"Hanna Resvoll- Holmsen" En viktig norsk botaniker, og naturvernforkjemper

 

"Polarheltinner" av Sigri Sandberg Meløy+ noe Anka Ryall fra nettet, og div. andre skriv. 

Hanna Marie Resvoll- Holmsen,  f. 1873 i Vågå - d. 1943 

Norsk første kvinnelige Naturvern-forkjemper, naturforsker, botaniker, plante-samle, polarforsker og den første "Grønnstrømpe" som ville verne viktige natur i Norge og på Svalbard. 

Hun kjempa  mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen. Hun var en av kvinnene som la grunnlaget for at Norge ble en polarnasjon, og den første naturforsker som brukte fargefoto til dokumentasjon.

Hanna Marie Resvoll ble født i Vågå 1873. Faren Hans Resvoll, bank-kasserer. Moren Julie Martine Deichmann, datter av stortingsmannen Johannes Deichmann. Foreldrene oppmuntret Hanna og søsteren Thekla til å studere. Begge søstrene følte seg sterkt knyttet til fjellet, morens interesse for planter og hennes vakre hage i Vågå, der de tilbrakte barndommen. Begge søstrene utdannet seg i Botanikk og giftet seg med hver sin av brødrene Holmsen.

Familien flyttet til Kristiania, 12 år gammel ble Hanna utsatt for en alvorlig klem ulykke, klemt mellom en vogn og en vegg. Det ble flere kompliserte operasjoner. Hun var borte fra skolen i 7 år, men tok middel skole eksamen på et halvt år.

I 1890 fikk Hanna seg jobb på en gård i Østerdalen, på Dieset Gard i Rendalen. Der giftet hun seg med odelsgutten Hans Dieset, i 1894. De fikk sønnen Helge i februar 1895. Et ulykkelig ekteskap, mellom Østerdals-bonden og den intellektuell Hanna. Hun og sønnen flyttet til Kristiania, der hun fortsatte skolegangen og fullførte latin-artium i 1902. Startet på universitetet og skilte seg i fra Hans Dieset. Helge var boende hos faren på Dieset fra 1901.  Mor og sønn hadde i mange år kun kontakt pr. brev. 

Svalbard: Hanna ble med på en forskningsferd sommeren 1907 til Spitsbergen, hun deltok som botaniker på Gunnar Isachsen ekspedisjonen. Feltarbeidet var en del av hennes hovedfagsarbeid i botanikk. Det var 1.gang en botanikker skulle gjøre undersøkelser på øya. Hun ble satt i land på nordvest-hjørnet av Spitsbergen, den 25 juli- 4 sept. Hun gikk i dager og uker alene, med en Krag - Jørgensen rifle over skuldrene, samlet planter, presset dem og noterte jordsmonn og landskapet.

Året etter i 1908, var hun ved Coles Bay, sør for Longyearbyen, ved Isfjorden. Aftenposten og Fyrst Albert av Monaco hjalp henne til å finansene oppholdet. Hun elsket livet med telt i ødemarken, alene. Hun botaniserte og fotograferte mye, også fargebilder og skrev en mengde reisebrev, til Aftenposten.   

Fra venstre Hjalmar Johansen, Hanna og Gunnar Holmsen. 

Hun traff der sin 2. ektemann. Gunnar Holmsen, statsmetrologen i 1908. De giftet seg i 1909.

            

 Bilde er fra Hanna sin to telt på Coley Bay/ Colesbukta i 1908 her bodde hun i to måneder alene for å samle og fotograferte planter. 

Et telt til å sove i, og et telt til planter og utstyr/pressing av blomster og annet viktig materiale. Hanna elsket polar-somrene, men vinteren kom tidlig og bakken har vært frosset etter 29 aug, skrev hun. Polar-naturen og særlig den spesielle stemningen over den kalde naturen, elsket hun. Breene som kalvet, fuglene og havet og vinden som ble til storm.  Den 12 september ble hun hentet, da hadde det vært storm i flere dager. Å klatre i fjell var hun ikke redd for, og var like ved å falle langt en gang, men reddet seg med en hammer. Etter fallet var hun mest lykkelig over at fossilene var like hele. 

Hanna presset 700 ark med planter, og 200 glass med planter på sprit, og kasser med levende planter, pluss en frø-samling ble skjenket Universitet, botanisk museum. 

 I 1910 ble hun invitert til åpningen av det oseanografiske museet i Monaco, hvor flere av hennes planter ble stilt ut. Hovedfagsoppgaven i Botanikk ble ferdig, skrevet på fransk. Den ble seinere oversatt og publisert som "Svalbards flora" og ble grunnlaget for seinere bøker om plantelivet på Svalbard.  Hennes arbeid la grunnlaget og hun ble en viktig aktør når store områder ble vernet på Svalbard i 1932.

Hun skrev dikt, reisebrev, avhandling, artikler og holdt foredrag i fleng. Fra 1921- 1938  jobbet Hanna som dosent i plante-geografi ved Universitetet i Kristiania. Året1927 kom Svalbards Floraen ut, med hennes egne bilder. 

