Mytting, Lars "Søsterklokkene"

 

Stavkirkenes undergang på slutten av 1800tallet om stolthet, kjærlighet og å se!

Historien begynner med en fryktelig historie om tvillingsøstrene, Halfrid og Gunhild Hekne. De var sammenvokst fra hoften og ned, de laget de vakreste billedvever. Den siste veven de vevde før de døde, var Hekne-vevnaden av dommedag (Skråpånatten). Når de døde ble to klokker støpt, med inskripsjonen Halfrid på den ene og Gunhild på den andre. De ble montert i stavkirken og hadde en særdeles vakker, malmfull klang.

Astrid Hekne er nitten år og gjør tjeneste hos den unge presten Kai som har kom til bygda i 1879. Astrid blir avskjediget da husmoren tror det er noe mellom dem. 

Det er iskald vinter, Astrid og legdekona Klara, hun som vet og forteller så mye rart om gamle dager, de drar til kirka. Klara fryser ihjel i den iskalde kirka, under den lange gudstjenesten. Presten lover at det skal bli endringer, slik at ingen behøver å fryse i hjel i denne gamle stavkirke på Butangen mer.

Gerhard Schönauer er en arkitektstudent fra Dresden og han blir send til Norge. Han sendes til Norge for å se, registrer, tegne og stå ansvarlig for å få gjort alt arbeide med å ta med seg hjem en stavkirke. Det er den på Butangen, som er kjøpt og skal settes opp i Dresden.  

Gerhard viste ikke at det fantes så mange fantastiske stavkirker i Norge, så eksotisk.  Vi får historien om stavkirkene som på slutten av 1800tallet ble solgt eller revet og brent, når de gikk av moten og var for gammelmodige og alt for små for den voksende folkemassen i landet. 

Fra at det var bygget ca.1000 stavkirker i Norge, er det bare på en kort tid redusert til at det bare finnes igjen ca. 50 stykker. Middelalderkirkene i tre var for små, kalde og upraktiske syntes folk, de ville ha mer moderne kirker. 

En flott beretning om det historiske som skjedde. Vår felles germanske kultur fra middelalderen, med treskurd, smijern, alle de kunstneriske utsmykningene, ornamentikken, symbolikken, byggekunsten osv. som tyskerne så verdien av å ta vare på.

Astrid går og snakker med presten. Han mener vel ikke å selge kirken med klokkene som hennes slekt har gitt til kirken? Hun er i opposisjon mot presten og hevder at alt sølvet i slekten er i klokkene. Hekne var en rik gård og nå er de fattige, har nesten ikke til mat på bordet.

Gerhard finner ut at portalen og dragehodene mangler. Presten vil ikke beskyldes for det som har skjedd for lenge siden.  De blir funnet og de blir enige om noe...... sier ikke mer.

Gerhard tegner ned og merker hver stokk etter et eget skjema, etterhvert som bygget blir demontert.. Han er superfornøyd.

Både presten og Gerhard er forelsket i Astrid,........... men hvem som fikk henne må du lese selv.

Nybygget, reiser seg, takbjelkene reiser seg. Presten holder andakt i prestegården i mellomtiden. Presten flytter gravsteinen, så ingen ligger der de døde ligger. 

Høsten, når blir kirken ferdig? Bygdefolkene er urolige, ingenting blir som før. Hva med kirkebenkene med navn....de gjør opprør.

Vanlige folk som strevet med å overleve, det er mye fattigdom, sykdom og alkohol blandt småbøndene. 

Hvor er Astrid?  

Høstmørket hun var inne i nettenes natt, hun kjenner på magen og minnes nå: " Når veven er vove skal oss to komme at". Hun går til Framstadkjerringa, den synske. Hun skjønner med en gang at det er tvillinger, for det er det ofte i den slekta, sier hun. Bestefaren din var tvilling. Er det to, når kommer de! Astrid sier hun er redd. Du må ri på tverrstokken, sier Framstadkjerringe. Synet Astrid får: "Hun ser en mann som bærer på noe, kommer ned over fjellet"

Gerhard har vært på rundtur i Norge, han har sett og registret mange kirker, på 4 mnd. Mange kommer han for seint til å se, andre ganger er han tilskuer til at stavkirkene ble brent, eller ble demontert til nye andre hus. Han skjønner ikke at nordmenn ikke ser skjønnheten i den vakre kirken. Han hadde en ide om å bygge en stavkirke, slik de ville blitt om de hadde blitt utviklet.. 

"De burde het søylekirker, ikke stavkirker, sier han". 

Kai, presten gledet seg til at tyskeren var ute av huset. Ingen ville fortelle eller drive med slarv om Astrid. Kai skjønner hva som har skjedd og spolerer Gerhard og Astrid sammensvoren het. Litt av et kaos og maktkamp mellom de to mennene oppstår. 

Alt fra stavkirken fraktes vekk.

