Kerstin Ekman "Vargskinnet- Skrapelodd" Bok 3.

Den handler om hvordan Ingefrid finner tilbake til sine røtter i denne

Tredje og siste bok i serien Vargskinnet- serien. 

Ingefrid har blitt 50 år, hun utdannet seg til prest. Hun vokste opp hos adoptiv-foreldene i en leilighet i Stockholm, som vi hørte om i bok 2. Hun fikk et brev fra et advokatfirma i Östersund, det var morens testament. Ingefrid viste at hun var adoptert, men ikke hva moren het, eller hvor hun kom fra.

Myrten Fjellstrøm, het moren. Ingefrid hadde aldri hørt om Rödböck, Skinnarviken osv. Hvor var det? Fosterforeldrene Kalle og Linnea hadde bare fortalt at hun ble adoptert vekk av en fattig jente. Det viste seg ikke å være sant. Hun hadde arvet 12 millioner i aksjer og obligasjoner, pluss verdien av skogen, som var verd like mye. Hun skjønte ikke noe av dette, hva det betydde? Penger betydde plikter og tjenester som måtte realiseres, hva skulle hun som prest med så mye penger, tenkte hun.

 Hun kunne frasi seg arven, men først måtte hun finne ut av hvem Myrten var og hvem var egentlig faren hennes. Det fantes det ikke opplysninger om i papirene.  Ingefrid eller Inga som hun het på folkemunne dro til Svartvattent på alle-helgens dag, fordi hun vil legge en krans på Myten, moren grav. Hun ville også ta en titt på hva hun hadde arvet og banker på i et av husene. Hun spør hun som åpner om dette huset var her Myrten ble født?

 Det er Kristin Klemetsen og Elias Eriksson som er i huset, og de skjønner ingen ting, for de hadde aldri hørt noe om at Myrten hadde fått barn. 

Ingefrid viser dem dokumentet på at hun er arvingen og datteren til Myrten, født 21. april i 1946 i Stockholm. De to hadde aldri hørt om henne, og visste ikke at Myrten hadde den hemmeligheten. Ingefrid beroliger Kristin/Risten med at det står i testamentet at foster-søsteren skal få bo i huset så lenge hun lever. Elias spør Ingefrid om hvem faren er? 

 Ingefrid kom tilbake til Svartvatten litt seinere, for hun måtte jo finne ut mer om moren sin. Nå har hun med seg adoptivsønnen Anand, 14 år. En meget spesiell gutt, som sliter på skolen og i samvær med andre.

Risten viser Ingefrid mange bilder av moren og hun forteller, hun har god hukommelse om når og hvor bildene er tatt. Dette inspirer Ingefrid til å søke på den ledige prestestillingen, hun får et vikariat og hun flyttet inn i Presteboligen. Elias og Anand blir gode venner, og de blir gode venner. De ser kunst i det andre ikke skjønner.   

 Ingefrid drar til India, en lang reise sammen med en gruppe fra menigheten. Det ble et sjokk for henne å komme fram. Hun så all fattigdommen og alle luktene, de skitne og magre barn, og avfall over alt. Hun delte rom med Becka, som hadde vært i India før. En litt lang beretning om hva de opplevde der, men grei nok. Ingefrid får ideer om hva hun skal gjøre med noen av pengene hun har arvet. 

Jeg vil frasi meg retten til arven, sier hun til Becka. Det kan du ikke sier Becka og det samme sier advokaten som skal hjelpe henne. Du blir lurt sier advokaten, han vet råd.

 Å være kvinnelig prest i Sverige har ikke vært helt enkelt. Kvinner skal ikke predikere, og hun utsettes for mistillit, overgrep og div. Så å komme seg vekk og finne sine røtter blir hennes drivkraft. Det skjer naturligvis mye i Svartvatten også, men det er mer saker hun kan rydde opp i.

 Vi hører mer om same-jenta Risten, Hilevi sitt foster søster, hvorfor hun kom til familien i Svartvattnet. Hun som giftet seg med en Norsk same, og sønnene hennes. Hvorledes folk i grensetraktene enda behandlet samer, med mistro osv. Et ganske tradisjonelt gammeldags samfunn, på mange måter. Et samfunn som vet alt om alle og skravla går, men samtidig tar vare på hverandre.  

 Elias 94 år, har vært en kjent glasskunstner og det har blitt laget en retrospektiv utstilling på Nasjonalmuseet i Sverige, over hans arbeider. En journalist kommer på uventet besøk og vil intervjue han ang. utstillingen. Dagmar, som han dro fra i 1926 har kommet med voldsomme beskyldninger mot han. Hun står bak et stort oppslag i Adresseavisen. Hva synes han om det? Fortiden inntar han, ….

 Kerstin Ekman (wikipedia) har her skrevet denne usedvanlig vakker bokserie på tre bøker. Den vitner om stor fortellerkunst og menneske kunnskap. Hun var 70 år når denne bok kom ut. Hun forteller om de ulike kulturene i Sverige (grenselandet Sverige/Norge) og endringene. Jeg vil nok sette denne serien i sammen bås som Selma Lagerlöf sine bøker, og Sigrid Undset sin stil og fortellerevne, spesielt om natur og historiske skildringer har de mye av den samme poetiske formidlingen. Mye fin tematikk tases opp, både det religiøse, adopsjon, om å bli gammel .....osv.    

