søndag 26. juli 2020

Del 2 av Kulturturen i juli


Fikk du ikke med deg første delen av turen vår, så klikk her!
Nå har vi kommet oss til Blaafargeværket og denne fantastisk flotte utstillingen om Norges første Kvinne som tok en profesjonell utdanning ved et kunstakademi.


Se på de fantastisk flotte portrettene hun har malt av seg selv opp igjennom årene.





Fantastisk nøyaktig og flotte komponerte bilder




Dette er en utstilling som må sees! Hun jobbet i mange ulike trender og stilarter som vi ser.


Kongsfoss glass er et sted man må stoppe, der har de så mye vakkert glass blåst av Geir Olsen.

Vi kjører til Krøderen, der vi hygger oss på Krøderen Kro & Motell.
 Et hyggelig sted med veldig god mat. Her sitter Ingema og Ragnhild,vi 
 hygget oss i kveldssola. 

Og nyter utsikten og kvelden som siger på.

Vi våknet til en like flott dag og nye opplevelser


Villa Fridheim, ligger på Bjørøya i Krøderfjorden. Det troner som et eventyrslott og man kan se det fra langt avgårde. Villa Fridheim ble bygget i 1890 - 1992 av trelasthandler Svend Haug. Tegnet av arkitekt Herman Major Backer og regnes i dag som et viktig bygg i Sveitserstil med innslag av Nasjonalromantikk og dragestil.
Huset har vært bolig, pensjonat fra 1913-1960. Huset ble stående tomt og det var planer om at brannvesenet skulle brenne det ned i 1980. Jeg var faktisk inne i det huset mens det var tomt på 1970 tallet. Det var et sted hvor folk drakk og festet så vi spor etter.
Nå er det Eventyrmuseum, men det var stengt den mandagen vi var der.

Heldigvis står det der enda. Det har blitt brukt som kulisse i filmer og tv-serier.
Området rundt Krøderen kalles Kunstnerdalen og det er mange som har bodd her og som det er mulig å besøke(men ikke på mandager) Th. Kitelsen og Chr. Skredsvigs hjem og mye annet.
Vi tok "Eventyrveien" Riksveg 7 til Jevnaker.


Hadeland Glassverk

Der var det en utstilling om Norsk designhistorie, glass.
 Fra gammelt les under og til nytt ved Nico Wideberg.

Så var vi mette av inntrykk og kom oss hjem!
Takk for turen!


Sigrid Undset, Olav Audunssøn i Hestviken.



  

En historisk klassiker


Disse tre lydbøkene fra Storytel er egentlig en bok, Olav Audunssøn i Hestviken, fra 1925.
Dette er en historisk roman som jeg leste som ung. Nå når Storytel kom ut med tre lydbøker fra hver av de to tykke- mursteinene av bøkene, er det er fint sommerprosjekt for meg mens jeg jobber.

Romanen foregår på slutten av 1200-tallet og begynnelsen av 1300-tallet. Der vi følger Ingunn og Olav som vokser opp på samme gård "Fretastein, som ligger ved Mjøsa.. Ingunn er datteren på gården og Olav er fostersønnen. Begge Olav sine foreldre er døde, men han skal arve en stor gård "Hestviken" når han blir voksen. De vet begge at en dag skal de bli gift med hverandre, men som barn er de bare gode venner.
En dag når de er 15-16 år gamle finner Olav ut at han vil ro til Kaupangen på Hamar og få ordnet sverdet sitt og Ingunn blir med. De drar avgårde uten at noen vet det, dette ble en mye lengre og slitsom tur enn det de trodde. Her får de øynene opp for hverandre.

De vil gjerne framskynde bryllupet,  moren til Ingunn dør og faren kort tid etter. Slektningene til Olav er ikke enige i dette bryllupet, det ble gjort i all hast og Olav var ikke myndig. De vil at Olav skal ut å bli kjent med familien sin og å bli voksen. Han må dra....
Olav kommer opp i et slagsmål og dreper en mann, og drar til Danmark der moren kommer fra. Det går mange år og ingen vet hvor Olav er. Ingunn lengter seg syk etter Olav og mye skjer....