Naturvern og miljøvern: 

Hanna kjempa mot oppdemmingen av Gjende og Sjoa-vassdraget ved Besseggen på 1920 tallet. Hun ville bevare Gjende, Bygdin og Sjoa. Hun fikk tilnavnet "Den første naturverner". Den 4 juli 2009 ble det avduket en minnestein over henne ved Gjendesheim.

På Svalbard fikk hun en elv, en slette og noen vann oppkalt etter seg mellom Magdalene fjorden og Kongsfjorden som ligger nord vest for Ny -Ålesund. Dieservatna og Diesetsletta. (Hun var gift Dieset i 1907)

Tidsskriftet Naturfredning var Hanna redaktør for i 7 år. Hun kritiserte nyplanting av granskog og var opptatt av å verne den naturlige fjellskogen. Hun ble svært upopulær hos de som drev med skogbruk. Hanna torde å gå inn i konflikter, der industri ville kollidere med økonomi. Hun elsket uberørt natur, den virkning opplevelsen som natur har på sinn og helse, er viktig.

Hanna studerte Norske naturområder på Svalbard og Norsk fjellflora. Hun kjempa for vern av disse områdene og gav ut flere verk om naturen, og en etterlot seg en fotografi samling. På Nasjonal biblioteket finnes en egen Resvoll- Holmsen samling. Visstnok var Hanna også en dyktig akvarell- maler og malte blomster over alt og på alt av skatoll osv. 

Dette er Hanna sine to sønner. 

Helge ble bare 29 år, han døde i Spanskesyken i 1923. Hanna satt hos han de 9 siste døgnene han levde. Helge holder på bildet broren Per, sønnen hun fikk med Gunnar Holmsen, Per ble født i 1911.

Historien om Hanna er kun en av kvinnene fra boka "Polarheltinner". Jeg skal hedre Hanna fra Vågå på en sommer utstillingen som skal være på Galleri Ullinsvin, i Vågå. Jeg prøver å ha med et par lokale kvinner, som kommer fra eller har bodd der jeg skal være med på utstilling.  

Norsk polarinstitutt har utgitt Boka: "Natur bevart i Bilder av Hanna Resvoll- Holmsen".

Anka Ryall har i 2022 utgitt boka "Hanna Resvoll-Holmsen, en artisk pioner", utgitt på Orkana Akademiske. Den har jeg bestilt og venter på.

Hanna er en kvinne jeg ha lyst til å ha med på utstillingen i Vågå til sommeren. Jeg har startet med noen skisser, så får vi se hva det bli. 

Utstilling på Galleri Ullinsvin i Våga blir det i alle fall i sommer, fra 22.6 - 8.9. 2024.

Lydboka "Gaven" av Ellen Vahr

 

Anne Brannfjell skal hedres med et smykke på Galleri Fjordheim, Biri.

Jeg leste denne boka og skrev om den 8.mars 2017. Dette er en bok om Anne Brannfjell, hun var fra husmannsplassen Sevald, under Mustad gård på Gjøvik. Hun  lærte og skjønte at hun hadde gaven til å helbrede og se hva som plaget folk. Hun var bare 15 år da hun ble kjent med en kvinne ved navn Elseby, de kalte henne trollkyndig og hun bodde på husmannsplassen Benerud på Biri. 

Anne ble i sin tid Norges mest kjente kloke kone på slutten av 1800 tallet. Like kjent som vi i dag kjenner Snåsamannen. Det er nå snart fire år siden jeg leste boka og har hatt den i hodet stadig vekk. Nå skal jeg ha utstilling på Galleri Fjordheim, det ligger mellom Gjøvik og Biri så hva er da mer naturlig en å repetere denne fantastisk historien om Anne Brannfjell, og hedre henne med et smykke!

 Jeg skrev så grundig om henne etter å ha lest boka, det er her:  Klikk her

Anne Brannfjell (1815 - 1905) flytte til Christiania 1841, der hun ble tjenestejente hos den kjente gullsmed Hermann Øyset. Hun fikk to barn med han, men måtte vekk før det første ble født. Hun lært mer av ulike kloke koner i Christiania, og ble der til sin død i 1905. Hun traff Kristen og de to bosatte seg på Brannfjell, det var der hun startet sin virksomhet og fikk navnet Anne Brannfjell.

En fantastisk fin historie om dyp fattigdom, svik, krenkelser, kjærlighet, planter, urter og gleder. 

Lydboka ble lest av Anne Ryg og er som en drøm å lytte til spilletid 10timer 52 min. Lytteeksemplar. fra Lydbokforlaget

Men, så var det å finne ut av hvordan visualisere henne? Jeg hadde en fantastisk god ide med ballblommer og kamilleblomster i sølv . Har jobbet med dette temaet helle uka, men nå synes jeg bare det er dumt, klumpete og for stort, rotete osv..... Det må bare bli ballblommer og..... vet ikke. 

Det er ikke enkelt, for jeg er ikke synsk. Jeg  kan se det for meg, men å få det til å bli akkurat som man tenker er ikke alltid det samme. En tanke er en tanke, men å få den ut i sølv blir noe annet...