Brit Bildøen "Tre vegar til havet"

 

En bok om å ha en drøm om å skape seg et lykkelig liv, en vond og vakker fortelling.

Vi er på en fugle-stasjon, de er fire som jobber der. Eivind, Emma, dansken Helmer og hun, fortelleren. De fanger fugler i nett og registrere hva slags fugler, hvor gamle, vekt osv og hvor mange fugler, som havner i nettet hver dag os. De som ikke har er merket, blir ringmerket, så man kan følge dem.

Når hun ikke er på fugle-stasjonen, er hun og hunden Isa, ute å går på lange turer som oftes til havet.  Skal jeg begynne å skrive igjen, tenker hun. Hun like å være alene og tar på seg jobber for et forlag, hvor hun nå driver å oversetter en bok fra fransk til Norsk. Hun strever med å finne de gode norske dekkende ordene på norsk, spesielt vanskelig er det til tittelen på boka. Hun finner roen der, men blir litt ensom  når hennes gode venn Olav flytter fra stedet, og inn til byen. Skal jeg ta opp igjen kontakten igjen med Lillian...

-Kvinnen og mannen hennes hadde ventet i fire år på å få adoptere et barn fra Kina. Hvorfor får alle tildelt barn, men ikke de. En dag kom det en tykk konvolutt med avslag på søknaden. Hvordan går det an å få avslag etter at de er godkjente. Hun synes dette var merkelig og blir veldig frustrert (det hadde nok enhver blitt). Hun mener det er en ansatt i kommunene som har bestemt dette og kaller han for Staten. Hun skriver brev og lager støy i systemet. Jobben hennes som lærer, fikser hun ikke mer og rektor gir en lang permisjon. En dag for-følger hun etter han -Staten, hjem til Kjelsås, så nå vet hun hvor han og familien bor. Hun legger først en død katt på trappa, hun vil hevne seg.  Hun finner på de mest utrolige ting på formiddagen hjemme hos Staten. Etter hvert skjønner vi at hun har fikk et nervesammenbrudd, og ble innlagt. 

Folk kommer å går på fuglestasjonen. Eivind jobber mest ute, han har familie et annet sted, med kone og en liten  sønn.  En dag hun og Isa var på tur observerte hun at Emma og Eivind hadde et forhold. Hun skjønner at Emma er gravid, og tilbyr seg å hjelpe henne....

Tre fortellinger som omhandler flukten fra et tidligere liv, men finne lykken ved havet. Der hun vil bli en annen og hjelpe andre.  Paret som ikke fikk egne barn, men vil adoptere barn. En prosess som ble svært endret og endte i et voldsom raseri.  Et følsom og vakker tekst jeg følte meg veldig igjen noen ganger. Livet går ikke alltid på skinner slik man tror, men det finne lys punkt og lykke også....

Storytel, 4t 13 min. lest av Arnhild Litlerè, utgitt i 2018, 

Brit Bildøen fikk: Nynorsk Litteraturpris 2018, for denne boka 

Jon Fosse "Eit nytt navn" Septologien, 3 og siste bok.

Tredje lydboka, i serien  Septologien

Asle og Ales ble kjærester, med en gang etter at de traff hverandre på buss-kafeen. To timer etter kysser de, og Ales sier: "vi har møtes for resten av livet". Asle skal se på hybelen, Ales sier at det er best at han ser på hybelen alene.  Han fikk leie hybel hos Halldis Åsen, der kan han lage mat, dusje og vaske klær. Han blir invitert inn i stua, og stua er full av bilder. Hun ville bare ha studenter fra Hardanger, for hun likte liker så godt å høre nynorsk. Hun leier ut hybel ikke bare for pengenes skyld, men for hygge..... Hun åpner døra til et soverom, med fantastisk gamle rosemalte møbler. 

Alle bildene i stua har Halldis kjøpt av Beyer, han er svogeren hennes, sier hun. Halldis skal presentere Asle for Beyer, lover hun Asle. Beyer vil bli imponert over å få se bildene dine. 

