Viser innlegg med etiketten historisk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten historisk. Vis alle innlegg

fredag 7. oktober 2016

Jacobsen Alf R. "1945 HAT.HEVN. HÅP"


Jeg er glad jeg ikke opplevde krigen og det helvete, skjønner at de som opplevde den aldri glemmer...

Jacobsen skriver så godt at man blir helt fanget i istorien. Jeg leste Kongens Nei! av samme forfatter og ble skikkelig betatt av hans måte å formidle historien på. Her skildrer han vekselsvis hva som skjedde i Europa og hva som skjedde her hjemme i Norge, som er ganske så kronologisk fortalt.

Når man tror man vet alt hva som skjedde på slutten av krigen, kommer det iallefall for meg mye nytt fakta stoff som setter krigens siste dager i et nytt perspektiv.

Mange av de tyske nazistene søkte lykken i Norge etter Tyskland sitt fall. Vi får vite hvordan de som  hadde vært med i ugjerninger i andre land, hadde fått redselen i kroppen og skjønte hva konsekvensene ville bli. F.eks historien om Hølke  som var med om brant ned og bombet den vakre byen Rovanjemi i Finland sønder og sammen. Han sa "jeg drar aldri tilbake dit" for alt var planlagt. Han derfor til Norge og forsatte.

Hitler som feirer sin siste fødselsdag 22. april og skjønner at det brenner under beina på han. Han gifter seg den 28.april med sin kjære Eva Braun og de får 40 timer sammen som ektepar før de begår selvmord. 30 april -45. En av Eva sine siste uttalelser var "Stakkars Hitler, det er bedre at 10.000 mennesker dør, en at han dør". Vi kjenner jo videre historien om Fru Gøbels som gav sine 6 barn giftampuler osv.
Himmler som drømte om å overta, han skulle vist at hans masør Felix Kersten stod i ledtog sammen med Folke Bernadott og fikk de hvite bussen (røde kors) til mange konsentrasjonsleire og hentet ut fanger som ble kjørt til Sverige i beg. av mai.

De mange enkelthistoriene han referer til Eks: Dagny Loe fra Finmark og hennes fam og skjebne og alle de andres skjebne i Finmark

Det var mye fryktelig som skjedde i begunnelsen av maidagene. Friheten var på veg, men Norge skulle ikke oppgis uten kamp. De 7000 fangene som skulle fraktes fra Tyskland til Mysen  som ble bombet.... forferdelig.

Når freden kom til Norge. Teroven som tar sitt liv på Skagum og fem dager etter kom Kongen og fam. Jeg viste ikke at så mange tyskerne kledde seg ut og skaffet seg falske papirer. Alle kvinnene som hadde blitt kjent med tyske gutter "Tyskerjentene" og uroen som ulmet om hevn...mange fikk gjennomgå.

En fantastisk flott og informativ bok som anbefales på det varmeste om man er int. i historie. Her får man hele historien og alle drakampene på slutten av krigen. Mye av stoffet i boka er basert på ukjent og nylig frigitt stoff.


Produsert av: LB Lydbokforlaget,  lytte eksemplar
Først utgitt: 02.05.2016  Spilletid: 07:39:28
ISBN Lydfil: 9788242163493  Målform: Bokmål
Sjanger: Samfunn og historie

NB: nå har jeg lest så mange bøker fra krigen, så nå tror jeg at jeg må slutte med det snart. Klikker du her kan du se hvilken bøker jeg har lest som omhandler 2. verdenskrig.

Jacobsen kommer ut i 2017 med 1945-49 i serien
Han har også skrev boka "Kongens NEI"

Jeg har en bok " Broren til Hugo" som ligger halvlest, så den får bli den siste på ei stund ang. krigen

torsdag 22. september 2016

Jacobsen Alf R. "Kongens Nei!"


Nå er jeg klar for å se filmen"Kongens NEI" på kino

Jeg har lest ei bok før som Aage Georg Sivertsen har skrev med tittel 9. april 1940. Den  omhandler hva som skjedde i forkant og under de første dagene hele Norge.
Denne boka handler mest og hva som skjedde i Oslo, på Hamar, Midtskogen, Elverum og Nybergsund og regjeringen ved Kongen og kongefamilien på deres første dager og etter 9. april 1940.

