Stridsberg Sara "Beckomberga, Ode til min familie"

En historie om den gang psykiatriske sykehus var et sted for mange!

Jackie er jeg personen i boka. Hun har en far som har blir psykisk pasient og kommet til Beckomberga mentalsykehus utenfor Stockholm. Faren, Jimmi Darling (kalt Jim) har vært psykisk ustabil i mange år og han ble verre og verre av all drikkingen. Han har mange ganger forsøkt å ta sitt eget liv, men en dag orker ikke moren Lone mer, og psykiatrisk institusjon var siste utveg.

  

Jackie tar bussen oftere og oftere opp til Beckomberga for å besøke faren. Hun liker å være sammen med menneskene der, de er noen spennende personer synes hun. Etterhvert drar hun opp dit hver dag og er sammen med Jim, Sabina og har samtaler med Legen Edward Winterson. Han er litt av en spesiell lege som tar med seg (smugler dem ut) pasienter på byen så de skal få oppleve det virkelige livet, ikke bare være innelåst bak gjerdene på sykehuset. Sabina (36 år) er en kvinne han lar gå fritt rundt og nyte nattlivet i Stockholm og noen ganger kan det ta noen dager før hun kommer tilbake, men det gjør hun alltid.

Moren Lone, er lei og drar til Svartehavet. Er hun fotograf eller bare fotograferer hun mye, litt uklart? Hun har et merkelig forhold til datteren og er avvisende til henne, flere ganger.... 

Jackie er en ungdom og er på sykehuset hver dag, det blir hennes verden. Hun var bare en ungdom og var periodevis helt alene, var det ingen skole eller myndigheter som fanget opp hvor hun tilbrakte så mye tid?

Sabina, synes Jackie er litt spennende, gjør så mye rart. Paul er en mann hun treffer litt seinere, han var veldig gal skjønner vi etterhvert. Han ble forflyttet, var det fordi han og Jackie ble for gode venner?

Hun var lyset, håpet for mange som kom dit og var et friskt pust fra utenverdenen, men var det sundt for henne å være der så mye?

Vi får også høre historien bak Beckomberga mentalsykehus fra det ble bestemt bygget og til det åpnet i 1932, et stort kompleks. Jeg vil sammenligne det med Dikemark sykehus og Blakstad. Reformen ble gjort på samme måte i Norge på 80-90 tallet.

Vi hører om at det skal legges ned og den siste pasienten Olof som har bodd der i 62 år har en samtale med overlegen. Hva skal du gjøre nå når du kommer ut? 

Olof sier en dag, jeg skal ut å plukke blomster (i februar). Han hadde ikke lyst til å flytte til ...og det som måtte skje skjedde.

Litt spesielt at Olof Palme hadde en mor som lå der, og hvor glad Olof ble for å få bekreftet det, for han hadde jo sett Palme der.

Jackie blir eldre og får sønnen Marion, et barn hun ikke ønsker å dele med barnefaren Richard. Det virker som hun er glad i sønnen og tar seg fint av han. Faren, Jim har flyttet til Spania og de er der for å besøke han. Jim savner Beckomberga, går bare og venter på den dagen han skal begå selvmord og forklarer henne dette.... trist.

Denne boka er mer jordnær om livet med en far som er alkoholiker og ruser seg og prøver stadig å ta livet sitt. Havner på en institusjon. Det kunne like gjerne vært Dikemark eller Blakstad sykehus, for historien om mentalsykehusene er den samme.

Boka tar opp mange viktige spørsmål. Hva tenke myndighetene på når de tok et slikt grep og legger ned alle mentalsykehus, i Norge også.  Moren min jobbet på Blakstad den gang og jeg husker godt når de fikk de første Reitgjerde pasientene dit. Da tok det ikke mange mnd. før hun fikk seg en ny jobb. Hun torde ikke jobbe der mer.  Min schizofrene svoger som hadde vært mange år på Dikemark ble overført til et gamlehjem og dopa ned, så han omtrent ikke kunne snakke mer. Litt av et liv.... 

Jeg måtte bare lese en bok til av denne svenske forfatteren fordi jeg ble så begeistret for hennes skrivestil i boka Kjærlighetens Antarktis. 

Hun skriver i begge bøkene om omsorgssvikt, dop osv. Hun skriver så reelt om dette,  hun bygger jo på egne erfaringer..... 

  

                                                                                                                                    

Utgitt i  sverige 2014,
Utgitt på Ascheoug og  
lydbok fra storytel utgitt 2015

Stridsberg Sara " Kærlighetens Antarktis"

En helt spesiell bok, nesten så den går over i det burleske!

Herlighet for en bok! Jeg hørte den først som lydbok, men fikk ikke med meg alt. Så jeg fikk papirboka. Å lese denne er ahhhhhh.....har ikke ord. Den er skremmende, forferdelig, tragisk, om begjær, frykt, kjærlighet, omsorgssvikt, morstilknytning og ikke minst nydelig poetisk skrevet.

