Boka: Øya

Denne boka kom og toppet salgslistene i 2007. Den ble veldig populær. Boka har spennende og fine betraktninger om grekerne, deres tradisjon, historie og medmenneskelige forhold.

Bokas ide er god nok. Fortellingen som ruller opp fortiden som man har prøvd å holde skult.

Men det blir litt for mange kontraster feks fattigdom -rikdom. De spedalske mot de friske. Jenta som får godseiersønnen og ikke blir fornøyd osv. Litt mange kliseer.

Les heller: Linda Olsson "taushetens konsekvenser" den kom ut i høst. Den er sterk, handler om fortiden som rulles opp. Det er så spennende til tider at den styrer deg,-- du får ikke gjort noe får du får svarene.

Kleppan

Bak på dette bildet står det Kleppan 1938.

Det er Bestemor Ester, sønnen Arnold og min far Marcelius.

Stamme karer, og flott dame.

Bestemor er her 38 år, Arnold 15 år og pappa 17 år ( forand)

Her er brødrene ute i båt. Det var en utrolig liten kano pappa hadde. Årstall det veit jeg ikke.
Jeg må jo presantere bestefar. Bildet er tatt høsten 1943.

Johan Kleppan det er mannen i midten og min bestefar. På hver side står Olav og Johan Stendal. Bestefar var en kjempestor kar, det skal være sikkert

Etternavnet til Bestefar?

Hvordan ble det Konradsen? Faren het Konrad Andersen (fisker).

Jeg fant denne boka, der står det Johan Konradsen utenpå. Inni er dette ei skjønnskriftbok med dato 1911 og 1912. Så det er tydelig at det var Konradsen som var brukt som etternavn.

Pike Klara Konradsen, står oppført som fadder for pappa i kirkeboka.

Jeg har en skammel som er etter henne, der står det Klara Kleppan??? hmm

Men hvem er dette sjarmtrollet?

Så nydelig bilde med lua på snei og hjemmestrikket antrekk.

Sjekk de søte skoene.

Bildet er helt tydelig tatt hos en fotograf, det ser man på stolen og bakgrunnen. Synd det ikke er navn og årstall på bildet.

Kan det være Marselius Zahl (fra 1921) eller Arnfinn (fra 1932)?

Noe med øynene der............jeg tror det er pappa.

Slekten granskes

Da var jeg igang med slektsforskning gitt!!! humm

Det hadde jeg aldri trodd, men det var bare å gå inn på kirkeboka for Lurøy så var man igang.

Jeg har et lite slektstre og navn bak på noen av bildene.

Dette er "ungene Konradsen", barna til Konrad Andersen født 1864 og Kristine Johandatter født 1865. De bodde på ytre onø.

NB: DETTE ER FEIL, det er ikke dem!
Startproblemer, men gå inn på Kleppan Historie øverst,klikk på den også den første linken Kleppan der ligger det mye fam stoff om min slekt. Fra Onøy-Lurøy og hvem søsknene til besteforeldrene mine er osv Rettet opp jan 2011.
Jeg har jo massevis av slekt Nordpå enda. Feks hadde jo Hagen O. Hagen 10barn (broren til bestemor)

Mannen til venstre er Ingvald i Ørnvika (slektning?) og til høyere er min bestefar Johan Julian By Konradsen født28 desember 1896. Han tok seinere navnet Kleppan da han og kona, min bestemor flyttet til Kleppan.

Bestemor er Ester Maria Hagen født 7 april, 1900 på Dønna og oppvokst på Træna.

( navnene står bakpå bildet)

Dette er nok bestemor Ester og tanta Klara. Se så flotte tidstypiske kjoler fra 1910-20 som de har. Særlig den stripete er svært typisk, og nål på bringa skulle man ha. Stilige damer.

Klara giftet seg og fikk navnet Jørgensen, hun besøkte jeg i Lovund da jeg var 7år.

Husker det veldig tydelig, hun må ha gjort inntrykk på meg i 1962.

