterskap, da veier han 120 kg og som 15åring slutter han på skolen, men lover å ta realskolen via NKS brevkurs. Han undrer over så mye, over alle ulykker og hippitiden. Han fulger med på tv og elsker tv, det tar mye av hans tid. ellers er han opptatt av musikkfestivaler og alle de nye bandene som Rolling Stones, Who og Bacharach osv

De har kjøpt nytt hus på Frogner og de skal flytte tilbake til Oslo. Moren ville nok tilbake til byen skjønner jeg. Familien er en kjempestøtte for han og følger han opp i tynt og tykt. Han skjønner ikke at foreldrene har råd og bruker ganske mye energi på å skjønne dette, på en kjærlig, omtenksom og god måte.Hvordan han bruker tid med å gå med avisen for å trå til, sjarmerende.  Han elsker og dyrker sin mor, det er ganske så spesielt, men det må ha vært et fantastisk flott samhold i familien.

Ketil blir kanskje litt "Høy på seg selv" med den responsen han fikk som 17åring med konsert på Slottet, masse spillejobber. Han ble opptatt av fransk film, kom i kontakt med Arne Hestnes og han hjalp han med kontakter i Paris. Så dro han til Paris som journalist sammen med fotograf vennen Jo, hvor de intervjuet mange kjente skuespillere og traff Birgitte Bardot osv, så morsomt å høre om, da var han plutselig litt overmodig den beskjedne gutten. 

Så sier Ketil Bjørnstad at dette er en roman og ikke selvbiografisk, hm.... Ok, han skriver om han i tredje person, men det er ganske så biografisk tenker jeg. Over mange år har jeg har lest mange av hans bøker og kjenner igjen mye detaljer fra andre ting han har skrevet om feks:,orrekrattet, kampen i musikkverden, spisevegring og frykten for de voksene som krangler. osv, så mye selvbiografisk ligger det i bunn.

Han er så flink til å flette inn alt som skjedde feks, Den kjente kunsthandlere/samleren Vennersland (var han ikke egentlig dyrlege?)som samler poppkunst i USA, den er nå kommet til Norge. Historiene om Andy Warhold, jeg ante ikke at han hadde laget så mange filmer.osv utrolig mye informasjon av historisk art som setter en ekstra spiss på fortellingen synes jeg.

Romanen begynte med han som 8åring og avsluttes med at han og faren reiser rundt og ser på stedene de har bodd og da var det Ketil som var sjåfør, han øvelsekjørte. Han reiste ut og vekk fra barndommen, fantastisk bra avslutning. 

En opplevelse av de sjelden og lytte til denne lyd filen, den har satt igang så mange minner i mitt hode..28 timer gikk så fort og jeg gleder meg til oppfølgeren om 70 tallet. Den ser jeg frem til...

LES DEN!

Anbefales å det sterkeste!

Fantastisk godt lest av Anders Ribu!

Takk til lydbokforlaget for lyttereksemplar

Andre som har lest boka er 

Først utgitt: 30.09.2015   Spilletid: 28:19:29 
SBN Lydfil: 9788242162731Sjanger: Romaner

Andre som har lest boka er Tine og  Rose-Mari 

Inngangspartiet på Høvikodden, 2015

Litt personlige minner, som knytter seg sterkt opp til boka er følgende:

Jeg minnes og husker så godt i 1968, Høvikodden åpnet og der var jeg aktivt med i ungdomsklubben "Hades" og dramagruppe. Det var en fantastisk ideologi de hadde med å åpne huset for så mange flotte konsertert, kunstutstillinger og en fantastisk møteplass for alle og spesielt ungdom. Det var som mitt andre hjem en periode i ungdomstiden og utover på 70 tallet. Med disse fem timers konsertene men Garbarek osv minnes jeg som en fantastisk tid..

