J. M Coetzee "Mesteren fra Petersburg" 1994 , 1001 bøker

Kategori 2, i Elidas bok-sirkel 1001 bøker: Afrikansk forfatter 

Bok J. M. Coetzee "Mesteren fra Petersburg" fra 1994

Året er 1869, faren har kommet fra Dresden til St. Petersburg fordi sønnen, Pavel er død. Han er ikke egentlig faren, men stefaren. Han har vært og føler seg som fult ut som far til gutten, siden moren hans døde da han var 15 år. Det var han som har tatt seg av Pavel i alle år etter morens død, helt til Pavel flyttet på hybel, til St. Petersburg.

Faren sørger voldsom over Pavel, han har flyttet inn på Pavels rom og vertinnen Anna følger han til gravplassen. Anna er enke etter en boktrykker og de har mange bøker. Vi har også en du har skrevet sier hun. Stefaren/faren er Fjodor Dostojevskij, men kom til St. Petersburg under falskt navn.

Politiet tok med seg alt Pavel hadde, så faren drar til Politistasjonen for å hente tingene til hans. De sitter inne med mange hemmelige papirer som han hadde, sier de. Ett av brevene forteller om en planlegging av et mord. Pavel etterlot seg mange papirer, så det tar sin tid å komme i gjennom alt, kom tilbake i morgen. Det samme gjentok seg dag etter dag. Det viser seg at Pavel og hans omgangskrets er anarkister og tilhører en nihilistisk gruppe. Men, hvorfor har HR. Dostojevskij kommet hit på falsk pass? spør politimannen.

Hvorfor har sønnen deres tatt livet av seg, spør politimannen. Hvem og hva drev han inn i døden, eller var han en forræder. Faren blir kvalm av alt han hører, og tenker erotiske tanker i stedet. Han fikk et erotisk forhold til vertinnen Anna. Noe han får skyldfølelse av og blir sterkt forvirret av. Han har en ung kone hjemme i Dresden. Hun er faktisk jevngammel med Pavel, og han likte ikke at han giftet seg med henne, han omtale seg selv som den foreldreløse. Var det derfor han dro?

 Vi får vite en del av hva sønnen drev med og hvor viktig lederen Netsjsjev var. Faren føler seg lurt av han, men bryr seg ikke. Vi skjønner hvorfor og hva Pavel drev med, men tok han sitt eget liv?  

 

Hva jeg synes:   Dette var en svært spesiell bok, dramaturgien er lik som i Fjodor Dostojevskij sine bøker. Det er kanskje ikke så rart siden sine det virker som om det er hans egne fortellinger og det er han, Dostojevskij som er hovedpersonen. 

Jeg kjenner igjen veldig mange scener og situasjoner som er parallelle med Dostojevskij, kunne nevnt opp en hel haug. Noen eksempler. Det handler om mye av det samme ang. politiavhør, det surrealistiske ved aldri å møte samme person som kjenner saken, slik Raskolnikov gjorde. Det spillet som kommer innom i fra Spilleren og hvordan han ter seg som i Idioten.  Og det psykiske som er svært nærværende i alle  Dostojevskij sine personer, og klassekamp. 

Så man kan spørre seg, hvorfor har denne kommet på lista over "1001 bøker"?

Det er jo bare en oppsummering av noen av Dostojevskij sine bøker? Den nye må da være den hvite dressen som er, et av symbol rekvisittene i boka. 

Boka handler om Russland og kampen for et annet liv, fra slutten av 1800 tallet. Mye politisk, klassekamp, overvåking, fattigdom, følelser og utroskap. Det som slår meg er jo at Russland har ikke endret seg mye politisk. Med det mener jeg tanker, ideer og handlinger som er ulovlig, og som straffes om man har egne meninger og syn på saker og ting. 

Håper noe andre leser denne boka og har noen formeninger om den! Bak på boka står det at den er lynende intelligent gjort og språklige elegant.

Utgitt i 1994, kom på norsk i 2023 Cappelen Damm, 238 sider