Viser innlegg med etiketten urbefolkningen. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten urbefolkningen. Vis alle innlegg

søndag 26. februar 2023

Ann-Helen Laestadius "Stjålet"

En spennende bok om reindrifts samene og hvordan de blir behandlet. 

Vi er i nord - Sverige, Elsa er 9 år og har en egen rein som hun er stolt av og glad i. En dag hun var på ski så hun en mann som drepte reinen hennes. Hun oppdager mannen ved gjerdet. Han ser henne og truer henne på livet. Elsa tør ikke si til noen at hun vet, hvem hun hadde så. Heldigvis fant hun øret til reinen, med hennes merke som fortalte at det var elgkalven hennes. Det falt ut av lomma hans, når han tok ut hanskene for å kjøre fra åstedet. Merket ble en hemmelighet hun holdt på i mange år, uten å fortelle om det eller om hvem han var. 

Mannen hatet samer og reinen deres. Elsa kunne ikke skjønne hvorfor? Vi skjønner raskt at tyven var Robert Isaksen. Han er en mann som har sine meninger om samer. Han mener at samene får masse penger fra staten uten å passe på dyrene sine en gang. Mens han, får bare avslag fra trygdekontoret gang på gang. Han hisser opp andre folk i bygda også, så det trenger seg farm et hat mot samene i bygda. 

Elsa og faren er til politiavhør, men politiet bryr seg egentlig ikke. Dette er for små saker for dem og vanskelig å løse pga. at bevisene ikke er gode nok. Så blir sakene av den art henlagt. For hva kan politiet for at en og annen rein forsvinner, de har jo så mange dyr. For samene betyr det at de begynner på en desperat jakt etter rettferdighet. Elsa, røpet fremdeles ikke hvem tjuven var. 

Første del av handlingen er fra ca 2008. Årene  har gått og hun har blitt ca. ti år eldre, voksen med egen bil. Hun har bodd borte noen år og gått ferdig videregående skole. Hun ønsker ikke å videreutdanne seg, hun har en sterk drøm om en dag å  bli reingjeter.

Vi får høre om hvordan livet for reindrifts-samer arter seg. Det er mange problemer som dukker opp, både i drifte og utgiftene  er store, mange sliter psykisk og økonomisk, da naturen og beitemulighetene har endret seg.  Boka er skrevet av en svensk forfatter, men forholdene er nok ganske like for alle samer i nord. De er et folk som har opplevd mye hat og overtro, med sterke konflikter mellom samer og andre folk som ikke respekterer at samene har et eget språk og kultur, men nå lever som alle andre i vanlige hus. 

Robert Isaksen og en kamerat drar stadig på tjuvjakt og selger kjøttet videre. Av og til morer de seg bare med å plage reinen ved å kjøre etter dem, eller pine og plage dem ved å ri på reinen osv. Elsa sin familie har mange ganger prøvd å anmelde dem til politiet, men det blir aldri tatt hensyn til og blitt henlagt pga. manglende bevis i form av dokumentasjon. 

Boka var litt treig i starten, men mot slutten ble det rene kriminalromanen, veldig spennende. Hvordan det gikk til slutt med Robert og kameraten røpes ikke....... Absolutt verdt å lese. 

Akkurat nå i disse dager sitter det flere samer i Oslo og streiker for sine retter og tap av natur. Samene har nok fått det bedre, men absolutt ikke bra nok. Selv har jeg hatt sør-samer som elever og de fikk i alle fall fjernundervisning i sør-samisk.

Boka er basert på virkelige hendelser og det gjør jo at den er enda mer rystende. Særlig når det gjelder hatet og brutaliteten som mange samer har opplevd. Vi vet at å være same i dag er enda ikke helt stuereint noen steder. Det er bare et par år siden en bekjent fikk slengt sjikanerende ord og rop etter seg, når hun skulle ha boklansering og foredrag på høyskolen på Hamar og hadde på seg same drakt. Hun var tøff og fikk stor omtale ang. sjikaneringen i avisa. En viktig og fin bok. 

Vi må huske at i Norge er samer regnet som urbefolkningen i Norge.  Ellers har vi jo minoritetsgrupper, med lover fra 1998. (jøder, romanifolket )taterne), romfolket (sigøynere), kvener og skogsfinner. 

Vinner av Årets bok i Sverige i 2021.

Lydboka er fra Book Bites, spilletid 13 timer. Lest av Marte Fjellheim Sarre. 


torsdag 29. april 2021

"Herrene sendte oss hit om tvangsflyttingen av samene" av Elin Anna Labba

 


En skremmende fortelling, fra virkeligheten!