Boka starter med myten om å ta kongefamilien som fanger, det stemmer ikke helt sies det i boka.
Usikkerheten til alle var hva som kom til å skje i Norge, det var brutt ut 2. verdenskrig som startet 21. september 1939.
Dengang var Nygaardsvolds sin  regjering som styrte og de vingla, frem og tilbake. Var det engelskmennene eller tyskerne de skulle støtte?
Alle ble tatt på senga den 9. april og  ingen var forberedt på krig i Norge

Blücher senkes, men det tar timer før hendelsen når Oslo. Om morgenen kommer det flokkevis av tyske fly over Oslo. I Norge hadde vi dobbeltdekkere av seilduk og tyskerne kom med store bombefly.
Vi i Norge hadde bestilt mange ny fly, men de var ikke montert enda, så tyskerne angrep oss et år for tidlig til at vi kunne yte noen motstand i lufta. Allerede ved 8 - 9tiden om morgenen 9. april  bombet de Fornebu og det hvite flagget ble heist allerede kl 10.

Forsvarsminister Birger Ljungberg (1884- 1967) kunne fulgt bedre med hva som skjedde ute i den store verden, blir det hevdet.
Utenriksminister Halvdan Koht (1873- 1965) var en underlig skrue, han oppførte seg meget naivt og tiet med viktige detaljer som han viste.

De kongelige ble vekket tidlig på morgenkvisten og kom seg avgårde med tog til Hamar i  grålysningen. Da de passert Lillestrøm stasjon så de all røyken og skjønte at nå var krigen i gang, Kjeller flyplass ble bombet.

Nygaardsvold ville ved frokostbordet på Særli gård (Hamar) tre av som statsminister, allerede tidlig på morgenen den 9.april, han var helt på tuppa. Det fikk han ikke lov ti av kongen og regjeringen i en slik situasjon.
På et møte regjeringen har på ettermiddagen får de tlf om at tyskeren er på veg og de hiver seg på et ventende tog på Hamar som frakter dem til Elverum. Kongen har kommet seg til Gaarder Gård i Elverum og møter regjeringen på Elverum folkehøyskole, der de legger en plan....

Midtskogen og kampene der beskrives nøye og de ønskene Quisling hadde, med å prøve og gjennomføre statskupp var alle imot. Kampene på Midtskogen besto av helt ufaglærte folk som fikk 10 min opplæring i håndtering av våpen. Et gevær og 40 skudd hver også etterhvert dukket et lokalt skytterlag dukket opp..... tilfeldighetene rådde skjønner vi.

Kamper kom de Kongelige og regjeringen tett opptil. Særlig når de var i Nybergsund ogbombene falt rundt dem også når de dro oppover Nord Gudbrandsdalen og skulle til Ålesund...
Alle vet at Kongen med følge kom seg til England.
Boka avsluttes med "Det var en monark som reiste, men en folkekonge som kom tilbake"

Jeg reiser strekningen Hamar-Elverum hver dag og boka får meg til å tenke på alt alt det forferdelige som skjedde. I boka Unge Tidsvitner møter vi en mann som overlevde og var ung jødegutt og måtte flykte fra Elverum.

Nå gleder jeg meg skikkelig til å se filmen!
En virkelig god bok som forteller så nært hva som skjedde, jeg følger med og det er nesten så man er der, fantastisk bra beskrevet og spennende historie!

  

                      Nils Aas sin skulptur av kongen som står i Festiviteten på Hamar. 
Planketten er på veggen utenfor huset..
Hamar falt ikke før 18 april og tre dager etter falt Lillehammer


Lest fantastisk bra av Nils Ole Oftebro
Produsert av: LBF              Takk for lytteeksemplar fra Lydbokforlaget
Først utgitt: 08.05.2015
Spilletid: 07:02:48
ISBN Lydfil: 9788242162229
Målform: Bokmål
Sjanger: Samfunn og historie

lørdag 3. september 2016

Ingstad Helge " NUNAMIUT Blant Alaskas Innlandsindianere"

Et fantastisk beretning om livet sammen med eskimofolket Nunamiutene i Alaska

Helge Ingstad levde en vinter, sammen med eskimoene i Alaska i 1949-50. Denne boka handler blant annet om kulturen, folket,deres historie, skikkene og forholdet deres til det materielle og medmennesker. En skikkelig tankevekker og flott fortelling.