Denne boka omhandler en litt surrealistisk situasjon, men er så poetisk vakkert skrevet at man glemmer sin egen tid og sted. Med papirutgaven får man den rette opplevelsen av hvordan forfatteren har tenkt boka, med korte prosaiske fortellinger.

Denne boka anbefaler jeg absolutt først å lese som bok, så kan man høre den etterpå på Lydbok. Der er det Bodil Vidnes - Kopperud som leser, vakkert. Jeg sitter og skriver og hører slutten på lydboka en gang til og tårene vil ikke stoppe. Den ryster meg og griper meg!

Til innholdet:

En ung kvinne blir drept, hun var narkoman og prostituerte seg for å få stoffet hun ikke kunne leve uten. Hun, Kristina som blir kalt Inni ble bare en kort stund på denne jorden, ble bare en ung kvinne på 24 år. Hun elsket sin mann Shane og fikk to barn som betydde alt for henne. Barna finnes, de som en gang var hennes.

Valle var tre år når folkene fra barnevernet kom en morgen og hentet han. Jeg forstår ikke hvordan de kunne buse inn på den måten, men jeg skjønner hvorfor. 

Solveig ble født ni mnd. etter at Valle forsvant til en fosterfamilie et sted i Sverige. Jeg fikk to timer sammen med Solveig, for alle papirene var ordnet god tid i forvegen.  

Hun skulle ikke vokse opp hos meg og Shane. Shane mener det var en forbrytelse å gi bort barnet og forlot meg.

"Jeg gikk fra føden og satte en sprøyte, jeg sluttet aldri å blø før jeg døde", sier hun.

Det er juni måned og de to kjørere avsted ut i skogen, hun og jegeren. Hun er helt innforstått med hva som skal skje, uten at det egentlig blir sagt, vet hun det. Hvorfor velger en ukjent mann å drepe henne?

Denne historien forteller om hva som skjedde og hvordan hun ser på verden fra den andre siden som død.

Det er mange og ekstremt såre ting og følsomt tema som tas opp i denne boka. Det handler om mange ting i livet, men spesielt det å bli sett, få kjærlighet, bli mor og tilgivelse. 

Faren Ivan forlot dem tidlig og moren Raksha hadde to barn og tablettene sine. Barna var henne og den syv år ynger lillebroren Eskil, han drukne som barn.

Savnet etter Eskil er det ingen i familien som kom over. Forholdet mellom foreldrene blir taust, til far forlot dem. Jeg skulle den gangen passe han, mens mor og far satt og drakk.  En skyldfølelse som hun bærer med seg hele livet. 

En merkelig familie, men vi skjønner at foreldrene også levde på kanten av samfunnet, med sin rusproblematikk.

Kristina møtte to ulike kjærligheter, mannen Shane og narkotika. De lever det ville liv med dop og giftet seg foran en prest, de fikk Valle og var lykkelige sammen, som i en rus til barnevernet kom og tok han og alt endret seg. 

Hun elsket sine barn og de beste stundene i livet hennes var nå hun gikk gravid. Valle ble flyttet fra hjem til hjem i oppveksten (alle vet at et barn som blir flytta mer en tre ganger får tilknytningskader). Både Valle sitt liv og Solveig får vi høre om, hvordan det gikk med dem. 

Etter at jeg døde forente Ivan og Raksha seg igjen og ble et par som lette etter sin datter. De bar på håpet om å nå hverandre på nytt, men det varte bare en stund.

"Det snødde i begravelsen min, hele verden var dekket av et tynt lag snø, og da Ivan kom gående utenfor Bromma kirke så det ut som om det hadde snødd inne i ham, for nå var han helt sølvgrå".

Det tok over 25 år før jeg fikk en gravstein. Det skulle være en naturstein, med navnet mitt i gull og en underlig undertekst. 

En så underlig fortelling har jeg aldri lest før, om lengsler, kjærlighet, død og skrekk. Selv hvor langt nede et menneske er har det alltid håp om at sine etterkommere skal ha det bra. Det er også et uventet kjærlighetsliv som beskrives, mellom to som egentlig har mer en nok med seg selv som narkomane.

Løp og kjøp boka, denne boka har så mye å fortelle om håp, kjærlighet og drømmer hos oss alle. 

Anbefales på det sterkeste. 

Lydboka bør du høre etterpå, den er vidunderlig vakkert lest av Bodil Vidnes - Kopperud

Utgitt på Aschehoug, 2019, skjønnlitteratur,

301 sider, leseeksemplar. 

Oversatt av Monica Aasprong

Utgitt 2019, Lydbokforlaget, tid ca. 6 timer.

Lytteeksemplar 

Les mer om forfatteren Sara Stridsberg



Andre som har lest boka : Beathe

Swärd Anne "Vera"

                                           

Sardine har i sitt korte liv opplevd mye, kjærlighet, krig, skyldfølelse, hemmeligheter og født Vera!

