lørdag 16. november 2013

Sigvart Anne "Som avtalt med legen"




En skremmende historie fra virkeligheten og de såkalt "gode" hjelperne!

Vi møter i boka moren som starter med å fortelle om seg selv. Hun slet med spiseforstyrrelser og sitt selvbilde, men traff en gutt Tom som drev med amfetamin og han ble hun ble gravid med. Hun sier at hadde det ikke vært for graviditeten den gangen, hadde jeg vært død eller narkoman i dag.

Hun fødte sin sønn Aleksander og  flytter etterhvert bort fra barnefaren, via krisesenteret og hjelpen fra familien sin.Aleksander er allerede som lite barn svært krevende og sta, men kan også gjemme seg bort med puslespill i timesvis. Han går helt opp i det og ingen må forstyrre han i dette, da blir han veldig sint og aggressiv. Barnehagen oppfatter han som svært spesiell gutt. Han er krevende og sta å ha med å gjøre.

Da Aleksander går i 4 klasse får han etter testing hos BUP, diagnosen ADHD og starter med Ritalin tanletter. Moren er så glad i gutten sin og sier han er et Søndagsbarn, derfor er han anderledes- (søtt forklaring)!

Oppførselen til Aleksander gjør at han ikke blir invitert i barneselskaper, for i slike situasjoner eskalerer hyperaktiviteten.Han blir beskyldt for alt galt som gjøres på skolen og han føler seg utenfor. Han blir krenket av rektoren på skolen den dagen han skal forklare klassen hva som er problemet til Aleksander: " ADHD er en feilkobling i hjernen hans, sier han til klassen".
På den liten skole blir både han og moren stigmatiser både av foreldrene, lærer og elevene. Bedre går det ikke på ungsdomsskolen. Han får etterhvert tilbud om en å gå på en spesialskole. Der går han i to år, der fungerer alt supert! Liten klasse, tett oppfølging og mye praktisk arbeid, lite teori.

I vg. skole starter de tunge problemene som boka handler mest om, hvordan han ble skikkelig tungt medisinert og hvordan dette stoppet utviklingen hos gutten. Hvordan kroppen endret seg med alle medisinene. En rystende fortelling om hvordan barn blir endret. Et møte med hjelpeapparatet og fordommene i samfunnet kommer tydelig frem.
Han får en praktikantjobb etterhvert og blir en kjernekar i barnehagen, hvor han elsker barna og de han. Aleksander er en snill og pliktoppfyllende gutt.  Jobben fungerer en god stund inntil rutinene endres ved at en nye sjefer kommer inn. Da endres alle rutiner og det klarer ikke Aleksander, stabilitet i hverdagen må han ha for å fungere.

Nav og hjelpeapparatet er for tungrodd og har for lange prosedyrer. Når man søker om noe tar det flere mnd før svaret kommer og da hadde situasjonen til Aleksander endret seg. Gutten blir pillenarkoman, gir blaffen i alt og hater seg selv . Han utsettes for mye uakseptabelt av politifolk, lærere osv. Kampen om å få hjelp. Ikke bare penger fra Nav, men noe å drive med er viktig for en med hans diagnose, isteden blir han dopet ned og blir behandlet som en narkoman..
Moren er en skikkelig tiger og kjemper en kamp for gutten sin, som setter hennes livssituasjon på mang en prøvelse. Hun føler seg alene i kampen mot byråkratiet og hjelpeapparatet. Når Aleksander blir 18 år vil ikke legen snakke mer til henne, de har taushetsplikt. dette skaper naturligvis mye usikkerhet og problemer Faren Tom kommer inn i bildet når hun er veldig utslitt og hjelper han med avrusing, han kjenner til hva som må gjøres siden han har vært en del av dette selv før.

Skremmende å lese om all den tunge medisinbruken og jeg setter ekstra pris på den fine forklarende teksten umiddelbart under nytt medikament han får. Det sier ikke så lite om hvordan medikamentet er og hvem det er tiltenkt for i form av diagnoser.

Er dette virkelig mulig i dagens Norge kan man spørre om?
Da er mitt svar veldig klart, SLIK ER DET!
Dette er ikke tull og fanteri. Denne boka skildrer en sosialrealistisk opplevelse som en mor har hatt og kommer til å fortsette å ha. På lik linje med mange andre foreldre med lignende problem som sliter for sine barn i hjelpeapparatet. Legene får anmerkninger og blir svartelista ei stund og ikke noe mer! De står ikke til ansvar for de mange skadede barn og unge som ligger igjen etter deres forsøk.

Jeg vet dette er virkelighet siden jeg har en svært nær familiemedlem som har blitt ødelagt på samme måte. Det er noen tiår siden skaden skjedde, men han er skadet for livet og vil bo på institusjon resten av sitt liv.

Så for de som ikke kjenner denne problematikken, bør denne boka leses.
TIPS: Alle Nav ansatte, psykiatere og legestanden kunne få et eksemplar i jule gratsial fra kommunen sin som jobber med barn og unge. Kanskje de kunne lære noe av andres feil


Boka er på 197 sider fra Nova forlag, 2013.
Takk for lesereksemplar!


lørdag 9. november 2013

Art for art`s sake på Hamar

       KUNST FOR KUNSTENS SKYLD
 Et stort tomt lokale etter Hansen &Dysvik i Hamar sentrums gågate blir denne helgen et møtested for mye kultur. Jeg var innom der i dag lørdag og det var masse mennesker der. 

 Bilder og tredimensjonal kunst av alle slag inkludert film som gikk hele tiden i kjelleren.
Her er det med gamle og unge kunstnere (ikke jeg), en skikkelig møteplass.