 Asle sitter i stolen sin på Dyngja og ser utover sjøen, han tenker på den andre Asle som ligger på sykehuset. Han som har vært gift to ganger, og nå ligger på alene på sykehuset. Hadde ikke han funnet han hadde han død i snøen i fylla. Asle vil slutte å male eller, kanskje jeg vil male bilder bare jeg kommer til messe 1.juledag i Bjørgvin, tenker han. Tankene går tilbake til da han flyttet inn på hybelen, Alis likte ikke Halldis Åsen og sa at han ikke kan bo der, det stinket vin og sigaretter.  

 Alis kjenner også Beyer og sammen de besøker galleriet hans. Beyer husker Asle og forteller at han har de fem bildene han kjøpte av han for mange år siden, de har han hjemme, for han liker dem så godt. Alis og Asle går til den katolske kirka, der Alis er medlem. Asle som ikke er troende synes dette var et spesielt fint sted, med god atmosfære og ikke noe påtrengende. Var dette noe for han? 

Når han kom tilbake til hybelen, da inviterte Halldis Asle på vin og kake, hun vil at han skal male et portrett av henne. Hun vil at han skal begynne allerede i morgen. Han gjør korses tegn og blir fylt av noe underlig. Asle konverterer til den katolske tro og Alis og Asle flyttet sammen. Beyer fikk se bildene til Asle, og ble imponert. Det blir nok til to utstillinger, men du må ikke drikke så mye, det må du slutte med, sier Beyer til Asle. 

 Asle har bestemt seg for å slutte å male, drar inn til Bjørgvin og leverer de ni siste bildene sine til Beyer. Det er lille julaften og han går til messe, han føler at Alis er med han. Han ber for de to vennene sine. I morgen skal jeg dra med Åsleik til søsteren hans. Han kommer seg hjem og de drar med Åsleik sin båt til Guro for å feire jul, Asle har med seg hunden sin Brage.

Der treffer han Guro som har huset fult av hans bilder, hun er litt pågående mot Asle. Ble det romanse? 

 Denne siste boka synes jeg var litt mye repetisjon av hva vi har hørt før, det er jo en skrivemåte Jon Fosse bruker, men noen ganger blir det litt mye. Han tar opp mange vesentlige punkter som går på det med/mellom menneskelige som er viktige for oss alle. F.eks. det å se hverandre, hjelpe hverandre, takle andres svakheter, akseptere folk som de er, uansett tro og levemåte osv. 

De første bøkene i septologien:

1. Boka i Septologien heter " Det andre Namnet" utgitt 2019.

2. Boka "Eg er ei annan" utgitt 2020

3. Denne "Eit nytt namn" utgitt 2021

Utgitt 2021, Lydbok lest av Anderz Eide 6t.30 min, storytel

Jon Fosse "Eg er ein annan" bok 2 i Septologien

Bok 2 i Septologien av Nobelprisvinneren 2023    

Den andre boka fortsetter der den første sluttet. Her følger vi Asles barndomsminner og ungdomstiden kommer tydelig fram. Foreldrene som ikke likte at han skulle gå på Kunstskole, for det var en umulig drøm, det kunne man ikke leve av. Foreldrene hadde ikke tro på at han ville kommer inn, så han måtte først gå engelsk-linja på gymnaset i Aga. Han er lykkelig over å komme hjemmefra, får egen hybel og treffer andre folk, på godt og vondt.

Asle tenker mye når han kjører bil til Bjørgvin, nå ser han tilbake på ungdomstiden:                    Hodet til Asle var fult av bilde, den gang også. Søstera, Alida døde plutselig, og han må male søsteren og så henne for seg. Foreldrene vill at han skal male hjemmet deres, men det vil han ikke, han var lei av å male hus etter foto, svarte han. 

Nå må du klippe deg, det er en skam at du går slik, sa moren. Hvorfor var hun så opptatt av hans utseende. Han ville som alle andre ungdommer drømte om, å spille i band. Men samme hvor mye han øvde fikk han det ikke til å spille gitar. De andre i bandet ble sinte, når han ikke vil bli med mer. Vennen Sigve som han spilte med, traff ha igjen når han flytta til Aga. Sigve som drakk og røykte for mye. Sigve hadde en ugrei oppvekst i et naust og oppdaget at han var tyskerunge, faren var en tysk soldat. Sigve treffer Asle i Aga og introduserer Asle, for  kunstneren Asle, på Stranda Hotel. Begge Aslene drikker sammen og blir venner. De blir som sjele-venner og begge har drømmen om å bli kunstnere…, de to ble som dobbeltgjengere..   