Ingstad lander med et småfly langt ute villmarken og en gruppe eskimoer tar i mot han. Det er eskimofolket Nunamiut. Han får øyeblikkelig kontakt med mannen på bildet Panjak og de blir gode venner. Panjak har kone og barn disse hører vi mye om. Deres enorme gjestfrihet og hvordan livet er hos dette reinfolket. De lever et totalt anderledes liv enn vårt uten penger og med stor omsorg for hverandre. De er ca 65mennesker og 200 hunder som lever i denne gruppen.

Livet deres er/var så primitivt at man blir nesten sjokkert over at Ingstad klart å leve der med dem. Han hadde sitt eget telt, men Panjak hadde 20 hunder så det var bare å låne noen når han skulle jakte, for det var reinsdyrkjøtt de levde av og brukte til alt.Han forteller at etter 7mnd med bare reinsdyrkjøtt smaker det fantastisk med røtter og spirer når våren kommer.

Nunamiutene drikker ikke alkohol, men fester har de hvor de spiser og danser. Utrolig mye dansing til og med i begravelser. For da møttes de og hadde det morsomt sammen. Shamanen forteller mange fengende historier. Ingstad tar opp mye sang og musikk som de elsker å høre på, og ler. Vi hører at de får besøk av noen andre eskimoer, de er ukjente for dem, men blir tatt godt i mot. Men etter at de dro herjer kikhosten og influensaen og flere dør.

Reinen uteblir og de sulter, må flytte og finner nye jaktmarkeder. Kvinnen som skaper de vakreste klær på kveldene i teltet hvor det er 25 kuldegrader ute og ungene flyr neste nakene rundt inne i teltet.
Det er ikke kvinner som er jordmødre, det er mannfolk jobb.

En fantastisk beretning, jeg er imponert over arbeidet hans og måten han forteller om dette i boka.
Det er enkelt og la seg fascinere av dette ikke materialistiske livet, men så hardt og kaldt.

Utgitt på Cappelen Dam 2009
8t og 43 min
Lånt på bibloiteket

torsdag 4. august 2016

Klausen og Sørum "Den store norske oppdager CARL LUMHOLTZ"

Den verdensberømte Lillehamringen som var en store oppdager, som nesten alle har glemt!
 
Ja, jeg har aldri hørt om han før. Det skyldes at han kom i skyggen av de norske polfarerne hevdes det i denne bok. Denne boka ble utgitt i 1993, siden det skulle være OL på Lillehammer og det store symposium i Mexico var to år før. Det året David Attenborough, han fra alle Tv programmene åpnet et stort fredet naturområde område i Australia som heter "Lumholtz National Park". Da trakk man frem denne mannen!


Blant forskere i utlandet regnes han på lik linje  med Stanley og Livingstone, som en av verdens største oppdagelses-reisende. Hans bøker kommer stadig i nye utgaver i andre land. Lumholtz gjennomførtse tre store oppdagelses  reiser til Australia. Mexico og Borneo.  

Denne bysten av han er det eneste symbol som Lillehammer har gjort for å bemerke at han var derfra, Fåberg.
Den står i Søndre Park på Lillehammer.
Han bodde i det Rosa huset ved parken, men huset er ikke merket på noen måte, slik som huset like ved der folkehøyskolemannen Christopher Bruun bodde i en periode. Ellers finnes det ei gate som bærer hans navn på Lillehammer.

Jeg er født på Lillehammer, men flyttet derfra da jeg skulle begynne på skolen. Er stadig vekk der, og syns det "innerst inne" at det er skammelig at man aldri har hørt om han. Jeg har spurt alle jeg kjenner de siste ukene om de kjenner til Lumholtz, men nei.......
Men, Helge Ingstad vet alle hvem var ???