Når Olav kommer hjem begår han en fryktelig forbrytelse som han skjuler, det får han skyldfølelse for resten av sitt liv. Ingunn har fått et barn, som hun setter bort.  Hun skammer seg over å ha vært Olav utro og prøver å drukne seg.

Ingunn og Olav flytter til Hestviken, (ved Tønsberg). Der skal de leve lykkelig, men Ingunn er deprimert og den ene sønnen etter den andre dør, en får leve en liten stund. Hun lengter seg ihjel etter Eirik etter å ha vært og sett han. Olav påtar seg farskapet og dikter opp en løgn. Han henter Eirik. det blir en lykke for Ingunn. Hun føder en datter som lever, men har så store smerter at hun blir sengeliggende og svinner hen.
Olav plages av skyld og anger over hva som skjedde i det følelse-kaoset han var i som ung og hva kjærlighet kan skape.

Dette er den første av to bøker og var veldig bra. Minnet meg tematisk mye om Kristin Lavransdatter, men her går Sigrid Undset kanskje mer inn i tankene til personene, hvordan de psykisk reagerer på hva som har skjedd i livet deres. Den blomstrende forvirrende ungdomskjærligheten, ekteskapet, sykdom og sorg og mer. En historisk beretning som er spennende komponert.
Beskrivelsene, natur-skildringene og all detalj rikdommen fra tiden angående klær, mat, hus, gester osv, fantastisk bra! Dette kunne Sigrid Undset.


Olav Andunssøn i Hestviken utgitt 1925:
 1: "Olav Audunssøn gifter seg" spilletid 6t. 43min.
 2: "Ingunn Steinfinnsdatter" spilletid 6t. 55min.
 3:  "Olav Audunssøns lykke" spilletid 10t.21min.

Bok 2 heter: Olav Audunssøn og hans barn, 1927


Linket til smakebit på søndag

torsdag 23. juli 2020

En liten kultur-tur i Innlandet!


Vi dro tre damer på biltur. 1,ste stopp er Galleri Fjordheim, 


Fjordheim ligger så flott til like ved like ved Mjøsbrua, på Gjøviksiden.

Der var det smykke utstilling med mange forskjellige smykkekunstnere. Disse av Toril Bjorg 

Liv Blåvarp, jobber med smykker i ulike tresorter og div andre materialer. 
Mange flotte smykker å se der nå også har de butikk.

 Ingema, Ragnhild tar en prat med Heidrun Formo, som er kunsthåndverker og som jobber der i butikken. De har mange flotte varer i butikken og to hus med kunst og en hyggelig kafe. Vell verdt et besøk.
Glasslåven på Granavollen , på Gran var neste stopp. (Det er i Viken)
Det er der tvillingkirkene ligger. der var det bryllup og stengt kirke den dagen vi var der.

Glasslåven er en stor låve med utstillingslokaler og verksteder.
Spennende små utstillingsrom.

Ulla- Mari Brantenberg ( glassblåser) og Torill Bjorg (smykker) er to av de som har verksteder der.

Det er også et svært utstillingsrom der, med  





Dette er en akvarell av  BILDENTEKSTILET. Et unikt middelaldertekstil fra Bilden stavkirke ble funnet på 1600-tallet. Peder Alfssønn malte en akvarell av teppet og sendte det sammen med tekstilet til København. Teppet er tapt, bare akvarellen har overlevd.

Atiftelsen Steinhuset bestemte seg i 2016 for å gjenskape tekstilet og henge det i Steinhuset. Alt garn er tradisjonelt spunnet og plantefarget på Hadeland.



Olaug Salthe forteller om teppet. Det er hun som skal gjenskape det. Hvordan skal stingene være osv.


Hun har jobbet med mange prøvelapper. 