Asle sitter og kjører forbi huset til Åsleik sin søster Guro. Han undrer over at han kanskje skal feire jul sammen med Åsleik, så han kan se igjen bilda sine igjen. Åsleik får et bilde av Asle hver jul som takk for alt han gir av han fisk, kjøtt og andre tjenester. Egentlig plukker Åsleik ut det fineste bilde hans hvert år, det skulle vært morsomt å se samlingen med bildene til Guro igjen. 

Men, ganske tilfeldig at hun som hjalp meg i Bjørgvin het Guro, hun også. Hun kjente meg fra før, da jeg drakk, hvem var hun?

Minnene om da faren kjøpte seg bil, morsomt. Asle flyttet på hybel for å få artium, snart skulle han fylle 16 år. Faren støtte han i valget, dette skal de nok klare, sa faren. Asle gleder seg til å komme hjemmefra, særlig mora som maser slik på han, om det langt hår osv. Nå vill han bli en annen, melde meg ut av statskirka og bli fri, for mora hadde trua han til å konfirmere seg, selv om han ikke ville. Søster Alida da hun døde, hvorfor døde hun? Dette var vanskelige tanker. Han fant trøst og gikk over til den katolske tro da han traff Alis. (kanskje litt mye fokus på det?, synes jeg)

Asle husker episoden da han møter den andre Asle i male-butikken, han forteller at han og Liv skal ha barn og eier ingen ting, men Asle har kommet inn på kunstskolen i Bjørgvin og skal flytte. Mens han selv går bare på gymnaset i Aga. Han vil også ta med seg noen bilder og dra til Kunstskolen i Bjørgvin og søke plass. Han liker seg ikke på gymnaset og kommer han inn, da kan han slutte på gymnaset. Klarte han andre Asle det, kan nok han også, mener han. Asle pakker en koffert med bilder og  drar til Bjørgvin. Rektoren godkjenner Asle. Han får seg husrom i Bjørgvin og endelig kan han  slutte gymnaset. Vi følger han til Bjørgvin der han møter sin store kjærlighet.   

Mens han kjører er det ungdomstiden som svirrer i hodet hans. Hvor ble det av Sigve? Asle har hørt at han satt i fengsel og at han nå er død. Hva med de andre kammeratene Geir, Terje og Olve, hvor ble de av?....

Asle kommer til Bjørgvin, venter på galleristen, for han vil så gjerne få levert de 13 bildene sine, det får han gjort. Vennen Asle på sykehuset får han ikke besøke, enda. Han går på Heimen og der treffer han igjen Guro.... hvem er hun, undrer han seg over?

Når han kjører hjem er han innstilt på at han vil slutte å male, men vil han egentlig det? Jo, nå har han malt sitt siste bilde, sier han til seg selv på hjemturen .....han er så sliten. Åsleik vekker Asle og inviterer han på pinnekjøtt?  Åsleik lurer på hvorfor Asle drar til Bjørgvin hver eneste dag, hva plager deg, spør Åsleik? 

Hva jeg liker ved boka: En ganske spesiell fortelling, som sier mye på mange plan, den vandrer fra nåtid til før tid hele tiden, men det er enkelt å følge med. Fortellingen om Asle og hans liv og det å jobbe med kunst, hvordan man ofte kan tenke og undre seg over hvordan ting ble og blir. (her kjenner jeg meg godt igjen). Den kontakten han har med likesinnede, og hvordan man blir sett på i bygda. Omsorgen han har for den andre Asle, Brage og Åsleik som nabo, og savnet etter kona. En god fortelling man vil høre mer, og mer om...hvordan gikk det ... 

Takk Jon Fosse for innsiktsfull og fin bok!   

Utgitt 2020, Lydbok lest av Anderz Eide 8t min, storytel

1. Boka i Septologien heter " Det andre Namnet" utgitt 2019.

2. Denne "Eg er ei annan" utgitt 2020

3. Boka "Eit nytt namn" utgitt 2021

Anna Gevalda "Eg elska ho"

Kan den gode samtale løse problemer eller skape problemer?

