Wilhelmsen Cathrine "Perlehviskeren"

.

En barnebok om å se det positive og lære seg til å drømme seg vekk i når livet blir vanskelig i hverdagen.

Her blir vi sammen med Julius tatt med på en vidunderlig reis for å finne Glemmeskrinet og finne fargekraften som gir livet mening og lykke selv om mor og far ikke skal bo sammen mer.

Julius har en stor familie og vi blir kjent med han når det er jul hos mormor og morfar. Av dem får han en magisk glasskule slik alle barna i familien får når de nærmer seg 7år. Han har lykkelige dager sammen med storfamilien i det store huset, sammen med alle onklene, tantene og søskenbarna sine.
Hjemme er det bare han, katten Iver og kosedyret Pappus pluss mor og far. Julius elsker å tegne, spesielt når han er lei seg. Så plutselig en dag vil ikke fargene sitte på papiret, da går han bort og rister på glasskulen og svooop så forsvinner han inn i dens magiske verden hvor han møter So.
En morsom historie folder seg ut.....

Illustrasjonene i boka er akvareller av Petter Winter og denne sier noe om byen i glasskulen

  

Møte med So blir voldsomt både for han og Pappus som får liv. Her er det masse vis av magi og spennende ting som skjer for de må finne tre nøkler slik at fargekraften i fargeblyantene kan begynne å virke igjen.  So, leder dem gjennom Flammeskogen som er ganske så skummel. Mange fine ord skildringer og symbolbruk "Stolene til de som alltid mangler" likte jeg og er en fin døråpner for hva som videre skjer...

Vulcana er medhjelpere og redder dem videre  til Diamanens Hage. Det er den vakre hagen, som lukter mamma!
Hva var det pappa sa, hva har skjedd med mamma.."Bare deg og meg" hva mente pappa med det?....

So er stifinneren, men både hun og Pappus blir stående igjen bak smijernsporten som smalt igjen bak Julius. Diamanen er en vakker kvinne, men iskald og har en voldsom stank, hun har forhekser Julius..... mye spenning! Her er det uvanlige krefter og mye mystikk. Vi skjønner at livet er som en berg og dalbane og man må igjennom mange hindringer på vegen.

Perlefallet, er tredje del de må igjennom og her er de på en lang og kald vandring, der begynner Julius og gruble over faren ord. Faren som beskriver Julius og sier så mye pent til han om hvorfor han er så unik, vakkert. De får også her hjelp av Perlehviskeren og alt ender bra til slutt, for de finner fargekraften.

En bok som har mange veldig bra sider i tematikken og komposisjonen. Den klarer ved hjelp av eventyrstilen og fortelle at livet ikke er så helt grei. Man må igjennom vanskeligheter og problemer som må løses underveis. Derfor er det viktig at man kan mye, så det ligger en god oppdragerrolle i teksten. Hvordan man skal oppføre seg og ikke la seg lure, man må handle og ta beslutninger ikke bare gjøre som man selv vill.

Dette er skrevet inn i historien på en vakker måte som styrker barnet på trygghet og på en varm og kjærlig måte forteller at det er viktig og lære seg teknikker som f.eks å svømme, bruke kreativiteten sin og å se løsninger. Livet har så mange fasetter, så man må lære seg til å se muligheter og ikke problemer.

Den har med så mange fine momenter i fortellingen og den er godt komponert. Spenningen bygger seg opp parallelt med historien om mor. Så glemmer man henne for alt det magiske som skjer før det kommer som et stikk.... 

En veldig god fortelling, en bok jeg anbefaler !

. 

Akvarellene er malt av Petter Winther og er enkle og litt barnslige i streken som passer godt i denne barneboka. De to som jeg viser her er flotte, men det var noen som ikke holdt mål rent faglig i henhold til proporsjoner, teknikk osv. Dette må jeg si siden jeg har vært og er tegnelærer i formgivingfag i vg. skole.
Det er ikke sikkert at det er meningen at de skal være perfekte, men "som om" det er Julius som har laget dem.
Flott, men mange illustrasjoner og  fine variasjon tematisk i dem. Jeg liker også godt at de har ulike formater  og kommer i tilfeldig rekkefølge.

En kraftig godt innbundet bok som tåler mye og hard bruk. Tykt fint papir og fint format, litt utenom det vanlige. Det er viktig med kraftige barnebok, for noen ganger får de litt hard medfart og faller de fra hverandre da er de ikke morsomme mer. Særlig om det blir yndlings boka, noe denne absolutt kan bli for mange barn.

Utkom på Kolofon Forlag i 2015
ca 150 sider.
Fikk den fra forfatteren Cathrine Wilhelmsen, Takk for lesereksemplar
Les mer om dem og boka på hjemmesiden: http://www.wilhelmsenwinther.no/

NB: jeg syns også at den var spennende og lurte på hvordan dette ville ende og jeg likte den veldig godt.
Jeg håper mange barn får lest denne boka, sammen med voksene. Det er en fin bok til å sette ord på  vanskelige situasjoner, sammen med barn. En døråpner for en god samtale!

Sævareid Heidi "SLIPP HOLD"

Tenk å kunne sveve, nesten som å fly?

Ut fra coveret på boka skjønner man hva den handler om. Vi møter Mari som bor i et kollektiv sammen med to jenter og en gutt, Oliver har akkurat flyttet inn. Mari går på Foss vg.skole i Oslo og har en kjæreste med navn Torger som går på Katta. Han liker å herske litt over henne og syns synd på henne som mistet sin far bare fem år gammel og er litt far for henne. Moren og samboeren Arne har flyttet til Stavanger, der Arne fikk drømmejobben sin.

Mari liker å skape klær, hun både tegner og syr til seg selv. Hun har en god venninne i Beate og de betror seg til hverandre om nesten alt. En dag roper Oliver på henne i en park og hun går bort til gjengen som består av Sol, Oliver og August, alle med masse vis av tatoveringer og persinger over alt. De driver å balanserer på line. Mari blir også med, hun er god på yoga, men å gå på line var vanskelig, syns hun.

August sender en facebook melding og spør om de kan bli venner og Mari svarer ja. Da ser hun at han tilhører et miljø som driver med suspension/ Body modification og det betyr å henge i kroker. Mari blir fascinert av dette.
Torger lurer på hva hun går og lurer på, men hun bare ler det vekk.......

I påsken når Torger er på fjellet blir hun med på Blitz og ser på at 10 stk skal gjøre dette denne dagen, noe Mari syns var utrolig spennende og ble fascinert over. (jeg ble kvalm!)
Litt fint å høre om rensligheten og hvor nøye alt er, med blod, kroker, fotografering osv. Så det virker ganske så seriøst av de som er med på dette.

Mari og August blir mer enn venner, men dette må du lese selv......

En bok om hvor lett unge mennesker lar seg fascinere av ekstreme ting og lar seg bli dradd med. Dette handler ikke om noe som er verre enn andre ting, for de er sunde mennesker, vegetarianere og mange av de rører ikke alkohol, men har en dragning mot det litt spesielle. En søken etter noe annet!

En anderledes bok som vil fascinere enkelte elever, jeg har hørt elever sitter å snakke om at de drømmer om å gjøre dette, så det er i tiden!

Se bilder fra Hedi- forfatteren som ble hekta på dette: http://www.aftenposten.no/osloby/oslopuls/Heidi-ble-hektet-pa-kroker-etter-bokresearch-7910518.html

Boka har 231s
Utkom i 2015
Ungdomsroman
utgitt på forlaget: mangschou
Lånt på biblioteket
Nominert i åpen klasse til bokbloggerprisen 2015

Strøksnes Morten A. "Havboka"

En fantastisk fortelling om to litt halvgale menn, som ikke er redd for havet!