Vinterbryllup, året er 1945, alt fryser og alle fryser.  Bryllupet skal være på en øy ute i den svenske skjærgården. Sardine er snøret i en spesial sydd brudekjole, for å skjule graviditeten. Husholdersken Vanna snører korsettet til den 17 år gamle bruden, for midjen skal være smal når hun  skal gifte seg med Ivan, han er lege og 33år. Han er den eldste og vakreste av sønnene i familien Ceder, hvorfor gifter han seg med ei så ung jente? Ingen kjenner henne.

Krigen er slutt og han ville at vi skulle gift oss. Lykke er mitt første svenske ord, han kan fransk og er ikke så ivrig på å lære henne svensk. Du trenger bar si "Ja", sier Ivan.

Vera fødes på bryllupsnatten. Inn i overklasseslekten, Ceder familien. En stor mektig familie som holder sterkt på sine tradisjoner av en streng mor som styrer dynastiet, med løgner og hemmeligheter. De bor ganske samlet, på en storgård og kontrollerer hverandre på en underlig måte. 

Boka handler ikke så mye om Vera, men om moren Sardine.

Men hvem er Sardine? Hun kommer fra Marseille, der vokste hun opp med mor, far, to søstre og mormor som var sydame og prostituert. Mor går inn i motstandsarbeid, noe faren misliker. Mor og de tre døtrene drar til farens hjemplass i Polen, i fjellene ved Zakopane. Der har han er hus han dro fra og skal aldri tilbake dit. De bosetter seg der og lever et fattig liv, hvor mor er aktiv i motstandsbevegelsen. Det er krig og vanskeligheter.....

Hun forelsker seg i Levi, hun smyger seg ut for å treffe han. En dag dukker tyskerne opp. Sacha skyter moren og søstrene ble sendt til skogs. Sandine blir tvunget til å bli hans elskerinne. Hun har skyldfølelse over alt hun skulle ha gjort for mor.... 

Hun skjønner at krigen snart er slutt og rømmer fra Sacha en natt. Hun skjønner at hun er gravid og vil ikke dø. Tilfeldigheter gjør at hun får seg en ny identitet. Hun kommer til Sverige, og legen Ivan ansetter henne som husholderske. Ivan, en god mann som alle i Skjærgården liker. 

En dag må hun fortelle han at hun er gravid, med et barn hun ikke vil ha. Ivan sier:" Jeg kan ta hånd om dere begge". Du må ta det med ro og Vanna, den gamle husholdersken kommer tilbake og Sardine blir helt arbeidsløs i huset, hun som er vant til å jobbe.

Familien Ceder har mange hemmeligheter, noe som vi skjønner tidlig. Livet blir vanskelig i huset. Hun har ingen ting å gjøre, blir apatisk og Vanna overtar helt stellet av Vera. Hvor er legen Ivan, ser han ingenting? 

Jeg ser min datter. Vera er et vakkert barn, hun ligner faren sin, hans øyner.

Det går dager og netter, men Ivan kommer ikke til meg. Såret har grodd i meg. Min historie vet han ingenting om. Vanna, vasker og steller meg, hvordan har jeg havnet her?

Jeg lærer meg et ord svensk av gangen og lærer meg å brodere....

Svogeren Marius, er sjalu på broren.  Han vil vite hennes historie. Vi er en stolt familie og du hører ikke hjemme i familien Ceder, sier han.  Han vil også vite om barnet er Ivan sitt barn?

Marius får ikke vite noe, men etterhvert skjer det mye.......
Vanna tar et kraftig grep etter mange år, da først ser det ut til at Sardine våkner... Hva nå?

Det er veldig mange og komplekse historier som fortelles om hverandre. Noen ganger litt vanskelig å følge alle trådene, men kommer inn på det igjen, når tid, sted eller tematikk viser seg .

En veldig velskrevet og god bok. 

Anbefales! 

Jeg likte pangstarten på boka utrolig godt, den var så teatralsk og nydelig at jeg glemte hva jeg drev med på verkstedet. Litt langtekkelig en liten stund midt i, men med en slutt som sluttet svært uventet. 
Sardine en merkelig jente/kvinne, hva skjer med henne og Vera videre......
Jeg følte at jeg ikke ble helt kjent med denne merkelige kvinnen, men Vera skjønner jeg har mye i seg. Her ønsker jeg meg en fortsettelse!

Utgitt på svensk 2017,

Hørt på svensk, lest av Anna Maria Käll

Storytel - 11timer 46 minutter

Gyldendal har utgitt den på norsk

Motte, Anders De La "Høstdåd"

Motte er Sveriges nye krimkonge og har skrevet en spennende bok!

Denne krimboka handler om hva som skjedde en sensommerkveld i et nedlagt steinbrudd i Skåne. Det er fem ungdommer som i 1990 skal feire at ungdomstiden er ferdig, nå er det siste helgen før de flytter til egne studier og det voksne livet tar til med utdanning. De er alle 19 år gamle og har kjent hverandre fra barndommen.