I 1984 satt jeg og fire andre damer en hel sommer på Høvikodden og broderte sceneteppet til Det Norske Teater. Da kom den lavmælte og hyggelige direktøren Ole Henrik Moe og spiste lunch med oss, sammen med Jan Groth, han som hadde tegnet sceneteppet.

"Hair"ble også spilt i 1969 evt. våren 1970 i Oslo, jeg var nemlig der å så den på engelsk med masse nakne folk på scenen. Min venninne Siri, hennes storesøster Kjersti Alveberg (koreografen) hadde fått 4 billetter så vi tre og  Andreas Disen var og så den. Jeg glemmer det aldri!

Jeg tror han tok litt feil ang flyet som styrtet ved hovedgården, det styrtet ved tjernet på Nesøya i 1963. Ketil har ikke rett da han skriver at Nesøya var et " in" sted å bo dengang i -63. For vi, min familie flyttet dit i -66 og da var det ikke et status sted å bo, det kom på 70 tallet etter at Wenche Myre kjøpte hus der. Dengang vi flyttet dit fra Jar opplevde vi det som langt på landet og vi hadde omtrent ikke bussforbindelse og venninnen min på hovedgården hadde hester og ungdyr(kuer) det var skikkelig på landet. Hytter var det masse vis av, så om sommeren var det folksomt på søndre Nesøya (der jeg bodde på et lite nytt byggefelt), men vi var ikke så mange fastboende der. Det ble kjempepopulært fra midten av 70 tallet og utover og nå er det nesten bare overklasse folk som bor der og totalt anderledes. Tiden endres!

Heisen på Høvikodden, en opplevelse dengang som nå

Et morsomt minne selv om dette eksemplaret var fra -71, meg som 16åring.

Man kan undres på hvorfor man tar vare på slike ting?

Nå, i denne settingen var det kult.

Garsia Marquez Gabriel "Hundre års ensomhet"

En eventyrfortelling som er både surrealistisk og magisk på samme tid...

Jose Arcadio Buendia, er initiativtaker, foregangsmann og pådriver for å dra og finner drømmestedet som de kaller Macondo langt inne i urskogen i Colombia. De er en delegasjon på en del unge folk som bygger opp landsbyen med ca 20 hus. Han er gift med Ursula og hun har arvet noen gullpenger. 

Så en dag dukker sigøyneren Melchiades opp og fortryller Jose Arcadio ca en gang i året med nye ting som går på lurerier om magiske stenger, forstørrelsesglass og forskning av ulike slag osv. Han går helt inn i denne verden og ofrer seg, totalt. Ursula må streve med barn, hus og landbruk.

Sønnen Jose forelsker seg i en sigøynerjente og drar av sted ut i verden, mens Rebeka en fjern slektning dukker opp og har  en sykdom som gjør at hun ikke sover. Den er smittsom så alle får den. Det høres helt vilt ut men er skrevet utrolig morsomt og fengene. De finner på så mye rart. Dette er som i en eventyr- drømmeverden, eller fantasy vill vi kalle det i dagens termoligi!

Ursula bygger på huset og ønsker at dette skal bli et felles bosted for barn og barnebarn, hele storfamilien.
Sønn nr to Aurelino, lever sitt liv på sitt gullsmed veksted og forelsker seg først som voksen i et barn som ha får giftet seg med etter mange år, det er Remidos, men det ender ikke bra når hun skal føde tvillingene.

Begge brødrene har barn med den lettsindige kvinnen Pilar som flytter inn hos Ursula etterhvert.
Far selv tørner ganske gal og bor i hagen, som en fange mens livet går sin gang, på en svært unorsk måte som er ganske impulsiv.

