onsdag 29. mai 2024

Alice Walker « Purpurfargen»

 


En usedvanlig hard, fin og trist bok om afroamerikanernes liv fra  1900-1945, USA, og Afrika. 

Celine "Celia" ble voldtatt av stefaren sin og fikk to barn med han. Hun blir så gift med Mister som hun kaller han, hans egentlig navn er Albert. Det var stefaren som tvang henne til å gifte seg med han. Det er forferdelig hvordan de unge svart kvinnene ble mishandlet seksuelt, og behandlet psykisk. De er/var ikke verdt en dritt, i samfunnet. Handlingen er fra amerikas-sørstat i Georgia  

Sofia og Harper var så forelsket i hverandre, men det varte ikke lenge. Sofia orket ikke mer og dro fra Harper som laget ei bule/bar ut av hjemmet deres. En dag dukker jass- sangerinna Shug  Avery opp og hun endrer etter hvert livet til Celine, en ganske spesiell fortelling.

 Sofia hadde et voldsomt tempra mang og en dag ble hun så forbanna på en hvit kvinne og gikk til angrep på henne, Straffen ble ikke fengsel, men måtte slite i over 11 år som tjeneste jente i henne hjem. 

Celine er hovedpersonen i boka, mens søster Nettie, er en viktig forteller stemme fra Afrika og livet der.  Nettie ble med til Afrika som tjeneste jente sammen med et misjonær par. Misjonær-paret Samuel og Collin adoptert to unger, Adam og Olivia. Det viser seg at de er, de to eldste barna til Celine, som forsvant en dag på mystisk vis.  

Fine historier fra overgrep av kulturen og livsgrunnlaget til folkegruppen Olinkarene i Afrika, der Nettie havnet. Hun skriver mange brev til søsteren Celine, men Mister skuler brevene for henne. Etter mange år finner Celine brevene og lest hvordan søsteren og barna hennes har det der blant de innfødte. Misjons-frua Collin er sikker på at det er mannen hennes Samuel og Nettie som har avlet de to barna, fordi de er så like Nettie. Hun er tanta til de to barna, og viser god omsorg for dem. De opplever i mellomkrigstiden at det blir bygget veger,  og jordene og landsbyene ble tatt av staten til Gummi-plantasje dyrkning. Hele stammen må flytte, og de har mistet alle rettighetene sine, til vann, dyrking osv. . En trist fortelling som er tett opp til virkeligheten, slik jeg har hørt om før og hvordan de ble behandlet. Misjons frua Collin dør og resten av familien drar tilbake til USA.  

 Endelig kan de to søstre som fikk to helt ulike liv, møtes. Ikke bare dem, men Celina som har blitt en gråhåret kvinne, møter igjen de voksene barna sine, rørende. Celina har kommet seg opp og fram i verden, tross mye motgang, fra den stille lydige ungjenta til en frisk og kyndig forretningskvinne. 

 En bok med et meget spesielt ordforråd, rått og vulgært, men en ganske spesiell slang. Vi hører om et folk som har vært veldig undertrykt og volden har herjet blant dem, slik mange fattigste har det. Folkene i boka beskrives ikke som noe feige eller beskjedene folk, men er et stolt folk tross hudfarge, hår og annerledes afrikansk utseende, enn mange andre amerikanere. Noen vil si det er en dyster historie, men her er det også mye humor å smile av. 

Spilletid 6timer 38 min, lånt fra Book Bites. lest veldig bra av Sarah MacDonald Berge.

Jeg har vært innom en del halvleste lydbøker i det siste, men har gitt opp i varmen der jeg driver å sparkler, pusser  maler panel på vegger og i tak. Men, med  denne lydboka på øret har tiden og jobben flydd....dddd avgårde. 

4 kommentarer:

  1. Denne har jeg sett som film, mener jeg. Takk for at du repeterer den for oss! Så flink du er å jobbe i varmen! Her har det blitt en del hagearbeid og en tur til arboretet for å se på rhododendronblomstring. Og så har vi oppdaget at vi har fått rotter i en mur i hagen! Første gang vi har opplevd siden vi flyttet hit i 2007! Det kryr av katter rundt her, og nå fant mannen min to døde rotteunger nedenfor muren. Har du noen gode råd for å bli kvitt rotter i hagen? Vil ikke legge ut noe som dreper pinnsvine som også bor her.

    SvarSlett
    Svar
    1. Å har den blitt filmatisertav den boka, det skal jeg sjekke med biblioteket om den. Her er det en utrolig tidlig blomstring, tomatplantene i drivhuset blomstrer som bare det, det er tidlig.
      Uff, rotter har jeg ikke peiling på, så ekkelt. Det finnes helt sikkert noe, håper jeg som ikke tar pinnsvin, for de er så fine. Vi har hatt pinsvin i hagen i mange år, men sist sommer så vi dem ikke. Det er i Furnes, på den gamle skolen jeg driver på og maler. Det var bare en ruin, men nå har Steinar blitt jekka opp huset, fått ny kledning utvendig for et par år siden. Nå er det nye rom og nye vegger som males. Det er 3 meter under taket, så det tar sin tid. Taket er det verste, for det er gammelt og der er det mange timers -uker arbeid, jeg har holdt på. :)
      I går turen er til Lillehammer, med litteraturfestival og seminar. Ha det godt :)

      Slett
  2. Gracias por la reseña. La tengo pendiente. Te mando un beso. Enamorada de las letras

    SvarSlett
  3. Vet ikke om jeg orker å lese den! Hilsen Tove/fargeneforteller

    SvarSlett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!