Det dukker opp et par på motorsykkel, alle blir fulle og steine etter og røyka hasj. Om morgenen ligger enn av dem og flyter i vannet. Det er Simon Vidje som ligger død i vannet, en ulykke som har preget det lille samfunnet i 27 år, men var det en ulykke, det er det uenighet om.

Det er 2017, Anna Vesper og hennes datter Agnes, 16 år har flyttet til dette stedet I Nedanås kommune der alle kjenner hverandre. Anna skal ta over som politisjef på stedet. Hun har tidligere jobbet i Stockholm, som drapsetterforsker. 

Hun har blitt enke etter at mannen Håkan (fraskilte) døde av kreft og datteren trenger å komme seg vekk fra det miljøet hun var i og hun trengte nye impulser vekk fra hverdagen i Stockholm. Anna har også en trussel hengende over seg...

Anna og Agnes har en traumatisk og vanskelig forhold til hverandre. Anna liker ikke hunden som Agnes har, eller er hun sjalu på den fordi Agnes er så knyttet til den?

Anna får høre om ulykken, fordi det er huseieren Elisabeth sin sønn som døde den natten. Anna klarer ikke å få dette til at det bare er var en ulykke, men vil utrede saken på nytt. Det viser seg at ingen kan glemme det som skjedde for så mange år siden, men ingen vil egentlig snakke om det.

Anna skal overta som politisjef etter Henry Morell. De to kommer ikke overens og det ender med at Anna kaster han ut av politistasjonen. Morell sin sønn Alex var en av de fem ungdommene. Huseieren Elisabeth vil at hennes sønn Simon sin død skal granskes. For hun vet at det ikke var en ulykke.

Natten etter at Simon døde brant garasjen, med Simon sitt studio. Han var en dyktig musiker og spilte mange instrumenter.

Anna skjønner at det er mye grums som ikke stemmer om hva som skjedde den august natten i 1990 og her kan jeg låve deg at det blir mye aktivitet, spenning og så mange dramatiske episoder så det holder. Dette eskalerer helt på en sommerfest hvor Anna og de fire andre som var ungdommer i 1990 er tilstede på festen. 

Jeg vil ikke røpe noe av hvordan dette ender, men det jeg hadde aldri tippet at det var slik det hang sammen.... spennende.

Denne likte jeg godt og kan absolutt anbefales!

De som kjenner meg og bloggen min vet at jeg sjelden leser krim, men denne fascinerte meg. Fordi han skriver så troverdig og har med så mange fine scener med natur, kunst og kultur. Ikke for å glemme alle de spesielle menneskene som er involvert. En god menneskekjenner har skrevet denne boka og en som er godt inne i alle detaljer angående politiarbeid.

Anders De La Motte f. 1971, vokste opp i Skåne. Han har arbeidet som politi og sikkerhetssjef.

I 2010 vant han prisen for årets beste debutant og 2015 for beste kriminalroman (Fra coveret)

Han var på samme alder som ungdommene i 1990, 19 år. Det er nok derfor alt er så veldig godt beskrevet, ang musikk, stil, alt utstyr til ulike aktiviteter osv.


Denne bok glemte jeg å avbestille i bokklubben, så da fikk jo bare lese den. For den har fått bra kritikk og en krim- bok kan være en avveksling nå i disse kalde januardagene.

Utgitt på norsk 2018; Aschehoug
544 sider  

Lindgren Astrid "Brødrene Løvehjerte"

En skikkelig spennende eventyrbok!

Siden jeg jobber med tematikken Astrid Lindgren er Brødrene Løvehjerte en bok jeg måtte repetere. Særlig etter at Astrid skrev i biografien at hun strevet så med slutten på den boka. 

Karl og Jonatan Løve bor sammen med moren sin som er sydame. Far dro når Karl var to år og ingen har sett han etter det. Karl er mye syk og ligger i sengen sin på kjøkkenet, hvor også storebror Jonatan sover i sin seng. De ligger og snakker sammen om kveldene, mens mor er på stua der hun syr og sover.

Karl har hørt at de snakker om at han kommer til å dø, om kvelden spør han Jonatan og han sier at han har hørt det, men vi skal alle til Nangijala og da møtes vi igjen, så det er ikke så farlig, sier Jonatan.

En dag guttene alene hjemme og Jonatan må redde seg selv og broren ut av det brennende huset, Jonatan dør. Karl dør også etter en lang periode med savn.

Jonatan gjenforenes med Karl eller Kavring som han kaller lillebroren i landet Nangijala, der det enda er leirbålets og eventyrets tid som hersker. De møtes i Ryttergården i Nagijala. Derfra går de til Kirsebærdalen, et vakkert sted. Til huset deres med navneskiltet "Brødrene Løvehjerte". (Et navn lærerinnen til Jonathan kalte han etter hans heltemot, som reddet Karl)

De har mer enn bare et hus, hver sin hest og tre kaniner har de også. Nå skal de leve det lykkelige liv. Karl føler seg helt normal, kroppen fungerer som alle andres, han kan ri, svømme og løpe som alle andre. Det er lykke og herlig.