 En dag dukker også en stor mann som er heltatovert over hele seg, det er den eldste sønnen som har vært på de syv hav og blitt stor og sterk. Han har et lem har forguder og bedårer alle kvinner med, Rebeka og han blir gift.
Det skjer så mye merkelig i denne boka, men alt dette er jo storryen, en fantastisk gripende fortelling. Det er litt vanskelig å følge med siden sønnene enten får Jose pluss farens navn, foran eller bak sitt navn. Så det går litt i surr av og til, masse navn, familie og merkelig fantasier og historier skjer.
Ursula, moren er den sterkeste og en dag tar hun over styringen av hele byen, da sønnen sitter fengslet og skal henrettes, etter krigsrett uffff. Mye krig om land og eiendom, men jeg sier ikke mer....

Drømmen om fristaden/ drømmestedet Macondo ender med noe annet enn de forventet, men slik er det noen ganger når for mange skal leve ut sine drømmer på samme sted...

Boka er som små noveller som bør leses pasjonsvis, det er mitt tips.

Her kunne beretes i det lange og brede, men jeg stopper her og har bare en utfordring, Les den selv!
Den er fantastisk, han vant Nobelprisen på denne boka og det sier ikke så lite.

Til Slutt:
Totalt er dette en fantastisk drømmebok, om en familie som er svært spesiell. Landsbyen og drømmene deres! Den kan ikke refereres til for det er så mye som skjer og på alle nivåer, litt hippiaktig og avhengig av tid i liv du leser boka og hva du ser i den.
Det er som Sigrid Undset sin romanserie om Kristin Lavransdatter. Første gang men leser den som ung ser man noe og fenger seg ved det. Neste gang man tar den opp og man har fått familie og er midt i livet ser man andre ting. Så jeg må se og lese den serien igjen om noen år for da er det bare kanskje Kransen som er fantastisk??? (Jeg har illustrert denne boka i hatten)

Dette var egentlig min drivhusbok, dvs boka som ligger i drivhuset som jeg leste litt i når jeg slappet av der. Det passet den egentlig veldig bra til for det er som små noveller, men har et romanforløp. Det som ikke var så enkelt var alle navnene som er de samme bare i ulik rekkefølge i familien, men pytt det er småting.
Det er jo en skikkelig eventyrbok som jeg har lest før, første gang på 70 tallet. Den andre gang da denne kom ut i 1998 fordi jeg er opptatt av Colombia og har tre adoptivbarn derfra og har vært der et par ganger.
Ok, jeg ble ferdig tilslutt, men det gikk lang tid (for jeg hadde rotet den vekk, forlagt den)det gikk høst og vinter før jeg ble ferdig

Utgitt 1967 første gang og kom  på norsk 1970.
Denne boka utkom på Den Norske bokklubbens i 1998, Århundrets bibliotek, 366sider.
Min egen bok fra bokhylla

Ungdoms-OL på Hamar

Det er Ungdoms-OL også på Hamar og det er mange folk og stor aktivitet rett nedenfor meg i Vikingeskipet

 Her har noen hatt det morsomt med å rive ned noen av bokstavene

 Det var planlagt flotte is skulpturer, men de rant bort i varmen. 

Bildet er fra forrige uke.

For i natt kom et tynt snølag

 En grå dag i dag, men noen prøver skøytene.

Men det er åpen vann rett bortenfor

Det ser kaldt ut og være i vannet nå

Det finnes noen tøffinger som er ute og padler

Formgivings seminar i Oslo, fredag 12 feb.

Trond Giske, nestleder og utdannelsespolitisk talsperson fra Arbeiderpartiet startet konferansen. Han snakket om endringene i samfunnet og hvordan vi lærere bør lære de unge det de trenger. Kreative fag som formgiving er viktig i skolen påpekte han, mange ganger. Dette er nyttig og danner grunnlag for videre kunnskap. Det "du vet" hjelper ikke, hvis du ikke kan bruke det i kreativ tenking og kan stille kreative spørsmål og ha egne meninger seinere i livet. Da skal du svare på spørsmål og lete etter svar som ikke er, eller finnes. 

De må lære det grunnleggende i kunst og kulturfag  for det er "bakepulveret i kaka", det kan ikke sies bedre syns jeg!   Han sa utrolig mye fornuftig!