Gerhard skjønner at han aldri vil få ære av hva han hadde gjort av arbeidet, med tegninger, registrering og demonteringen. Det er hans oppdragsgivere som får all ære når han kommer til Tyskland. 

Han gjør noe som han har planlagt med søsterklokkene.... det koster han nesten livet. Tyskerne fant kirkeklokken Halfrid, den skal til Dresden. Den andre skal de finne.....

Merkelige ting begynner å skje ute på Løsnes vannet.....det er som noen taler der ute. Astrid har sterke følelser for fortiden og slekten. Hun vil ta vare på minnene om kulturen som var. Fant de vevnaden?

Astrid vil til Kristiania for å føde, det blir en hard fødsel.....

Presten slutter å tro på gud.  Han var ingen forkynner, men fortsetter som prest. Han tar seg mye av Astrid sin sønn og vil lære han andre språk. En dag Kai og guttungen er ute og fisker sier han "Vil du bre om meg reise-pleddet".  Han viste ingenting om reise-pleddet, så vi skjønner han også har synske evner. Gutten husker hva moren fortalte han.

Presten, Kai våkner om natten, han satte seg opp, han merket noen i rommet, en tassing. Han sanset Astrid. Messingskrinet med ringen er borte når han sjekker.....

Dette er en bok om overtro, sagn, underjordisk og overtro, kjærlighet, bygdehistorier, ødeleggelse av vår kulturarv, mange flotte historier og spennende både lokalt og nasjonalt. En bok om håndverk og håndverkstradisjoner som er utrolig bra skildret.  

Denne boka tror jeg blir rene norgesreklamen ang håndverkstradisjonene vi har i Norge og stort besøk til alle de stavkirkene som enda står. Vi forvalter en unik skatt i dem. 

Jeg virkelig har storkost meg med, en fantastisk bra roman. Hvordan han knytter dramatikken i fortiden med sagnet fra gamle dager om søstrene Hekne. Til livet, håndverket, levemåten, troen, sagnet, det underjordiske og overtro, klasseskille og knytter det sammen med fortellingen om livet i byde Norge på slutten av 1800 tallet.

Genialt!

Ja, da er det bare å vente til del 2 kommer. Hørte på radioen at Mytting sa at den er på skrivebordet enda. Spennende!

Helt til slutt!

Kai Remlov, leser bra, men han kan tydeligvis ikke særlig mange gudbrandsdalske uttrykk. Der leker han seg fram til hva som han tror står, tonemet blir helt underlig og sikkert uforståelig for dem som ikke gjenkjenner ordene. Jeg er fra Lillehammer, mor fra Hundorp, Gudbrandsdalen, så jeg skjønner godt den dialekten.

Denne burde vært lest av en gudbrandsdøl, da hadde den vært en enda bedre  lydbok.

Men, jeg er veldig imponert over Mytting!

Denne boka må dere der ute få med dere!

Utgitt på Gyldendal og LYDBOKFORLAGET, 2018

Spilletid, nesten 13 timer 

lytte-eks fra Lydbokforlaget

Andre som har lest boka: Tine

Lillo-Stenberg, Lars "Nini"

Et varmt og fint portrett om Nini Stoltenberg!

Dette var en spesiell biografi. Lars Lillo-Stenberg f 1962, ble spurt av Torvald Stoltenberg om å skrive en bok om Nini, for Lars og Nini hadde kjent hverandre fra barndommen. Lars ble kjent med Nini på Steinerskolen, der han gikk i parallellklassen, de hang mye sammen i ungdomstiden. Lars må huske veldig godt, imponerende godt sitter han og reflekterer over små detaljer som han spør de ulike intervju-objektene om etterpå, stemmer det?

Han har en nysgjerrig måte å fokusere på som gir boka liv. Denne tror jeg noen liker veldig godt, slik jeg har gjort eller ikke vil like den pga. av stilen den er skrevet i. Litt tilbakelent, reflekterende og ikke bare beskrivelser av Nini, men også av miljøet og ungdomstiden som de hadde sammen og som preget dem. Boka bygger på Lars hukommelse og intervjuer av folk som kjente Nini, men også blir vi godt kjent med Lars. Han skriver personlig om seg selv, familien sin og ser at de har mange likhetstrekk. De var begge to yngste barn i en søskenflokk.

Nini og Lars var venner i ungdomstiden, dette er en bok som skildrer oppveksten blant unge på 80-90 tallet i Oslo. Nini, Lars og mange av vennene vokste opp med det vi betrakter som fri barneoppdragelse og de brøt mange tabuer og levde det glade livet med hasj og alkohol. De var ganske unge når de startet å dra ut ute på familien Stoltenberg sitt sommersted Ula og festet, veldig unge vil vi synes i dag, men slik var tiden.