Morten A. Strøksnes, er forfatteren og Hugo Aasjord  som er billedkunstner og bor og arbeider på Engeløya i Steigen, Lofoten. Disse to skal ut på havet for å prøve og få en Håkjerring i garnet. Det er utgangspunktet- rammen i boka, men her får man virkelig høre mye annet også som er utrolig spennende historier. Ikke bare Lofot-historier, men vitenskap som går tilbake til de gamle grekerne og hva de tenkte.  Mange fantastiske mytotologiske fortellinger, bla annet så har jeg lurt på hvem Draugen var, noe jeg egentlig har hørt mye om og bestemor snakket eller skremte meg med han, men jeg skjønte aldri hvem han var (innlands mennesket meg). Boka er selvbiografisk i personbeskrivelser og arbeid, men om de vidløftige turene er det?  Hvem vet!
Poesien i boka suser i mine ører enda, den er så vakkert skrevet og fortalt.

Havboka har mange historier og selve historien om Hugo sitt liv og fremdriften hans i kunsten og sammen med kona Mette, hvordan de prøver å pusse opp dette store gamle og forfallende fiskemottaket Aasjordbruket som har vært i Hugo sin fam. i slektsledd tilbake. Ja, den historien er også fin og binder historien i sammen med vennskapet mellom mennene på en god måte. De skal prøve å få det til Aasjordbruket skal bli et kultursted, noe de også er igang med. Spennende prosjekt!

Disse to mennene skal ut for å fange monsteret  "Håkjerring" som er kjempestor, egentlig en hai og lever langt nede i havet. De har ordnet agn, de har med seg 300 meter tau og seks meter kjetting som sitter i kroken. Det er litt av et arbeid skjønner man, og får man den opp av havet......
Håkjerringa sitt kjøtt er faktisk farlig å spise om det ikke er bearbeidet/slaktet riktig. Man blir ekstremt rusa av kjøttet, hairus får man. Håkjerringen sin hud er heller ikke særlig delikat skjønner jeg, da det fortelles at den ble brukt som sandpapir i gamle dager, etter tørking.

Hugo og Mette bor på den lille øya Skrova i Lofoten. Vennskapet mellom disse to mennene hvordan de er mot hverandre er også bra skildret, de er gode venner, men går hverandre av og til på nervene når det ikke går som forventet i fremdriften. Morten reiser til og fra flere ganger i løpet av prosjektet som tar nesten et år. Da de drar ut på Lofothavet i en liten båt med alt for stor motor for å fiske skrei i mars, da syns jeg de var litt vell modige. Jeg ble nesten nervøs på deres vegne.

Neste gang de skal prøve seg er båten til reprasjon og når Hugo får den igjen, drar ut på havet. Der kommer de midt i en flokk med Spekkhoggere, noe ikke Hugo har sett i Vestfjorden siden 2002. Det bli litt av en opplevelse med 5-6 spekkhoggere hoppende rundt dem, en kalv er svært nysgjerrig og like str. som Riben deres.....oy for en opplevelse..
Spekkhoggeren har den strøste hjernen av alle havpattedyr bortsett fra Spermhvalen. De er intellektuelle og kan huske, de har sine egne dialekter og de har et ganske likt livsløp som oss mennesker, og lever til de er ca 80 år. Fascinerende!
Det er i Tysfjord, en viking-helleristning med en rissing av en Håkjerring i full str, som er 9000 år gammel.

De drar ut på fiske etter Håkjerringa, Hugo har fått seg stang som han skal bruke?..... noe urokkelig har bitt på kroken. Fisken er kjempestor kanskje på et tonn?
Dette er en Håkjerring, og de blir dradd avgårde......
Den er på vei opp.... vi vet begge at dette er en ulempe siden de bruker stang. Er de villige til å kappe lina..
Men, historien, lina og seks meter kjetting blir aldri det samme for noen av dem etter dette......

Boka veksler mellom reportasje og essays og inneholder drøfting av naturvitenskap, historier fra  mytologien og vitenskapshistoriens i skiftende fremstilling på en morsom måte. Her får man virkelig en intelligent forklaring og forståelse for hva havet er, hvor stort det er og hva det rommer, og man må sette seg ned å tenke/reflektere over alt som blir gitt av opplysninger. Det er så mye at når jeg hører lydboka andre gang undres jeg over åååå, ja slik var det. Alt dette er satt samme så poetisk og flott måte hvor også mange filmer er flettet inn i fortellingene.

Hvilken farger har havet? 

Hvilken lyder har havet?

Hvordan oppfattes lydene under vann?

Ja, hva er et hav og hva rommer det?

Men, det er jo noen litt skremmende fortellinger om forurensning også, feks. Håkjerringa er mer giftig enn Isbjørn, og Isbjørnen sortere under restavfall pga all giften den har i kroppen.

Jeg ble så fascinert av boka at jeg har faktisk hørt den to ganger. Den boka skal jeg kjøpe og ha i bokhylla. Reidar Falch Sørensen (se bildet under) leser lydboka og i starten syns jeg at han leste så sakte, men det var akkurat det jeg likte, fant jeg ut av etterhvert. Da kunne jeg sitte og dvele litt ved alle de fantastiske historiene og drømme meg litt vekk og høre på hans vakre røst.

Forfatter og journalist Morten Strøksnes fikk Brageprisen 2015 i kategorien sakprosa for Havboka. 

Boka er allerede solgt til 13 land, og et samlet kritikerkorps her hjemme lovpriser den. 
Nominert til Bobbloggerprisen  2015

Produsert av: LBF
Først utgitt: 02.02.2016
Spilletid: 09:42:22
Antall CDer: 8
ISBN Lydfil: 9788242163387
Målform: Bokmål
Sjanger: Samfunn og historie
Takk for lytte eksemplar!
Et horn fant jeg i fjæra,  i den hvite sanden på Helgelandskysten, Lurøy. Like hvite som i Hellas, men vannet var kaldt.

 Dette er et bilde jeg tok på Lurøy i 2010 av Reidar Falch Sørensen, vokalisten i gruppa "Sort Hund" og oppleseren av boka.
Det var en fantastisk opplevelse og komme ut til Lurøy, faren min sitt hjemsted hvor jeg ikke hadde vært siden jeg var 7år. Om kvelden dro vi på lokalet hvor Reidar og bandet spilte og jeg traff mange mennesker utover på kvelden som kjente faren min. Uforglemmelig kveld!

Utsikten fra Lurøy og festlokalet/samfunnshuset. Der ser mann rett ut til Træna, der bestemor vokste opp.

 Noen vakre nord landsbilder

 lyset skiftet fra kveld til kveld

og fra minutt til minutt med nye farger.

Lurøy, ligger utenfor Nesna. 

Der var det også mange som omkom på havet, pappa hatet havet og dro til Østlandet.

Vil du lese mer om livet på Onøy-Lurøy i årene 1936-45.

 Det er pappas tegninger og onkelen min sine dagbøker som jeg fant i hjemme vårt, etter at mor døde.

Ligger  HER eller Helgelandsturen 2010

Nesser Håkan "Elleve dager i Berlin"

En eventyrfortelling om Arne

Jeg trodde det skulle være en roman fra Berlin, så jeg gledet meg til å starte. Boka handler om Arne Murberg, en mann på 34 år som har en liten hjerneskade fra en stupeulykke i barndommen. Han regnes som treg, sær og spesiell, uten andre venner enn far, onkel og tante. Disse tre styrer livet hans.

