Island, flere bilder

Hallgrimskirken

kirken er den største på Island den ble innviet i 1986, det tok 40 år å bygge den. Kirkens arktitekt Gudjon Samuelsson har basert formene på basaltsøylene som det er mye av på Island. Klokketårnet er 73 m. høyt kirken ligger på det høyeste punket i Reykjavik så det er en fantastisk utsikt fra toppen, og det er et skikkelig landemerke og orientere seg etter i byen. 

 

ganske så spesill arkitektur, sett fra baksiden

Harpa er konsert- og operahuset i Islands hovedstad Reykjavik. Bygget huser Island Symfoniorkester og den islandske operaen. Bygget, som ble åpna i mai 2011, er tegna av det danske arkitektkontoret Henning Larsen Architects, i samarbeid med kunstneren Olafur Eliasson som tegna den karakteristiske fasaden i stål og glass. (Fra widipedika)

Inne i huset, imponerende fargeflash!

Selve konserthallen var nydelig, minnet meg om opraen i Oslo ang str, men i mer rødfarger.

 Se enda flere av mine Islandsbilder og Harpa på min andre blogg: foto.blogspot.no//Januarturen

Selve Reykjavik er ganske småkoselig som en norsk småby.

 Med utsikt ned til fjorden og opp til kirka

Veldig mange fine utendørs tegninger.

Kom man utenfor Reykjavik bodde nesten alle i blokker av ulike slag, det var uventet.

Vi (Brit og jeg) var på en busstur - The Golden Cirkle Classic, det ble en flott tur!

 Vi dro fra Reykjavik i sol, storm over fjellet og tåka forsvinner

 Islandshestene beitet ute

Landsbygd i forfall, fra bussvindu i fart

Geysir, den eldste er død...

Men her kommer en...

 Fantastisk natur

 

Fra Gullfoss, da blåste det storm og det var vanskelig å stå stille i vinden

 Den blå timen fra Tingvallavatn

 Her er vi på Tingvall hvor de to kontinental platene møtes.

Så ble det for mørkt, men det var en fantastisk tur.

Jeg anbefaler en tur til Island på vinterstid!

DEl 1 ligger nedenfor og :her

Bertancourt Ingrid "Selv tausheten tar slutt"

En sterk bok av en vever kvinne!

Ingrid Bertancourt drev valgkamp for presidenten i Colombia da hun ble bortført i 2002. Hun hadde inngått en avtale med FARC to uker før hun ble tatt som gissel. De hadde gitt sitt håndtrykk på at de skulle beskytte henne mot terrorhandlinger. Slik ble det altså ikke, det ble 6 og ½ år i FARC sitt fangenskap i jungelen i Colombia.

Boka begynner ved at hun nylig er tatt for å rømme for fjerde gang, dette var i en periode hvor hun ikke var så overvåket. Noen ganger måtte hun ha lenke rundt halsen som en hund. Hun var livredd for hva som skulle skje med henne nå.

Vi får høre om hvordan de ulike FARC-leierene som hun var i fungerte, det var ulike leirer som ble drevet ulike steder i jungelen og det underlig var at det var så mange kvinner med i FARC bevegelsen, undret hun seg over.

Hun lever et liv i fangenskap som det bare er å ta av seg hatten for, hun led både psykisk og fysisk, men klart å holde ut uten å bli varig skadet. Hun var sterk selv og troen på å klare seg må ha vært en viktig drivkraft for henne. Hun pratet de sterkeste mannfolkene i senk, - i senk så enkelte blir ydmyke for henne verbale språk tolkninger og kunnskaper.

Hun måtte stadig på vandring lenger og lenger inn i Amasonas jungel. Hun ble tatt sammen med en annen kvinne Clara, Hun var en ugift kvinne i førtiårene. De fikk et veldig anspent forhold til hverandre etterhvert, fordi de levde helt tett på hverandre. Periodevis levde de under en myggnetting på 2 x 1,5meter.