Chloe sin mann Adrien har forlatt sin kone og to barn for fjorten dager siden. Det kom som et sjokk på henne. Det var et uventet trekk, da han pakket kofferten og dro til sin elskerinne. De hadde jo levd i et trygt ekteskap og godt ekteskap, trodde hun. 

Svigerfaren synes synd Chloè og tar henne og de to jentene med ut til feriestedet deres på landet. Chloè er deprimert, spiser ikke og bare gråter. De to har aldri snakket ordentlig med hverandre før, selv om hun har vært gift med Adien i syv år.  Chloè får vite om svigerfarens bror, han bare døde 21 år gammel. Pilgrimsferda som han var på i Paris, og flere av hans barndomsminner. De har noen fine samtaler over livet.  

 Svigerfaren må på kontoret, og hun hygger seg sammen med jente Lucie og Marion. De blir kjent med naboene, gamle Marcel som kom på en vinglende sykkel, de blir invitert hjem til han og kona. Jentene er i fyr og flamme fordi de hadde parabol, og der er det tegnefilm og jordbær sukkertøy. 

 Faren, Adrien ringer og Marion tar telefonen, han vil ikke snakke med Chloè. Hun føler seg ensom og totalt svikta. Det er regn og vind og strømmen går, når kommer svigerfar? Livet er midlertidig akkurat som hun føler seg nå, og der de sover foran peisen på flatseng, moren og de to døtrene. De hadde tre har et fint opphold og samhold, livet går sin gang. 

 Svigerfaren, lager mat og de drikker vin. Da forteller han om et sidesprang han hadde for mange år siden, det varte i mange år. Men, han gikk ikke fra kona, selv om hun viste om sidespranget og han ble hos kona. Men, ble det noen noe lykkelig samliv? 

Skal man følge hjertet eller gå fra hverandre, ved utroskap? Chloè stiller seg uforstående til svigerfarens historie. Er det for å trøste henne, eller støtte sønnens valg? Hun hisser seg opp, men han vil gjerne fortelle, slik at hun kan skjønne. Chloè svarer svigerfaren: Ville ikke den vesle jenta heller hatt en lykkeligere pappa å være sammen med? 

Tydelig at franske menn og kvinner har to ulike syn. En ganske intens bok.  Selv om jeg har mine meninger finnes det flere, der ute skjønner jeg. Vi kvinner mener nok ikke alltid det samme som mennene.. Boka har jeg lest før,(men ikke blogget om) det var en drøm å høre den på lydbok lest veldig bra av Arnhild Litlerè.  

Lydboka er på 4t.19min fra storytel 2022, utgitt på Norsk og Fransk i 2002.

Anna Gevalda har jeg lest flere bøker av tidligere, det er ofte skilsmisse og ensomhet som er tematikken hennes. Har kun to som jeg har blogget om her

Sammen er vi mindre alene fra 2005, er den som har blitt mest populær og filmatisert

Sortland Gunnar M. "Fotturar i Norge"

En novellesamling som handlet om noe helt annet enn jeg hadde tenkt eller sett for meg.

Et utvalg av synspunkt på hva fotturer kan være på ulike plan, tenkemåter, personer og handlinger kommer frem i denne kort novellesamlingen. Den er plukket ut som en av kandidatene til Bokbloggernes pris i åpen klasse.

Noen noveller er svært knappe, mens andre er over noen sider. Her hører vi om han som må kaste seg ut for stupet som basehopper, for å få adrenalin kikk og vi skjønner han er forlatt av kona og tenker på datteren.
Den gamle mannen som drømmer om alle turene han har gått i fjellet og ligger å venter på at døden skal inntre, slik at han ikke skal være til byrde for noen mer.

Boka har bare 93 sider, men jeg har brukt lang tid på å lese den. Først raste jeg igjennom og tenkte ja, ja, men det var noe fascinerende, så da tok jeg for meg en og en novelle og tekte over hva forfatteren mente og da fikk boka mer mening. Jeg må innrømme at jeg leser sjeden slik kortnoveller og det kommer ikke helt av seg selv, tenkemåten og spesielt ikke etter jeg var ferdig med Bjørnstads-60tallet her om dagen.

