Kjersti Anfinnsen " Øyeblikk for evigheten"

 Oppfølgeren til boka "De siste kjærtegn" hvor vi møter Birgitte som bor i Paris. 

Javier og Birgitte drar til Oslo, hun skal motta en utmerkelse fra Rikshospitalet. Hun blir hedret som Norges første kvinnelige hjertekirurg. Hun blir smigret, men har sarkastiske meninger over at ingen av de anerkjente kjente hjertekirurgene er til stede. De bor på Grand Hotel, men våger seg nesten ikke ut på glattisen og kulda. Men, de tar en tur på kirkegården, så hun kan se gravene og minnes moren som hadde slik makt over henne og familien.

 De to har flyttet sammen og hygger seg, krangler og snakker om hvor synd det er at de ikke traff hverandre før. Omgangskretsen deres er liten, men de har betalte hjelpere. Javier, har vært arkitekt og tegnet de vakreste byggverk, han elsker å sitte ved arbeidsbordet sitt og drømme seg vekk, og hun satt og så ut gjennom vinduet. En tidlig morgen ligger den en lapp fra han på kjøkkenbenken "Har reist til Island". Han kom ikke hjem, hvor er han?  

Stakkars Birgitte som mistet sin kjæreste, nydelige tanker om kjærlighet og ha en og dele sorger, og gleder med. Hun er en litt bister og skarp dame som ikke er helt god å ha med å gjøre, men heldigvis har hun Michel, som kommer bare hun løfter en finger (betalt hjelp).

 Hun savner telefonsamtalene med søsteren, og minnes den iskalde moren, "Hun skulle aldri fått barn", sier hun. En dag faller hun og havner på sykehus, der føler hun seg ydmykelsen tar helt overhånd, når hun blir behandlet som et barn. 

 En bok full av fine tanker, Birgittes bitterhet ligger aldri langt unna. Hennes sårhet, morsomme og vonde tanker blir fremstilt på en sarkastisk og morsom måte. Det er ikke enkelt å bli gammel og ensom.

 En veldig fin, tankevekkende og god bok om å eldes og bli ensom. En bok jeg har lest små porsjoner av, hver dag i det siste. Den må fordøyes!

Utgitt på Kolon Forlag, 2021, 108 sider. Leseeksemplar fra Kolon forlaget,  

(hvor jeg er fri til å skrive hva jeg vil om boka )