Man kan undres hvordan hun fikk dagene til å gå, men hun startet med å lese bibelen, brodere og vevde mye. Drømmen var utrolig viktig for henne, frykten for å dø, drømmen om frihet og motet til håpet om en dag å bli fri og treffe igjen barn og mann. Meldingene på radioen og håpet om at hun skulle frigis var hele tiden tilstede. En imponerende dame.

En sterk bok, som en spenningsroman - men den er virkelig!

Jeg prøvde å få opp Renauds sang som ha laget til Ingrid, den heter "Dans la jungle", men fikk det ikke til så her er en snutt fra frigivningen av henne:

Ny tur til Colombia, ?!

Som adoptivmor til tre barn fra Colombia drømmer/ planlegger jeg/vi atter om en reise tilbake til Colombia for 3.gang, nå vet jeg sannelig ikke om jeg tør. Den første gangen vi var der, var jeg og mannen min og hentet tre barn som vi adopterte fra Manizales i 1989 langt oppi Andesfjellene.

Vi synes det var skummelt, med menn med maskingevær over alt, men det gikk greit. Vi fikk dengangen ikke lov å kjøre bil fra Bogota til Manizales pga av all narkohandelen. (Nå er det enda verre, har jeg sett på TV).

Mange spennende ting skjedde, eks: Vi var en del rundt i leid bil med sjåfør, da så vi mye gjenglemte hippier, natur, fattigdom og det vakre landet.

På en av turene var en landsby vi var i som het Palestina, dit kjørte ikke sjåføren inn på torget for det var for farlig. Det var et farlig sted, sa han og det følte vi også, Det var ekkelt å være der for vi ble så beglodde, som fiender.

Ellers var det en fantastisk reise og opplevelse som er helt uforglemmelig. Den endret våre liv, å få tre barn med en gang ble mange til mange omstillinger. Derfor er Colombia er en del av verden som jeg er veldig opptatt av, naturligvis.

Andre gangen var vi i Colombia bro vi ikke til dit barna kommer i fra, men helt mot nord i Cartagena, det var i 2001. Da var vi på ferietur i tre uker og var rundt om i området over alt. Flott tur hvor vi så mye spennende, reiste på turer etter Lonly Planet boka. Det ble noen minneverdige turer til langt inne i mangroveskogene til langt ute på øyer i det karibiske hav. Skremmende bussturer i høy hastighet og mye fattigdom flyr enda over netthinnen. Spannede og slitsomt, man gikk i konstant frykt, vi havnet midt oppi et væpnet ran og var vitne til at en dame ble robbet. Men ingen ting skjedde med oss. I ettertid har min mann med lys hud og blond hårete mann fått betegnelsen "Patron" når noe viktig skal avgjøres, for vi hadde jo horder etter oss som ropte det til han, for han var jo mannen man skulle henvende seg til. Og spansken var langt borte, alt for mange år siden den var aktuell. Colombianerne ellers var positive og vennlige folk, de synes det var flott at vi hadde barn fra Colombia og at de fikk se landet sitt igjen.

Ingrid var i jungelen i mot Amasonas som ligger sør for Bogota, hovedstaden og mot Ecuador og Amasonas.
Dit har ikke jeg tenkt meg.

Boka utkom i 2011 og 580 sider

Island ble årets januartur

 Årets januartur gikk i år til Island. Dette bildet er fra Geysir.

Dette er fra en rundtur som det kommer mer fra...

.

 Reykjavik med konsert huset Harpa. Der var vi på konsert 1.ste kvelden.
Med konsert av Bernstein og Mahler

Et imponerende bygg.

 Mye vakkert landskap

Den blå lagune var herlig, der var vi og badet til seint på kveld. Det blåste og regnet som jeg har forsøkt å ta et bilde av. Men i vannet var det herlig varmt!