Det var mange morsomme ting å se rundt om og ved husene. 

Etter en natt på Klækken hotel med god mat og morgenbad dro vi til Kistefos- museum på Jevnaker.


Årets store attraksjon er "The Twist" et Fantastisk byggverk

Det var magisk å være der inne. 
Det var ikke lov til å fotografere inn i "The "Twist", det skilt om,
 men absolutt alle tok bilder der inne og vaktene hadde nok gitt opp


Der inne var det mye kunst på veggene og naturligvis speil- kunst (der er det mye av der)

Mange flotte ting over alt

Twist er jo en bro og her ser vi den fra undersiden


Skal du til Kistefos! Gå ned på toalettene om du skal dit. Plutselig var det ingen andre enn meg der. 
Men gå inn på do, det var  en spesiell opplevelse .....
Det var så mye flotte former  i arkitekturen og spennende kunst for folk i alle aldre. 

Dette stor anlegget med speil er fascinerende


Der var det mange som hadde det gøy og fikk lekt og badet seg

Denne skulpturen elsker alle barn

Jeg synes denne er utrolig vakker, av Marc Quinn, fra 2011
Ta en tur til Kistefos- museet, det anbefales. 

mandag 20. juli 2020

Aldri, Aldri, Aldri av Line Strømsborg




   Valget om ikke å få barn

Boka er nominert til Bokblogger prisen 2019. Derfor har jeg lest den og er nok ikke så begeistret som mange andre er over boka. Hun vil ikke ha barn, har aldri ønsket seg barn og ser bare negativt på det å få barn.

Denne boka handler om at hun ikke vil ha barn, hun kan virke litt egosentrisk og referer til besteforeldrene som fikk barn. De flyttet til Spania, så fort barna var ute av rede og har siden ikke brydd som om dem, for egentlig ville de ha hverandre, men ikke barn. Hun og moren drar ned for å besøke dem i Spania på bestemorens 75 årsdag. Det ble ikke helt som de hadde tenkt seg, men jeg synes de gjorde et slapt og unaturlig forsøk på gjenforening. 

Hun tar opp en del spørsmål om hvorfor man får barn, det er bra. Alle rundt henne får barn og hun liker å leke som et barn selv.
Hun er 35 år og har hatt et samboer forhold til Philip i 8 år, men han vil ha barn. De var jo enige om ikke å få barn, men når deres beste venner får barn vil han også ha barn, så ....

Kravene om å få barn og opplevelsene rundt det og ikke få barn, det er tøft å stå i. Det har jeg opplevd selv og det slett skikkelig psykisk. Selv når folk tulla med det, og alle som forventet at det ble noe snart, men jeg ble bare tynnere og tynnere.

Det er kanskje derfor jeg har strevet meg gjennom denne boka, den var tøft skrevet, direkte og morsom til tider, men det var mitt hode som ikke matchet bokas innhold.
Jeg respekterer at folk ikke vil ha barn og det er greit for meg, men den ble litt egosentrisk. Slik det også er å få barn, vil noen hevde.

Jeg ville ha barn, jobbet hard med saken men fikk det ikke til. Vi adopterte heller en søskenflokk på tre barn, som vi hentet i Colombia i 1989. Les gjerne om det her..

Nominert til BBP
Lånt på biblioteket

fredag 17. juli 2020

Duggpunkt ved daggry av Britt Karin Larsen




En sterk roman om alkohol, ensomhet og søken etter det gode liv!

Dette var en vakker fortelling om ei kvinne som sliter med alkohol, hvordan hun strever med å komme seg vekk og til nye ukjente steder og prøver å finne nye miljøer. Britt Karin klare på en fantastisk stille og fin måte å fortelle hvordan de som har et slikt problem lett "«senser»" det hos andre, og hvor vanskelig det er å bli kjent med noen uten å ty til alkohol. Hennes drømmer, opplevelser og andres lignende historier.