Dødsriket Nangijala har to grønne daler, med stor idyll i den ene dalen, Kirsebærdalen i motsetning til den sorte tunge Klungerdalen, der menneskene lider nød under Tengil som er en tyrann, ingen slipper ut av Klungerdalen har de først kommet dit. Det finnes altså ondskap i dette paradiset?

Nesten alle hendelsene i boka bygger på to kontraster. Jonatan er sterk, vakker og flink, mens Karl- Kavring er/har vært en litt redd gutt, pysete gutt og med skeive bein.

I Nangijala har de blitt likemenn og blir betraktet kun som brødre.

De tar opp striden mot den onde ridderen Tengil og dragen Katla, en slags drømmeverden. Etter at Jonathan dro til Klungerdalen på et oppdrag dit og ikke kommer hjem drar Karl etter.

Lang spennende historie om hans ferd. Hvem var forræderen, var det Josi som fikk Katlamerket, eller er det Hubert.... spennende!

100 mann leter etter Jonatan, og vi er i eventyrverden så Karl finner broren hos (liksom) bestefar Mathis, i Klungerdalen. Ha er en snill mann, en hjelper på vegen.

For å komme seg ut må de må de kjempe med Tengil som har Katla, dragen som kaster farlige flammer, da blir Jonathan skadet og de tar begge skrittet ut i den nye verden.

Boka avsluttes med "Å, Nangilima! Ja, Jonatan, jeg ser lyset!"

Der avsluttes boka om de modige Brødrene Løvehjerte.

Astrid Lindgren har her skrevet en bok i en skikkelig eventyrverden og oppdiktet skummelt landskap, som er fjern fra oss, men hele fortellingen er innenfor en sterk fortellertradisjon som vi kjenner.

Hun bruker ulike kjente begreper man kan kalle oppdragelse, om hvor viktig samhold, vennskap, angsten for å bli alene eller angsten om å bli forlatt hos barn og unge er sentrale momenter.

Astrid Lindgren skrev mye i sin biografi om hvor vanskelig hun synes avslutningen på boka var, hun skrev den om igjen og om igjen mange ganger. Jeg synes den ble veldig bra og jeg husker barna mine skjønte hva hun mente, de elsket filmen som kom etterhvert. 

Det ble en del kritiske røster rundt denne boka og særlig rettet mot slutten, det ignorerte Astrid i avisene og sa den var bra!

Veldig bra og glad jeg fikk lest den på nytt!

Bok er min bokklubb-bok fra 1997, 171 sider

Boka utkom i 1973, på norsk 1974

Jeg fant halvveis i min lesning lydboka, lest av Svein Tindberg. 

Han leste den fantastisk bra. på Storytel 5t 39 min.

Guillou, Jan "1968"

                          Bok nr 7 i "Brobygger serien - Det store århundre"

I denne er det fortatt Eric Letang som er hovedpersonen og vi er kommet til 1968 som boka heter. Eric har akkurat tatt ferdig sine juridiske eksamener og er sterkt engasjert på den sosialistisk siden.  Han møter i demonstrasjonstog mot krigen i Vietnam sin fetter Henning, som han ikke har sett på 10 år pga av arvestriden i familien, de to finner tonen.

Henning er Lauritz sin sønn som han fikk utenfor ekteskap når han jobbet som brobygger ingeniør oppe i nord, noe som det handlet mye om i boka "Ikke ville se". Lauritz dør, og moren har fått tuberkulose. Hun tar med seg Henning til Stockholm og oppsøker Johanne som blir adoptivmor for Johannes når han er 3-4år, (de er halvsøsken). Ingen viste om Henning, men moren hadde dokumentasjon som bekreftet farskapet. Henning og Eric kjente hverandre godt i barndommen og synes det var morsomt at de begge hadde greid seg så bra, selv om det har vært store arve stridigheter i familien. Det var jo to gutter fra overklassen som plutselig mistet ikke bare hverandre, men ble gutter, menn som selv måtte jobbe for sin utdannelse og status. Henning har utdannet seg som sivilingeniør og har dansk kjæreste, Mette.

Eric har en drøm om å bli forfatter, men har studert juss, og har fått seg jobber på det kjente advokatfirma Henning Sjøstrand i Stockholm. Han opplever mange vanskelige saker og hans rettferdighetssans må han ikke bruke i den bransjen, noe som er vanskelig. Han er sosialist og anti imperialist som må ta jobber med arvespørsmål, skilsmisse, osv., men hans første oppdrag var noe helt annet som blir vesentlig i historien. Han er medlem i Sosialistiske Jurister.

Han første jobbe:  Han ble sendt til Aachen i Tyskland i to mnd. der han skulle følge  "Neurosedynsaken, det dreier seg om at et Wallenberg- firma har sørget for at det ble født hundre misdannede barn  i Sverige". 
En sak om Thalidomid ofrene og erstatningskravene mot den farmasøytiske industrien. Det synes jeg var spennende, som sa mye om feks, hvem som ble innkalt som vitner, korrupsjon, avlytting og hvordan media vinklet denne prosessen. 
Jeg var som ungdom mye barnevakt for et slikt offer, hun hadde ikke svært korte armer. 