Litt om han:
Carl Sofus Lumholtz, f 1851-1922. Offisersønnen, den eldste av syv søsken som faren tvang/krevde skulle studere teologi. Det var noe som ikke interesserte han, men tok eksamen i teologi. Det som opptok han var Naturvitenskap, det var både dyrelivet og planteverden.
Hans herbarium "Den østlandske flora" er oppbevart i Kew Gardens arkiv som et viktig dokument.

1880 - da er han 29 år gammel, dro ut på sin første oppdager tur til Australia, den varte i 4år. Den står det mye om i denne boka, det er hans egen beretning det fortelles om i boka. Han begynte og utforske dyr og seinere ur-folket på denne turen som var vanskelig og til tider strabasiøs.(jeg har ikke lest alt om den). Han var flink til å ta skisser og brukte kamera.

Allerede i 1887 bestemt han seg for og utforske Mexico. Derfor i 1890 dro han på en lang foredragstur rundt i Amerika, der han fortalte om Australia turen og hva han hadde fått til. Etnografisk Museum i Oslo har mange av hans dokumenter. Her er det massevis av avisomtaler osv.
Carl Lumholtz ble omtalt som en ikke barsk mann, men en mann med litt feminin eleganse. Han berømmes for den praktiske nytten hans forskning og foredrag hadde.  Han beskrives som en mann med utrolig god selvdisiplin og kunne vente i timevis og var aldri påtrengende på noe vis

Han var flink til å bruke massemediene og få innpass de riktige stenderne. Derfor fikk han mye støtte til sin Mexico ekspedisjon. Han dro avgårde med massevis av folk og dyr. Det var ikke så smart så da han i 1892 dro på sin neste ekspedisjon var det bare han og indianeren Angel.
Da fikk han kontakt med indianerne og ble godt mottatt. Store samlinger fraktet han tilbake som ble vist på verdensutstillingen i Chicago i 1894. Dette var så vellykket at Museum of Natural History sendte han ut for tredje gang, den varte i tre år.

Hans siste ekspedisjon til Borneo i 1914, ble avbrutt av sykdom og krig. Den var støtte av det Norske Geografiske selskap. Han døde av tropefeber 71 år gammel i Amerika




Han samlet inn mange ting til museer. Spesielt var det American Museum som støttet han på sine reiser.
I 1971 ble Lumholtz to bindsverk  om utforskningen sv Mexico trykket opp på nytt i en amerikans serie om klassiske reisebeskrivelser.
1 1991 utga Oxford university press hans to-bindsverk " trough Central Borneo" på nytt.
1 1991 i Australia ble naturreservatet på 88 000 hektar   "Lumholtz National Park" fredet av Sir Attenborough .






Denne motivbollen fikk Carl Lumholtz av indianerne. Glassperlene kjøpte indianerne av omreisende handelsmenn. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)
Alle dise bildene er fra boka, det er mange fine bilder i den fra hans reiser. Foto: Lumholtz
Dette er Hikuli (peyote) sankere fra Huichol - stammen

 Lumholtz beundret de meksikanske indianerne
Tarahumarenes klippeboliger. Han var stolt over å bli kjent med og ha funnet huleboere.

 
 Her ser vi Carl Lumholtz i Mexico.
Etter mange års samvær med indianerne mistet Lumholtz mye av samtidens tro på den europeiske kulturs overlegenhet. Reisene i Mexico dannet grunnlag for de to bøkene Blandt Mexico's indianere (1903) og New Trails in Mexico (1912).
Han var den første hvite oppdageren som ble fortrolig med folkene han studerte, og vendte hjem med mange praktfulle og uttrykksfulle fotografier. De kunne sees i Kulturhistorisk museum i Oslo fram til 30. november 2013, den fikk jeg ikke med meg. https://tv.nrk.no/serie/oppdagelsesreisende-carl-lumholtz


Takk til Morten A Strøksnes som skrev Tequiladagbøkene og via den boka fikk jeg høre om denne oppdageren som helt er oversett i Norge og Lillehammer.

Jeg kunne naturligvis skrevet mye mer, men ta en titt på denne disse sidene om man vil vite litt mer om hans reiser og hvor populær han er ute i den store verden.