Elin Anna Labba, er en svensk forfatter. Forfatteren har skrevet denne boka om samene som ble tvangsflyttet. Det må ha vært et stort dokumentasjonsarbeid hun har gjort, noe er brev, noe fra gamle lydopptak og samtaler med folk som har opplevde denne tvangsflyttingen, som hun ref. til. En forferdelig historie om hva vi har gjort mot urbefolkningen i Nord, fra 1919 da lovene kom angående hvor samene kunne være. Om folket, dyrene og alle barna som opplevde å bli skilt fra foreldrene sine osv. Tenk at denne tvangsflyttingen varte til 1950 tallet enkelte steder. 

Det er 100 år siden lovene kom i 1919, der Norge og Sverige var enige om at det måtte begrensninger til for hvor mye rein som kunne forflytte seg over grensa.
Om tre familier kommer noen eksempler:

Brudebilde av Olof og Kristina (de nordiske navnene deres). Olof sin familie hadde hver sommer beite utenfor Tromsø, Kristina og hennes familie hadde sommerbeite under Lyngsalpene. De to møttes under konfirmasjonen, og ble seinere gift, som brudebilde viser. 

På høsten, er de i Tromsø får de beskjed om at siste båten er på vei inn. De var et turistmål og tjente penger på ting de solgte til dollarturistene og viser fram reinene, klærne sine og teltene. De to drar østover med reinen, men når vi kommer til november må Kristina føde. Det ble to jenter, tvillinger som kom når de var på Familien Eliksens gård. To små jenter. De skjønner at de ikke kan ta med seg begge spedbarna til en gamme på vidda vinterstid. Lille Elle får bli hos familien Eliksen, mot betaling. De har mange egne barn, men tar imot likevel et fosterbarn.

I 1925 vedtar Sveriges riksdag en ny lov, enten må samene flytte eller slakte reinen. Det tar tre år før foreldrene får kommet og hentet Elle, da snakker Elle bare finsk. I 1931, ble de tvangsflyttet videre til Västerbotten, det var det året tvillingene skulle begynne på skolen. De ble sendt på internatskole allerede første juni. De fikk nesten aldri bo sammen med foreldrene.

Det kommer mange forbud i Lapploven av 1919, eks: forbudt for samene å flytte inn i hus, eller å gjøre gammene moderne, samtidig med at mange nye regler om flytting og slakt av dyr ble vedtatt. Lappverket har makta over folket. De bestemmer hvor mye rein de får ha og hvor de skal bo.



Morsomt bilde av familien Utsi, de ble forvist til Västerbotten. De ble litt seine med forflytningen, dette på grunn av storm og uvær. Reinen hadde snudd og de strevet med å få den med seg motsatt veg, av hva den var vant til. De måtte betale store bøter både i Norge og Sverige. De hadde ved avreise 200 reinsdyr, men hadde bare halvparten når de kom fram dit de skulle bo. (Det står i boka at det tar tre år før reinen finner seg til rette i nye omgivelser) Samene fikk ikke lov til å ha vedovn eller vinduer i gammen, da ble det også store bøter å betale.

 

Denne lille familien på bildet ble tvangsflyttet og måtte bo i en stall sammen med elleve mennesker, før de kom fram til stedet de skulle få bo. De kunne ikke et ord svensk, men de lærte etter hvert. Det var heldigvis mye fisk der de ble henvist til å bosette seg, og klarte seg ellers bra. Reinen hadde nytt terreng og alt var annerledes, skogen, myrene, fjellet. Folket ble stadig forflyttet og ingen finner ro i kroppen. For når kan vi bli trygge her.....
 
En ufattelig sterk historie, som jeg har tenkt mye på. 
Hvordan kan vi ha behandlet det folket, urbefolkningen i Nord på den måten?
 
Boka fikk Augustprisen 2020. Det fortjener den virkelig! 
At noen har satte søkelyset på dette temaet er fantastisk bra! 


Sommeren 1973 jobbet jeg i Juhls sølvsmie i Kautokeino, hos Regine og Frank Juhls. To fantastisk mennesker som fortalte mye om samene og deres kultur, de hadde også samlet en del samegjenstander  fra de ulike samekulturene. En sommer jeg aldri glemmer!

 Bildene: Det er Regine (sølvsmeden, hun var tysk) helt til venstre på bilde. I midten litt av samlingen av samegjenstander. Siste bildet er meg i bakgrunnen, og de to døtrene deres. Det er den yngste (barnet) som i dag driver stedet, har jeg skjønt.

 Jeg husker så godt Regine, den alltid engasjerte og Frank den stillferdig og hyggelig, som alltid hadde en fortelling på lur. (Han var dansk, egentlig utdannet kunstner, maler). De fortalte mye om samene, livet de hadde bestemt seg for å leve der i Kautokeino, og hva de hadde lært av samene og kulturen deres. Hva samene hadde opplevd både av fornorskning og tvang, noe jeg aldri glemmer og som kommer tydelig fram i boka.

LES BOKA! Det er mange samiske ord der, men det er ordliste bak.

Leseeksemplar fra Pax, utgitt 2021, 193 sider + div = 203 sider