lørdag 12. mars 2016

Dahle Gro "Amerika"


En følsom, sterk, vakker og rørende novellesamling! 

En novellesamling som har tyve små historier. Det er en liten familie som har mistet et barn, en sønnen som døde for tre år siden. De som er tilbake er to voksene og et barn, de er så triste og vil søke etter ny lykke i det store landet Amerika.
Da de kommer til Amerika vil de at lille Åse skal skifte navn, kalle seg selv noe nytt feks. Samantha, er ikke det et fint navn foreslår foreldrene? Foreldrene sier at amerikanerne klarer ikke å si Åse, så det er for å hjelpe henne at de vil at hun skal kalle seg noe annet.
Er jeg en annen, Sam, kan jeg kanskje kalle meg og sklir ned i depresjon på den gule skolebussen. Jeg vil ikke være her, tenker Åse og ser seg rundt i bussen!

Savnet etter å måtte forlate alt, bildebøkene, lekene osv når de flytter fra Norge og inn i et hus  i USA. Det er et stort hus som de leier og er fult av andre barns leker.
Savnet etter broren, det kjente og depresjon over skiftningene i alt sem ikke sies. Alt hun vil spørre om, men kan ikke snakke om det med foreldrene, de hadde nok med seg selv. Savnet etter broren, den trykkende stemningen mellom foreldrene som krangler og det tomme som aldri blir sagt. Åse som tror og føler at hun hele tiden er iveien for de voksene, hun er lat, negativ, sur, vrang og føler seg ikke som andre barn.

Faren er så taus hele tiden og i etterkant spør hun se selv, "Kjente jeg han, denne mannen jeg kalte far..."
Hun sliter med tunge tanker som "Ønsket far at det var jeg som var død og ikke broren min..." og når foreldrene spør om hva det er så smiler hun slik hun har lært å smile, moren får et nervesammenbrudd.

Hun opplever et hull i verden etter at broren døde, men en dag spør hun far om hvor gammel han var, 8år svarer han og vil ikke si noe særlig mer.... Hun er 6 år og prøver å rømme, det er bare ut i hagen, men foreldrene blir redde. Åse er glad i sine foreldre sine og er redd for at noe skal skje med dem.

OY, dette er følsomme greier. Men, det er skrevet så vakkert og rett frem, minner mange av oss kan ha fra barndommen som bare er bagateller, men som man husker så godt. Her hører vi om bikinien som strammet og klør, så velkjente barndomsminner. Jeg blir glad og trist på en fin måte av boka.

En rørende novellebok, som jeg ikke klarte å lese mer enn to-tre noveller av før jeg måtte legge den fra meg og la de synke inn. De rørte noe i meg som skremte meg på en måte, men fanget interesse på en annen. Hvordan man handler og ikke ser og handler når man har opplevd noe så rystende som å miste et familiemedlem og drar fra alt det kjente, på søken etter noe annet? Er det rart man får vondt i magen og at livet ikke er så enkelt som om man vil ha det til? Den ender med at de reiser hjem, men er det enkelt etter  noen år og forlate noe?

Dette jeg har skrevet virker kanskje litt depressivt, men det er absolutt en bok jeg vil anbefale og den er flott.
Jeg syns coveret var så merkelig, men etter å ha lest boka skjønner jeg naturligvis valget. Det er fra dyrebildeboka hun var så glad i.


Utgitt på Cappelen Dam. Takk for leseeksemplar!
Utgitt 2015
Noveller, 208 sider.

Diktsamlingen "Karneval" som Gro utgav i 1998, den har jeg brukt mye. Jeg leste faktisk et av diktene fra den boka i mor sin begravelse "Si at du stapper moren din opp i en koffert. Hva får du da?"
Med det ville jeg si hvor mye mor betydde for meg, hvordan jeg var i opposisjon mot henne som ung og hvordan hun har preget meg. Jeg syns det diktet sier så utrolig mye og jeg syns at Gro Dahle er så flink til å si mye med få ord.
Fantastisk flink, dyktig, pedagogisk dame som sier mye om levd liv, livs visdom og får deg til å tenke!

2 kommentarer:

  1. Det er ille å sørge så mye over en man har mistet, at de glemmer og glede seg over de barna de har! Dette bør man tenke over hvis man selv skulle havne i en slik situasjon.
    En god søndag ønskes av Tove

    SvarSlett
    Svar
    1. Den handler ikke bare om det, for det er mange fine noveller der også!

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!