Turid Vold, høgskolelektor ved Institutt for estetiske fag, HiOA snakket om: Design eller Arkitektur? Ja, takk begge deler! 

Et morsomt og informativt innlegg om at formgivere også kan gjøre feil. Som f.eks. koppene som ble designet til Operaen i Oslo, som ikke fungerte som kaffekopper, så IKEA koppen er den du får servert kaffen i når du er på Opraen. Hun snakket om de tre store A ene som er nevnt under.

NB: alle fotoene er tatt med et lite lommekamera, med flekker på linsa og på lannnggg avstand, sorry kvaliteten!

Alvar Alto, designet et Tuberkulose sykehus i 1928 i Paimio, Finland. Det er enda i drift som sykehus fordi det er så godt designet, med lys, luft og alle detaljer er tenkt ned til minste detalj. Som bildet over viser er vasken designet slik at vannet ikke bråker når det treffer vasken.

Det viser hvor viktig god design er!

Arne Korsmo sitt hjem i Oslo,  bygde sitt modernistiske hjem i 1950 hvor alt kan flyttes rundt og gjøres om på null komma niks. Til verksted, forelesningsrom, kino, hjemmeliv osv

Arne Jacobsen som tegnet SAS hotellet i KBH, ble bygd 1957. Det skal nå total restaureres tilbake til slik det engang var før alle rare oppussinger. Det er bare et rom som ikke har vært endret og det er rom 606. Det var til dette hotellet han designet stolene over og alt annet interiøret. Han feilet helt på det vakre bestikket han tegnet som var helt ubrukelig, så ingen er perfekte.


Det var naturligvis mye snakk om de nye læreplanene på vgs. som skal hete: Kunst, Design og Arkitektur. KDA
Gro Ebbestad hadde et lengre innlegg om dette.

Mikkel McAlinden er kunstner og kunstfotograf. Han fortalte om bildene sine og hvordan han jobber i sin skapende prosess. Kamera er betrakteren og dette bildet er satt sammen av 14 bilder.
Litt morsomt, på Torsdag var jeg på Kunsthistorie forelesning på Hamar og da fortalte foreleseren akkurat om dette bildet. Mikkel hasjelerte litt over kunsthistorikere og gallerister på en morsom måte og for meg ble det ekstra morsomt.

Ole Thorstensen, tømmermester startet en debatt om "De manuelle" (ikke akademikerne) i sommer og det tok helt av i avisene så han skrev like godt en bok om dette, hvordan det er å være håndverker. Den heter: "En snekkers dagbok". Den kom ut i høst og sier litt om hva som er viktig å kunne. Hvor viktig det er med god opplæring for å bli en håndverker og å få opp effektiviteten og jobbet med mengdetrening, noe man ikke lærer på skolen, sa han. 

Knall bra! 

Han sto ikke stille et sekund slik at alle bildene ble uskarpe, men han sa utrolig mye fornuftig. Noe jeg vet pga at jeg tok mitt svennebrev på skole og som 20 åring var jeg plutselig gullsmed og hadde null erfaring, mengdetrening eller hurtighet i faget. Jeg kunne ingenting følte jeg, så for meg bar det rett inn på høgskole og tok etter noen år der diplom- oppgaven som designer.

Informasjonsgrafikk, foredrag  av 

Thorild Rygh, billedkunstner og lektor ved Ullern vgs. Hun snakket om informasjonsgrafikk som kan gjøres på mange kreative måter som her, uten kjedelige male men med humor! 

Man kan superflott lage grafer ved hjelp av ballonger og foto som her

Årets vinner av Informasjonsgrafikk, er dette bildet.  Husker ikke hva han heter?

Jadwiga Blaszyk-Podowska, kunstner og dosent på Høgskolen Sørøst -Norge (Notodden) fortalt og viste masse av sine prosjekter. Veldig mye bra, men nesten litt for mye inntrykk på en gang, men spennende.