Nini var en eksentrisk ung kvinne som likte å leve livet og ble med på fester sammen med søsknene sine Camilla og Jens fra hun nærmest var et barn, hun ble bare tatt med slik Lars ble tatt med av sine eldre brødre. Nini lærte seg tidlig å omgås voksene mennesker og ble akseptert som en likesinnet i ungdomsmiljøet til søsknene sine, flere av deres venner ender opp som hennes venner seinere i livet. Hun var vakker, intelligent, skoleflink, vittig og hadde en spesiell utstråling, er noe som repeteres i alle intervjuene.

Nini hadde en turbulent ungdomstid. Hun og venninnen Martine bodde sammen og delte leilighet i åtte år, de var mye på reiser i sør -Amerika og jobbet Nicaragua. Nini begynner og studer juss og fikk fine eksamener. Hun begynte å jobbe i NRK sammen og var der noen år frem 1994, da hun blir ferska som narkoman. Da hadde familien Stoltenberg vist det i ca. et år.

Hvorfor ble Nini narkoman? Ja, det får vi heldigvis ikke noe svar på, for det vet man jo ikke. Hun vokste opp i et hjem svært engasjerte foreldre. Faren Thorvald var statsråd, mor Karin som var toppbyråkrat. Etterhvert ble broren Jens statsminister og Camilla ble lege og direktør. De hadde et åpent hyggelig hjem.

Hun vokste opp med fire voksne og henne som barn? sier mange, hun likte å være barnslig. Hadde hun et forventningspress på seg til å bli noe stort?

I 1991 begynte hun og ruse seg på harde stoffer, heroin, da var hun 27 år gammel. Hun døde i 2014 bare 51 år gammel.

Det er mange som kommer til orde og jeg synes det er flott å høre Jens, Torvald og Camilla fortelle om Nini sin, oppveksten og hvordan det er å ha en narkoman søster/datter i familien. Det er slitsomt og Torvald tok et veldig ansvar og fulgte henne opp. Veldig mange flotte samtaler med familien.

Jeg viste faktisk ikke at Torvald og Karin hadde vært i en stor trafikkulykke og at Karin ble så voldsomt skadet når Nini bare var 10 mnd. gammel. Karin ble liggende lenge på sykehus og det ble turbulent for et så lite barn, jeg tenker at hun kan ha fått en skade som kan defineres under tilknytningsproblematikk?

Dette kan man få selv om man har andre voksne rundt seg, som ikke er mor og far.

Nini hadde andre venninner, eks: Therese Bjørneboe som er en av dem. Hun forteller og reflekterer over tiden. Nini var så samfunnsengasjert og hun var veldig bortskjemt. Torvald gav henne penger hele tiden, slik at de to kunne gå på kafe og der satt de og diktet opp historier og lekte de var voksne. Lykkelig tid!

Det som var supermorsomt var at Anne Kristine Thorsby min tidligere svigerinne, nå skilt etter å ha vært gift med broren min i 20 år (de har tre flotte voksne barn samme).

Jeg viste at hun hadde gått på Steinerskolen sammen med Lars Lillo-Stenberg, men viste ikke at hun kjente Nini. Det var morsomt å høre henne fortelle om deres bekjentskap og hvordan Lars snakket om henne som billedkunstner.

Det er mange han snakker med men, jeg synes Ole Paus, som Nini jobbet sammen med en stund i NRK var utrolig godt formulert. Jeg kan ikke nevne alle og avslutter der, men til slutt gjør Lars et intervju med halv/ lille-søsteren sin, Jeanette. Åtte år ynger enn seg selv.  

Jeanette har mange felles trekk, begge narkomane, begge lillesøstre. Det som ikke er likt er at Jeanette har to døtre, det har vært vanskelig. Hun sier at etter at Stoltenberg familien sto fram merket Jeanette at faren hennes ikke var så skamfull lenger over å ha en narkoman datter. Pappa beskyttet alltid meg sier Jeanette, han følte lettelse ved å høre andre familier slite med dette problemet..

Når jeg skrev øverst at det er sikkert mange som ikke liker den type biografi, vil jeg utdype det med at Lars har fletter inn så mye av sin oppvekst, sine venner og familie at det blir nesten en biografi om dem begge. Det synes jeg løfter boka, det gir den intensitet, troverdighet og sier noe om tiden og menneskene som var, gikk og fremdeles er. Oslo er et lite sted og mange vil undres hvorfor så mange kjendiser blir nevnt og sagt noe om. Miljøet for skapende kreative mennesker var ikke så stort, så mange kjente og omgikk hverandre på en naturlig måte.

Lars har en fascinerende sleivete måte og prate på, akkurat som Torvald Stoltenberg og det ironiserer han over på en morsom måte med Torvald. Lars er også opptatt av at han ikke er forfatter og det gjør at teksten er litt vinglete og ikke så strukturert, noe som gjør den levende og god. Jeg liker at han sporer av og forteller små historier om seg selv innimellom, slik jeg opplever at de var begge to. Boka er skrevet over en lang periode og det kommer tydelig fram med dato og skrivested, et ekstra pluss.