Det finns masse info om Lumholtz på nettet: https://nbl.snl.no/Carl_Lumholtz

Ta deg tid til å se filmen om han på You Tube: Denne er fra områdene som Morten Strøksnes var i.
https://www.youtube.com/watch?v=PbV44dHhCV8




tirsdag 5. juli 2016

Webb Katherine "Den engelske piken"


En opplevelse om den Arabiske ørkenen, om slit, utroskap, mystikk, løgner og  kjærlighet 

Joan  Seabrook har siden hun var liten jente elsket 1001 natt. Hun utdannet seg som arkeolog og i 1958 drar hun til Oman, til byen Muscat, der onkel og tante bor. I Muskat bestemmer Joan seg for å oppsøke sitt store idol oppdageren Maud Vichery. Hun var den første kvinne, som krysset ørkenen, Tomhetens hjørne i 1909

De treffes og som vi skjønner er dette en roman med to hendelseforløp som parallelt fortelles.
Dette er en fortelling om Maud og hennes ferd, livet, drømmene og ekspedisjonen hennes i 1909. Hun var engelsk, men dro aldri hjem etter ekspedisjonen, noe man først skjønner i slutten av boka. Hun arvet mange penger etter sin far og kunne derfor fortsette å bo i Oman.
Joan sitt besøk i 1958. Hun var nyutdannet arkeolog, men å få jobb som det var utenkelig den gangen. Joan var i Oman sammen med sin forlovede og mye av det som skjer i boka får konsekvenser for fremdriften i boka. Joan oppdager også noe annet og forlovelsen blir brutt.

Det historiske bakteppet er konflikten i Oman på 50tallet. Oman var dengang et strategisk viktig land. Da var  det krigshandlinger, mellom sultanen som får hjelp av den britiske hær mot opprørere som støtet Saudi-Arabia på den andre siden. Broren til Joan er en av de britiske soldatene.

Joan og Maud treffer hverandre og på en måte utnytter og bruker de hverandre. Maud er en ordknapp og stri gammel dame og vet akkurat hva hun vil. Hun har alltid vært en overklassedame, men hadde bein i nesa til det hun ville. Flisa var kallenavnet hennes som liten og sjarmerende når hun kaller den ene kamelen for dette på sin ferd. Joan blir imponert over hennes bragder og blir hun blir utnyttet til å gjøre noe som Joan ikke skjønner konsekvensene av før etterpå. Da skjønner hun hva hun har vært med på.

Jeg vil ikke røpe hva det er, men dette endrer Joan og vi blir vitne til hvordan de løser en usannhet. Hvor rette vedkommende blir innkalt på teppet 49 år etter og må forklare seg. Vi må ha tidsperspektivet klar i bakhodet, for kvinner var ikke høyt verdsatt, deres bragder,- hverken i 1909 eller 1958

Joan kommer seg også ut på reise i ørkenen og kommer til ørken fortet Jabrin og hennes drøm var å bli den første kvinne til å bestige fjellet Jebel Akhdar og platået Sjebilaktar. Hvor hun kunne se ned i Motra ikke opp på, men var på høyde med skyene. Der og da skjer det noe skikkelig dramatisk......

Her er det høy spenningsfaktor og mye kjærlighet, forelskelse, og mange gode historier om hvordan det er der ute i ørkenen. Hvordan de blir lurt, ranet, syke, noen dør. Kampen om å finne retningen og vannhullene, spennende historier.

Min konklusjon:
Et fint og langt eventyr fra fremmede steder på jorden brettes ut, fantastisk fengslende, men det ble til tider veldig detaljert nesten så det grenser til et filmmanus med alle detaljer. Noe som gjorde den litt for beskrivende og bildene ble ikke helt mine inne i mitt hodet, noe jeg liker og setter pris på ved å lytte eller lese en bok. Her er det noe som blir for overtydelig for meg og tipper nesten over til triviallitteratur.
Godt fortalt og fin flyt i fortellingen med akkurat passe stigninger i spenningsmomenter så man må komme videre og høre hva som skjer. Runa Eilertsen passer godt til å være den unge fortelleren, men tenk om det hadde vært en annen stemme som var Maud? Det hadde jeg likt.
Vil svært gjerne se denne på film, for det tror jeg om den boka. Etter som boka har blitt så godt mottatt over alt i alle land.