Så dette ble en flott dag og fine turkise vårsko fant jeg i en skobutikk på vegen til toget,- så ble det helg!

Eikemo Marit "Alt inkludert"

På stadig flukt fra ...

Agnes kommer flyttende til byen og har ikke med seg noe annet en datteren Maja og en trillebag. De flytter inn i kjellerleilighet på et hybelhus. Leiligheten er ikke møblert og hun finner en sofa på FINN.no. Rune kjører den hjem til henne og tar et bilde av alle tre i sofaen.

Maja på seks år tar med venninner inn, men hvor er møblene? Flyttelasset er forsvunnet sier Agnes og naboer kommer med service osv.for å hjelpe og støtte henne.
Alle de andre barna har så fine klær sier Maja. På FINN.no kommer Agnes i kontakt med en dame og hun har fire store poser med klær hun kjøper for 1000 kr. Men, hun kommer seg nesten ikke derfra for damen begynner å fortelle at hun er så sliten og ensom,  hun lever av å blogge og har en mamma-blogg. Det er ikke morsomt mer for datteren vil ikke være med mer på dette. (He, det er heldigvis ikke mitt forhold til blogging).

De tilpasser seg og blir kjent med de andre som bor i huset og nabohusene. Rune som er politimann kommer i  Politi uniform for å gi henne et bord, og etterhvert smykker. Noe de andre beboerne ikke liker eller setter særlig pris på. Hvilken hensikter har Rune?..hm.
Agnes blir involvert i huset og hun hjelper forfatteren Eva som er syk, ellers er det ulike studenter som driver med litt av hvert. I nabolaget bor det også ulike folk som vi blir kjent med og er med å sprite opp historiene i boka.
En dag snører nettet seg til for Agnes og de pakker koffertene og drar videre med tog...hvor?

Agnes, ja hvem er hun?
I allefall ikke en skikket mor i mine øyner. De drar avsted som flyktninger i eget land bort fra alle som vil bli kjent med dem og egentlig vil dem godt. Agnes kan kodene og livredd for å slippe noen for nær seg. Hun  søker stadig etter et nytt liv, eller en ny start på livet.....finnes den?
Har hun ingen familie som kan hjelpe henne, eller vil hun bare være sin egen lykke smed?
Forfatteren har virkelig tatt tak i noe veldig essensielt i denne romanen, så skremmer meg. For jeg vet at slike personer finnes, som flykter fra barnevernet osv.....

En bok men virkelig sitter og grubler over i lang tid etterpå.
Den sier så mye om hvordan vi har blitt og hvordan vi har forventninger til hverandre og hvordan vi skal leve i dagens samfunn. Alt vi kan få ved å gå på nettet og hvordan man kan tilsynelatende treffe mennesker der ute på verdensveven. De søkende ikke etter lykke, men andre mennesker eller ting for å fylle tilværelsen sin og hverdagen sin med. For et liv forfatteren har latt oss bli kjent med????

En bok jeg anbefaler, dagsaktuell!

Marit Eikemo(f 19719 er en forfatter jeg skal holde øye med, for hun skriver virkelig bra. Hun er fra Odda og bor nå i Bergen. Boka er på nynorsk.

Boka kom ut i 2015, på Samlaget
320 sider
Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka er Artemisias hvor jeg tenkte at denne må jeg lese, hun linker til flere andre

Rosnay Tatiana de "Huset du elsket"

Rose den stanhaftige kvinnen som vil kjempe for det hun har kjært, sitt hjem!

 Rose en kvinne, enke i 60 årene som sitter i familiens hus i Paris og er egentlig blitt tvangsevakuert bort fordi hele området, hele hennes kvartal skal rives. Alt inventar er kjørt til datteren og hun lyver for henne og sier hun oppholder seg hos en venninne.
Vi er i Paris på slutten av 1800 tallet, verdensutstillingen med det nye Eiffelltårnet har hatt stor suksess i året 1889 og den store byfornyelsen skulle settes iverk. Mang måtte flytte fra sine leiligheter og butikkene for man hadde ikke noen valg, Prefektoren og Keiseren hadde bestemt det slik.