Han gir heller ikke svar på hva som gikk galt, for det får via aldri vite for menneskesinnet er bygget opp rundt og er preget av mange livsopplevelser og har mange fasetter. Kanskje folk kan skjønne at narkomane er mer en bare vrak, men at det kan ramme hvem som helst og i alle familier.

En veldig fin, interessant og spennende bok, jeg likte den veldig godt!

Flott at Lars leste den selv, det var et perfekt valg!

Les mer om Lars Lillo-Stenberg på Wikipedia

Utgitt på LYDBOKFORLAGET, 2018
Spilletid 13 timer
Lytteeksemplar

Utgitt på Gyldendal, 2018

Ekeberg Jan Ove "Djevelens rytter" Den siste vikingkongen

Litt av en hardhaus han Harald Hardråde, en imponerende historie!

Dette er andre boka til Jan Ove Ekeberg »Djevelens rytter" den er bok nr. 2 i serien: Den siste Vikingkongen som startet med boka:  "Krigens læregutt". I den boka ble vi kjent med Harald Sigurdsson, han som seinere ble kjent under navnet Harald Hårdråde. Olav den Hellige var hans halvbror og falt i slaget på Stiklestad, 1030. Den boka likte jeg godt.

Denne boka likte jeg enda bedre, den var så spennende og handlingsmettet. Den fine miksen mellom det som er historiske fakta og fiksjonen fungerer utmerket. Her har forfatteren virkelig kost seg, med å fortelle om alle de ulike hindringene Harald hadde på sin veg, med kriger, kjærlighet, sjalusi, maktkamp og ikke minst alle folkeslagene vi blir kjent med. 
Han har en flott redegjørelse av hva som er historiske personer og hva som er oppdiktet bakerst i boka, det liker jeg.

Etter slaget på Stiklestad flykter Harald Sigurdsson gjennom Sverige, over Østersjøen og til fyrst Jaroslav i Holmgard, (Novgorod, vest-russiske riket). Harald var bare 15 vintre gammel da han kom dit. Jaroslav var Hellige Olav sin svoger og Olav var Harald sin halvbror, derfor dro han dit i eksil. Olav sin 10 år gamle sønn Magnus og moren hans Astrid bodde alt i Holmgard. Harald hadde vært med i kampen da halvbror Hellige Olav falt og han fryktet for sitt eget liv, det var for farlig for han å bli værende i Norge.

Det har gått fem år og vi har kommet til år 1035. Russerne lå i krig med venderne, et mektig folkeslag sør for Østersjøen. I Russland var det også mange stridigheter mellom brødrene Jaroslav og Mstislav. Fyrst Jaroslav likte Harald og synes han var en god kriger, så han ble utpekt som andrehøvding for det russiske landvernet i krigen mot venderne og overtar Jaroslav sin stridsøks.

Vi følger den 20 år gamle hardbarka Harald og vennen Eiliv gjennom flere voldsomme slag. Eiliv, var sønnen til Ragnvald jarl og ble regnet som den mest høytstående nest etter Jaroslav. Harald og Eiliv ble gode venner med en gang Harald kom til Holmgard. 

Jelisaveta, datteren til fyrst Jaroslav og hans svenskfødte dronning Ingegjerd Olofsdatter. Jaroslav var fyrste i den vest-russiske riket med sete i Novgorod og Kiev. Hun og Harald hadde et godt øye til hverandre og han lovet henne og komme tilbake og gifte seg med henne når han hadde fått ære og rikdom.

Harald vil også avgårde til Konstantinopel, der makt og rikdom kunne bli hans ved å jobbe i livgarden til Keiseren i Bysant. Han drar avgårde alene og han får mange utfjordinger på sin veg. En av dem er møte med Kitai.

Kitai er en kvinne fra Khazaer stammen, hun er kriger. Khazarene, rytterfolket er gode til hest og de kalles av fienden "djevelens ryttere". Faren til Kitai var Høvdingen Seldsjuk. Han var en forferdelig mann som banket sønnen sin Boga til tomsing. Kitai ble så sint på faren sin så hun skadet han, slik at han mistet det ene øye og han betraktet henne som fiende og han etterlater seg henne på slagmarken, skadet.

Kitai blir tatt til fange som slave og solgt til en bonde av russerne. Hun dreper bonden og stikker av. Hun er en viktig brikke i denne boka som blir en hjelper for Harald på mange måter. Lærer han å ri som en Khazar, med bue, spyd og å kjempe som dem.

Pritbor, mannen med hestehalen er en russ-mann som har en vesentlig rolle i boka, han vil hevne kongen som Harald drepte, de følges av helt til Konstantinopel. 
Islendingen Ulv Uspaksson og Halldor er de som kommer forbi og skulle til Konstantinopel. De vil komme seg til Dnepr og via båt  komme seg fram. Harald tok avgårde på hesteryggen den samme vegen.