Men når jeg nå har tatt den med ut og lest noen sider hver dag har den fascinerte  meg, ja jeg ble dypt grepet av denne lille gule flisa.

Denne boka tar en med seg inn i så mange settinger, som skiltet med sameskrift som frøs langt til nord og ville til Syden eller bare ha trøst, det er den eneste fortellingen jeg ikke likte. Alle historiene  som tok oss inn drømmer, fantasier av ulik sjanger var bra.  Og historiene som går i oppfyllelse eller forsvinner når man blir edru og ler av hva man hadde tenkt å begi seg ut på, i den "tankeløst enfoldig  fylla" likte jeg. Drømmene og kunnskapen vi vil forvalte videre til våre barn, mange fine tanker......osv

Komposisjonen av boka likte jeg veldig godt. Starten og slutten som på en måte binder sammen, historien med den gamle mannen og hvordan "vi" barna må rydde opp etter at foreldrene er borte.
Ellers var det mest manns stemmer der, men det er naturlig når det er en mann som er forfatteren. Jeg likte også at bier ble brukt som et gjennomgangstema.

En vakker liten sjarmerende novelle samling.

Gaute M.  Sortland er født 1980, har utgitt romanen Johan i 2009 og kortprosasamlingen Du er her igjen og alt er forandret 2011. Han har fått mye kritikerrost for det han har skrevet.


Utgitt på Samlaget i 2015
93 sider, kortnoveller
Lånt på biblioteket

Hoem, Edvard " Bror din på prærien"

Eilert, ble sin egen lykkes smed

Eilert Knutsen er sønnen til Knut Hansen Nesje fra boka "Slåttekar i himmelen". Denne boka handler mest om Eilert, men også foreldrene som ble sittende igjen i gamlelandet. Mange av de andre familiemedlemmene som dro avsted på den lange reisen til Amerika og Canada, hører også om.
Det er en slektsroman, men også livet i vesten får vi høre om på Hoem sin sanselige, følsomme fortelling  gjennom en flott fortalte historie i et særeget poetisk språk. Særlig pga at han leser selv inn lydboka på Romsdalsdialekt og det gjør boka så ekte og troverdig så man lever seg helt inn i historien.

Litt fra boka:
Gjertine, som er Eilert sin tante vil at han skal komme til Amerika. Han drar avgårde 16 år gammel på den lange ferden fra Kristiansund til Amerika. Det er en lang ferd som det beretes og hvor han opplever mye nytt. Han kommer frem etter seks uker, men møter en deprimert Gjertine. Hun er kona til salmaker Ole og de har bygd hus og jobber for å overleve i Day County i Sør Dakota, men livet, ensomheten er ikke lett å takle langt fra alle kjære og alt kjært som er i tankene deres hele tiden.

Tanta Gjertine er en spesiell dame, som drar på jakt og skyter. Hun vil at Eilert skal dra til Minnapolis for å utdanne seg til prest, på seminaret i den norske kirka. Med krav om at han skal komme tilbake til dem og være der  i 10 år som prest etterpå. Det ville han ikke, så han dro avsted  til Webster og fikk seg jobb der.

Eilert var en vakker og staut mann, lys, med blå øyner og 196cm høy. Jentene ser langt etter han, men han  har sine mål i livet og vil ikke binde seg og lever slik han vil. En skikkkelig arbeidskar var han.
Olava (datteren til Ole)  har blitt gravid og Gjertine spør om han kan gifte seg med henne. Slik blir det ikke, da hun gifter seg med barnefaren. Eilert syns han blir utsatt for mye merkelig, begynner å drikker. Han og Frances har en elskovsnatt, han skulle iallefall ikke bli prest, det bestemte han seg for.

