torsdag 24. oktober 2019

Przewalskis hest av Maja Lunde



Boka handler ikke bare om hester, men om klima, foreldre og barn, om å se og ta vare på hverandre også! 

(Reklame: Boka er et leseeksemplar fra Aschehoug Forlag)

Dette er tredje boka, til Maja Lunde om samfunns-endringer, hun kaller den "Klimakvartetten". I denne boka møter vi tre hovedpersoner. Alle historiene har en felles historie om de gamle villhestene som ble malt i huler i Frankrike for ur gammel tid siden. 

1882:
Zoologen Mikhail, jobbet i Zoo-hagen i St. Petersburg. Han får vite om Przewalskis en polsk- russisk oberst som har fått et skinn og en hodeskalle av ur- hesten, den alle hester stammer fra. Den lever som villhest i Mongolia. Mikhail vil prøve å få noen slike til sin dyrehage. Mikhail kontakter den da kjente eventyreren og dyre-fangeren Wilhelm Wolff. Sammen drar de til Mongolia for å fange villhester i 1882. De skulle fange føll, for å ta med hjem. Det blir ikke så enkelt, men etterhvert klarer de det. 
Dette er en fortelling som er skrevet i brevs form og er av svært personlig privat karakter. Mikhail forteller om planleggingen, ferden og hvordan de fanget føllene. Hvordan de klarte seg i minus førti kuldegrader og ferden hjemover med en stor karavane med dyr og mennesker. Det er langt og etter åtte mnd. er de tilbake i Moskva, hvorav svært mange dyr døde underveis. 
Det er en annen tid, og intime scener og kjærlighet oppstår, noe som ikke må nevnes når de kommer hjem. Mikhail som har vokst opp med sin mor og bor hos henne, presser han til å få seg kone.
Lykken er stor når hans to ur-hester får et føll i 1890 og Wolff kommer for å se..

1992:
Karin er en tysk heste-veterinær, som brenner for at villhestene skal tilbake til steppene etter Sovjetunionen fall i 1992. Hun har med seg sønn Mathias, han er en voksen mann på 34 år, men sliter med narkotika, i Berlin. Han mistet foreldreretten til datteren Sarah og ser det som en løsning å bli med moren til Mongolia. Der får han oppleve mye nytt og får kommet seg vekk fra dop. 
Karin vokste opp under krigen og har mange traumer fra den tiden. Hennes ønske har hele livet dreid som om hester, vi får vite en del om hennes barndom. 
Karin er en litt kald mor synes Mathias. Karin bruker netter og dager for å hjelpe sønnen, når han er på avveie i dop-verden. Mongolia blir jobbing og et helt nytt liv, men det er heller ikke lett.
Slutten på denne historien synes jeg var utrolig vakker, hvor Mathias i 2019 tar med datteren Sarah (26 år) til Mongolia.

2064:
Eva bor i Norge, sammen med sin datter på 14 år. De bor på en familiedrevet dyrepark, hvor de har hatt mange ulike dyr. Det er uår, med tørke et år og dette året stopper det ikke å regne. Det blir problemer med avlingen og innhøstningen. 
Samfunnet har gått i oppløsning og penger har ingen verdi, det har blitt et byttesamfunn. Mange har reist nordover og det er farlig å ferdes på vegene. Man kan ikke stole på noen og folk stjeler av hverandre. 
En dag ser Eva en ung dame som venter på bussen, det går ingen buss. Louise blir med henne hjem. Først blir datteren Isa sint på moren, for at hun har tatt fremmede folk i huset, men det endrer seg.
Isa er i en vanskelig alder og er i voldsom opposisjon til moren sin, men innerst inne er hun glad i henne.
De tre kvinnen opplever mye, både på godt og vondt, men sammen er de sterke. 

Hva jeg synes:
Først og fremst er det en morsom fortelling om hestens historie og de helt sprø valgene man gjorde med å flytte dem hit og dit. 
Men, det er også en bok som tar for seg forholdet mellom foreldre og barn. Svært ulike vinklinger, historisk sett ulike oppfatninger, toleranse, samhold, konflikter, modningsprosesser osv.Bra!
Louisa som vi møtte i boka "Blå" som barn sammen med faren på båten (den var på land) Det synes jeg var et bra triks.  
Jeg er imponert over hvor gode kunnskaper Maja Lunde har med dyrehold, mating, foring, fødsler, slakting osv. (jeg har vært sauebonde i 20 år, og hun kan mange av triksene)
Jeg likte boka godt, kanskje den beste av de tre, i serien!

                      

Maya Lunde var i skikkelig forteller modus på Aschehaugs høstmøte i Oslo 10 oktober.
 Hun fortalte kort litt fra sin tredje bok i serien om fotid, nåtid og fremtid-visjoner.

1. "Bienes historie", som jeg likte veldig godt, super god bok!
2. "Blå", ok,men ikke så begeistret, det tok seg opp etterpå
3 . "Przewalskis hest",likte jeg veldig godt, kanskje den beste av de tre.
4.  bok kommer, spennende hva hun skal skrive om da....  


Sider 555
Kilde: leseeksemplar

Lydboka utgitt 2019 på Lydbokforlaget Veldig bra opplesing med mange ulike stemmer som passet perfekt til personene jeg så for meg.
Spilletid 14.25. 36
Kilde: Lytteeksemplar

Andre som har lest Boka: Tine

8 kommentarer:

  1. Alltid spesielt å lese en bok hvis du har hørt forfatteren fortelle. Takk for lenke, som du vet har jeg også lest alle tre, og venter på nummer fire :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Som du sikkert så, var innlegget svært kort. Jeg klarte i farten å trykke på feil fane som var en kladd.
      Jeg måtte skrive alt på nytt, men slike ulykker skjer når man skal skynde seg!
      Nå er det iallefall, i full fart rettet opp.

      Slett
    2. Det er sånt som skjer. Jeg la ikke merke til det, skriver kort selv om dagene og setter pris på korte omtaler. På bøker jeg har lest selv hopper jeg rett ned til den personlige omtalen, og din mening om boken var jo der :)

      Slett
    3. jeg driver å øver meg på å skrive kortere, slik at det fremdeles kan gi mening. Det er ikke lett!

      Slett
  2. Jeg opplevde henne fortelle om bøkene i Stavanger (Kapittel), og skal selvfølgelig lese boka. Helt enig om Bienes historie og Blå, så etter din omtale ser jeg fram til å lese "hesteboka".

    SvarSlett
  3. Da har du noe å glede deg til, for jeg har storkost meg med boka!

    SvarSlett
  4. Jeg har lest "Bienes historie", men hadde ikke fått med meg at den var første del av en serie. Takk for at du gjør oppmerksom på det! Vel verdt å få med seg de andre også, da!

    SvarSlett
  5. Disse bøkene har ulike fortellinger, biene som du har lest, blå om vannet og denne om hesten. Hesten blir egentlig bare et symbol på hvor mye rart vi foretar oss i verden, før og nå. At man skal absolutt frakte sjeldne dyr til dyrehager og ikke la de få være der de er.
    Denne synes jeg også var så fint koblet opp mot identitet, barn -foreldre osv.
    Jeg storkoste meg med denne boka!

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!