Asle er kunstmaler og har vært i Bjørgvin for å kjøpe inn materiell, og andre
varere han trenger, han skal ha jule-utstilling i galleri Breyer og trenger
flere lerreter. Kona. Alis er død, så han bor alene i huset deres på
Dygja nord for Bjørgvin. Det tar han ca. to timer å kjøre hver vei. Han stopper
på hjemvegen og observerer et par på en lekeplass. Han ser for seg maleriene
han kan male av dette paret, der de leker seg i huska, på dump-huska og
tilslutt i sandkassa, der han blir usikker på om han drømmer, eller var det
minnet om Alis, meg og den svarte frakken, tenker han?
Han kom seg hjem, der står Åsleik ved inngangen og venter på han. Åsleik, en underlig mann, også han aleneboer, ungkar og fisker og hans eneste venn på stedet.
Brått
kommer det over han at vennen Asle, glemte han å hilse på denne gangen. Tankene
og Asle blir så sterke at han må dra inn til Bjørgvin igjen for å hilse på han,
for han drikker så mye. Det snør og snør, det ble en slitsom tur. Han
finner maler-kollegaen og vennen full og nesten livløs på ei trapp. Asle får
han opp, og inn på et vertshus, der han kollapset så ferden går videre til
legevakta og innleggelse på sykehus.
Veldig fin beskrivelse av hva som skjedde da Asle skulle inn i leiligheten og hente hunden til vennen. Ganske så firkanta, som mange slike regler kan være.
Vi
hører om hans barndomsminner, hvor han og søstera gjorde noe de ikke fikk lov
til. Han kommer hjem og finner ut at han er lykkelig hjemme, og fått seg hund
Brage. Åsleik som har brøyta vegen og står og tar han imot. Han vil ha han med
på julefeiring søstera si Guro og feire jul. Guro der også...?
Vi får vite at Asle som bor i Dygja, også har vært svært alkoholisert, slik som vennen. Men, han hadde heldigvis kona Alis som reddet han og han har ikke smakt en dråpe alkohol på årevis. Jeg undrer meg underveis om den andre er en dobbeltgjenger eller er det hans forhistorie han blandet sammen?
Her er det også mye repetisjon av hendelser så man kan undre på.... Jon Fosse må være glad i navnet Asle, for i Trilogien var det også Asle som var hovedpersonen.
Lydboka
fra Storytel, 10t. 31 min og ble lest av Andrez Eide, veldig godt lest på
dialekt. Boka utgitt 2019.
Hei Ingun, denne har jeg og skal leses snart, ser du likte den. Hilsen Kari
SvarSlettDet skal bli spennende å høre hva du synes, mange fine tanker og refleksjoner Asle sliter med som kunstner, godt skrevet. :)
SlettJag har funderat på om jag ska läsa något av honom, men har förstått att han skriver i långa meningar.
SvarSlettHan skriver helt vanlig, bortsett fra at han gjentar mange ting flere ganger. Litt som en eldre mann, som snakker til seg selv. :)
SlettJa hvem var denne Asle for Jon Fosse mon tro? Anderz Eide er Jon Fosse i mine ører etter å ha lyttet meg gjennom noen innleste bøker, det er litt artig.
SvarSlettJeg er fremdeles ikke komfortabel med disse gjentakelsene til Fosse, men jeg blir ikke irritert lengre, så der er da noe :)
Ha en fortsatt fin søndag Ingun!
Her er det ikke så mange gjentakelser som på "Stengd Gitar," det ble litt for mye av det gode synes jeg. Anderz Eide er en god oppleser, så for meg også han blitt Fosse sin stemme for meg.
SvarSlettHer er både vennen og han selv Asle, kanskje han finnes i flere av hans bøker. :)
Kanske man borde läsa något av Jon Fosse nu då han fått Nobelpris. Tack för smakbiten!
SvarSlettJa, han er absolutt en spennende forfatter. Jeg trodde han var litt tung og kjedelig, men det er ha ikke. :)
SlettTack för smakbiten!
SvarSlettJeg hadde kun sett et teaterstykke med han før, det var litt tungt, men bøkene har stor variasjon og er fine. :)
SlettDenne tenker jeg å starte på i desember. Har hatt den liggende en stund. Har skjønt at Septologien også er veldig spirituell, for den det betyr noe for.:)
SvarSlettJa, absolutt. Skulle nesten tro Jon Fosse var maler, eller har en gang i tiden drømt om å bli det. Tips den er veldig god på lydbok, lest av Andrez Eide. :)
Slett