Faren til Arne dør og på dødsleie forteller han at moren ikke er død men bor i Berlin. Han må oppsøke henne og levere et skrin. Han kommer seg avgårde og det er ikke måte på overdriving av hans adferd i Berlin. Han legger seg ned på en benk, med skoene plasser under benken for å ta en lur osv. Skoene blir stjålet naturligvis og han kjøper seg de gule skoene som jeg koblet til reiseskildring av en helt annen sort.

Han treffer ei jente i rullestol, det er Beate og ting begynner å skje, aaaayyy....her er vi i eventyrverden med gal proffesor, heksejakt osv.

Noen ganger faller bøker ikke helt på plass i mitt hode og denne passet ikke så bra inn, iallefall ikke nå.
Jeg syns det var en bok som hadde passet under kategorien ungdomsroman. Da hadde jeg hatt en annen opplevelse av den og betraktet den med helt andre øyne. Jeg hørte den fra  begynnelse til slutt, men nei, den var ikke noen lytteropplevelse jeg syns var nevneverdig og kommer til å glemme den kjapt.

Spilletid 8.27
utkom i Sverige 2015,
utgitt på lydbokforlaget i 2016
Lest av Morten Røhrt
Lånt på biblioteket

Flatland Helga "Vingebelastning"

Hvilken forventninger har man til livet!

Dette er en bok om en ung gutt som trodde han hadde hatt en flott, trygg oppvekst, men egentlig ikke blitt sett av sine foreldre mener han i etterkant.
Andreas, har blitt 30 år og er samboeren til Hanna. De traff hverandre på Blindern der de studerte sammen. Andreas fikk seg den jobben han var kvalifisert til og der begynte de å stille krav til han. Det er noen han ikke har vært vant til, for han har vært den skoleflink, en rolig og pliktoppfyllende gutt som har fått det mann kaller "Fri barneoppdragelse". Foreldrene har støttet han i alt, aldri kommet med noen hvorfor?
Eller hva mener du med det? Han har hele tiden blitt jattet med og ikke fått noen motspørsmål eller noe å bryne seg på.

"Bomullsbarna" kalles denne generasjonen og med det mener man vel at de ikke har fått disse kravene mot seg. Når de var "under oppbygning" som individ.  De har ikke fått noen voksene eller venner å bryne seg på, alle trenger det. Dette er alvorlig og blir omtalt som overgrep av Andreas sin Psykolog Bjørnar, det er noe jeg er helt enig i. Alle barn og ungdom trenger skikkelig veiledning og trygghet i sin oppbygning av sin  identitet. Å være ungdom da er man i en brytningsfase og det er en del av utviklingen og modningen hos en ungdom.

I 2003 drar Andreas til Oslo for å studere, det er et savn etter foreldrene på en måte. På den andre siden,etter at faren ble syk og gående hjemme. Han tok så mye plass i huset med sitt utrolig lite engasjement og moren var så opptatt av han, hun behandlet han som en unge, sier han. De to var de viktigste, nå.
Etterhvert finner Andreas seg tilrette i Oslo og med Hanna som  kjærester tror man at livet er på skinner, hvilke lykkeforventninger har man?....
Helt til en dag han blir påkjørt og han kommer på sykehus hvor han blir utredet og får en diagnose. Denne bruker han for alt den er verdt, litt overfladisk fortalt, men var det et skalkeskjul for å slippe jobben?.......

Litt kritisk her, men kjenner alt for godt til alle gode unnskyldninger på psykiske ting og tang, etter å ha jobbet en generasjon i vg. skole og sett enorme endringer og psykiske problemer. Vi er ulike som mennesker, alle liker ikke å stå på en scene eller andre liker ikke å stupe fra 10metere. Dette må ungdommene læres opp til av foreldrene, at vi er ulike og tørr ikke det samme alle sammen, men er man syke da?
Dette tar forfatteren knall bra tak i!

Veldig mye spennende tematikk i boka.
Anbefales, les den for den sier utrolig mye om tiden og tidsbildet vi lever i!

Nominert til Bokblogger prisen 2015

Boka utkom i 2015 på Aschehoug
har 268 sider, norsk roman
Lånt på Biblioteket

Dahle Gro "Amerika"

En følsom, sterk, vakker og rørende novellesamling! 

En novellesamling som har tyve små historier. Det er en liten familie som har mistet et barn, en sønnen som døde for tre år siden. De som er tilbake er to voksene og et barn, de er så triste og vil søke etter ny lykke i det store landet Amerika.
Da de kommer til Amerika vil de at lille Åse skal skifte navn, kalle seg selv noe nytt feks. Samantha, er ikke det et fint navn foreslår foreldrene? Foreldrene sier at amerikanerne klarer ikke å si Åse, så det er for å hjelpe henne at de vil at hun skal kalle seg noe annet.
Er jeg en annen, Sam, kan jeg kanskje kalle meg og sklir ned i depresjon på den gule skolebussen. Jeg vil ikke være her, tenker Åse og ser seg rundt i bussen!

Savnet etter å måtte forlate alt, bildebøkene, lekene osv når de flytter fra Norge og inn i et hus  i USA. Det er et stort hus som de leier og er fult av andre barns leker.
Savnet etter broren, det kjente og depresjon over skiftningene i alt sem ikke sies. Alt hun vil spørre om, men kan ikke snakke om det med foreldrene, de hadde nok med seg selv. Savnet etter broren, den trykkende stemningen mellom foreldrene som krangler og det tomme som aldri blir sagt. Åse som tror og føler at hun hele tiden er iveien for de voksene, hun er lat, negativ, sur, vrang og føler seg ikke som andre barn.

Faren er så taus hele tiden og i etterkant spør hun se selv, "Kjente jeg han, denne mannen jeg kalte far..."
Hun sliter med tunge tanker som "Ønsket far at det var jeg som var død og ikke broren min..." og når foreldrene spør om hva det er så smiler hun slik hun har lært å smile, moren får et nervesammenbrudd.

Hun opplever et hull i verden etter at broren døde, men en dag spør hun far om hvor gammel han var, 8år svarer han og vil ikke si noe særlig mer.... Hun er 6 år og prøver å rømme, det er bare ut i hagen, men foreldrene blir redde. Åse er glad i sine foreldre sine og er redd for at noe skal skje med dem.

OY, dette er følsomme greier. Men, det er skrevet så vakkert og rett frem, minner mange av oss kan ha fra barndommen som bare er bagateller, men som man husker så godt. Her hører vi om bikinien som strammet og klør, så velkjente barndomsminner. Jeg blir glad og trist på en fin måte av boka.

En rørende novellebok, som jeg ikke klarte å lese mer enn to-tre noveller av før jeg måtte legge den fra meg og la de synke inn. De rørte noe i meg som skremte meg på en måte, men fanget interesse på en annen. Hvordan man handler og ikke ser og handler når man har opplevd noe så rystende som å miste et familiemedlem og drar fra alt det kjente, på søken etter noe annet? Er det rart man får vondt i magen og at livet ikke er så enkelt som om man vil ha det til? Den ender med at de reiser hjem, men er det enkelt etter  noen år og forlate noe?

Dette jeg har skrevet virker kanskje litt depressivt, men det er absolutt en bok jeg vil anbefale og den er flott.
Jeg syns coveret var så merkelig, men etter å ha lest boka skjønner jeg naturligvis valget. Det er fra dyrebildeboka hun var så glad i.


Utgitt på Cappelen Dam. Takk for leseeksemplar!
Utgitt 2015
Noveller, 208 sider.