 Denne siste bok i serien kom ut i Sverige 2003, på Norsk i 2004, 383 sider, Lånt på Biblioteket. 

 

Kerstin Ekman fikk August prisen i 2003 for denne boka Vargskinnet- Skrapelodd

Kerstin Ekman satt som medlem i Svenska Akademien stol nr. 15, fra 1978-2018.

                                  

                                       Hun har mottatt mange priser og er nå i år 90 år.

                                           De andre bøkene i serien finner du her

Ann-Helen Laestadius "Stjålet"

En spennende bok om reindrifts samene og hvordan de blir behandlet. 

Vi er i nord - Sverige, Elsa er 9 år og har en egen rein som hun er stolt av og glad i. En dag hun var på ski så hun en mann som drepte reinen hennes. Hun oppdager mannen ved gjerdet. Han ser henne og truer henne på livet. Elsa tør ikke si til noen at hun vet, hvem hun hadde så. Heldigvis fant hun øret til reinen, med hennes merke som fortalte at det var elgkalven hennes. Det falt ut av lomma hans, når han tok ut hanskene for å kjøre fra åstedet. Merket ble en hemmelighet hun holdt på i mange år, uten å fortelle om det eller om hvem han var. 

Mannen hatet samer og reinen deres. Elsa kunne ikke skjønne hvorfor? Vi skjønner raskt at tyven var Robert Isaksen. Han er en mann som har sine meninger om samer. Han mener at samene får masse penger fra staten uten å passe på dyrene sine en gang. Mens han, får bare avslag fra trygdekontoret gang på gang. Han hisser opp andre folk i bygda også, så det trenger seg farm et hat mot samene i bygda. 

Elsa og faren er til politiavhør, men politiet bryr seg egentlig ikke. Dette er for små saker for dem og vanskelig å løse pga. at bevisene ikke er gode nok. Så blir sakene av den art henlagt. For hva kan politiet for at en og annen rein forsvinner, de har jo så mange dyr. For samene betyr det at de begynner på en desperat jakt etter rettferdighet. Elsa, røpet fremdeles ikke hvem tjuven var. 

Første del av handlingen er fra ca 2008. Årene  har gått og hun har blitt ca. ti år eldre, voksen med egen bil. Hun har bodd borte noen år og gått ferdig videregående skole. Hun ønsker ikke å videreutdanne seg, hun har en sterk drøm om en dag å  bli reingjeter.

Vi får høre om hvordan livet for reindrifts-samer arter seg. Det er mange problemer som dukker opp, både i drifte og utgiftene  er store, mange sliter psykisk og økonomisk, da naturen og beitemulighetene har endret seg.  Boka er skrevet av en svensk forfatter, men forholdene er nok ganske like for alle samer i nord. De er et folk som har opplevd mye hat og overtro, med sterke konflikter mellom samer og andre folk som ikke respekterer at samene har et eget språk og kultur, men nå lever som alle andre i vanlige hus. 

Robert Isaksen og en kamerat drar stadig på tjuvjakt og selger kjøttet videre. Av og til morer de seg bare med å plage reinen ved å kjøre etter dem, eller pine og plage dem ved å ri på reinen osv. Elsa sin familie har mange ganger prøvd å anmelde dem til politiet, men det blir aldri tatt hensyn til og blitt henlagt pga. manglende bevis i form av dokumentasjon. 

Boka var litt treig i starten, men mot slutten ble det rene kriminalromanen, veldig spennende. Hvordan det gikk til slutt med Robert og kameraten røpes ikke....... Absolutt verdt å lese. 

Akkurat nå i disse dager sitter det flere samer i Oslo og streiker for sine retter og tap av natur. Samene har nok fått det bedre, men absolutt ikke bra nok. Selv har jeg hatt sør-samer som elever og de fikk i alle fall fjernundervisning i sør-samisk.

Boka er basert på virkelige hendelser og det gjør jo at den er enda mer rystende. Særlig når det gjelder hatet og brutaliteten som mange samer har opplevd. Vi vet at å være same i dag er enda ikke helt stuereint noen steder. Det er bare et par år siden en bekjent fikk slengt sjikanerende ord og rop etter seg, når hun skulle ha boklansering og foredrag på høyskolen på Hamar og hadde på seg same drakt. Hun var tøff og fikk stor omtale ang. sjikaneringen i avisa. En viktig og fin bok. 

Vi må huske at i Norge er samer regnet som urbefolkningen i Norge.  Ellers har vi jo minoritetsgrupper, med lover fra 1998. (jøder, romanifolket )taterne), romfolket (sigøynere), kvener og skogsfinner. 

Vinner av Årets bok i Sverige i 2021.

Lydboka er fra Book Bites, spilletid 13 timer. Lest av Marte Fjellheim Sarre.