Auksjonen og delingen av boet

Vi startet påsken med å rydde i huset til mamma. Vi hadde auksjon over det som flere ville ha ( ikke med penger, men poeng). Det gikk veldig bra, og vi kom veldig nær hverandre i poengsum. Mye moro underveis! Men det gjenstår mye.........Dette er et bilde av Arnold. Det er brorer til pappa som døde under krigen. Dette bildet har pappa tegnet da Arnold var 19 år i 1943. Dette er alt jeg har sett av Arnold. De vokste opp på Onøy i Lurøy kommune/prestegjeld, dette er på Helgelandskysten.

Et skap som hang i kjellerstuen - Arnolds skap skulle ende opp i mitt eie på aukjonen, da ingen andre ville ha det. Inne i skapet er det fult av notatbøker, skolebøker og litt foto.

ER dette et foto av Arnold.???...... Nei, det må være pappa!

Her har jeg funnet mye spennende, gleder meg til å lese alt dette.

OBS: Jeg har studert håndskriften bak på bildet, den ligner mest på pappas. Der står det "et bilde på di dager, da jeg som soldat, vaktet for Norge". Bildet er tatt hos fotograf i Kirkenes.

Var han der?

Bildet er tatt i Guravika?, bestemor er den unge damen med barn. Usikker om det er pappa eller Arnold. Se så flotte klær de har på, morsomt bilde.
Pappa hadde også gjemt bilder av kjæresten sin i skapet, det er mamma 1950.

Dette funnet betyr like mye som porselen og nips.

Mer kommer seinere....................

På skolen

Så er hverdagen her igjen . Mine små venner har holder et overblikk over pulten min og passet på alene nå i noen dager, men her er jeg. Nå er det bare noen dager, så er det påskeferie. Det skal "kraftede meg bli deiligt".

En minnetale

Vår nabo Ingrid Langvik skrev og fremførte denne fine talen til mamma. Uten alle de flotte naboene på Nesøya kunne ikke mamma ha vært der så lenge. De var innom henne hver dag med avisen, måket snø, hjalp henne med stort og smått. Eller bare tok en kopp kaffe og snakket med henne. De var noen fantastiske hjelpere, takk!.... en stor takk til alle på Thunefeltet.

Begravelsen av mamma

Det ble en følelses messig dag, en fin, sermoni i Holmen kirke. Der var det rørende med taler, felespilling av Svein Tore og diktlesing. Så var det tøft å bære mamma ut fra kirken.

Vi kjørte i en lang, lang rekke gjennom askerbygda opp til Asker kirke, det var en flott begivenhet. Alle bilene hadde kors på taket så alle andre biler stoppet opp.

Kisten dro vi på ei vogn bort til graven hvor pappa ligger. Da var vi som en lang mark gjennom Asker kirkegård, der vi gikk. Det var rørende når alle barnenbarn og olderbarn la en rose på kisten hennes. Hun hadde 14 barnebarn og 6 olderbarn. Bildet er fra hun blir senket ned, uff, snufs.....

Så hadde vi en flott samling på Asker museum med bevertning, taler, spilling, sang, diktlesning og sosialt samvær. Det var godt og i mammas ånd, med mye latter og god stemning.

Begravelse for mamma

Dette blir en hard følelsesmessig dag, men vi skal stå isammen og få dette gjennomført i mammas ånd. Det blir minnesamvær på Asker Museum.

På rusletur i Oslo

I Oslo har vi denne gata, viste du det?

Her har jeg tatt et bilde fra denne gata, er den ikke søt?

Her blomstrer kreativiteten, vet du hvor det er?

KEM sier det deg noe?

Bok: Hundre år

En slektskrøniker som går over hundre år og  er en "selvbiografisk/roman mix".
Herbjørg Wassmo skriver om sitt liv og sine formødres liv på godt og ondt.
Jeg har lest nesten alt som Herbjørg Wassmo har skrevet og skjønner nå at det har en sammenheng. "Om lille Herbjørg som vokste opp med HAM".

Hun skildrer flott kvinnene, kvinneslitet med barnefødsler, savn , drømmene og lengslene etter et annet liv. Kvinnenes lodd her i livet, valgene de tok og resultatene av de.

En nydelig nordnorsk saga, som er les av en nordlending, genialt!
Dette er nydelig for en halvt nordlending å høre på, og leve seg inn i. En storslagen roman, men hør den som lydbøk. Jeg får lyst til å reise nordover og se om jeg kan møte naturen der!:......