Diktsamlingen "Karneval" som Gro utgav i 1998, den har jeg brukt mye. Jeg leste faktisk et av diktene fra den boka i mor sin begravelse "Si at du stapper moren din opp i en koffert. Hva får du da?"
Med det ville jeg si hvor mye mor betydde for meg, hvordan jeg var i opposisjon mot henne som ung og hvordan hun har preget meg. Jeg syns det diktet sier så utrolig mye og jeg syns at Gro Dahle er så flink til å si mye med få ord.
Fantastisk flink, dyktig, pedagogisk dame som sier mye om levd liv, livs visdom og får deg til å tenke!

Bjorvand Agnes- Margrethe og Aisato Lisa "Astrid Lindgren"

Min barndoms yndlingsforfatter!

En fantastisk barnebok skrevet av Agnes- Margrethe Bjorvand og med nydelige  illustrert av Lisa Aisato, som jeg har tatt bilde av fra boka og viser i dette innlegget. Jeg ble like så glad og inspirert av å lese denne så jeg ønsket meg vinger slik at jeg kunne fly som Karlson på taket. Oy, hhoy oy, så glad ble jeg! 

Denne boka er en barnebok, gjennomillustrert med små og store nydelige akvareller som sier mer enn tusen ord, teknisk meget godt laget (liker spesielt alle vanndråpene som blir en drømmende effekt i bildene )

Den er en biografi om Astrid,  født 1907 og hennes oppvekst på landet som  var inspirasjonskilden til mye av det hun skrev i barnebøkene sine. Hennes oppvekst i det klasse delte samfunnet på landsbygda, som hun så godt beskriver og ser. Foreldrene som var forelsket og glade i hverandre. Den omsorg og frihet hun og søsknene hadde, en god barndom. Hun var ei modig og litt vilter jente, litt egenrådig og gjorde som hun selv ville og hørte ikke alltid på de voksene. Som kanskje i dag hadde gitt henne en bokstav diagnose, men noe man heldigvis hadde den gang. 

Hennes engasjement og observasjonsevner er så bra referert i hennes bøker og det er det gjort en flott vri på i denne boka. Man, forteller litt fra hennes liv (kronologisk), så kommer noen morsomme setninger med faktastoff. Vet du hva? Et flott grep som gir barn en innlevelse og inspirerende kunnskap om Astrid som den person hun var. 

Astrid som ungpike, den syns hun var kjedelig. Barndommen som var morsomm var over.

Hun likte å skrive, men skulle ikke bli forfatter, det var hun helt sikker på. Hun ble ikke bare forfatter men, også redaktør og kunne legge lista på hva som skulle utgies av barnebøker.
Hun var samfunnsengasjert og et menneske som fikk prøvd seg på mange vis. Hun fikk barn med en gift mann og det var uff, uff den gang. Lasse ble født og bodde hos fostermor i tre år i København før hun tok han hjem. Det var nok en hard tid for henne, men foreldrene hennes viste jo om det så i familien var det ingen hemmelighet.....
Det var først når hennes datter Karin ble syk som 7 åring at Astrid måtte fortelle og historier som ble historien om Pippi Langstrømpe .

Det  er ikke tykke fortellingen, men allikevel får man en godt overflate resyme av Astrid Lindgren sitt liv. Noe som stemmer veldig godt men dokumentaren som gikk på tv sist vinter.


Jeg hadde ikke fått med at hun brukte så lang tid på å få førerkort, men ble aldri en god sjåfør.

Det var urettferdig at sønnen Lasse skulle dø før henne syns hun, han døde av kreft i 1986.

Hun fikk syv barnebarn og oldebarn og fikk leve helt til 28 januar 2001.

Skrev over 100 bøker og er oversatt til mer enn 90 språk

Jeg hadde ikke piano hjemme så jeg slapp og stå på hodet som Astrid gjorde, når hun ikke ville øve. Jeg har heller ikke tenkt til å klatre i trærne når jeg blir 70 år slik som henne, men hvem vet?


Men, jeg husker så godt at jeg var syk og mamma hadde kjøpt "Barna i Bakkebyggegrenda" til meg, som hun leste for meg og som jeg tror jeg har enda.
Den var som et eventyr, men allikevel/også en inspirasjonskilde til lek i gata hos oss. Jeg husker godt at vi lekte mange av lekene og rampestrekene som barna i bakkebyggegrenda lekte.  

Denne skjønne barneboka:
Utgitt av Cappelen Dam

Den har 108 sider

Utgitt 2015  Lånt på biblioteket

Nominert til Bokbloggerprisen 2015

En flott gavebok til barn og barnebarn om superstjernen og fantasiens store mor, Astrid!

Thorstensen Ole "En snekkers dagbok"

En lærebok om hvordan en snekker jobber. 

NB: obligatorisk lesing til alle framtidige snekkere

En snekkerens dagbok handler om hvordan det er å være selvstendig snekker, drive med et enkeltmannsforetak. Det er hverdagen han beskriver og hvordan den må organiseres.  Det er mange ting man ikke tenker på skal i boks før en snekker egentlig kommer og begynner arbeidet sitt.I dette tilfellet et loft som skal bygges om i en gammel bygård i Oslo. Jeg var på et foredrag med forfatteren og fattet interesse for boka.

Ca en tredjedel av boka handler om alt som skal organiseres før man kan starte å gjøre noe som helst praktisk snekring, hva som må ordnes når man påta seg et oppdrag. Ganske så omfattende, det er mange aktører inne når jobben skal gjøres. Det er et gammelt loft han skal bygge om, fra boder til opphold, soverom og bad...
Arkitekten har tegnet tegningen av nybygget og ingeniøren har regnet ut hva det vil koste. Har de vært der og sett loftrommet? Stemmer tegningen med prosjektbeskrivelsen?  Det er vanskelig å få et møte og besiktigelse med de ovennevnte partene, så det blir et møte med eierne. Akademikernes makt og papirmølle. De skal ha anbud på jobben fra flere snekkere og dette er en jobb til over en million som han gjerne vil ha, og forteller hvordan han går frem. Han har vært i tre anbudsrunder som han har tapt, så nå gjelder det å skaffe seg en jobb som varer ca et halvt år for penger må man ha...

Han starter med å se huset tar masse bilder som han går hjem og studerer. Prospektet, tegningene stemmer ikke med huset og div bjelker må flytte, så ny runde med arkitekt og ingeniør må inn de må justere tegningene. Så kan hans samarbeidsvenner/ kollegaer komme å angi sin pris på det de skal gjøre som er maler, rørlegger, elektriker, murer, blikkenslager osv, så de kan regne anbudet sitt. Dette blir en kamp om hvem som vinner anbudsrunden av tre byggmestere, mange timer er lagt ned i et slikt arbeid. Alt må være gjennomtenkt, med kontrakter, avfalls planer, lagringsplaner, inn lossing, sperring av veg osv. for alt koster penger. Så er endelig anbudet på plass og han venter i spenning på svar.

Ja, han får jobben og gjør avtaler og livet går sin gang og det gjør ombygningen også, men ikke helt smertefritt.. Han dokumenterer hele vegen ved å ta bilder, før vegger og bjelker lukkes- skjules.
Han får god kontakt med eierne og de har et bra samarbeid som til slutt blir godkjent. Denne delen av boka er i dagbokstil og morsomt fortalt ved at han forteller om hvor de går å spiser i Oslo. Forteller om folk som er negative til håndverkere osv. Man får også en del tips om hvordan hindre støv, merker gips osv. Tydeligvise en skikkelig ordensmann han gode Ole og vennen Dan som er med på mesteparten av snekringen.

Jeg var på et foredrag av forfatteren og fattet interesse for boka. Bildet over, men Ole sto ikke stille.

