Christine Koht "Dødsfrisk" Alle har sitt, stort eller lite

 

En skikkelig opptur av en glad bok!

Christine Koht har fått det til igjen, hun imponerer til tusen med sin fremtreden og iherdighet på hvordan man kan få til å leve livet, selv om man er dødssyk. Man blir rett og slett misunnelig på at man kan være slik. For en dame!

Jeg hørte denne som lydbok lest av Pernille Rygg, ektefellen. Jeg måtte jo få med meg denne også, for jeg har jo hørt  Joakim Førsund, Kohts bok,.  I den boka fortelle forfatteren Joakim om Christine, hennes oppvekst og hvordan hun kom seg fram. Christine er en ganske så manisk person, som jeg har beundret i mange år. Spesielt henne påkledning og rett på samtaler med folk.  

I denne boka forteller hun hvordan det var å være skikkelig syk, hvordan hun brukte humor og engasjerte både med pleiere og leger, og får dem inn i hennes verden. Hun hadde det ikke bra i perioder, men hennes livskraft og håp drev henne fram. Boka fortelles humoristisk og morsomt, som om det periodevis er en bagatell. Men, vi skjønner at her er det virkelig mye vondt hun har opplevd. 

Tenk bare hvordan det er å få så mye kortison hun fikk for at leveren ikke skulle dø. Hun svulmet opp, huden sprakk og hun badet i svette uke etter uke og huden ble lilla, men hun overlevde selv om hun synes det var ille å bli en hval-ros på 120 kg. Hun spiste jo enormt mange brødskiver, grøt og pannekaker, for hun måtte ha karbohydrater, for å komme seg. 

Hun fikk til og med en face-time med Snåsamannen, selv om hun ikke fikk sett ansiktet hans. Han sa til henne: "At deg kommer det til å gå bra med".

Hun ble liggende i mnd. på sykehuset, der etablerte hun «TEAM KOHT" som innebar alle hjelperne hennes. De ble en placeboeffekt for hennes psyke og gav henne gnist. Kjære vene så mange morsomme episoder hun havnet i, de må man lese selv. Hun elsker jo å by på seg selv, og har jo i mange år vært en kjent programleder, forfatter og skribent. 

Hun kom etter hvert på Sunnas, etter 18 mnd. på sykehus. Hun kom seg på beina igjen, for hvalrossen skulle på beina igjen, og vekta skulle ned (noe hun alltid har hatt problemer med). Jeg skjønner virkelig hvor stort arbeid det må være å være så tykk. Noe jeg aldri har tenkt over.

Christine flytter hjem til Pernille og Tønsberg. Historien med Lavterskel tilbudet der i byen var virkelig morsomt. De ansatte der var nok redd hun bare tulla, og skulle få ideer, til sketsjer osv., tenker jeg. Imponerende kvinne. 

Denne dama inspirerte meg. Jeg tok et av Christinas sine triks i matbutikken i dag: Jeg gratulerte kassadame i nærbutikken med at hun alltid er så flink til å farge håret sitt så morsomt, for hun kommer stadig med nye farger og frisyrer. Hun strålte av lykke. Ok, hun ble i iallfall glad og å glede mennesker er jo fantastisk. 

Denne boka var fantastisk morsom. Tips! Gi den som lydbok til en som klager over smerter her og der!

 

Hørt som lydbok på Book Bites, 4t. 16 min. Utgitt i bokform 2022, Gyldendal 

Trude Teige, "Lene seg mot vinden" bok 2

 

Bok nr 2 om Kristiane, barna og livet på Sunnmøre på 1800 tallet.

Det har gått 13 år siden handlingen i bok 1. Kristina har to barn, Andreas har blitt tenåring, og Constance ei lita jente som hun har med Lars. Dee bor i Los gården.  

 Kristiane finner i fjæra et dødt barn, i Mulevika. Hvem var det sitt barn? Da kommer både Lensmann og prest til gårds og avhører Kristiane. Det blir slik at Kristiane må gå rundt å sjekke brystene til kvinnene i ulik alder,  i distriktet. Har de melk og barn som ammer, ja da, er alt ok. Hun finner ingen.

Anders har en voldsom interesse, det er å spille piano. Han og Andrine sin datter Anki (Anne Kristine) spiller cello. De spiller ofte sammen. En dag kommer Anki med celloen og Anders setter seg ved pianoet og de begynner å spille noe helt nytt. Kristiane sier at slik musikk, har hun aldri hørt før, nei det har du nok ikke for det er han selv som komponerer denne musikken, sier han oppglødd.

Anders vet at moren vil at han skal bli los, noe han overhode ikke vil. Han har store musikalske evner og mange planer som ikke stemmer med hva moren forventer av han. Han vil dra til Ålesund og lære mer, og der får han mange gode tilbakemeldinger på spillingen sin.

Eline, søsteren til Kristiane ammer tre år gamle Audun, og hun blir presset til å si at det er hennes barn, og at det hennes skyld. Hun havner i fengsel, men Kristiane vet at Eline ikke kan ha drept sitt eget barn og begynner å kjempe for å få henne fri. Hvem har forvoldt barnets død? Hva skjedde egentlig? Kan det ha vært Magnus, mannen hennes?

Lars og Kristiane sitt ekteskap vakler, han er mye på Skåt-holmen og ser trøtt og gammel ut. De to er uenig i det meste. Han vil at Anders skal få lære mer og bli musikker, men moren står på sitt og at han skal lære los faget, av Lars. 

En dag på sjøen skjer en ulykke og Lars kommer hjem med en hard skadet Anders.  Dette ble en skikkelig dreging i tematikken om å bli los, for nå handlet det om å få Andreas opp og tilbake til livet. En fin fortelling om utprøving, om å se muligheter, vise pågangsmot til tross for alle funksjonene som ikke er helt på plass, så klarer Anders det helt utrolige....,

En sterk og fin beretning, om Anders som sikkert gikk i andre tanker da den fatale ulykken skjedde. En fantastisk beskrivelse om hvordan familien ble samkjørt igjen. Tross ulykken og  hvordan Lars klarte å lage alle hjelpemidlene til Anders, så han kunne få gjøre det det ville. Det var å  komponere musikk og spille sammen med Anki. Flere liv ble endret, for det fantes lys i tunnelen, skjønner vi......

Det står på storytel at det er en trilogi, men det stemmer nok ikke. På Wikipedia, der er det ikke nevnt flere bøker i serien. Trude Teige skriver veldig  troverdig og bra!  

 

Jeg skjønner at folk kan føle fred og harmoni ved hevet, men det kan være voldsomt også.

Utgitt 2004, oppfølgeren til Havet syng, Roman, Spilletid 6 timer 33 minutter. Lest av Silje Breivik.