MAMMA

Min mamma døde torsdag den 11mars. Alle fem barna var der og sa farvell til henne.
Trist, men når kreften hadde overtaket var det ingen utvei.

Streker med Jan Groth

Streker i natur. Ja da snakker vi om Jan Groth.

NB: se under, dette er tanker fra "rein-art",mars .Vinterferien, med " REIN-ART"
Hans arbeider minner om det.

 Jeg har hatt et personlig samarbeidsprosjekt med denne mannen. Jeg var en av brodøsene på sceneteppet til Det Norske Teater. Det er mange år siden...... faktisk i 1984.

Dette er Jan Groth ved sceneteppet som vi broderte for han,
Øverst ser vi Jan og meg i diskusjon. Bak noen av de andre brodøsene. Vi var 5 kunsthåndverkere som utførte jobben.

Nederste bildet er fra Det Norske Teatret. Sceneteppet ble utført i 12 paneler og sydd isammen. Det er 9,5 x 22 meter.

Enda et bilde av meg og Jan Groth i arbeid. Dette arbeidet gjorde vi på Høvikodden

Og slik ble det, flott. Morsomt å tenke tilbake på at man var med på dette.
NB: bildene her er tatt fra boka "Tegn" om Jan Groths kunst av Karin Hellansjø
Denne boka fikk jeg av Jan Groth med inskripsjonen:
"Med takk for hjelpen med scene-teppet, fra Jan  29.9.01"
Det var koselig og flott gjort.

Vinterferien, med " REIN-ART"

Fem glade damer på skitur i Rondanet, sør.
Skal vi få se noe reinsdyr i dag, mon tro???
Ja, tenk det gjorde vi. Jeg var så ergelig på meg selv over å legge ut på tur med et lite dårlig lommekamera, men det ble da alikevell noe når jeg fikk det opp på PCen.


Vi så først denne flokken, også så vi flere og flere dyr og flokker. Da måtte vi sette oss ned å nyyyyyde synet.

Her er det mange! Mange, mange hundre dyr.

Så går et dyr oppover lia, og der starter en vandring.

Flere og flere henger seg på, rett oppover mot toppen.

Til de samler seg litt mere i klynge der oppe. At dyr kan tegne slike streker, danne linjer eller former i naturen, fantastisk. La oss kalle det "rein-art" en slik fjellkunst.

Vi hadde en opplevelse som vi nok aldri vil glemme. Man skjønner at kunst og natur opplevelser har mye med hverandre å gjøre (dette kommer jeg tilbake til, en annen dag).

Så dro vi tilbake til hytta og koste oss med helstekt reinslår, vin osv....nydelig!!!!!

Flott tur som gir mye inspirasjon, takk damer.

Damene på tur : Tone Hullbækmo, Hanne Borchgrevink, Marit Grue og Anne Kristine Thorsby

Larsen Vetle Lid "Norske helter"

Hvem er egentlig hvem?

En morsom og absolutt anderledes bok om en asylsøker som havner i en bilulykke. Hovedpersonen er utvist fra Norge, men stjal Frank Jørgensens bil for å besøke sin datter.

Innesperret på et sykehus isammen med hvem?
.. identitetproblematikk, språk..og skal han fortelle noen hvem han er? mye morsomt.

Ulike dramatiske ting skjer og hans eneste kontakt med utverden er en advokat som som aldri er på kontoret.

Vetle Lid Larssen leker seg i mange sjangere samtidig, både krim, drama, fiksjon og kansje litt faksjon. En morsom, rå, gripende, ironisk og nådeløs bok.

Han skriver veldig godt og fengende, en blir dradd med. Den enes død, den andres brød!!!!!

Bok: Etter bokbadet

måtte man bare gå å låne ei bok av Dag Solstad. Han er utrolig morsom, en herlig antikrimbok som starter med et mord. Han skriver rett frem og prater seg vekk slik jeg har en tendens til å gjøre. Hans stil er fengende, ja en nytelse. Så enkel fortelling som han broderer ut til et kjempeproblem og avslutter med en åpen slutt. Jeg ser for meg Dag Solstad fortelle, humre og le.