Mannen min, som liker å snekre og har jobbet mye med det, kastet seg over boka og hans kommentar var, en realistisk og godt forklarende bok om alt som skal skje og hvordan prosessen virkelig er.
NB: obligatorisk lesing til alle framtidige snekkere, mente han.

Så nå går boka videre til snekkerlærerne på byggfag, på skolen hvor jeg jobber. Denne boka burde stå på pensumslista deres på byggfag.
Smart lesing for alle som skal ha en jobb gjort, eller skal gjøre den selv.

Takk til Pelikan som sendte et lesereksemplar til meg.
Utkom i 2015,
Norsk saksprosa på 221 sider

Sortland Gunnar M. "Fotturar i Norge"

En novellesamling som handlet om noe helt annet enn jeg hadde tenkt eller sett for meg.

Et utvalg av synspunkt på hva fotturer kan være på ulike plan, tenkemåter, personer og handlinger kommer frem i denne kort novellesamlingen. Den er plukket ut som en av kandidatene til Bokbloggernes pris i åpen klasse.

Noen noveller er svært knappe, mens andre er over noen sider. Her hører vi om han som må kaste seg ut for stupet som basehopper, for å få adrenalin kikk og vi skjønner han er forlatt av kona og tenker på datteren.
Den gamle mannen som drømmer om alle turene han har gått i fjellet og ligger å venter på at døden skal inntre, slik at han ikke skal være til byrde for noen mer.

Boka har bare 93 sider, men jeg har brukt lang tid på å lese den. Først raste jeg igjennom og tenkte ja, ja, men det var noe fascinerende, så da tok jeg for meg en og en novelle og tekte over hva forfatteren mente og da fikk boka mer mening. Jeg må innrømme at jeg leser sjeden slik kortnoveller og det kommer ikke helt av seg selv, tenkemåten og spesielt ikke etter jeg var ferdig med Bjørnstads-60tallet her om dagen.

Men når jeg nå har tatt den med ut og lest noen sider hver dag har den fascinerte  meg, ja jeg ble dypt grepet av denne lille gule flisa.

Denne boka tar en med seg inn i så mange settinger, som skiltet med sameskrift som frøs langt til nord og ville til Syden eller bare ha trøst, det er den eneste fortellingen jeg ikke likte. Alle historiene  som tok oss inn drømmer, fantasier av ulik sjanger var bra.  Og historiene som går i oppfyllelse eller forsvinner når man blir edru og ler av hva man hadde tenkt å begi seg ut på, i den "tankeløst enfoldig  fylla" likte jeg. Drømmene og kunnskapen vi vil forvalte videre til våre barn, mange fine tanker......osv

Komposisjonen av boka likte jeg veldig godt. Starten og slutten som på en måte binder sammen, historien med den gamle mannen og hvordan "vi" barna må rydde opp etter at foreldrene er borte.
Ellers var det mest manns stemmer der, men det er naturlig når det er en mann som er forfatteren. Jeg likte også at bier ble brukt som et gjennomgangstema.

En vakker liten sjarmerende novelle samling.

Gaute M.  Sortland er født 1980, har utgitt romanen Johan i 2009 og kortprosasamlingen Du er her igjen og alt er forandret 2011. Han har fått mye kritikerrost for det han har skrevet.


Utgitt på Samlaget i 2015
93 sider, kortnoveller
Lånt på biblioteket

Bjørnstad Ketil "Sekstitallet, verden som var min"

En kronologisk episk fortelling om hva som skjedde ute i verden og med han på 60tallet

Vi følger Ketil sin oppvekst på Røa på begynnelsen av 60 tallet. Han bor sammen med broren Tormod som er tre år eldre og som han ser opp til, han kan alt og vet alt. Moren er kunstnerisk og har gått på kunstskole og tegnet store akttegninger og spiller piano. Hun jobber hele tiden, enten i fotobutikk, bokhandel eller som dekoratør på dagtid og sitter hjemme på kveldene å  retusjerer bilder, om hun ikke er sufflør på Den Norske Opera. Faren er ingeniør og veldig politisk aktiv, opptatt av alle utskytningene og månelandinger, urettferdigheter ute i verden og sport. Han har en drøm om en dag å kjøpe eget hus og det gjør de ved å kjøper en hytte ved Bjerkelunden på Ringstadbekk i Bærum. De er en samfunnsengasjert familie og har et åpent øye til alle trosretninger, meninger og holdninger, de fordømmer ingen.

Ketil er elev på Steinerskolen, har et sterkt indre selvbilde av seg selv og vill ikke at noen skal bry seg om at han venstrehendt og tykk, sier han . Han spille tenor i skolemusikken. Han begynner etterhvert og spillet piano og synger i kor. Men mest av alt vil han ikke bli lagt merke til, en 5. plass er den beste plassen man kan få, for da er det ingen som legger merke til en, mener han. En litt sær og spesiell gutt kan man tenke. På barneskolen/steinerskolen hadde han Mats som kamerat, han kunne og viste alt. Mhhh..de var ikke gamle guttene når de begynte å interesser seg for politikk, romfart, aviser osv... bare 8 år gamle var de opptatt av dette (det er det iallefall ingen 8 åring som er interessert i nå om dagen, da er det ipad og spill).

Mange venner hadde han ikke, men tante Svanhild i Gabelsgate var en av de han virkelig kunne snakke med og som han vil  gifte seg med (hun var 62 år og han 8 år når han mente det). Han likte best å være venner med jenter. Ketil elsker og forguder sin mor, for hun kunne og viste alt. Han ble så redd og lei seg hver gang foreldrene kranglet, for tenk om de ble skilt.

Jeg hadde nok trodd at boka skulle ha mer fortellinger fra popmusikken (eller piggtrådmusikken som faren min kalte det) han nevner jo feks 1961og de 4 gutter i Berlin, de er 17- 18 år gamle og heter Beatles. De har hatt konsert og de drar til et studio for å spille inn plate som ikke ble utgitt, men det var ikke så farlig for verken han eller mor likte dennslags musikk noe særlig. Et stort navn var Bacharach for Ketil utenom de klassiske stjernen som han spilte på piano.

Utrolig fascinerende å høre til lydbokopplesningen av denne boka, jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg er tre år yngre enn han, to av mine brødre var jevngamle med Ketil og jeg husker så mange tilsvarende episoder. Vi bodde på Jar og det er bare noen steinkast fra Bjerkelunden og Bekkestua som vi syklet til. Tormod går på Nadderud og har blitt kristen og de døpes begge to, uten at jeg tror eller skjønner hvorfor Ketil skulle dette. Moren har mange småjobber og jobber hele tiden, foreldrene streber og får ferdig tilbygget på huset i Parksvingen på Ringstadbekk i Bærum. Kjøper bil og har lite penger samme hvor mye de jobber, dette bekymrer Ketil. 

Han er 14 år og vinner ungdommens pianomesterskap, da veier han 120 kg og som 15åring slutter han på skolen, men lover å ta realskolen via NKS brevkurs. Han undrer over så mye, over alle ulykker og hippitiden. Han fulger med på tv og elsker tv, det tar mye av hans tid. ellers er han opptatt av musikkfestivaler og alle de nye bandene som Rolling Stones, Who og Bacharach osv

De har kjøpt nytt hus på Frogner og de skal flytte tilbake til Oslo. Moren ville nok tilbake til byen skjønner jeg. Familien er en kjempestøtte for han og følger han opp i tynt og tykt. Han skjønner ikke at foreldrene har råd og bruker ganske mye energi på å skjønne dette, på en kjærlig, omtenksom og god måte.Hvordan han bruker tid med å gå med avisen for å trå til, sjarmerende.  Han elsker og dyrker sin mor, det er ganske så spesielt, men det må ha vært et fantastisk flott samhold i familien.

