onsdag 13. mars 2019

Sætre Geir "Noen å høre til"

Døm ingen før du kjenner deres  opplevelser og indre drømmer.

Oscar mister sin undervisningsstilling ved universitetet i hjembyen Madrid,(kun for en periode,) men får en tilsvarende stilling ved universitetet i Malaga. Dette er et sjokk for han, fordi hans er et vanemenneske og ønsker minst mulig kontakt med ukjente mennesker, steder og settinger, han har sosial angst.
Han bestemmer seg og drar til Malaga. Der må han bli kjent med en ny arbeidsplass, nye rutiner og mennesker, han gruer seg....og hva med leiligheten? Hva skal han gjøre med sin elskede leilighet, hvor han har bodd hele sitt liv?

Han gjør en morsom og uventet vri, han leier ut leiligheten til 4 ulike folk. De har den en dag i uke hver og et av kravene for å bo der er å skrive i dagboka, når de har vært der. 
Det er fire strenge kontrakter som utstedes og betingelsene må overholdes, ellers får de finne seg et annet sted å bo. Hæ, tenkte jeg hvem vil leie en leilighet med de betingelsene? Det må jo være noen som skal ha seg et sidesprang eller noe sånn? 

Oscar selv skal bo der annenhver helg da han og vennene (Alberto, hans eneste venn) skal på fotballkamp. Oscar er en skikkelig snåling, han vil ikke ha noen sittende på setet ved siden av seg på togturene mellom Malaga og Madrid, så han kjøper to seter. Hans intimgrense betyr veldig stor avstand til andre.

I Malaga er det ingen som vet at han har sosiale angst, kjenner hans lyter og han rekker ikke å fortelle det før han blir dradd med på lunch, med vin og hygge, fra folk på universitetet.
Carla og Oscar blir gode venner. På onsdager er det en fast gjeng som går på tur, der treffer han mange hyggelige folk. Han blir med og de hygger seg med god mat, er på fest og lever et helt vanlig liv med mye vin og glede. Oscar tiner opp og forteller selvironisk om seg selv og folk tar han som han er. Han endrer seg sakte men sikkert og etterhvert blir en totalt annen person i Malaga. Hvordan han ser på seg selv og livet, en herlig endring av en tørrpinn! 

Oscar gleder seg til å komme hjem til dagboka annen hver helg, er en opplevelse i seg selv for Oscar og oss leserne. Der skriver de fire personene til hverandre og kommenterer. Slik blir vi også etterhvert "kjent på den måten" med de fire leieboerne og Oscar sine drømmer, tabuer og hvordan de er og har det. 
De skjønner problemer, kjefter på hverandre og informerer hverandre om livet, kjærligheten, politikk, dop trafikk i Sør Amerika og alt det med og mellom menneskelige. De er rett og slett bare seg selv, og deler sine innerste tanker. Dette er ryggraden i boka og alle historiene og opplevelsene synes jeg er utrolig morsomt og følge, til de fem personene.

Hvordan totalt fremmede mennesker begynner å tolke, setter hverandre i bås og alle fordommene mot mennesker som bare har skrevet noen ord om seg selv, hvor lett de kommer opp i hodet og ned på papiret. Hvor lett oppfatningene endres og hvordan de stadig ser på hverandre med nytt lys og prøver å hjelpe hverandre i vanskelige situasjoner. Litt av en sosial antropologisk studium. Her humrer jeg virkelig over de fallende kommentarene som kommer.

Oscar forandrer seg og hans historie blir en helt annen enn jeg hadde tenkt meg. Julie var kanskje litt overdreven, men veldig humoristisk. Paco sin skjebne skjønner jeg og de to andre var jo egentlig bare søte historier, slik livet er.

Jeg har kost meg med boka, den var spennende og jeg gledet meg til å lese hva som kom i dagboka, av spenstige uttalelser og erfaringer. Der var det litt av hvert!
En litt annerledes fortelling ble det, jeg hadde forventet at det skulle slutte på en annen måte, men bra slutt. Jeg har humret og kost meg med fine beskrivelser fra Malaga og Madrid. 

En hyggelig bok som sier mye om oss mennesker, den kan absolutt anbefales å lese! 
Tittelen på boka sa meg ingenting før den var lest, men etterpå var det en god tittel, som passet perfekt.

Sætre Standup and Write
Utgitt 2018, 306 sider
Leseeksemplar


   
Noen bilder fra mine turer: Ronda, den gamle hovedstaden, Fra borgen i Malaga og Kunsten i Reina Sofia, Madrid.
Det er utrolig mye fint å se i Spania. Jeg drømte meg vekk til steder jeg har besøkt der, når jeg leste.


Andre som har lest boka : Anita, Tine, Beate

Dette er andre boka jeg leser av denne forfatteren, den første var helt i en annen sjanger og heter:"Knuste Hjerter og Halve Sannheter"

4 kommentarer:

  1. Å ja, var ikke dette en fin bok.:)
    Jeg drømte meg også til Spania igjen, og fikk veldig lyst til å dra til Malaga hvor jeg aldri har vært.
    Takk for link.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg synes denne boka var morsom og spennende.
      Malaga er et fint reisemål. Bodde en halvtime med buss utenfor Malaga en jul og var rundt i mange av de hvite små byene som ligger rundt om i fjellsiden. En dagstur med rutebuss til Ronda må man ikke forglemme, en fantastisk opplevelse, med passasjerer, landskap og utsikten.

      Slett
  2. Helt enig med deg og Anita, dette er en fin historie. Fikk også lyst å reise til Spania igjen etter å ha lest denne :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig. Det er fine skildringer av Spania og folket der, slik at man får lyst til å dra dit. Morsomt konsept og spennende samtaler i dagboka også, naturligvis

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!