Bokens fortellerstemme er brevet som Rose skriver til sin mann, som har vært død i ti år. Hun vil forklare han hvordan hun står imot og hevder sin rett med å få bo i huset som har vært i hans familie i generasjoner. Man ikke ikke bare rive dette, det er jo mitt hjem!....og hun nekter å flytte.
Dette huset betyr alt for meg, sier hun.  Alle de gode minnene og en grusom hemmelighet, som hun har hatt for seg selv i over tretti år fortelles i brevet.

En vakker historie om kjærligheten til sin mann og tilhørigheten til det man har kjent og kjært. Hva betyr alt gods og gull da man må forlate sitt ståsted i livet, sitt eget hjem?
Hvordan hun aldri kom på parti og ble fortrolig med sin datter og derimot elsket sin sønn. Boken belyser mange sider med det å være et menneske i utvikling. Hvordan vi knyter bånd til andre mennesker eller misliker dem. Boka kan virke litt gammelmodig og stivbent og det er litt synd, for det er en fin historisk og enkel livshistorie som skildres. Jeg koste meg med den.

Dette er forfattere av Saras Nøkkel som også har handlingen fra Paris, fra 2. verdenskrig


Lest av Kirsti Grundvig
Spilletid 5t 47 min
Lydbokforlaget utgitt i 2011

 Bildet er fra Luxenburgparken, der Rose elsket å vandre sammen med mannen sin.

Alt dette moderne som Eiffeltårnet osv likte ikke Rose

Ungdomsbedriftene våre fikk full uttelling i Elverum

Veldig morsomt når Design og Håndverkselevene våre stikker av med fire av syv førsteplasser 

og en annen plass på UB's  første messe.

De var henrykt 1. gang de fikk pris også det ballet det på seg. 

"Drømmeputa" har som bedrift,  de trykker flotte dialekt uttrykk på putevar og selger. 

Morsomme tekster på Trysildialekt, de to jentene til venstre er derfra.

Jeg har ingen bilder av produktene nå...

Den andre gruppa fra klassen vår som fikk en pris var "Tre Av Tre". 

De lager små trær i trefiner som er malt i ulike farger, til å henge smykker og andre ting på.

Gratulere, det er slike dager det er morsomt å være lærer!

Pettersen Siri "Evna"

Hirka har blitt 17år og kommer frem til sin familie

Første boka : Odinsbarnet. Hirka er hovedpersonen i boka, hun er bare 15 vintre gammel og er et haleløst odinsbarn oppvokst hos sin fosterfar som fant henne i snøen. Hirka kan ikke favne og er evnelaus og halelaus. Tenk om jeg kunne fly, sier hun. Hirka er fra en annen verden og er fryktet og jaget.

Hirka har mye kunnskaper og kan mye om legemidler og urter.  Hun har si venn Rime som er arvingen til stolen og makt. Men, han er så mye mer,- han er Kalkagga og har utrolige evner. 

Andre boka: Råta.  Hirka er i vår verden og blant oss mennesker. En underlig verden for henne hvor hun ikke klarer å innpasse seg. Ikke har hun penger, bosted eller familie i denne verden- hun er helt alene.

Hirka innser hvem hun er og hvilken krefter hun har. Hun får kjennskap til at Rime har kommet og da hun treffer Rime på blackmetall konsert er det et veldig morsomt og et fint trekk i fortellingen. Her mikses alt sammen, vi opplever folk som har levd i flere tusen år og hører om prøverørsbarn.

Dette er tredje og siste boka i Ravneringen:

Graal er faren til Hirka og Raun er hennes bestefar, og begge hans sønner Naill er Graal  har vært bitre fiender og hersket over hver sine riker/verdener.