Ketil blir kanskje litt "Høy på seg selv" med den responsen han fikk som 17åring med konsert på Slottet, masse spillejobber. Han ble opptatt av fransk film, kom i kontakt med Arne Hestnes og han hjalp han med kontakter i Paris. Så dro han til Paris som journalist sammen med fotograf vennen Jo, hvor de intervjuet mange kjente skuespillere og traff Birgitte Bardot osv, så morsomt å høre om, da var han plutselig litt overmodig den beskjedne gutten. 

Så sier Ketil Bjørnstad at dette er en roman og ikke selvbiografisk, hm.... Ok, han skriver om han i tredje person, men det er ganske så biografisk tenker jeg. Over mange år har jeg har lest mange av hans bøker og kjenner igjen mye detaljer fra andre ting han har skrevet om feks:,orrekrattet, kampen i musikkverden, spisevegring og frykten for de voksene som krangler. osv, så mye selvbiografisk ligger det i bunn.

Han er så flink til å flette inn alt som skjedde feks, Den kjente kunsthandlere/samleren Vennersland (var han ikke egentlig dyrlege?)som samler poppkunst i USA, den er nå kommet til Norge. Historiene om Andy Warhold, jeg ante ikke at han hadde laget så mange filmer.osv utrolig mye informasjon av historisk art som setter en ekstra spiss på fortellingen synes jeg.

Romanen begynte med han som 8åring og avsluttes med at han og faren reiser rundt og ser på stedene de har bodd og da var det Ketil som var sjåfør, han øvelsekjørte. Han reiste ut og vekk fra barndommen, fantastisk bra avslutning. 

En opplevelse av de sjelden og lytte til denne lyd filen, den har satt igang så mange minner i mitt hode..28 timer gikk så fort og jeg gleder meg til oppfølgeren om 70 tallet. Den ser jeg frem til...

LES DEN!

Anbefales å det sterkeste!

Fantastisk godt lest av Anders Ribu!

Takk til lydbokforlaget for lyttereksemplar

Andre som har lest boka er 

Først utgitt: 30.09.2015   Spilletid: 28:19:29 
SBN Lydfil: 9788242162731Sjanger: Romaner

Andre som har lest boka er Tine og  Rose-Mari 

Inngangspartiet på Høvikodden, 2015

Litt personlige minner, som knytter seg sterkt opp til boka er følgende:

Jeg minnes og husker så godt i 1968, Høvikodden åpnet og der var jeg aktivt med i ungdomsklubben "Hades" og dramagruppe. Det var en fantastisk ideologi de hadde med å åpne huset for så mange flotte konsertert, kunstutstillinger og en fantastisk møteplass for alle og spesielt ungdom. Det var som mitt andre hjem en periode i ungdomstiden og utover på 70 tallet. Med disse fem timers konsertene men Garbarek osv minnes jeg som en fantastisk tid..

I 1984 satt jeg og fire andre damer en hel sommer på Høvikodden og broderte sceneteppet til Det Norske Teater. Da kom den lavmælte og hyggelige direktøren Ole Henrik Moe og spiste lunch med oss, sammen med Jan Groth, han som hadde tegnet sceneteppet.

"Hair"ble også spilt i 1969 evt. våren 1970 i Oslo, jeg var nemlig der å så den på engelsk med masse nakne folk på scenen. Min venninne Siri, hennes storesøster Kjersti Alveberg (koreografen) hadde fått 4 billetter så vi tre og  Andreas Disen var og så den. Jeg glemmer det aldri!

Jeg tror han tok litt feil ang flyet som styrtet ved hovedgården, det styrtet ved tjernet på Nesøya i 1963. Ketil har ikke rett da han skriver at Nesøya var et " in" sted å bo dengang i -63. For vi, min familie flyttet dit i -66 og da var det ikke et status sted å bo, det kom på 70 tallet etter at Wenche Myre kjøpte hus der. Dengang vi flyttet dit fra Jar opplevde vi det som langt på landet og vi hadde omtrent ikke bussforbindelse og venninnen min på hovedgården hadde hester og ungdyr(kuer) det var skikkelig på landet. Hytter var det masse vis av, så om sommeren var det folksomt på søndre Nesøya (der jeg bodde på et lite nytt byggefelt), men vi var ikke så mange fastboende der. Det ble kjempepopulært fra midten av 70 tallet og utover og nå er det nesten bare overklasse folk som bor der og totalt anderledes. Tiden endres!

Heisen på Høvikodden, en opplevelse dengang som nå

Et morsomt minne selv om dette eksemplaret var fra -71, meg som 16åring.

Man kan undres på hvorfor man tar vare på slike ting?

Nå, i denne settingen var det kult.

Eikemo Marit "Alt inkludert"

På stadig flukt fra ...

Agnes kommer flyttende til byen og har ikke med seg noe annet en datteren Maja og en trillebag. De flytter inn i kjellerleilighet på et hybelhus. Leiligheten er ikke møblert og hun finner en sofa på FINN.no. Rune kjører den hjem til henne og tar et bilde av alle tre i sofaen.

Maja på seks år tar med venninner inn, men hvor er møblene? Flyttelasset er forsvunnet sier Agnes og naboer kommer med service osv.for å hjelpe og støtte henne.
Alle de andre barna har så fine klær sier Maja. På FINN.no kommer Agnes i kontakt med en dame og hun har fire store poser med klær hun kjøper for 1000 kr. Men, hun kommer seg nesten ikke derfra for damen begynner å fortelle at hun er så sliten og ensom,  hun lever av å blogge og har en mamma-blogg. Det er ikke morsomt mer for datteren vil ikke være med mer på dette. (He, det er heldigvis ikke mitt forhold til blogging).

De tilpasser seg og blir kjent med de andre som bor i huset og nabohusene. Rune som er politimann kommer i  Politi uniform for å gi henne et bord, og etterhvert smykker. Noe de andre beboerne ikke liker eller setter særlig pris på. Hvilken hensikter har Rune?..hm.
Agnes blir involvert i huset og hun hjelper forfatteren Eva som er syk, ellers er det ulike studenter som driver med litt av hvert. I nabolaget bor det også ulike folk som vi blir kjent med og er med å sprite opp historiene i boka.
En dag snører nettet seg til for Agnes og de pakker koffertene og drar videre med tog...hvor?

Agnes, ja hvem er hun?
I allefall ikke en skikket mor i mine øyner. De drar avsted som flyktninger i eget land bort fra alle som vil bli kjent med dem og egentlig vil dem godt. Agnes kan kodene og livredd for å slippe noen for nær seg. Hun  søker stadig etter et nytt liv, eller en ny start på livet.....finnes den?
Har hun ingen familie som kan hjelpe henne, eller vil hun bare være sin egen lykke smed?
Forfatteren har virkelig tatt tak i noe veldig essensielt i denne romanen, så skremmer meg. For jeg vet at slike personer finnes, som flykter fra barnevernet osv.....

En bok men virkelig sitter og grubler over i lang tid etterpå.
Den sier så mye om hvordan vi har blitt og hvordan vi har forventninger til hverandre og hvordan vi skal leve i dagens samfunn. Alt vi kan få ved å gå på nettet og hvordan man kan tilsynelatende treffe mennesker der ute på verdensveven. De søkende ikke etter lykke, men andre mennesker eller ting for å fylle tilværelsen sin og hverdagen sin med. For et liv forfatteren har latt oss bli kjent med????

En bok jeg anbefaler, dagsaktuell!

