Ei lita bok om å leve det gode livet på landet
Det er undertittelen og den passer perfekt. Agnes tar med seg mann og
baby og flytter fra Oslo. Fra Frogner og hjem til den vesle vestlandsbygda Valevåg. Hun
og mannen skal låne det nedlagte småbruket til svigerfamilien hennes i et halvt
år.
Hun har fødselspermisjon og skal bo der over sommeren for å ro seg ned. De
flytter inn i et gammelt småbruk langt fra byens liv og larm, men fjell og dyr
og uten internett. Her på dette lille stedet med 700 innbyggere er det hennes drømme opphold går,
ikke til Paris, New York eller andre hippe steder.
Hun skriver om sin fantastiske nabo, Einar Økland og
kona. De lever sitt lykkelige og fri liv og angrer ikke på at de flyttet fra Oslo. Einar Økland er
en forfatter født i 1940 i Valevåg, han er som en unge der har flyr avgårde på tur
og vil vise henne spennende ting, som flyndre barna i bekken, hvordan bake
knekkebrød osv.
Han er en inspirasjonskilden, mentor, og god venn man kan snakke og lære alt av. Men, forlater jeg Oslo, da glemmer alle meg, sier hun. Nei, sier Einar, han
har aldri angret på at han flyttet tilbake til Vestlandet, fra Oslo.
Det er på Vestlandet hun vil finne roen, til å skrive. Hun er
ekspert og har masse selvironi om hvordan man komme i gang. Enten er det pennen
eller papiret som ikke er det rette, med for glatt penn eller for glatt pair, feil farge osv.
Bare det og det blir i orden skal jeg komme i gang, kjent
situasjon for alle skapende menneske.
Jeg liker ironien, opplevelsene av seg selv, hvordan man blir sett på i ei lita bygd osv. Alt hun er så lykkelig over å klare, men som må læres.
Internettet som ikke kommer, teller sauer og ser høsten komme,
morsomt skrevet!
Hun har et pluralistisk syn og heldigvis bruker hun og mannen
dette, så de kjøper huset. Jeg regner med at når hun har fått bodd seg inn
kommer hun skikkelig i "flow" til å skrive mye.
Morsomt der hun forteller at Einar og hun som drar til Haugesund på
handletur. Einar er kjendis og blir beglodd - noen man ser opp til i byen, der
han vandrer med alpelua på snei. Han forsvarer seg med at "En
avviker er mykje meir verdsett for han kan ein snakke om", sier Einar
En skikkelig søt liten essaysamling. Absolutt verd å lese!
Jeg så et tv-program med Agnes
Ravatn og hennes nabo Einar Økland. Han sa: "Agnes er den nye
Sigrid Undset, så dyktig er hun".
Egentlig kunne hun like gjerne
kalt boka si - Einar min gode venn og jeg, for hun skriver mye om han og deres vennskap.
Men, jeg har fått med meg at
dette har vært reisebrev hun har utgitt i Dag og Tid, dette er nå boka.
Jeg må si at jeg følte denne
fortellingen veldig nær, jeg gjorde det samme i 1980. Flytet fra hovedstaden til småbruk, med sau, jobb i
skoleverket, lange avstander. Ja, det var det gode liv til man ble sjåfør
for unger som skulle delta på et eller annet, hele tiden. Det tok slutt etter 19 og 1/2 år, og det var greit.
Utgitt 2017 på Samlaget
95 sider,
Essaysamling
Flott bokanmeldelse av en bok jeg selv elsker!
SvarSlettJa, det tok sin tid før jeg fikk lest den.
SlettSå nå vet jeg hva teksten på T-skjorta handler om!
He-he ... Ja, den vant du i en konkurranse hos meg! Jeg fikk den fra forlaget da jeg mottok leseeksemplaret av boka, som jeg anmeldte på bloggen min i fjor høst.
Slett