Dette ble en lang ferd, med mange hindringer, spennende og veldig levende skrevet.

Jeg kan røpe så pass at Harald sin lærdom fra Khazarene ikke hjelper han når han blir tatt som fange av den bysantinske keiserens soldater. Da er det Haralds sitt lyse hår keiserinnen liker ...røper ikke mer.

Det Ekeberg skriver om her, alle krigene og folkeslag er ukjent og spennende historie for meg. Det er mye vold og harde scener, de var krigslystne karer. Kjærlighet og ømhet skildres også. Han får oppleve alle sider av å være i krig, fra lavest på rangstigen til å bli løftet fram av folket.

Jeg gleder meg allerede til å høre videre om hvordan det gikk med Harald, jeg vet jo at han fikk sin kjære, Hun har jeg hedret i mine smykker Prinsesse Ellisiv og du kan lese og se hvordan det ble ved å klikke på den blå lenka. Han kom tilbake til Kiev og at han falt i England osv.

Jeg driver å maler vinduer om dagen så da er det flott med lydboka på øret, men måtte lese litt i boka innimellom for å få med meg alt. Det er så mange detaljer og jeg vil gjerne ha med mest mulig.Det er mange flotte detaljer om hester, leker, klær, tradisjoner, religion og de ulike folkegruppene. Fantastisk bra! 
Veldig bra lest av Erik Hivju!

En bok jeg absolutt anbefaler om man er interessert i historie og vikingetiden. 
Fantastisk bra! 

LYDBOKFORLAGET/ GYLDENDAL
lytte tid ca.11 timer, boka har 334 sider.
Lytte og lese eksemplar fra forlagene

Gleder meg allerede til bok nr 3, for den handler nok om de årene han var leder for den keiserlige livgarde i Bysants! Noen bilder der fra:

Hagia Sofia ferdig år 537 utenfra

Inne i Hagia Sofia, Her har Harald Hardråde risset runer og sett ned på folket

Topkapipalasset

Mange flotte bakgårder og søyleganger

Arkitekturen var fremmed


Bosporos stredet, der de rodde inn til Konstantinopel

Tenk å komme til Konstantinolel for så lenge siden og se all rikdommen og helt andre skikker og klær.
Flere bilder

Gardam, Jane "Venner til sist"

Den siste boka om advokatene som styrte det engelske imperiet, hvem var de egentlig?

Bok nr.3 begynner med begravelsen til Old Filth, Edward Feather. Dette til tross, er dette den morsomste og mest rørende av bøkene.  

Det er spennende å høre hva de tenker om hverandre og hvordan de har sett på hverandre. De var en gjeng med engelske advokater i Hong Kong, men de viste egentlig ikke noe særlig om hverandre. De var bare fiender og strebet seg fram, mot høyere og høyere karriere og heder i det engelske imperiets storhetstid. 
Hvordan de har strebet seg fram, med massevis av intriger og mye baksnakkelse om hverandre. Alt dette blir skildret på en fantastisk flott og humoristisk måte. Hun har tydelig en god innsikt om alderdom (forfatteren er selv født i 1928) og ser ironien i de ulike personene også etter deres død.

Den første  boka handler mest om Edward Feather, født i Malaysia. Moren døde og han flytter til ammen og han snakker bare malayisk. Faren sender den stammende gutten til England, for skolegang og han utdanner seg vider til advokat. Edward giftet seg med Betty og de bodde i Hongkong, til de var nær 70 år gamle, flytter de hjem til England.

Bok to handler mest om Betty. Hun levde et barnløst liv med tørrpinnen Edward. 
Det var Edward sin argeste motstander, den kjekke og utadvendte Terence Veneering, som vant Betty sitt hjerte. Betty forgudet hans sønn Harry, som sitt barn.

I denne boka handler det mest om Terence (Terry) Veneering. Hvem var han egentlig?

Vi får vite om hans oppvekst, hvem han var, og mulighetene han fikk. Vi blir også kjent med Edward sin forlover, advokat Fred Fiscal-Smith. Han kjente godt til Veneering sin historie, - den sanne historien om han, for de har kjent hverandre fra de var barn. Noe han ikke gikk rundt og plapret om, men forholdt seg trofast til sin venn Terry Veneering.

Terry ble betraktet som et usedvanlig oppvakt barn, da han vokste opp i Nord England under svært fattige forhold. Moren var kullselger, med hest og vogn. Faren var en russer som brakk ryggen og var sengeliggende mye av tiden. 
Men, Terry med sitt lyse hår var en selvstendig gutt og et viljesterkt barn, som gjennom sin mor hadde fått mye selvtillit og gjennom sin far hadde han arvet et godt hode. 

