En fin historisk skildring om livet på Svalbard fra 50 tallet!
Vi møter det unge ekteparet Finn og Eivor og deres to små
jenter som er under skolepliktig alder. Vi er på 50 tallet og Longyearbyen var
nok noe helt annen den gang, ang transportmuligheter osv. en det den har blitt
i dag. Fra november til mai var Svalbard
helt isolert, de må vente til isen gikk før man kunne komme derfra.
De kommer til
et lite samfunn, hvor Finn skal være lege og Eivor er hjemme med de to jentene.
Hun liker å gå lange turer og ikke så
opptatt av å bli med de andre konene.Det er snø, tundra og iskald og man må kle på seg mye for
ikke å fryse i hjel. Men den store frykten er å møte på isbjørn. Eivor føler
seg ganske isolert og innesperret, man må ha geværet over ryggen så man alltid
er klar om noe skjer.
Finn har snakket med sysselmannen så Eivor får låne en husky
«Jossa» som hun får fantastisk god kontakt med og blir hennes store trøst og
støtte i det utrygge vinterlandskapet. Da kan hun fritt gå på skiturer med
Jossa og glede seg over hvor fint og fritt det er der. De to får en spesiell og
fint vennskap. Jossa er ikke noen god
hund i hundespannet, men hun fanger og føler utrygghet og viser det på sin måte
som Eivor forstår. Nydelig beskrivelser av hennes kontakt med Jossa
Finn er den mannen alle liker og han er flink med folk, men
Eivor liker ikke hans venn Heiberg. Hun har ikke noen gode følelser og er var
på at det er noe merkelig med den mannen. Hun føler seg litt desperat over hans prat og
meninger og holder seg mest borte fra han. Men, i den lille leiligheten er ikke
det like lett. Da han komme på hytta de
har lånt og han blir borte skjønner hun at her er det noe hun må snakke med
Finn om, men han demper og roer henne.
De finner han og kommer seg hjem.
Det viser seg at Heiberg lider psykisk og han er i dyp krise for
seg selv og andre. Dette skremmer Eivor og Finn bruker all sin tid på han. Hun føler at Finn tar mer vare på han enn
familien og henne, hun blir desperat og får en motvilje mot Finn. Hennes
ensomhet og alt ansvaret for barna, tynger henne. Hun vil hjem til Norge og
hjem til varmen. Hun pakker litt hver dag i kofferten.
Heiberg blir fraktet ut av Svalbard mot sin vilje og Eivor
blir syk hun også, men det er ikke noe livstruende, men en smittsom sykdom som
herjer på Svalbard.
En veldig flott roman, som bygger på en sann
historie fra den gang besteforeldrene var utplassert på Svalbard, som lege.
Jeg drømmer om en dag å dra til Svalbard, se lyset og livet
der på ettervinterstid. Kjenner så mange som har vært der og synes det er fantastisk, med turer til Barensburg osv
Dette er den første voksenromanenjeg har fått med meg fra
Heidi Sævareide. Den skiller seg veldig ut fra de tre andre ungdomsbøkene jeg har lest av henne.
Flott lest av Anne Backe -Wiig, Spilletid 8t 53 min, Kilde LYDBOKFORLAGET 2020
Flott lest av Anne Backe -Wiig, Spilletid 8t 53 min, Kilde LYDBOKFORLAGET 2020
Denne boka er både spennende og godt skrevet!
Denne vil jeg lese. Svalbard er interessant. Jeg vil også dit en gang.:)
SvarSlettJa, det er et sted som frister. Jeg kjenner faktisk tre som jobber der oppe også. Hun en har vært der i over 20 år. Men boka handler jo ikke fra i dag, men fra 50 tallet.
SlettJeg likte den veldig godt!
Jeg hadde ikke fått meg meg at boken bygger på en sann historie fra slekten hennes. Håper hun fortsetter å skrive voksenromaner, for denne her likte jeg veldig godt :)
SvarSlettEnig, hun skriver bra!
SlettJa, jeg leste om det i en omtale at det bygger på besteforeldrenes opplevelser. Det var ganske så annerledes den gangen, enn nå!