Eilert sier opp i Webster og drar til Ola (onkelen) og Sara. Der Mari Olsdatter fra båten oppsøker han på loftet, hun vil så gjerne ha Eilert, men han vill ikke ha henne. Mari dro videre. Eilert jobbet i mange bransjer, på slakteriet, bakeri, fabrikker og har lærte mye på de tolv årene han ferdes som fri arbeidsmann rundt om i Sør-Dakota.
Etterhvert måtte han bestemme seg og Eilert drar den lange vegen til Albertaprærien i Canada, der han tar land ved Hesteskoen  i Donalda høsten 1905. Han treffer sin kone Marta, mens han jobber i et bakeri og de slår seg sammen, skaper et hjem  og får to barn.
Da Marta vil hjem for å feire morens fødselsdag og han blir sittende alene lurer han virkelig på -  hva hadde han der å gjøre? Langt ute på prærien? Det ble noen tunge dager, med savn etter kona og dobbelt lykke da hun kommer tilbake og forteller at hun venter barn nr tre.

Hjemme i Norge sliter Nesje og Serrina på plassen sin og ser at de begynner å bli gamle og alt er tungt. Da Nesje er 70 år får de skjøte på gården, men må selger den da helsa ikke holder lenger. De har ingen som kan overta og vet ikke om de får sett noe mer til Eilert og Bastian Georg mer.

Boka veksler mellom Amerika og familien hjemme, det er trist å sitte der og se at alle barna er ute av huset og langt ute i verden, alt savnet og alle tankene. Faren dør i oktober 1912, og han fikk aldri se sin sønn Eilert igjen. Da Eilert fikk telegram om dette, gikk det hardt inn på han. Han kunne reist hjem sist vinter, men valgte å dra rundt som evangelist  isteden.
Han takket kona for hennes forståelse....

Ei vakker fortelling som jeg ble like så bergtatt av som boka "Slåttekar i himmelen". Jeg liker stilen og fortellingene til Hoem. Han er så nøyaktig i sine beretninger om håndverk og jordbruk  og så presis på alle fakta opplysninger han kommer med, men dette blir aldri kjedelig.
Jeg er interessert i historien fra den gang og syns dette er spennende, jeg har også hatt forfedre som har slitt der ute, så takket være min oldefar som dro hjem etter mange år i Amerika, er jeg her. Se under "Slåttekar i himmelen"
Dette er en fantastisk flott bok/lydbok som må leses eller høres selv, det skjer så mye.

Håper vi får høre mer om Nesje-familien og at det kommer noe om Bastian Georg, skredderen som  flyktet fra militæret og rømte til Istedgate i  København, Danmark.

Utgitt 12.11. 2015 som lydbok fra Lydbokforlaget.Takk for lydfil fra forlaget!
Spilletid nesten 12 timer.
Lest av forfatteren selv, fantastisk bra!
ISBN CD: 9788242171009
ISBN Lydfil: 9788242162618

Bildøen Brit "Alt som er"

En vakker poetisk bok, om tre genrasjoner og deres opplevelser i livet. Om hvorfor og hvordan livet blir slik det blir, er det tilfeldigheter?..............Uff, dette hørtes tradisjonelt ut, det er en vakker bok!

Boka er historien om Mariann, med mor fra Barcelona og far fra Vinder i Oslo. Vi møter henne da hun er på reise i Australia og møter den store kjærligheten. Endre, som er norsk og forlovet med en jente hjemme og hva som skjer der må du lese om selv.

Faren som er arkitekt og driver et arkitektkontor, hans drømmer som Mariann er i opposisjon til i ungdommen, men som vi gjennom boka får følger som en oppvåkning på arkitektur og hennes observasjoner. Hun utdanner seg som arkitekt.
Moren, Maria som er så opptatt av sang og hennes opphav og historie fra hjemlandet. Hvordan det er å være spansk i Oslo og skal innordne seg i det norske samfunnet, lære å gå på si osv......alle kravene vi setter og åpenheten/lukkenheten til andres kultur, referansepunkt og meninger. Spennende og åpent fortalt!

Huset er på en måte rammen om det hele, hva som skjer der, med familien, venner, endringer .. et hus i stadig endring. Fint trekk komposisjonsmessig.
Boka den er veldig bra komponert, og historiene fenger fordi at de er akkurat lange nok, så endrer hun tema....flott utført! Språket er også nydelig og forførende lekent.

Boka er på nynorsk og lest med en lavmælt nydelig stemme av Ingrid Bolsø Berdal, nydelig!
Tid: En biltur fra Hamar til Tynset og retur på sensuroppdrag. ca 7timer
Boka utkom i 2004, som lydbok i 2007.