"Barndom" av John M. Coetzee

En oppvekst roman fra Afrika. 

En selvbiografisk roman fra Afrika, om oppveksten litt utenfor  Cape Town. Der har familien flyttet inn i et hus, boligstrøk der alle hus er lik, i området. Han vokser opp med en lillebror, en mor han elsker og ser opp til og en far han mislikte. 

Hovedpersonen er han selv som liten og han er litt av en luring og observatør som aldri faller helt i ro noen steder. Han liker seg ikke på skolen, speideren starter han i, og faller ut. Fotball hater han, men cricket liker han, osv. 

Foreldrene og holdningen hjemmefra er sterke, de er opptatt av raseskille, og har masse fordommer mot neger og spesielt mot de fattige. Faren har en nedlatende holdning til kvinner og hva de kan. Spesielt vond er han ovenfor kona når hun anskaffer seg en sykkel, han mobber henne. 

Farens familie kom fra Nederland på 1600 tallet, for lenge siden men men er stolte av det enda. Faren er utdannet advokat, men jobber ikke som det, noe vi skjønner i slutten av boka, da det går helt over styr for faren.

Engelsk, er språket de snakker hjemme. Moren er utdannet lærer, men mannen hennes synes ikke hun skal jobbe når hun har to barn å holde styr på i hjemmet, men det er noe ble hun nødt til etter hvert. Moren forguder han, sønnen sin. Noe han vet og setter pris på, og utnytter. Eks: Hun lar han være hjemme fra skolen, når han ymter om det. Hun skjønner at han ikke føler seg vel der. 

Han vil være den beste i klassen og det vet moren, han er intelligent og kan mye. Hun skjermer han fra farens utbrudd av raserianfall og når han truer med juling. Noen ganger skjermer hun han for mye, synes han. Da reagerer han ved å liksom ikke bry seg om hva hun vil, en litt bortskjemt gutt, tenker jeg ....

Skolen hører vi mye om, lærere som forguder noen elever og banker lærdom med spanskrør i de elevene som de ikke liker, eller er fattige.  Her handler det mye om hvem du er, hvem foreldrene dine er, og hvordan status de har i samfunnet, - og naturligvis hvordan hudfarge og religion man har.

Familien snakker om lengsel etter slik det var før, da familiens overhode eie en gård. Han elsket å høre historier fra farens og hans søskens oppvekst. Han ble som fortryllet av alle fortellingene slektninger kunne fortelle, et slikt liv drømte han om. Han fikk bli med på jakt, og så hvordan de slaktet og alt livet ellers på gårde. 

På slutten av boka flytter de, og han blir med en venn hjem som har "boy". Han får sjokk over at noen er så rike, at selv barna kommanderer tjeneren, til alt mulig. Et helt annet live, enn det han selv levde under, der det gikk verre og verre for faren og ekteskapet …. 

En ærlig og fin barndomserindring, som sier noe om stedet og tiden han vokste opp i Afrika. Født i 1940. 

Dette er første del av en trilogi.

Han mottok Nobelprisen i litteratur,2003, han er en Afrikansk forfatter.   

Lest av Anders Ribu lydbok 5t 5m, fra Storytel