En sterk og følsom bok om å miste kjæresten sin.
Et selvopplevd tap skriver forfatteren om i denne boka.
Vidar, traff jeg for syv
måneder siden. Jeg, Marita kom til Oslo for å få et nytt liv og traff han.
Ingvild, venninnen tok meg med på en fest hvor jeg traff han, Vidar. Vi snakker
sammen hele kvelden, tonen var der med en gang.
Vidar har ikke alltid hatt det
så lett, han har en datter, hun er psykisk utviklingshemmet. Han har en stor
vennegjeng og vi har funnet hverandre. Han er 40 år og jeg 34 år, vi har
flyttet sammen. Livet er fint. Sammen med han kan jeg være den jeg er, vi var
så lykkelige sammen.
Vi kunne snakke i timevis og
jeg fikk svar på alle mine spørsmål som jeg stilte han. Jeg viste han hadde epilepsi,
hva skjedde under et anfall? Jeg var så nysgjerrig.
Vi går en tur på ski, så faller
han først en gang slik han pleier, ler og sier det var moro. Så faller han en
gang til og blir liggende, han er død.
Jeg var så lykkelig, så med
et var han vekk som ved et knips. Vi fikk 231 dager sammen, nå lever han ikke
mer.
Marita drar tilbake til Oslo
etter begravelsen. Hver morgen våkner jeg, og minnes han. Hvorfor har jeg ikke
mareritt? Alt er nytt, verden er ny. Hans venner har blitt mine venner men hun
er den med den døde kjæresten. Savnet etter Vidar er sterkt og preger
henne.
De skulle dra til Paris hun
drar dit, alene. Han er med henne i tankene hele tiden, hun tolker og ser alt
som om Vidar er ved hennes side. Hun kan ikke skjønne at han er vekk. Hun starter på
treningssenter og i sorggruppe, men gruppelederen sier merkelige ting, så hun
slutter. Sorgen over Vidar er så endelig stor, hun er ganske desperat. Pakker
sammen tingene sine og har ingen leilighet, flytter ut og inn hos venner.
Marita bestemmer seg for å gå sorgen av seg. Hun drar til Frankrike og går den lange vegen til Santiago de Compostella.
En gripende bok om å miste noen
og hvor forskjellig vi kan oppleve sorg. Det er en bok om at livet må gå videre
selv om kjæresten/eller noen nære dør. En jordnær, ekte og med en god
innlevelse i hennes sorg, får man. Hun leser lydboka selv, veldig bra.
Utgitt 2016
Storytel 2t 34min
Biografisk
Jeg skal innrømme det - jeg har Googlevarsel på når boka mi nevnes - og det er alltid nervepirrende hva som venter.
SvarSlettTusen takk for at leste/lyttet - og for at du blogger om den! Det gjør meg veldig takknemlig.
Alt godt,
Marita
Det var en tynn/kort lydbok med mye innhold, tydelig og fengende tekst. Den rørte noe i meg og jeg satte utrolig pris på at du leste den selv.
SlettSorg takles på så mange vis og din måte var en forståelig og god måte for meg.
Skjønner godt at det må være spennende å se hva vi bokbloggere skriver om bøker.
Ha en fin dag!