Rime og Hilka skiller lag og Hilka har med seg hjertet av Nail da hun kommer gjennom muren da Kollail skyter en mann rett forand øynene hennes og hun blir hilst velkommen av Scharla. Hilka er odins-barnet fra Elveroa, en halvt-likfødt som nå har kommet hjem til Graal sitt rike, hun er hans arving. 

Hun har med  hjertet til Naill- forrederen. Hjertet ligger oppbevart i en boks som bevis. 

Rime drar tilbake til Slokna, til Mannfalla etter at han drepte "Seereren". Han er ravnebærer og har vært hos de likfødte. Han oppsøker en rådsmann og får vite at folket er i opprør fordi han har vært sporløst borte i 20 dager. Hvor har du vært og hvor er Hirka? 

Alle tror at de er døde og folket ruster seg  til krig.  Te handleren vil servere Darkdara te, men han skjønner at den er giftig, ting skjer og han  får tak i dette og bruker den......... 

Graal og Naill, hva står de for?

Motvillig aksepterer hun sin skjebne, i håpet  om å holde Rime i live og Ymslanda forblir et trygt sted.  De likfødtes tørster etter Evna og er altoppslukende, og hun innser at krigen hun ville stanse, er uunngåelig

Vi får vite at Naill ikke er bror til Graal, men det skal være en hemmelighet mellom Hilka og Seeren. Hilka kommer seg til Ymslanda med Urd i følget, sammen med mange Ompirier......... sier ikke mer.

Hun treffer Rime, heftige ting skjer mellom dem og med dem.....

Hvordan jeg likte boka og serien:

Det jeg liker aller best med boka er alle de fantastiske beskrivelsene Siri Pettersen har av klær, utseende, smykker og alt det magiske. Fantastiske beskrivelser av det folket med lærklær, klør og blinde som de kaller dem (hvite i øynene).

Selve fantasy sjangeren er en litt ukjent sjanger for meg, det kun disse tre bøkene jeg har lest og det er ikke noe jeg tror at jeg blir hekta på. Men, nå vet jeg iallefall hva det er. 

Det er en bokserie som har fantastisk mange episke eventyr, det fascinerer meg selv om jeg ikke klarer helt å følge med og skjønne alt som skjer hele tiden. Hun er dyktig på de små detaljene og får til en helhet tilslutt.

Jeg ble litt fanget i første boka og den andre var kjedelig et stykke i starten, men ble bedre etterhvert, enda bedre etterhvert og denne samler trådene og ting faller litt på plass. Den binder sammen hele historien og håpet!

Takk til lydbokforlaget for lytte eksemplar.

Produsert av: LBF
Serie: Ravneringene
Først utgitt: 19.11.2015
Spilletid: 15:00:26
Antall CDer: 12
ISBN CD: 9788242170569
ISBN Lydfil: 9788242162274
Målform: Bokmål
Sjanger: Fantasy

Store kontraster

Om ettermiddagen har det vært nydelige stunder med vakkert lys

og når sola titter frem, ser det ut som sommer og vi leng,...ter dit.

Dette er det berømte stupetårnet på Hamar, badebyen ved Mjøsa. 

Nå har iallefall isen blåst vekk!

Otsuka Julie "Buddha på loftet"

Japanske jenter giftet bort via ekteskapsbyråer og sendt til USA

Ombord på et skip, nederst på tredjeklasse er mange japanske kvinner på veg over Stillehavet til sine menn i Amerika, vi er på 20 tallet. De har gjennom et ekteskapsbyrå truffet menn som har betalt reisen over havet for dem og er på veg til et nytt og forlokkende land, USA. På bildene de har fått tilsendt er det flotte unge stolte Amerikanske gutter som skriver at de har alt bortsett fra en kone, og de vil gjerne ha en japansk kvinne. 
Kvinnene er tidvis oppstemte og gleder seg til det nye livet etter å ha sagt farvel til familien sin og reist avgårde med det aller mest nødvendige i en koffert. Kvinnene eller jentene er mellom 13 og 37 år gamle.