Vinterferie

I dag landet det en hel flokk med sidensvanser i epletreet vårt. Fantastiske farger, og loddene klumper som kommer fra Sibir. Mye ull og lite vekt må det være på disse små skapningene, for greinene bøyde seg ikke. Fin opplevelse, men hvorfor må det være så himla kaldt ute?

OSLO FASHION WEEK

Syaaulait visningen var en av motevisningene som jeg og mine elever fikk med på OFW i år. Fargerikt, men så korte skjørt. Det er en viss atmosfære og være på moteshow.

Bok: om ærlighet og kjærlighet

Ana fra El Salvador opplever mange brudd i livet. Voldsomme opplevelser og store kontraster. Fra grusomme masakre i barndommen som med korte glimt forteller om gode minner også. Hennes ungdomstid og drømmen om å bli nonne, men som raskt blir endret i jobben som barnepike og medmenneske i den overfladiske fam. Trellis. Hvor hun tilslutt finner kjærligheten.



Litt klisje/tynn på noen punkter mens andre deler er svært bra. En avslappende og rolig bok å slappe av og drømme seg litt vekk i.

Ut på tur

Å gå på ski har de siste åra ikke vært så veldig moro, men så flott å komme opp i høyden til flotte forhold og kan kjøre nedover og nedover. Det er moro, jeg skal begynne å gå mere på ski!

Matpause og isen smelter i sola. Det var 16- grader når vi sto opp idag, hvem kunne tro det ble en så flott dag.

Bok: Jan Kjærstad

Jeg var utrolig fasinert av boka "jeg er brødrene Walker", se innlegg 13 januar. Derfor tenkte jeg at en ny bok av Kjærstad ville imponere like mye. Men når man velger den eldre boka "Forføreren" fra 2005 er den som en kjedelig kladd til den sprudlende Walker.


Begge bøkene har svært mye grunnlegende elementer i seg, arkitektur, gamle bøker, mye sex, merkelige damer, spesielle historier rundt kjønnsorganer, gjenstander som symbolkrevisitter, kvinner, venner og familie osv.


Men , Forføreren blir for voldsom for meg, den tar nesten 20 timer å høre og det blir litt for fantastisk historier om denne Jonas Wergeland. Han er nok tenkt som en svært særegen og alt er ment å være overdrevent, men det får være måte på!!!!


Jonas Wergeland har laget fjernesyns serien "Å tenke stort" og det har Kjærstad dradd litt for langt. Når han overlever i de mest ekstreme situasjoner gang på gang blir det alt for fantastisk til det kjedsomelige. Jeg blir istede sittende å tenke hvorfor skriver han dette? er Jonas en motpol til Bjørneboe sin Jonas og Wergeland den nye. Han som overdriver, ekspanderer alt ut i den minste delalj slik den gamle Wergeland gjorde i sin dikting.

Les heller "jeg er brødrene Walker" den var hele tiden på kanten, men morsom og spennende.

Årets første skitur

Søndag morgen var det klart for første tur med ski på Mjøsisen. Det var beinkaldt, med nedrima trær og blå himmel. Med ut på tur skulle vi!

Ja, det er pent, mange fine bilder i motlys.

Men så godt det er når man kan sette seg ned med en appelsin. Det er himmelsk.

DET VAR NESTEN.............

en elg i fanget på torsdag kveld. Den bare sto midt i vegen og ventet på kalven sin. Det var litt skummelt. Jeg blinka med lysene til bilene som kom mot meg, men de kjørte like fort forbi. De gikk glipp av en nærkontakt med skogens dronning og hennes barn, synd for dem.
Dette er et smykke som jeg har laget. Se flere elgsmykker på www. ingunkleppan.com

2.februar

det er kynnelsmesse på den gamle primstaven. Da skulle halvdelen av vinterens snø ha kommet. Sola skulle varme så mye at ei høne kunne drikke seg utørst. stemmer det????

Vinteren kan være vakker

I dag er det ca 20 blå, vi er ute på en frisk tur.
Det er nydelig vær, is og frost under brygga der vikingebåten ligger om sommeren.

Mange fine motiver av Hamar i vinterdrakt. Men litt for kaldt for mine fingrer.