Viser innlegg med etiketten humor. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten humor. Vis alle innlegg

søndag 10. mars 2024

Om muser og menn av Marta Breen

 

Dette var en fin bok å lytte til På kvinnedagen 8. mars. 

Marte Breen skriver morsom og med god innsikt i tematikken om hvordan kvinner har sloss for å oppnå det som kreves for å jobbe med kunst eller litterært opp gjennom tidene. Man må ha et eget rom som er det viktigste, men også fred og ro til å fordype seg i det man jobber med. For ikke å glemme det aller viktigste, at man blir respektert for det man gjør og ikke bare sett på som en som er hjemmeværende fruer, og eller sløver rundt på kjente og ukjente steder midt på dagen. 

Inspirasjon er viktig og det skjønner kanskje ikke alle hvor viktig det er. (Nå jobber jeg hjemme på mitt verksted, og er en slik som kan vandrer en tur gatelangs på formiddagen, så jeg vet hva det handler om.) 

 Breen tar for seg mange kjente forfattere, som skriver om menn. Noen ser ned på menn, mens andre forfattere blir sett ned for de har skrevet bøker som er for intime. Mange har skrevet bøker om den forgapte kjærligheten til menn som de aldri oppnår å få, hvorfor ser kvinner opp til menn?

Hvordan menn ser på kvinner som muser er ganske beskrivende, hvor egosentriske og hvor store krav de hadde til dem. De skulle både være vakre, unge og helst villige til det meste. 

 Noen kvinner har klart å ta kontroll over egen rolle, og hva de ville, både i film og andre kunstretninger. Andre likte å bli drømme kvinne, slik Oda Krogh ble for mange kunstnere. Atter andre gjorde som Frida Kahlo, hun brukte seg selv som modell. Å bruke seg selv blir mer og mer vanlig nå har jeg registret…   

 Forfatteren beskriver også mange andre kvinner og menn, som har blitt kjent gjennom historier om dem. Eks: Dagny Juel, pianisten fra Kongsvinger som kledde seg annerledes, drakk og røyka. Selma Lagerlöf som ikke likte journalister, hadde stort sett omgang med kvinner. Ja, det har vært mange lesbiske utøvere innen kunstsjangeren. Andre har vært bunnløst forelsket eller engasjert i sin mann og gikk på tærne for han, som Martha Tikkanen. (hun brøt ut til slutt). Her nevner hun mange.

 Hvordan man ser ut som kvinne har ofte vært viktigere for presse og annen medium, hvor menn har omtalt dem. Da er det ofte hva de virkelig har gjort, utført blitt sekunder opplysning. Drikking og hva en kvinne tåler og hvor mye det er akseptert at hun drikker, skriver hun morsomt om. 

Dette er kun en smakebit fra boka som har mang navngitt, både Norske og Svenske utøvende kunstnere, musikere, forfattere osv. de har får sitt navn utlevert som sterk og svake, tyranner og tøyelige osv….. 

 Mange av historiene kjenner jeg godt til siden jeg har jobbet med mitt kvinneprosjekt over mange år, og lest mye biografier, men det var også mange fine nye beskrivelser. Morsom og kunnskapsrik bok. 

 

En lydbok jeg storkoste meg med under arbeidet mitt på verkstedet, lest av Emma Rowena Hansen, 6t. 22min. 

fredag 27. januar 2023

Christine Koht "Dødsfrisk" Alle har sitt, stort eller lite

 


En skikkelig opptur av en glad bok!

Christine Koht har fått det til igjen, hun imponerer til tusen med sin fremtreden og iherdighet på hvordan man kan få til å leve livet, selv om man er dødssyk. Man blir rett og slett misunnelig på at man kan være slik. For en dame!

Jeg hørte denne som lydbok lest av Pernille Rygg, ektefellen. Jeg måtte jo få med meg denne også, for jeg har jo hørt  Joakim Førsund, Kohts bok,.  I den boka fortelle forfatteren Joakim om Christine, hennes oppvekst og hvordan hun kom seg fram. Christine er en ganske så manisk person, som jeg har beundret i mange år. Spesielt henne påkledning og rett på samtaler med folk.  

