Boka er delt i to, en del om far,
og faens oppvekst, og hvem han var. Del to handler om moren.
Dette var en nydelig liten bok.
Boka starter med at faren dør i 1967, rett etter at hun var ferdig utdannet
lærer. Han derimot hadde vokst opp i svært fattige kår og måtte ut i
arbeidslivet som 12 åring. Der har jobbet med gårdsarbeid og det var et
slitsomt liv fra tidlig morgen til seine kvelder, med dårlig mat. Han var
lykkelig når han kom seg vekk derfra og skulle i militæret, og lovet seg selv
aldri å bli landbruksarbeider. Han var opptatt av at hun skulle få seg en
utdannelse, men samtidig likte han ikke at hun stadig satt med bøkene sine og
leste.
Foreldrene kjøpte først en
kolonialforretning med kafe, seinere en annen i hjembyen. De hadde en datter
som døde i av difteri. Så ble Annie født, et krigsbarn.
Moren var den som sto henne
nær, hun var den hun så opp til i barndommen og tordnet mot i tenårene for så å
føle omsorg for de etter at hun selv ble voksen. Moren døde på 1980 tallet, på
et pleiehjem. Hun følte nok et stort ansvar for henne som enebarn.
En bok hvor hun blottlegger
sine følelser om foreldrene, hvor hun skriver både om deres gode sider, men
også om forakten av deres dårlige sider og uvaner på en vakker måte. Hvordan
hun hatet livet deres i ungdommen og kjærligheten til dem, etter at hun fikk
litt avstand fra dem.
En bok som er så gjenkjennbar
på så mange punkter og derfor likte jeg den. Hun beskriver utviklingen av
hvordan vi mennesker vil være fri, men samtidig være en del av en familie.
Vakkert beskrevet!
Boka lånt på biblioteket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!