 Utrolig mange design butikker, med spennende og anderledes varer. Dette bildet er fra Spaks,det er  Bjørg Ingadottir som står bak designet. Hun var selv i butikken og ekspederte/snakket med oss.
Hun hadde utdannelsen sin fra Danmark.

Her var det skikkelig utvalg for oss sjopping (glane) glade!

Sko, som disse i fåreskinn, hesteskinn og dekor av hestehår. Laget av Halldora, som selv ekspederte oss.

Jeg kjøpte et par slike i svart. Se flere hos www. Halldora.com

Det kommer flere bilder fra turen, når jeg har rukket å sett litt på dem.....
Og tusen takk for alle lykkeønskningene jeg fikk på facebook!


NB: på min andre blogg er det flere foto fra Island:
http://elvisfoto.blogspot.no/search/label/Januarturen

Nå! Oslo er full av smykkeutstillinger

 Liker du smykker må du dra en tur til Oslo nå!

Det er smykkeutstillinger over hele byen! I hjørnevinduet hos David Andersen står 

Esther Slagsvold sin torso med masse søte smykker.

 Ingjerd Hanevold viser sine smykker i Kunstnerforbundet

Hos Format er det nederlanske smykkekunstnere som stiller ut.

Her kunne du bytte til deg en ring!

Her er to morsomme objekter fra samme utstilling

 Ram galleri har Camilla Luihn som utstiller. Nydelig!

En av tilskuerne på åpningen hadde jo også et fantastisk smykke på/i hodet!

Stipenutstillingen i Rådhuset

og på

Kunstindustrimuseet "From the Coolest Corner- nordisk smykkeutstilling"

Står til 21. april

Vigelandsmuseet har utstilling som står til 10.februar

og mange ,mange fler.

DRA OG SE!

Sommerferien i 1948

Bestefar og bestemor  dro på Nordlandstur for første gang etter at de hadde flyttet til Oslo. 

Dette bilde er nok  fra Nesna, der søstera bodde. 

Her ser vi bestefar Johan, bestemor Ester, Agdis (datteren til Anny), Anny (søsteren) og

 mannen hennes Johan Archtander Røsnes.

Agdis, Annys eneste datter (f -31 døde-79) flyttet til Sødertelje i Sverige og fikk tre barn.  

Dette bildet har jeg vist før, men fant ingen andre sykkelbilder.

Pappa (27år) drar på sykkeltur i motsatt retning sammen med en Torgersen.

Den 11 juli drar han avgårde og sykler fra Lillehammer mot Drammen om Sande, Åsgårdsstrand, Holmestrand, Horten og til Tønsberg og Tjøme i 2uker. Fint sommervær, men noen regnbyger.

Siste ferieuka bruker han på og sykle hjem til Lillehammer.

I almanakken står det at han er 185 høy og etter ferien 75kg. 

Man ser at han var tynn, sprek kar! 

Bloggers Sundays Walk

          Dette er bilder fra lørdagsturen min, for søndag hadde jeg ikke mulighet. 

Så da ble den en litt utpå dagen tur lørdag, rett før sola gikk ned 

Men det var bra for på lørdag var det flott vær og i dag er det bare trist.

Hamar er mitt eldorado, her er vi på brygga der Skiblander legger til på sommer tid

Utsyn over Mjøsa, noen er på isen

Der var det mange! Tragisk men litt lenger ut druknet en mann på skitur denne uka.

 Pastellbilder av Hovinsholmen

 Sola skinner sine siste stråler over Båtene på Tjuvholmenog vi går mot en ny kald natt.

 Min spasertur går hver gang nedenfor jernbanesporene på Espern, der står det mange gamle tog

Solen går ned på tur hjem, 12 kuldegrader! 

 Da er det deilig og komme seg hjem før det blir for mørkt!

Glad for at jeg rakk og ta en tur, det hadde jeg kansje ikke prioritert hadde det ikke vært for

BLOGGERS SUNDAYS WALK

Takk for turen !