Til slutt:
Dette er en roman, men hørte et intervju med forfatteren og da fortalte hun at historien kom i gang da hun leste biografien om Gertrude Bell. Hun var oppdagelses reisende i Irak og Syria, men nesten ingen har hørt om henne bare Lawrence of Arabia. Han reiste etter Gertrud sine kart og henvisninger. Det var det som fanget interessen til å skrive denne boka. En bok om å få løftet frem kvinner som har levd og gjort bragder, det syns jeg er FLOTT!

Produsert av:  LBF             Takk for lytte-eksemplar fra Lydbokforlaget
Først utgitt: 02.05.2016
Originaltittel: The English Girl
Spilletid: 15:47:10
ISBN CD: 9788242171597
ISBN Lydfil: 9788242162960 lest av
Runa Eilertsen
Målform: Bokmål
Oversetter: Jan Chr. Næss
Sjanger: Roman


lørdag 2. juli 2016

Enger Cesilie "Himmelstormeren"



Ellesif Wessel var en skikkelig foregangskvinne som fotograf, journalist,dikter, politiker og 
med et fascinerende pågangsmot, langt forut for sin tid  for likestilling og klassekamp....


Litt om:
Ellisif Wessel, født Müller 1866-1949,  var en helt spesiell kvinne fra et embetsmanns hjem, hun sjokkerte familien da hun  giftet seg med sin fetter Andreas, som hun traff i Kristiania hvor han utdannet seg til lege. Moren og familien likte ikke at hun giftet seg med Andreas og moren kom ikke i bryllupet deres og skrev aldri et ord til henne seinere.
Andreas og Ellisif  flyttet til Kirkenes og levde sitt engasjerte liv der. Andreas som distriktslege og ordfører etterhvert.  Man skulle tro at det var langt avgårde og fjernt fra alt som skjedde, men de fulgte med på alt og fikk virkelig føle på kroppen at de var sentrale i samfunnet.
Ellisiv kunne som legefrue blitt en som bare slappet av og levde det borgerlige livet. Hun gikk isteden ut og støttet arbeiderne og samenes sak i Sør -Varanger Overklassekvinnen sto på barrikadene for rallarer og gruveslusker. Hun var en glødende revolusjonær kvinne som sto på arbeidernes side og ledet fagforeningsarbeidet i dens spede begynnelse. Lærte seg russisk og oversatte Lenins skrifter og bøker til norsk. Hun korresponderte med han også. Johan Falkberget støtte henne i sitt arbeid, hun skrev i mange aviser og gav ut flere diktsamlinger.

Om boka: 
Boka startet med at lille Johan Penta løper for å få hjelp av legen, for moren har blødd i tre dager. Faren er taus og sier bare "Hun blør seg ihjel". Jakobine Penta er 29 eller 30 år og venter sitt fjerde barn. Moren dør, piken er liten og svak. Ellisif prøver å gi det bryst, men barnet er ikke sterk nok,det dør. Dette gjorde et sterkt inntrykk på Ellisif og familien Penta ble som en familie for henne, som hun hjalp når de hadde det trangt. Dette var en fin intro i boka, til hva som skjedde videre og hvilke valg hun tok.

Vi hører at faren er lege og Ellisif er en interessert liten jente som prøver å få med seg så mye som mulig alt fra barnsbein av ang. legekunsten. Hun så tidlig det store klasseskillet i Norge, hvor fattige ikke hadde noen kunnskap om renhold og kosthold, ei heller penger til riktig kosthold. Hun registrerte hvordan ugifte kvinner som fikk barn ble oppfattet i samfunnet og hvilke muligheter de hadde.
Når hun seinere drar til Kristiania for å ta middelskolen og er en av de første kvinnene som tar eksamen.
Hun drar på møter med Gina Krogh og kvinnesakskvinner "Hva er kvinnelig?"   

Kvinnen over er Barbara Erlington Arbuthnott (1822- 1904) hun var en rik engelsk dame som Ellisif og fam ble kjent med når de bodde i Sunndalen. Hun var skilt for 3.gang, gikk konkurs og eiendommen gikk på tvangsauksjon, men bygdefolket hjalp henne med hus, mat osv. Av henne lærte Ellisif å fotografere. 