Terry, snakket russisk med sin far og faren snakket mange språk. 
Som vi skjønner så opplevde Terry litt av en klassereise i sitt liv. Han hadde store ambisjoner fra barnsben av, men å komme fra en slik oppvekst og fram i livet har man også hatt gode medhjelpere på sin veg. 

Fred Fiscal-Smith, kom fra samme sted som Terry.  Han var sønn av rektoren på skolen, litt yngere enn Terry, en flink elev og student.  Han har jobbet mange år i Singapore som advokat. Slik Edward og Terry også gjorde. 
Når de vender nesa hjem kommer de alle i samme situasjon, de hadde tjent mange penger, men penger er ikke alt. Fred ble aldri helt aksepter som nær venn hverken av Edward eller Terry, og er blitt en ensom gammel mann.

Ingen av disse tre har barn, Terry hadde sønnen Harry, han døde i bok to. Så spørsmål rundt arv og streben etter å bli rik er ganske ironisk. Hvem skal arve oss? 
De bosetter seg i nærheten av hverandre i Dorset, alle bortsett fra Fred som flytter tilbake til Nord England. 

Et annet advokat ektepar som også var i Singapore, sammen med Fred var  Dalsy og Willy (død).

Fred blir med Dalsy hjem til Dorset, etter begravelsen til Edward. Fred vil så gjerne snakke om gamle dager. Alle er ikke like klare i hodet og det skjer mye merkelig og morsomt pga dette. Fred blir nærmest skysset på dør og blir veldig skuffet, noe Dalsy angrer på, så det blir forsoning tilslutt.

En fantastisk god serie, jeg har storkost meg med!

Jane Gardam skriver veldig bra, med masse ironi, menneske kunnskap og humor. Veldig gode beskrivelser av folk, klær, stil. Boka er skrevet i og om den tradisjonelle overklassen i stil og form, men konsekvensene av det kan være noe annet...

Dette er en bokserie om vennskap, lidenskap, kjærlighet, lojalitet, uvennskap, svik, mishandling, klassereise, penger, stil, arv osv...

Den har en fin fortellerstruktur og er spennende både historisk og i klasse skildringene. 

Denne serien anbefaler jeg, den er veldig bra! 

Kunne skrevet mye om denne boka, men vil ikke røpe alt for mye.

Anders Ribu er fantastisk god til å tolke teksten. Stemmen hans passer så perfekt og han leser så levende og tydelig, veldig bra! 

Takk, Anders Ribu du gjør lydboka til en kjempeopplevelse!

1. bok: En ulatelig mann
2. bok: En trofast hustru
3. bok: Venner for livet

Utgitt på LYDBOKFORLAGET
Oversatt fra engelsk: Ragnhild Eikli
spilletid; 6t 50 min
orginal tittel: Last Friends  
Lytteeksemplar fra forlaget


Jane Gardam f 1928, engelsk og har gitt ut mange barnebøker, romaner og noveller. Fra Wikipedia.

Andre som har lest den: 

Brænne, Kari F. "Himmelfall"

  

Historien om den russiske tsarfamiliens fall i 1918, med ny vri! 

Et litt morsomt konsept for å fortelle en kjent historisk hendelse fra Russland.

Da jeg ikke fikk åpnet døra inn til leiligheten jeg hadde lånte av Norsk Dramatikeres Forbund, hvor jeg arbeidet med et filmmanus, satte jeg meg ned utenfor døra. En eldre kvinne dukket opp, denne kvinnen hadde litt av en fortelling å fortelle meg.

Det var den 113 år gamle Maria Nikolajevna Romanova, jeg hadde møtt. Hun forteller meg historien om den russiske revolusjonen og tsarfamilien fall i 1917 og utslettingen av Romanova familien i 1918 og tiden før og etter i Russland 

Det som skjedde i 1918 var at hele tsarfamilien skulle drepes. Den 19 år gamle Maria Nikolajevna Romanova og hennes familie ble fraktet ned i kjelleren midt på natten for å bli henrettet 16. juli 1918 i Jekaterinburg, øst for Ural fjellene. Der de hadde sittet i husarrest etter at tsaren fall i 1917. Det var Bolsjevikene som stod for drapene.

De som ble fraktet ned i kjellerne var oss OTMA, vi fire søstrene: Olga f. 1895, Tatjana f. 1897, Maria - kalt Maska, f. 1899 og Anastasia f 1901. 

Lillebroren vår Aleksej f. 1904, máma Aleksandra Feodorovna Romanova, pápa tsar Nikolaj 11, noen tjenere og legen.

Denne utrolige historien handler om Maria, som var forelsket i tjeneren Ivan. De hadde et forhold og han klarte å redde henne, ved at hun simulerte død, etter at han ikke skjøt på henne, men over henne. De skutte skulle fraktes vekk og brennes, men Ivan hjalp Maria av lastebilen, ved hjelp av et simulert uhell underveis. Slik fikk hun friheten og kom seg vekk.