Marit Eikemo(f 19719 er en forfatter jeg skal holde øye med, for hun skriver virkelig bra. Hun er fra Odda og bor nå i Bergen. Boka er på nynorsk.

Boka kom ut i 2015, på Samlaget
320 sider
Lånt på biblioteket

Andre som har lest boka er Artemisias hvor jeg tenkte at denne må jeg lese, hun linker til flere andre

Øyvind Holen og Tore Strand Olsen "Tegneserienes Historie"

En superrask og grei oppslagsbok over tegneseriens historie

Tegneserier er noe ikke jeg leser så mye av, men så skulle elevene mine ha tegneserie-oppgave og derved tenkte jeg at dette vet jeg lite om egentlig, også hadde jeg sett denne boka så da var vegen kort....

Boka starter med at Petter med rødt hår har bursdag og bestefaren i lilla kostyme gir han denne boka i bursdagsgave. Petter blir litt sur for han syns at han er for gammel til å lese tegneserier. Bestefar skjønner at foreldrene har sviktet i oppdragelsen av gutten, ...her starter det!

 Bestefaren starter med hulemaleriet og fortsetter med hieroglyfer.......osv, historie syns Petter er utrolig kjedelig og gjesper i kjent stil, morsomt. 

Men, det tar ikke lang tid før gutten er med og syns dette var et morsomt prosjekt, etter at han skjønner at Knoll og Tott som kom ut på 1800 er noe han har hørt om og han involverer seg og kommer ivrig  med kommentarer.Tegneserie er en egen kunstform og et massemedium som alle må kjenne til, sier betefar.

Her har vi kommet til skrekk og sensuren som kom fordi det var så mye voldelige serier som ikke passet for barn og gjorde de til dårlige lesere, nærmest analfabeter og ikke for å snakke om alt det skjulte budskapet og sex og fantasibildene de kunne få i hodet av å lese disse bladene. ........og konsekvensene av dette ble.....

Manga trodde jeg var noe nymotens, men nei! De kom allerede i 1947. Der kan man se hvor lite man vet og at den type serier leses fra høyre mot venstre! Som man ser så behøver ikke en tegneserie og ha ord, for et bilde sier mer enn tusen ord

Ungdomstiden kjenner jeg flott igjen og godt beskrevet både med illustrasjoner og bok av Jack Kerouac "On the Road". Jeg syns at disse to illustratørene har gjort en morsom og anderledes bok som dekker opp tidsånden og stilen veldig bra. MAD som kommer ut som magasin  for voksene, istede for tegneserie.

Her går superheltene til filmen. Som  man ser her er siden her helt forandret visuelt i forhold til de andre sidene.  Bestefar  forteller og Petter  kommer med kommentarer er det gjennomgående temaet og han stiller seg ofte undrende til hvor tidlig man startet å filmatisere slike som  Lyn Gordon. Med en kortfilm hver uke, for dette er jo fra før tv kom. Batmann var den første med TV serier i 1966, men det var først i 1978 at det ble film med effekter.
Det var de samme menneskene som på 70 tallet tegnet plakater og tegneserier og solgte bra, da kom det også egne fortellinger om kvinner/jenter, tidstypisk!

Min mening:

Da jeg først bladde litt sløvt i denne boka virket den veldig visuelt rotete, men når jeg satte seg ned og leste fra starten og utover, ble dette en naturlige og fine overgang, og gjorde boka mer spennende å lese. Det er naturligvis tegneserienshistorie fortalt i en meget forkortet utgave, men jeg tror at den vil falle i smak hos mange som vil lære seg litt og se tilbake på hvordan det gikk til med utviklingen fra striper i avis, til bøker, filmer osv til i der de er i dag som er et vrimmel av ulike tematiske sjangere.
Boka er morsomt illustrert og har en flott tegneseriehelhet over seg. Det er så mye som blir formidlet på få sider så dette er like mye en oppslagsbok for hva som fins,ulike land, stilretninger, sjangere, filmer, på nettet osv.
Det jeg liker aller best er å få navnene frem i lyset over hvem som tegnet hva og gjorde hva. Det er skikkelig bra.
Jeg tok med med med boka til klassen min som tegner tegneserier for tiden og de ble helt oppslukt av den og klarte ikke å la vær og slå opp på noe de satt å pratet om. Det endte med at en måtte få den med seg hjem og lese den skikkelig. Så ja, den falt smak hos elevene mine som er opptatte av tema, men for meg blir den en fin oppslagsbok og bli kjent bok som jeg kommer garantert til å bruke.


Takk for lese eksemplar fra Cappelen Damm
Boka har 120 sider tegneserie og 6 sider kronologisk tidsperspektiv over utgivelser og en liste over alle som ikke er nevnt og det er ikke få!
Utkom 2015

Lindstrøm Merethe "Fra vinterarkivene"

Et mørkt tema som fortelles rått og ærlig rett fra hjertet på en kjærlig, poetisk og vakker måte!

De har blitt et par som har holdt sammen i 18 år, nå har de flyttet på landet. Sammen har to døtre, og hun har en sønn fra før. Han, mannen Mats sliter psykisk og kan til tider være svært depressiv, bipolar. Denne boka forteller om hennes kjærlighetforhold til Mats som hun holder så av, selv om han sliter, lukter vondt og sikker ikke er verdens enkleste mann å leve med. Men, hun kjenner hans sinn og hans historie og vet og forstår når han er på veg ned eller opp. Den altoverskyggende kjærligheten hun har til han og aksepterer nesten alt, er en fantastisk historie i seg selv.

Han røyker hasj hver dag for å komme gjennom dagene. Nettene er vanskelige og vi hører om hans barndomsopplevelser som ikke er helt enkelt........

Moren hans som er schizofren kommer og bor hjemme hos dem noen dager. Dette sliter mye på Mats, han klarer ikke å takle henne, men Merethe liker Marita og syns hun er en spennende person. Faren sin som er akademiker, fyllik og mistet alt har han ikke kontakt med.

Paret har ikke penger da de bor i den store leiligheten og selger alt de har av inventar bortsett fra kjøkkenstolene og pianoet. Det ble fraktet over fjellet og tilhører henne far og familie, men ingen av de spiller på det, men kanskje en av døtrene kan etterhvert? De prøver å flytte fra det, men det kan ikke bli stående igjen på gata, så da blir det med....

Hun ser og føler hver gang Mats er på vei ned i en depresjon og støtter han så godt hun kan, han vil ikke leve. Mats, går i terapi, men de betaler ikke regningen så de sliter alltid med pengeproblemer. Mats prøver å prostituere seg, men får ikke pengene og sønnen hennes dukker opp. De ler over hendelsen.......Det er mange morsomme hendelser i boka, den er ikke svart og tragisk men med et skråblikk på hva som er normalt eller ikke normalt.

Merethe som minnes sin far i alt Mats har overtatt etter hennes far, hans staffeli, gamle klær som Mats bruker når han maler og som hun blir sa varm inni seg ved å se han med. For det betyr at, da har Mats det bra og dobbelt glede skinner igjennom. Når han ikke har den forbanna leiboeren inni kroppen sin, som hun sier.

Faren hennes hadde heller ikke et enkelt liv og var stadig innlagt av psykiske årsaker,  Merethe bodde sammen med sin mor i Oslo, i drabantbyen hvor det var et hard liv......røper ikke mer

Boka er skrevet i romanform og omhandler henne eget liv. De flytter til Hakadal inn i eget hus, med to døtre og de to store hundene. Hun prøver å samle roen og setter seg til å skrive denne boka som er glimt inn i hennes liv, hans liv,mimrer, gamle notater og alt dette kommer  hultert og bulter i romanen. 