I denne boka forteller hun hvordan det var å være skikkelig syk, hvordan hun brukte humor og engasjerte både med pleiere og leger, og får dem inn i hennes verden. Hun hadde det ikke bra i perioder, men hennes livskraft og håp drev henne fram. Boka fortelles humoristisk og morsomt, som om det periodevis er en bagatell. Men, vi skjønner at her er det virkelig mye vondt hun har opplevd. 

Tenk bare hvordan det er å få så mye kortison hun fikk for at leveren ikke skulle dø. Hun svulmet opp, huden sprakk og hun badet i svette uke etter uke og huden ble lilla, men hun overlevde selv om hun synes det var ille å bli en hval-ros på 120 kg. Hun spiste jo enormt mange brødskiver, grøt og pannekaker, for hun måtte ha karbohydrater, for å komme seg. 

Hun fikk til og med en face-time med Snåsamannen, selv om hun ikke fikk sett ansiktet hans. Han sa til henne: "At deg kommer det til å gå bra med".

Hun ble liggende i mnd. på sykehuset, der etablerte hun «TEAM KOHT" som innebar alle hjelperne hennes. De ble en placeboeffekt for hennes psyke og gav henne gnist. Kjære vene så mange morsomme episoder hun havnet i, de må man lese selv. Hun elsker jo å by på seg selv, og har jo i mange år vært en kjent programleder, forfatter og skribent. 

Hun kom etter hvert på Sunnas, etter 18 mnd. på sykehus. Hun kom seg på beina igjen, for hvalrossen skulle på beina igjen, og vekta skulle ned (noe hun alltid har hatt problemer med). Jeg skjønner virkelig hvor stort arbeid det må være å være så tykk. Noe jeg aldri har tenkt over.

Christine flytter hjem til Pernille og Tønsberg. Historien med Lavterskel tilbudet der i byen var virkelig morsomt. De ansatte der var nok redd hun bare tulla, og skulle få ideer, til sketsjer osv., tenker jeg. Imponerende kvinne. 

Denne dama inspirerte meg. Jeg tok et av Christinas sine triks i matbutikken i dag: Jeg gratulerte kassadame i nærbutikken med at hun alltid er så flink til å farge håret sitt så morsomt, for hun kommer stadig med nye farger og frisyrer. Hun strålte av lykke. Ok, hun ble i iallfall glad og å glede mennesker er jo fantastisk. 

Denne boka var fantastisk morsom. Tips! Gi den som lydbok til en som klager over smerter her og der!

 

Hørt som lydbok på Book Bites, 4t. 16 min. Utgitt i bokform 2022, Gyldendal 

tirsdag 21. september 2021

"Forsøk på å være lykkelig" av Lorenzo Marone

Cesare er en litt surmuler og misfornøyd mann, men livet kan snu ... 

Dette er en underholdene roman som minner meg mye om - en mann ved navn Ove. Som jeg så på teater for noen år siden. Denne historien utspiller seg i Napoli, Italia. 

Vi blir kjent med Cesare, han er 77 år, enkemann, etter at kona døde for fem år siden. Han har en sønn, Dante som han skjønner er homofil, men som aldri har fortalt det til han. Datteren Sveva er advokat, gift og har sønnen Federico. Cesare bor i et leilighetskompleks og der flytter det inn noen ny nabo, hvem er nå det? 

Han blir kjent med henne, Emma etter hvert og vi skjønner at hun ikke har noe godt ekteskap, der er det noe som ikke stemmer.... Jeg ser for meg et skikkelig italiensk hus, med mange leiligheter og folk som er veldig forskjellige. Noen av de blir vi kjent meg som er Cesares venner og bekjente, de er en brokete forsamling av nysgjerrige eldre personer.

 Livet er ikke som det engang var, alt har blitt litt mer komplisert. Han tar den blå tabletten og drar til sin hemmelige elskerinne, Rosanna. Han takler livet med masse sarkasme, ironi og forteller stadig vekk om alle sine jobber, men egentlig har han jobbet som regnskapsfører og lurer folk til å tro han er en annen. Han er rappkjefta og slu.

