I februar har jeg gått på veldig mange lange turer, på land og på Mjøs-isen.
Februar har vært en fantastisk flott, med mye sol, og fine forhold å gå på tur NB: med piggsko.
Chiquitita, en fin bok, med en sterk fortelling fra Chile og flukten, torturen og drapene som var der. Forfatteren var selv 10 år gammel da han sammen med familien flyktet til Norge.
Karl Ove Knausgård "Arendal" 5. boka i serien Morgenstjerne. Syvert er hovedpersonen i denne boka også. Han ser tilbake på fortiden og er usikker på framtiden. Hvilke valg skal han ta..... Gleder meg til neste bok alt.
Gaute Heivoll "Min tid i disse skogene". En fantastisk rørende og god bok. En bok om kjærlighet, og historisk utviklingen i landet fra 1930-72.
Karl Ove Knausgård "Uforvarende" En bok som handler om å skrive, som han sier: Når
man har sittet i tre dager uten å skrive, og det funker ikke. Da må man
bare begynte. Det må komme uforvarende, man må tømme hodet og å få noe på
papiret. Man vet heller ikke helt hva han vil si, og hvem og hva som kommer
frem, vill bli formidle. Det er en måte Knausgård sier han bruker, før han er i
gang. Han forteller om hvordan han startet den vinkelen og skrive bøker på i
"Min Kampbøkene, (6 bøker). Hvor han beskrev daglig daglige
stemninger fra livet. Man kan lure på hvor hemmelig, andres liv kan være, og
det kan skjer de underligste ting underveis med oss alle, hver dag.
Denne måten å angripe ulike temaer osv. på er for
meg helt naturlig, og jeg skjønner absolutt Knausgård sin tankegang. For slik
jobber jeg også, i min skapende verden. Man kan ikke sitte og vente på
inspirasjon, man må jobbe fram inspirasjonen
Han forteller at Levi Tolstoy "Krig og fred" er en av hans yndlings bøker, den perfekte bok, med dialoger, stemningsbilder og spenningskurver er godt komponert. Jeg likte denne lille lydboka på ca tre timer, og jeg tror nok at skal ta den fram igjen seinere. For det var mange fine refleksjoner jeg satte pris på i boka.
Blå-timen over Mjøsa
Det ble flere fester for å feire min store dag, her er Reidun og jeg pynta til"stivpynta fest", på lørdag.

Nasjonalmuseets utstilling av Den Japanske avantgardkunstneren Kusama Yayoi, imponert ikke denne gangen. Det gjorde Håkon Blekens bilder og mye annet. Jeg er imponert over hvor ofte de skifter utstillinger der.
Vi var egentlig i Oslo for å være tilstede på Galleri Sagene Kunstsmie der Lillegerd Hansen åpnet utstilling.
Fantastisk ting hun hadde laget, og en storslått åpning der jeg traff mange kjente.


Imponerende arbeider, sydd sammen av brukte tekstiler.