Dette er en sår, og utrolig godt fortalt historie om hvordan alkohol kan bli din verste fiende. Hvordan menn og samfunnet ser spesielt og dømmende på kvinner med alkohol problemer, man har så alt for lett å tenke at det bare rammes menn. Hvordan menn ser og bruker kvinnelige alkoholikere.

Hvorfor drikker man seg full? Ikke bare full, men fra sans og samling. Hvorfor drikker man og blir alkoholiker, er det tidlige opplevelser man vil slukke eller er det arv eller miljø som har gjort det?
Det finnes det ikke svar på.
Noen kan hygge seg med et glass vin, eller tre og slutte, mens andre ikke kan stoppe og drikke.
Hvordan tørrlagte alkoholikere kan holde seg vekk i årevis for så å ta seg en fest også er man på kjøret igjen.

Vi vanlige mennesker skjønner ikke hvordan en tørrlagt alkoholiker ikke kan ta seg en pils, eller et glass vin, jeg viste faktisk ikke at de var så hardt. Hva som blir konsekvensene og hvordan man blir stigmatisert i samfunnet om man ikke får medisinen sin dagen etter. Mange ser med frykt og forakt på mennesker som åpent sier nei takk til alkohol, og er de ærlige og sier at de er tørrlagte alkoholikere rygger folk unna.

Hvor ensom man kan føle seg og hvordan mennesker rundt en aldri aksepterer at man sliter med alkohol og abstinenser. Hvordan familien ser på en som drikker og hvor lite som skal til for at man er der igjen, både følelsesmessig, ovenfor barna og alt det økonomiske rundt det. Hvor ensom man er med sitt problem, avrusning og i hjelpeapparatet.

Jeg viste faktisk ikke alt om dette problemet. Det var en informativ, litt vond historie å høre, men samtidig utrolig tanke vekkende historier som fortelles.
Britt Karin Larsen er en utrolig god forteller, så sanselig, sår og intens at denne boka grep meg langt ned i hjerte røttene.

Denne bør alle lese!

Utgitt i 2001
Spilletid 12 timer, på Storytel

Lest flott av Kjersti Borchgrevink Maagerø 

Dette er ikke oss av Neda Alaei

                                                           
                                                   
                                                         En skikkelig fin ungdomsbok!

Vi møter Sanna som har mistet sin mamma, hun er død. Sanna er 14 år og pappaen hennes er helt slått ut psykisk og fysisk. Det er Sanna som må stå for alt i hjemmet. Hun må lage all maten stå for alle innkjøp og sørge for at faren får i seg mat og drikke. Han lever i sin egen verden og ligger for det meste på sofaen eller prøver å skrive. Hun føler alle kravene hun har mot seg for at alt skal se helt normalt ut og at alt er ok, sett utenfra.

Sanna har en sterk sorg etter moren, men med farens omsorgssvikt blir det harde krav for henne. Vennene svikter også og når den nye gutten, Yousef i klassen kommer, blir alt enda vanskeligere å takle for henne. Hun blir forelsket i han, men det er det også flere andre som blir. 

Yousef og Sanna har en ting felles og det er at de liker å ta bilder, dette er vakkert og flott beskrevet.
Sanna føler seg ensom og naboenes katt blir en stor trøst. Pappa kollapser og blir innlagt på sykehus. En dag kommer det to fra barnevernet og vil snakke med henne, da blir hun forvirret og sint.   

Heldigvis har hun en lærer som ser og prøver å hjelpe henne, jeg sier ikke mer.

En følsom flott naturlig fortelling som kan skje alle. En virkelighet som plutselig kan være der. Sanna sine reaksjoner er veldig godt beskrevet i alle sammenhenger og man kjenner igjen hennes reaksjoner, frustrasjoner, håp og drømmer.
En fin roman om å se hverandre og ta vare på hverandre som medelever og mennesker 

  
En ungdomsbok som er nominert til BBP.

Utgitt på Gyldendal 2019
sider 191
Lånt på biblioteket