Gjertrud var litt av ei dame, som han treffer. Hun og han blir godt kjent og et høydepunkt i historien er turen til Praha, den ser jeg for meg, veldig bra skildret og for et spennende tidspunkt han var der. Men, til tider ble det veldig mye politikk og avlyttinger som ble litt for langtekkelig utdypende. 

Eric drar fra Tyskland etter to mnd. og stopper i København hos Henning. Han og den politiske gruppa de tilhører leier en stor leilighet i KBH, der Henning og Eric møtes. De diskuterer og røyker hasj, Eric havner i seng med en blondine. 
De var veldig politisk aktive, selv om ikke alt stemte. Eks: de så ikke ut som aktivister, men pent kledde folk. De samlet inn klær til Vietnam sa de, men de gikk til Portugal og afrikanske frigjøringsstyrker og til FNL, ikke til folk i Vietnam.

Den venstreradikale retningen Eric har splitter familien Lauritzen enda en gang. De eldre holder på sin stand, mens de unge er mer fri mot den nye tiden. Moren som han så opp til i sin ungdom og som han nesten forgudet som fantastisk mor, støtter han ikke mer.
Acke, hans lillebror og han er helt på kollisjonskurs politisk og hvordan de skal være ovenfor hverandre. Noe vi får et godt eksempel på når onkel Sverre inviterer til juleselskap med familien og forteller om sin donasjon av to Van Gogh maleriene.  (Familietreet ligger under så man kan følge med)

Johanne blir en mentor for han ang. skriving og de har lange diskusjoner om filmene de ser sammen, bøker og forfattere de diskuterer, det er spennende og morsomt å høre. Boka inneholder utrolig mange ting som var nytt og aktuelt på 60 tallet, både politiske ståsteder, gruppetilhørighet, mellommenneskelig relasjoner, klassesamfunnet, den nye tid, klær, moter, fri sex, vin -hasj osv. Mye bra!

Det jeg synes ble litt kjedelig ble noen av omtalene av sakene han jobber med på kontoret, det dro ut selv om han vant den utspekulerte skilsmisse-saken, det var bra.

Til slutt får vi høre om 1969, da han drar ned til Tyskland for å treffe Gjertrud. Det var en uventet og fin avslutning så nå ser jeg frem til neste bok i serien.......

Vigmostad Bjørke, utgitt 2017

463 sider.
Oversatt av Bodil Engen

Linker til mine andre bøker i serien:

1. "Brobyggerne", utgitt 2011. Fantastisk bra! Mest om Lauritz og Oscar

2. "Dandy", 2012. En bok jeg synes var veldig bra om Sverre, og kunstnermiljøet i London

3. "Mellom rødt og svart", 2013. Den var til tider litt kjedelig, fortellende om tiden før 2. verdenskrig, OK, grei.

4. "Ikke vil se", 2014, Lauritz og Ingeborg flytter til Sverige og om de fire barna. Fin-Bra.

5. "Blå stjerne", 2015. Bra, informativ om spionasje, svik og tilhørighet og Johanne som hjelper jødene ut av Norge.
6. "Ekte amerikanske jeans" 2016 , Eric, Oscar sitt barnebarn er hovedpersonen her, boka handler om 50 tallet.
7. "1968", utgitt 2017
8. "De som dreper drømmer sover aldri", kommer til høsten!

Guillou Jan " Ekte amerikanske jeans"

Bok nr 6 i "Brobygger serien - Det store århundre"

Eric er tredje generasjon Lauritzen, han er barnebarnet til Oscar og Crista. Vi har kommet til 50 tallet og møter Eric en ung gutt på 9 år i 1953, han er selv fortelleren i denne boka. Han bor med mor Hellen og lillebror Axel(kalles Acke) og med den strenge stefaren Harry, som pryler han for den minste feil. Men gutten er modig, fremtidsrettet, impulsiv og viljesterk.

Går man inn på Wikipedia og leser om Jan Guillou, ja da skjønner man hvorfor denne boka er så levede fortalt. Han er født samtidig med Eric, i januar 1944.  Selv om Jan ikke er født i Saltsjøbaden, men i Södertälje er det så mange likhetstrekk. Jan Guillou har også fransk far, studerte det samme osv. Derfor klarer han også så fantastisk bra og huske alle detaljene fra den gang og klarer å skrive så utrolig levende om hva som skjedde av leker, nye ting, biler som imponerte og kinobesøk og alt det andre. 

Lauritz døde i 1945, og familien begynner å rakne. Eric og hans familie har flyttet rundt flere steder i Sverige og ender i Stockholm, der moren skiller seg fra Harry. Det er litt av en motsatt klassereise for familien, men Eric er mest opptatt av svømming og skole, selv om standarden ikke er som før.