Det er flotte skildringer av natur, hundene og livet med dem også . Man må konsentrer seg for å skjønne hvem han, hun ,de osv er. Det kan være hennes far eller mor eller hans mor eller far eller Mats eller barna....

Boka handler  ikke om arv og miljø, det er ikke det som er vesentlige å skildre, men hendelser og det levde liv. Jeg liker at hun ikke lager tanker om hvordan hennes barn skal klare seg, siden de har vokst opp hos dem.

Om Merethe Lindstrøm:

Hun debuterte i 1983 og har utgitt mange noveller og romaner med gode kritikker. Hun har mottatt mange  priser som Kritikerprisen, Doblougprisen og Nordisk råd litteraturpris. Hun regnes i dag som en viktig samtidsforfatter i Norge. Jeg har bare lest " Dager i stillhetens historie" før, flott bok hvor hun også skriver om psykiske problemer, lengsler og tap.

Jeg hørte et intervju eller leste det i avisa (husker ikke, nå)  hun ønsket og håpet at ikke døtrene som er 13- 16 år skal lese denne boka enda, sønnen er midt i 20 årene så han ville nok takle det, sa hun. Det skjønner jeg for det må virkelig være tøft å utlevere og fortelle så mye om sin egen  familien. 

FANTASTISK BRA! Det er min konklusjon.

Den er så dypt personlig at jeg undere meg på, - at hun tørr! 

Boka er rå i språket og den er skikkelig røff, usentimental og har utrolig mye smerte i seg, men for en kjærlighet hun må ha til mannen sin, imponerende! Eller er det et livsprosjekt?

Boka er på ingen måte sosialpornografisk selv om hun skriver om livet sitt og familien sin, men et viktig tidsbilde på hvordan de har levd og et svært ulikt liv andre mennesker i Norge lever. Hun skriver om livet slik det er og legger ingenting imellom.

Dette er den mest personlige boka jeg har lest noen gang, sterke og mer virkningsfull en Knausgård på mange måter. Det er vondt å høre den, men med Marika Enstad sin gode stemme og hennes innlevelse er boka bare fantastisk! Man må ha tid og man må konsentrer seg for å få alt med, men det passer meg.

ANBEFALER denne boka, som vil sjokkere deg og få deg til å fortstå at ikke alle mennesker lever eller har levd et A4 liv, noe vi har så altfor lett for å tro. Vi er ulike og det er sandelig bra! 

Takk til lydbokforlaget for lytte eksemplar

Produsert av: LBF
Først utgitt: 26.10.2015
Spilletid: 07:52:22
Antall CDer: 7
ISBN CD: 9788242171412
ISBN Lydfil: 9788242162823
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman

Andre som har lest boka har ulike meninger Tine, bøker og bokhyller, Rose-Marie

Ullmann Linn "De urolige"

En varm og vakker bok, som rører en langt ned i hjerterøttene om hennes familie, lengsler, kjærlighet og sorgarbeid!

Linn forteller sin historie om å vokse opp hos sin mor skuespilleren Liv Ullmann og livet med henne på godt og vondt, og om besøkene hos faren regissøren Ingmar Bergman hver sommer.

Faren var 48 år da han ble hennes far og nå har hun, Linn nådd å bli 48 år selv. Det er en blendende vakker historie og gode barndomsminner med han på Hammars på den karrige øya Fårø på Godtland i Østensjøen.

Foreldrene levde sammen fra 1965-70. Da Linn var nesten tre år tok moren og flyttet tilbake Norge, fra han. 

"Hun var hans barn og hennes barn, men ikke deres barn", sier hun. Det finnes ikke et eneste bilde hvor alle tre er avbildet. Han hadde 9 barn med seks forskjellige koner og har levd et kunstnerliv slik man gjerne tenker at store kunstnere lever. Foreldrene var ikke gift og Liv var et kjærlighetsforhold som varte i fem år mellom Ingmar sitt 4 og 5 ekteskap.

Hver sommer er jenta en mnd på Hammers hos sin far, der hun gleder seg til å være sammen med faren og gruer seg for å være borte fra moren. Boka er spekket av flotte barndomsminner fra tiden sammen med faren og hvordan han var. Han var streng og satte mange krav til de han var sammen med, men hadde  tydeligvis et stort hjerte for Linn allikevel.

I 2006 skjønte jenta at noe var feil, for punktlighet var viktig å måtte alltid overholdes. Men,"denne dagen da han kom 17 minutter for sein uten å kommenterer det, da var plutselig ingenting som før". Det ble et vendepunkt for jenta, som hun kaller seg i den selvbiografiske romanen.

Mange år seinere sitter hun der etter at han døde i 2007, med  seks lydopptakene som de var enige om skulle bli til en bok.  Det som skulle bli til deres felles bok om å bli gammel, ble ikke akkurat slik for faren var blitt for gammel og samtalene ble uforutsigbare og sprakende dårlig på lydopptakene.

Faren som kom med formaninger om ikke å improviser, - alt må planlegges var et av hans motto. Slik prøvde han å leve sitt liv med punktlighet og stramhet, selv om han helst ville være barn og jenta helst ville være voksen. Det virket ikke som han planla alt i sitt eget liv da det kom til kvinner, der var han ganske så impulsiv, tenker jeg. 

Moren som ville ha ro og syns jenta forstyrret hele tiden og som hele tiden fortalte at "nærvene krøller seg".

Det omflakkende livet som moren hadde, stadig på reise og hvor høyt jenta savnet og elsket moren. Dette er vakkert, men såre og hard ord om henne også. Hun gjør narr av moren, da hun spiller hovedrollen i "mamma Mia" på Broadway, hun som hverken kan synge eller danse. Hun var stadig på farten, flyttet fra bosted til bosted i inn og utland. Fraværet av moren da hun var borte, mormoren som hun måtte bo sammen med og  alle barnepikene som kom og gikk.

Å vokse opp med to kunstnerforeldre som var så sterke personligheter var nok ikke enkelt. Så går hun bort og blir forfatter selv og gifter seg med en forfatter, men hun er nok en helt anderledes og nær mor mot sine barn, virker det som for meg. Særlig der hun forteller småhistorier om datteren Eva....vakkert.

Hun er helt ærlig og utlevere både seg selv, sin familie og hvordan hennes oppvekst har vært. Noen av fortellingene er ganske så private også, som da hun 15 år gammel drar fra USA til Paris med en fotograf.... 

Det er en fantastisk bra komposisjon i boka som veksler mellom nåtid og barndomsminner. Jeg liker alle repetisjonen som små stikkord og hvordan hun omtaler seg selv som jenta og Han og Hun om foreldrene. Hennes korte og lekende lister som er ganske så sjangeroverskridende, fabelaktig og lekende gjort, på lydbok blir dette rett og slett poetisk.

En fantastisk bok, her har Linn Ullmann skutt gullfuglen! 

Om ikke denne boka blir prisbelønnnet så vet ikke jeg.  Jeg anbefaler den på det sterkeste! 

LYTT TIL DEN eller LES DEN selv!

Linn Ullmann har imponert meg før med "De dyrebare"

Lydboka er lest av Petronella Barker. Jeg liker henne veldig godt og hun leser så naturlig og bra, særdeles nydelig de små svenske snutene også.

Takk for lytte eksemplar fra Lydbokforlaget.

Først utgitt: 10.12.2015
Spilletid: 09:40:20
Antall CDer: 8
ISBN CD: 9788242170996l
ISBN Lydfil: 9788242162601
ISBN Digikort: 9788242171252
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Andre som har blogget om boka er Rose- Marie, Tine,  Artemisasverden og mange flere