Andreas og Ellisif (19år) gifter seg i 1886 og flytter til Kirkenes. Å fotografere kom til nytte når de flyttet dit. Hun skaffet seg fotoutstyr i 1895. Her er det mannen Andras som kommer hjem fra legebesøk. Hun fotograferte og dokumenterer livet, fattigdommen, folk, klær, politiske møter osv.  i Kirkenes og områdene rundt.
   
Ellisif får en sønn, han dør i fødselen og får ikke gravlegges på kirkegården men utenfor. Da begynner hun å tvile på gud "er det guds vilje at sønnen min dør?". Hun blir en tviler og tar avstand fra kristendommen. Etter å ha gravlagt tre dødfødte får de endelig sønnen Peter Jan. De liker livet og vinteren i Finnmark.

Andreas blir syk, får tuberkulose og reiser til Kristiania. Peter Jan blir bare 11mnd før han også dør av den sykdommen. Da går Ellisif inn i en depresjon og vil ikke forlate graven hans. Sorgen over barna hun mistet og mistro heten mot henne, sorgen og tvilen på det religiøse blir voldsom.

Det kommer en hjelpeprest, sier ikke alt ..... men mannen hennes ble frisk og kom hjem.
Andreas og  Ellisif Wessel var ofte med sin mann når han dro på pasient besøk/hjelp. Hun trådde til og var hans store støtte.

Fantastiske beskrivelser og fortellinger fra alle konfliktene som var der oppe med hval  og sel osv.
Mange mennesker kommer for å jobbe i  bergverksindustrien.
1904 er det uår og da er det sulte og det er elendighet over alt. Ellisif sint for at det står om moter i avisa når folk dør som fluer av skjørbuk her nord. Det er for store kontraster de må gjøre noe. Andreas går inn i politikken og  Ellisif skriver og dokumenterer med foto til aviser.
1905 og Arbeiderbevegelsen kommer i sving etter at Adam Egede Nielsen forteller om dette.fagforeningen Nordens klippe dannes. De blir sosialister og hun lærer seg russisk. Hjemmet deres blir et møtested, ikke for det religiøse, men politisk møter.

I 1907 latterliggjør Ellisif kirken i en tale og det fører til mye ubehag, venner snur ryggen til henne.Hun fortsetter sitt illegale arbeid og oversetter. Doktorfrua som støtter rallaren osv Hun treffer Lenin i Sveits.
13 desember 1913 skriver hun en artikkel som oppleves som sjikanerende og nektes innlegg i avisene. Hun må i rettssak.
Boka er spennende komponert og hva som er 100% rett og hva som er romanen skal jeg prøve å finne ut av.


En gripende roman og en fascinerende kvinne. Jeg syns jeg ser henne for meg på sykkel til og fra besøk og møter. Hun ville være seg selv og gikk med kortklippet hår og røkte sigaretter.  Ellisif var elsket av alle de fattige/dårligst stilte som trengte hennes hjelp, med mat og klær når det var nødvendig eller trøst.Kampen for rettferdighet var hennes høye mål og hun brydde seg ikke om at overklassen baksnakket henne.
Hun var skikkelig Himmelstormende det skal være sikkert!
Dette var en smakebit.

Anbefales på det varmeste!

Forfatteren  fikk klassekampens kulturpris for denne boka i 2007, utgivelsesåret.
Lest av forfatteren selv, og lydboka kom ut i 2008
Spilletid 10. 35 min
Biografi i roman form, lånt på biblioteket.

Hun gav  ut flere diktsamlinger og  her finnes flere av hennes tekster : Her



Hun er en kvinne jeg har tenkt lenge på som bør med i mitt prosjekt: kvinneskikkelser som jeg jobber med

Så, denne boka av Steinar Wikan skal leses i løpet av sommeren. NB: Alle bildene over er tatt fra den boka.

Så, omtale av denne boka som kom ut i 2008. Det står bakpå at den er et dypt pløyende forsknings arbeid, med ukjent materiell. Spennende!

Den blir drivhusboka min i sommer. Der har jeg tid til å sitte å fordype meg og undre over hvordan hun skal visualiseres i et smykke.
Gleder meg!