Knausgård, Karl Ove "Om våren"

En vidunderlig vakker lovsang skrevet til sin datter.

  
Dette er dagbok notater han skrev underveis til sitt fjerde barn Lille-Hjerte, som mormoren kaller henne. Den er  tredje boka i Knausgård sin encyklopedi om den nære virkelighet, det er april og landskapet endres, knopper og spirer gror til. Han bor i nærheten av Ystad med sin kone og fire barn. Det handler om før og etter at det lille barnet blir født, lyset og det mørket som han ser tilbake på. Du har blitt 3 mnd og er lykkelig!

Denne boka handler om hva som skjedde fra du ble til i mors liv og frem til du nå er tre mnd. Knausgård forteller om livet i huset med sine tre andre barn, rutiner som skole, venner og små hendelser slik som er livet er og naturen i utvikling. Det er om de lys øyeblikk og om de triste mørke hendelsene som skjer.

Han små snakker med sitt lille barn og forteller at de skal dra og besøke mamma på sykehuset i Helsingør.  Boka henvender seg til datteren hele tiden, det skaper en spesiell nærhet. Men først alle morgenrutinene, hvor alle omtales bare som bror, søster, osv.

Dette er en sterk historie. Kona til Karl Ove lider av bipolare lidelser og han forteller ærlig, fantastisk nydelig og reflektert over hva som skjedde med henne i svangerskapet. Hvor lykkelige de var i Sydney da de var enige om å få et barn til. Hvordan han betrakter sin kone med et lykkelig blikk når de drar på ferie. Særlig når han ser henne på kaia, kona som han ser er gravid som for åtte år siden på samme sted, når de var der sist. Struttende og lykkelig på en måte, men han ser det skjer noe med henne.

Kona blir voldsomt deprimert, noe han har opplevd før. Men nå er hun gravid og uttaler at hun ikke orker mer. Hva skal jeg gjøre, sier hun? Han trøster og blir ofte sint på henne, han sier: gir jeg etter styrer det hele familien. Vi skulle dra til Brasil, og alle skulle være med på en konferanse han var invitert til, avlyst, ingen ting fungerer! 

Han og barna drar på badeland, der ler og koser han seg med barna. Noe som gir han dårlig samvittighet for hun som ligger hjemme. Sommeren går og mange flotte scener fra dagliglivet skisseres om utflukter, blomster, og endringene i naturen.

En dag får han ikke kontakt med kona, han skjønner at noe er galt. Sykebilen kommer og henter henne. Det går bra og han organiserer med naboer slik at barna blir fraktet vekk fra huset, slik at ikke ungene ser at moren blir fraktet vekk med blålys. 

Tenk å bli så tappet for så mye energi, tenker jeg!

Han blir innkalt til barnevernet, for hvorfor hadde moren tatt en overdose med sovetabletter?  Dette oppleves ydmykende og skamfullt. To kvinner sitter og forhører han, ingen av de to har egne barn, det irriterer han. To som skal uttale seg og veilede som ikke vet noe om han. Etter en halvtime får han gå, men det oppleves som en rystende og forferdelig ekstra påkjenning for han. 
Skjønner han inderlig godt!

Mormoren til barna er der mye, han er tydelig glad i henne og skryter av hennes hjelpsomhet. Han har mange venner som også trår til. Han skal jo prøve å jobbe litt med skrivingen også, så arbeidsrommet hans er en viktig plass. 

Han avslutter med å si: 
Nå er det 13. april 2016. Jeg er ferdig med boka, du har blitt 2år og går i barnehagehagen og sommeren for tre år siden er glemt. Kona har skrevet to bøker siden den gang og det er alltid noe å leve for!

En usedvanlig sterk, nydelig bok om livet slik det er!

Fantastisk godt komponert med alle små-historiene og det som skjer i naturen.

Lest av Ola G. Furuseth, som har en behagelig flott stemme.

Utgitt 2016 på Lydbokforlaget

Spilletid 5t. 33min.
Lånt på biblioteket


Jeg har omtale: om vinteren, - om våren, 
når sommeren kommer skal jeg lese - om sommeren


Andre som har lest boka : Rose- Marie og sikkert flere