Rene eventyrfortellingen, hvor de mest utrolige ting skjer, samtidig som vi hører historien, historisk sett. Og historien til folket som sultet og frøs, om revolusjonen som oppsto og skylden som ble lagt på tsarfamilien, og den politiske uro som både var under første verdenskrig og innad i Russland. 

Moren, Alexandra hadde organisert og tenkt over hvordan de skulle få med seg verdier, når de skulle flykte. Maria hadde på seg et korsett som var to korsetter sydd sammen og mellom dem lå det fult av smykker og edelsteiner som hun brukte som betalingsmiddel for å komme seg frem. Litt av et eventyrgrep! 

Noen ganger gjorde hun noen dumme grep som jeg ikke hang sammen, eks da hun i Sibir gir en tiara, til noen halvdøde mennesker. En tiara får man ikke sydd inn i et korsett, den er stiv, og ikke flat. (Boka er skrevet med akkurat slike sidespor hele tiden.) 

Maria kommer seg på et tog, der hun treffer den revolusjonære Fanja. Maria sitt mål er å dra tilbake til hjemmet sitt Aleksanderpalasset,Tsarskoje Selo, Petrograd. For lillebroren og Ivan de kom seg også vekk og hun skal møte dem der.

I det store palasset med 1000 rom bodde hun i flere mnd., men en dag måtte hun videre. Hun er helt naiv på alt som skjer i gatene, folk hun treffer og penger osv. Dette blir en fantasifull og morsom fortelling om hennes flukt som ender i Vladivostok.

Samtidig får vi høre historien om søsknene hennes, deres forhold, oppvekst, rikdom osv. Moren som var den sterke og som tsaren lyttet til, men hun var utskjelt av folket pga. av mange ting. Faren som var den lekne og snille far som ville alle vell. Hvordan de endret seg psykisk og fysisk i fangenskapet

Den tredje historien som smetter seg inni mellom de to andre historiene er det historiske som egentlig skjedde og lå bak revolusjonen. Så man kan også betrakte boka som ei litt annerledes historiebok, bare man skjønner hva som er fiksjon og hva som er fakta.

En morsom historie, jeg gjerne skulle ha sett filmet!

Lydboka er lest av Nina Woxholt. Hun leser bra, med god innlevelse og lager ulike stemmer i dialogene, det gjør den mer hørbar, når den varer i så mange timer. Flott utført!

Lydboka utgitt 2018 på Lydbokforlaget

Den varte 24 timer og 20 minutter

Lytte eksemplar fra forlaget.

Jeg startet å lese denne boka i 2015, men den ble lagt til side på grunn av at den var så tykk da jeg hadde lest 1/4 av den. Jeg hadde så mye å gjøre akkurat da, og la den til side. Nå har den kommet ut på lydbok og derfor har jeg endelig fått hørt den.                                                                                                                          Boka kom ut i 2015 på Aschehoug, den er på 719 sider. Leseeksemplar fra forlaget.   

  Dette er absolutt en fin historisk fortelling, som var komponert ganske spennende og hadde mange sidespor hele tiden. Både om historiske hendelser og om eventyrhistorien til Maria på hennes vei, både før og etter Revolusjonen..

Den kunne kanskje vært kuttet ned litt, for noen ganger ble det drar ut litt langt synes jeg. Men, den hadde egnet seg fantastisk bra som film. 

Etter at boka kom ut, fikk den mye positiv blest. Forfatteren, Kari Brænne var på TV og der fortalte hun om at hun jobbet med bok to. Ja, det håper jeg for den sluttet veldig brått. Hvordan kom hun seg til Amerika, barnet osv?.... jeg vil gjerne lese den også.                                                                                                                                                             

     

Tsar Nikolaj 11                         Familien i 1913                          Storhertuginnen Maria, Ca 1914 

alle disse bildene er fra Wikipedia

Andre som har lest den:Tine, bøker&bokhyller og sikkert mange flere

French, Kari Hilde Hodne "Dødsdømt i Kongo"

En ærlig og sterk bok om kampen en mor hadde for sin dødsdømte sønn i Kongo.

Dette blir bare et kort innlegg om en lang historie:

Moren til Joshua, er en imponerende kvinne som gjennom åtte år jobbet med å få all den hjelp som mulig var til å få sønnen Joshua fri og naturligvis Tjostolv ut av fengselet i Kongo. En svært nøye og subjektiv dagbok-korrekt opplevelse om hendelse gjennom alle årene, dette er henne oppfatning og det hun og familien gjorde. 

Den 11 mai 2009 fikk Sofie, Joshua sin samboer og moren beskjed om at Joshua var fengslet i Kongo.

Hvordan hun som mor opplevde at Joshua og vennen Tjostolv Moland ble fanger. Hvordan rettsaken, alle korrupsjoner, fengsel, sykdom og hennes innsats, hva hun utførte. Dette er en subjektiv og skremmende bok om hvordan saken ble behandlet og hvordan løgner, justismord, pengeutpressing, og alt det andre moren prøvde å gjøre for sønnen sin. 