Familien Lauritzen prøver og holder sammen. Bestemor Maren Kristine dør i 1954, da reiser de fra Sverige og Skottland til Tyssebotn og Frøynes gård på Osterøy, utenfor Bergen der de tre guttene Lauritz, Oscar og Sverre vokste opp. Moro og høre tankene og hvordan de betraktet Norge og om ulike skikker, vaner, klær og hus og hvordan vi er.

Eric er en leken gutt og sammen med kameratene leker de cowboy og indianer, med alt utstyret som finnes i huset Villa Bellevue i Saltsjøbaden, det skjønner man må ha vært drømmen. Der i huset finnes mange ting som ikke andre har, han betrakter seg selv som en vanlig gutt men omgir seg i overklassens verden med regler og fordommer.  Det gikk litt for hard for seg. Ellers er det bading, svømming, seiling og lek som er sommer aktivitetene.

Eric som er veldig glad i historie sjokkeres over det mormor Crista forteller da de ser på bilder i et Opticom fra Dresden hvor hun kommer fra, han kan ikke skjønne at det ikke er mer, etter krigen. Han er en nysgjerrig og vil vite sannheten om krigen, det lærer de ingenting om i skolen.  Er det mulig? Det er fin forklaring onkel Sverre gir han angående maling av portrett, imponerende bra!

Familien må holde sammen, det er viktig! Familiebedriften må fortsette sier morfar.

Morfar Oscar vil at Eric skal skjønne at han er den rette til å overta familiebedriften, noe ikke denne 11 år gamle gutten ikke helt skjønner, han vil bli jagerflyger.

Morfar, Onkel Hans Olav (kunstmaleren) og Eric drar på en dannelsesreise til Afrika. Det var et fint grep, for der startet Oscar sin karriere i bok 1. Det ble litt av en opplevelse å komme seg ut i verden og de opplever mye spennende på turen, nesten så det blir litt vell mye.

De kommer hjem og morfar Oscar dør for han mente at de måtte spise malariatabletter, men ikke han som var immun mot malaria, der tok han feil.

12 år gammel skjønner ikke Eric hva som lærerne har som en parentes i protokollen, han blir henvist til prestekontoret og får vite om sin franske far. Skjønn liten historie. Eric synes han har verdens beste mamma og hun skjønner alt, til og med når har prøver seg på jentene.

Eric er opptatt av rock, jenter, svømming, fransk og politikk, hva om atombomben spinger?

Alt svirrer rundt i hodet på han og samtidig skal man ha de riktige klærne og være tøff, men mamma har ikke penger. Han skuffer mamma noe forferdelig og det blir vanskelig for han, men kommer godt ut av det tilslutt! 

Familien er uvenner angående arv og familiene splittes etter at Oscar døde. Festdagene feires hver for seg, alle tradisjoner brytes. Samfunnet er i en brytningstid på mange plan.

I 1959, drar han, mamma og lillebror Acke på biltur til Frankrike, for en opplevelse. På den turen får han ekte amerikanske jeans, ikke et par- men to. Der startet mitt franske liv, sier Eric Letang.

Dette er en herlig fortelling om å være ung på 50 tallet, og oppleve så mye nytt i livet. Fra et borgerhjem til å bli en vanlig arbeiderfamilie, men mamma viste råd for alt! Den nye ungdomskulturen som kom som et brak fra Amerika, med musikk, Coca-Cola, ny stil og mye mer.

Vigmostad/Bjørke, 2016
 419 sider.

Linker til mine andre bøker i serien:

1. "Brobyggerne", utgitt 2011. Fantastisk bra! Mest om Lauritz og Oscar

2. "Dandy", 2012. En bok jeg synes var veldig bra om Sverre, og kunstnermiljøet i London

3. "Mellom rødt og svart", 2013. Den var til tider litt kjedelig, fortellende om tiden før 2. verdenskrig, OK, grei.

4. "Ikke vil se", 2014, Lauritz og Ingeborg flytter til Sverige og om de fire barna. Fin-Bra.

5. "Blå stjerne", 2015. Bra, informativ om spionasje, svik og tilhørighet og Johanne som hjelper jødene ut av Norge.
6. "Ekte amerikanske jeans", Eric, Oscar sitt barnebarn er hovedpersonen her, boka handler om 50 tallet.
7. "1968"

Guillou Jan "Blå stjerne"

Fortsettelse av serien "Brobygger serien - Det store århundre" bok 5.

Jeg hadde falt helt ut av denne brobyggerserien, en serie jeg likte veldig godt. Så derfor har jeg tatt tak i den slik at jeg er oppdattert, til bok åtte nå snart kommer.

Bok 4" Ikke ville se" likte jeg godt. Der røpes mye av det som utbroderes i denne boka, kanskje litt for mye. Denne boka handler om 2. verdenskrig og vi blir bedre kjent med Lauritz sine døtre Johanne og Rosa, men mest handler den om Johanne som er aktiv i hjemmefronten og mye mer.