Da skipet legger til kaia i San Francisco er det ikke unge menn, men halv gamle gubber med dårlige jobber som står der og venter på sine bruder.

Boka er skrevet i et kollektiv språk, - noen av oss, - andre av oss, - Det er ramset opp hvordan det gikk med dem og hvem de møtte i stikkords form. De møter et helt annet liv enn forventet. Mannfolk som var bønder, fiskere, - handelsfolk, - slaktere, - landarbeidere, skogsarbeidere og til et hjem hvor de nærmest blir som slaver, - eller de tilpasser seg. 

Alle drømmene som svant og utnyttelsen av dem. De var så små, trengte lite mat og de overlevde på nesten ingenting og tolererte nesten alt. Jentene opplevde mannen som totalt annerledes enn dem, - helt annerledes måte å oppføre seg på, - måten å kle seg på, - omgås andre mennesker på, - de så helt annerledes ut, med mange farger på håret, - hvordan de tilberedet maten, - kranglet osv

Jentene var godt oppdratt og kom ikke med krav ovenfor sine menn, - de føyet seg, - stakk av, - noen fikk barn, - andre fikk ikke barn 

Jeg har aldri vært borti en slik type bok før, hvor det er den kollektive stemmen som snakker, spennende, vakkert formulert og komponert.

Så en dag begynner de å bli arresterte, for de var fiender, - infiltratører, - spanere osv. det skjer noe uventet ute i verden; klipp fra:   Widipieka Angrepet på Pearl Harbor var et japansk angrep mot den amerikanske marinebasen Pearl Harbor, søndag den 7. desember 1941. Angrepet ble gjennomført av fly og miniubåter fra den japanske marinen.

Etter bombingen ble de internert og måtte flykte fra alt de hadde.

Sommer og høst går, nye folk flytter inn i de forlatte husene. 

Hvor er Japanerne???? 

De ble savnet .......

En vakker, skremmende, vond, lærerrik og svært spesiell lydbok.

Anbefales på det varmeste.

Den vil jeg kjøpe som bok, bare for å ha og kikke i!

Julie Otsuka f 1962

Hun er oppvokst i California med Japanættede foreldre. Hun er utdannet kunstmaler, men startet å skrive og kom ut i 2002 med en kritikerros bok: "When the Epmperar Was Divine". boka er om hennes egen familiehistorie om interneringen av japanere i USA etter bombingen av Pearl Harborg. Dette er hennes andre roman. 

Utkom på norsk i 2014 på Lydbokforlaget

Lest av Bodil Vidnes- Kopperud, veldig bra!

Spilletid 3t 54min.

Botanisk hage , Malta del 7

På Malta var det en fantastisk botanisk hage, jeg liker alltid og gå slike steder for det er så mye fint å se.

Nå skjønner jeg hvorfra man har formen som man har brukt på drakter og kamputstyr fra gammelt av og som stadig dukker opp i historien. Nå er det punkerne som har det som symbol.

Det er jo utrolig vakre blomster disse trærne har, et lite utvalg kommer her...

"Kom ikke nær meg", jeg vil ikke plukkes  viser denne stammen meg.

Alle disse er "Silk Floss Tree" fra sør Amerika. Med ulike navn som denne Chorisa Speciosa

Det spankulerte Påfugler over alt i parken

Trær jeg aldri har sett før

Et idyllisk sted å sitte ned å nyte, - både luktene og det visuelle inntrykket

Det er alltid en underlig ro og fred som råder i Botaniske hager, særlig når det er tilrettelagt med mange dammer 

Fantastisk store og flotte trær, men røtter som henger ned

Å holde orden på fjærene er viktig

Kattene leter etter mat i søppeldunken, eller leker de seg?

En flott busstur hjem 

De andre innleggene finner du HER, det kommer et til...