Moren til Joshua, er en viljesterk, kilde kritisk og flink kvinne til å ordne opp. Som hun sier, hun er selv født i India av foreldre som jobbet utenlands. Joshua har far som var engelsk(død) og Joshua er oppvokst i ulike land, er fjerde generasjon med en omflakkende internasjonal oppvekst, men har også bodd i Norge, periodevis.

Hun har mye kunnskap om hvordan fengselsforhold og behandling av fanger er i andre land, hun var selv en kvinne som gikk med mat til norske fanger når de bodde og arbeidet i Afghanistan, noe hun også skjønte fort at hun måtte gjøre for sønnen, for at han skulle overleve. Særlig etter 2013 da Tjostolv døde, da ble han alene hvit person i fengselet. Ca. 8000 fanger satt i fengselet. Hvor syk han ble og alle sikkerhets tiltakene.

Hva gjør man, -hvem kontakter man? 

Pinsemenigheten var en viktig  hjelp for henne, særlig Bredgård. Evangelisten Rune Edvardsen, fremstilte seg som kjenner av Kongo og var i Kongo, han gjorde mye merkelig og var ikke seriøs.

Advokatene? De kunne ikke engelsk, det er fransktalende land. De krevde kjempehonorar for alt de skulle gjøre. Diplomatene fra UD hadde hun også mye hjelp av, de betalte ikke løsepenger for å få han ut, slik mange tror. 

Alle fantasiene om hva "guttene" bedrev i Kongo. "Mediene oppførte seg som blodhunder, med negativt og i eventyr-aktig stil. Mye fantasier og usannheter kom på trykk i norske aviser. Hvor fikk de alle ryktene fra? Kongolesere gjør alt for penger og kildekritikk fantes ikke", sier hun i boka. 

Det som hadde stått i avisene ble viktig i rettsaken og brukt mot dem. De ble forhåndsdømt!

Dette er en subjektiv og skremmende bok om hvordan saken ble behandlet og hvordan løgner, justismord, pengeutpressing, og alt det andre. 

Selve drapet på sjåføren, Abedi Kasongo utløste det hele. Hva og hvorfor var de der, hva har skjedd?

Det sitter igjen en enke etter sjåføren, 27 år, (Joshua var også 27år) gammel med 6 barn. Det ble opplyst i rettsaken at den eldste var 18 år, det kunne ikke stemme. Moren, gransker dette og finner ut at hun er samboer nr. tre med 1. barn, ikke gift. De fem andre barna har to andre mødre. Enken fikk utrolig mye penger, og granskningene viser at det er usikkert om sjåføren døde. For det fantes ikke noe lik, det hevdes at han lever og har fått et nytt navn??? 

Rettsakene, den første hvor de måtte gå i gatene, lenket sammen. Det kunne blitt utrolig farlig, for det var lynsjestemning mot de to. Tolkene som ikke hadde avlagt ed på sin oversettelse, alt gikk på fransk og de fikk ikke oversettelse, det var en farseaktig rettsak, sier moren. Den andre hvor Joshua ble dødsdømp for drapet på Tjostolv var ikke bedre.  

En verden og en historie som er helt surrealistisk, folk skulle ha penger for alt og krevde himmelske pengebeløp. Fengsels opphold, boforholdene og sikkerheten er skremmende å høre om. Eks: på søndager kommer alle inn i fengslene, familie, prostituerte og dop. Det er skumle dager og mange drikker seg fulle.  

J. G Støre var imot og hjelpe de to guttene, han støttet det som stod i avisene. Amnesty var heller ikke interessert i å hjelpe dem, sier moren. Det er en helt subjektiv historie over hva hun opplevde i Kongo. Hun gjorde utrolig mye bra for medfangene i fengselet.

Jeg skjønner nå hvordan hun virkelig har stått på for sønnen, men hvordan reagerte hun?

Tirsdag 27. februar 2018 står Joshua French frem på Dagsrevyen og sier:
"Vi var ikke på gutte-tur i Kongo, men på oppdrag som agenter",
 for meg ble dette litt heftig etter akkurat å ha hørt moren sin historie.

Jeg synes hun skriver bra, det er hennes opplevelser og følelser som kommer frem.

Det er absolutt en bok å lese eller lytte til.

Lest av Bodil Vidnes-Kopperud, veldig bra!

Utgitt på Lydbokforlaget 2018

Spilletid 15.16

Leseeksemplar

Utgitt i bok 2017, 446 sider

Det er utgitt flere bøker om saken:

Morten Strøksnes "Kongo" 2010 han ble siktet for spionasje der nede. 

Fredrik Græsvik, har skrevet om dem i boka " Dømt til døden i Kongo: historien om Tjostolv Moland og Joshua French" 2017.