Boka starter med at Johanne har vært med i en sabotasje og et tog med eksplosiver gikk i luften, hun har blitt hard skadet. Sendt hjem til Saltsjøbaden der moren Ingeborg, som er lege opererte henne. Johanne klarer seg og kommer på beina etterhvert. Mye om koder, spionasje, etterrtningstriks og aksjoner fortelles.

Lillesøster Rosa og Johanne er svært forsiktige når de snakker med hverandre så ingen lytter, for de har viktige ting å si hverandre. Rosa jobber i den legale militære underretningstjenesten, hun vet mye som det etterhvert blir viktig for Johanne å få informasjon om.

Moren, Ingeborg dør av kreft og kort tid etter dør broren Karl, blitt drept i krigen. Søstrene Rosa og Johanna er i sorg, det går mot jul og de lurer på hvordan julen blir når mor er død. Faren takler dette uventet bra. (men vi vet jo fra forrige bok at han hadde noe på ....)

Johanne  starter å jobbet for Hjemmefronten helt fra starten på krigen og hun hadde 16 kurer-reiser til Norge bak seg og ville ikke dette mer. Hun var blitt advart av sin bror Harald om at hun var ettersøkt av Gestapo.  Broren Harald var i SS og hadde fått nyss om det. Hun har greid seg så fint hele tiden for hun snakker flytende tysk, svensk og norsk, både Bergens dialekt og bokmål.
Hun blir sendt til England og rekrutteres til Den britiske spion og sabotasjeorganisasjonen SOE. Der skal hun være den en vakker rødhåret enke og forfører menn som røper sitt arbeid etter at de har blitt dopa. Alt overhøres og mennene går i fellen. Hun ser ut som en vanlig jente og ikke spion, så menn går på limpinnen, hun blir hedret med gullmerke for innsatsen sin og blir Kaptein Blue. 

Tante Christa, hun som er gift med onkel Oscar forteller Johanne at familien måtte flytte fra Tyskland, fordi hun hadde jødeblod i årene og det betyr at dine kusiner også er jøder. Derfor dro de fra Tyskland i tide. Hun ville egentlig ikke emigrere, men hadde ingen valg. Dette var en hemmelighet, ingen må få vite dette, sier hun. Ikke engang barna hennes vet dette.

Johanne  har kommet hjem fra England, nye oppgaver blir inne i Stockholms illegale verden og der skjer det mye, hun driver med flere ting. Hun og Eva jobber skal jobbe som prostituerte og hun jobber under fult navn. Dette synes jeg egentlig ble litt for detaljert og langtekkelig. Forferdelige ting skjer, Eva og tre andre kvinner skal kle seg opp i kostymer og de blir misbrukt på det grusomste, Uff ekkel sak, noen gang går det feil!(denne delen ble litt lang).

En annen jobb hun har at hun er aktivt med i en gruppe som frakter jøder. Hun har fått vite at de må ut av Norge, for de sendes ikke til arbeidsleirer i Tyskland, slik mange tror, men rett i gasskammer. Her skjer det mye og Johanne er en skikkelig kvinnesakskvinne. Hun tar egne valg og er fremsynt.

Johanne og familien skammer seg over Harald som er i Ukrainia i operasjon Barbarossa. Han bruker ikke navnet Lauritzen, men morens tyske etternavn, moren som hatet sin sønn som hadde blitt SS mann. De trodde han var død, men han kommer hjem med de hvite bussene. Da er tante Christa rask til å videresende han ut fra Europa...

Krigen slutter og Johanne overlever, får sønnen Eilert. 
Hvordan gikk det med Rosa og Andrew?

Faren Lauritz døde, da han fikk høre om alle konsentrasjonsleirene, det klarte han ikke ta inn over seg.

Så blir det spennende å følge familien videre på deres ferd. 

Denne boka tok for seg kvinnenes stilling og deres innsats under krigen, men vi får også høre om mye om kvinnesynet under krigen. Guillou er flink til å bruke norske ting som rød lue, norske lusekofter osv.

Boka sier også mye om jødenes stilling under krigen og han refererer til boka "Marte Michelet, Den største forbrytelsen" også om hvordan svenskene skiftet syn når de fikk vite hva som skjedde med jødene når de ble deportert. 

Mye bra, absolutt verd å få med seg i serien, eller som frittstående bok.

Linker til mine andre bøker i serien:

1. "Brobyggerne", utgitt 2011. Fantastisk bra! Mest om Lauritz og Oscar

2. "Dandy", 2012. En bok jeg synes var veldig bra om Sverre, og kunstnermiljøet i London

3. "Mellom rødt og svart", 2013. Den var til tider litt kjedelig, fortellende om tiden før 2. verdenskrig, OK, grei.

4. "Ikke vil se", 2014, Lauritz og Ingeborg flytter til Sverige og om de fire barna. Fin-Bra.

5. Blå stjerne, 2015.

Utgitt 2015VigmostadBjørke

480 sider.