Han har et anstrengt forhold til datteren sin, hun prøver hele tiden og få han mer sosialiser, men han sier han trives best alene. En dag han og Rosanna skal ut å spise går de forbi kontorbygningen til datteren, hmm..., der skjer det noe som ikke er helt etter oppskriften. Datteren blir konfrontert og juger til faren, rett opp i ansiktet. 

 Den unge Emma, naboen er i trøbbel og hun kommer inn til Cesare og de blir gode venner. Naboene vil anmelde Emmas mann, men det tørr ikke Emma. Dette åpner øynene til Cesare, da det blir virkelig ille. Han og naboene vil kjempe for Emma. 

Cesare blir invitert til sammenkomst og får møte Dantes kjæreste. Seinere tar han med seg sin hemmelige Rosanna til familieselskap, noe som utløser mye og nye samtaler i familien. 

Det går ille men Emma, men Cesare kommer over det og har begynner å se livet fra en annen synsvinkel og gleden over å leve. Dette  blir en viktig agenda for han, å vise kjærlighet og omtanke for de som betyr noe for han.

 En morsom, lett ferielektyre eller underholdningsroman, om mannen som har et glimt i øyet, tross alt. Han har masse livsvisdom, og ser med skråblikk på livet. En bok man stadig vekk må smile og le over.  



Lest av Axel Aubert, i Storytel, spilletid 7 timer. Italiensk, utgitt 2016 på Norsk.


mandag 21. januar 2019

Dahle, Gro "Karneval" Diktlesersirkelen





Diktlesersirkelen som Artemisias Verden organiserer er i gang igjen. 
Nå i januar er det  humor og glede som er temaet. 

Gro Dahle sin diktsamling "Karneval", bare tittelen sier noe om dette er humor, glede og hverdagslige episoder  fine formet som dikt.  Noen er svært enkle dikt, andre må man gruble litt over før man letter på smilebåndet og skjønner hva hun mener.

Si at du stapper moren din 
opp i en koffert. 
Hva får du da?

En håndbagasje

du må slite med opp trappene
inn gatene
over plassene
gjennom byene

Kanskje du vil sette kofferten din igjen

gjemme den på flyplassen
låse den vekk i oppbevaringen
Som om du virkelig skulle gjøre det
Som om det ville være nok
Ta en buss eller løpe
Bytte navn
Skifte adresse
Som om det ville hjelpe

Moren din er der

Moren din ser deg
Du trodde du la henne igjen
med kofferten
men hun er fortsatt med
halvt skjult
mellom øyenbrynene dine

Dette diktet liker jeg spesielt godt. Ja, hvorfor det?
Jo fordi dette kunne vært meg. Jeg synes moren min var helt håpløs, gammeldags og streng, for umoderne og jeg var i voldsom opposisjon til henne en periode da jeg var tenåring. Jeg var ikke snill og kastet de verste beskyldninger og trussler til henne.
Men, dette endret seg heldigvis når jeg ble eldre. Jeg har blitt som henne, hennes verdier og holdninger er blant annet noe som er utrolig viktige for meg den dag i dag. Så hun sitter der mellom øyenbrynene mine.
Jeg tar meg i å møte folk på samme måten som hun gjorde, plapprer i veg. Har den samme kroppsholdningen, elsker å jobbe i hagen, reise og oppleve nye ting. Men, utvendig ligner jeg på far.

Hvem er det som plystre ned veien
klokken seks om morgenen?

Det er ikke avisbudet
på den blå sykkelen
Gjenkjennelig på kjedet
og grusen som singler i oppkjørselen

Det er den gamle maskinisten
du hører
Det er han som plystrer alltid freidig
når du går
på sin tredje siste tur
langs gjerdene

Genseren bak fram
Hendene i lomma


Jeg liker veldig godt Gro Dahle sine dikt, de er litt undrende og fine. Skrevet i en kortform som gir en tid til tanker og tolkninger.

Dette er en diktsamling med utvalgte dikt fra 1987- 1997
Boka ble utgitt 1998, av Den norske Lyrikklubben. 


Mer om Diktleser-sirkelen kan du finner hos Artemisias