 Noen sang og spilte fra scena, en liten pause og plutselig startet dette damekoret å synge.
Musikk av ulik sjanger, diktopplesninger, foredrag av ulike slag står på programmet 

 NØD heter denne flotte kreasjonen laget av Anna Louise Andersen og Tove Cathrine Andersen

 Spenstig stunt av dopapir

Broren min Svein Tore har laget skulptur av Bestemor "Adele",  vår mormor i bronse


Oregami, papirbretting av dollarsedler, morsomt


Laget av disse:

 Collage av Finn Aage Andersen, med mye refleksjoner i glasset

Inge Iversen har laget bjørn av skru korker.
Et fantastisk flott tiltak, så er du i Hamar området kom deg dit:
Søndag er det oppe fra kl 13.00-18.00

torsdag 7. november 2013

STOFF og YES!

 Greit med få elever i 3 klasse kjole og draktsøm, alle går inn i min bil og vi kan ta en tur.
En elev drev og jobbet på svenneprøven i kjole og draktsøm denne uka.  Da tenkte vi andre at det var fint for oss å dra en tur til Stoff og Stil på Alnabru og handle slik at hun fikk ro i innspurten av oppgava.

Det som er farlig der er at man blir stoffgal og kommer hjem med kjempeposer når man er slike steder og det gjorde vi. Bilder fra Stoff og Stil.
Ikke nok med det, for vi måtte jo innom Rainbow Tekstil i Storgata/ Lybekkergata og handle også.

På UFF butikken i Storgata er det mye spennende å hente av ideer til Redesign. 
Her ser vi hva en genser og en dressjakke er forvandlet til ved å mikse de to isammen.

Massevis med spennende gamle kjoler, kåper, dresser og alt mulig kan man kjøpe der.

Vi hadde bare skoledagen så vi kom oss hjem i den blå timen.


 YES!!!
Kandidaten fikk sitt svennebrev!




HURRA! 
og Gratulere Ann Cecilie!
Morsomt for deg og for meg som er stolt lærer!

NB: Bildene her er tatt i full fart i dag og viser ikke kjolens flotte svong og linjer, den var så elegant på!
Her er den med bukser og div under og da kommer den ikke helt til sin rett.
En flott modell fra skolen!




Vizinczey Stephen


En historie om å miste sitt land og identitet, men elsker kvinner!

En ung gutt vokser opp i Ungarn Da  krigen bryter ut er han 11år og plutselig alene etter å ha hatt en trygg oppvekst med mor, tanter og munker rundt seg i hjembyen. De amerikanske soldatene forbarmer seg over han og tar han til leieren.
Han blir tolk og tjener penger på å formidle handel mellom soldatene og de ungarske kvinnene som ser seg nødt til å selge kroppen sin for å overleve. En meget ung alder for å bli blir sendebud for de som ønsker kjødets begjær, salg og forhandlingene med kvinnene som måtte ha penger til mat og klær for seg og barna.
Andras føler seg veldig tiltrukket av disse modne kvinnene og føler trygghet og varme hos dem tiltross for at han er svært ung.Vi får høre mange, svært mange av hans kvinnehistorier og hvordan han forfører godt voksene damer som var mye eldre enn han.

Hvordan han lever livet som student og elsker i Budapest. Disse historiene blir  fletter sammen med det historiske som skjedde i Ungaren etter krigen.Han forteller en flott historie om krigen og hva som skjedde  der og da med særlig vekt på  Burapest som var hans by.
 Eks: Da de en dag fikk beskjed om emigrere, ved å velge en av de mange oppsatte bussene som skulle dra ut av Ungaren . Skal jeg ta bussen til Sverige, Østerrike eller kanskje til Brasil?

Valget falt på Italia og Roma hvor han forteller om hvordan han opplevde å komme dit som flyktning. Lokalbefolkningen synes de ble staset opp for mye og fikk alt i hendene, mens de selv måtte slite for maten.
Han traff jo naturligvis den moden kvinnen Paula, som han hadde et forhold til, helt til han fikk seg jobb i 1962 i Canada og dro dit. Hans rotløshet som voksen og det å aldri føle seg hjemme noen sted mer som flyktning er nok noe spesielt.

En meget spesiell men egentlig ganske fasinerende bok, selv om det ble litt mye kvinnehistoier til tider som kjedet meg, de var så altfor tydelige skrevet av en mann og mannens drifter.
Kristoffer Hivju skuffet litt i opplesningen, han levde seg ikke nok inn i teksten og gikk stadig fra et kapittel til neste uten å trekke pusten noen ganger. Litt heseblesende - synd....
Lydbokforlaget 2011,
 spilletid 6.10.37

lørdag 2. november 2013

En nydelig utstilling i Karlstad, Lars Lerin


Sandgrund Lars Lerin Konsthall, Karlstad

Han har en kunsthall hvor han skifter utstilling hvert år. Dette er i den tidligere Restaurant Sandgrund fra 1960. Lars Lerin er født i 1954 og regnes som nordens største akvarell tegner. Dette var imponerende!

Det er kjempestore vegger hvor han har montert ulike temaer sammen. Her og bildet over er fra Istanbul.

Tøft, rått og usminket monter sammen bak glassruter. De store arkene som første bilde er i A1 str.
Det må sies at akvarell ikke er det samme på foto som i virkeligheten, det er mye vakrere!

 Tenk deg denne bokhylla!

 Alle bokene med ulik tekstur og skrift

 også stamler de ikke støv!


 Eller disse studiene av fisk, han hadde masse vis med ulike fugler, biller frosker, blomster, is strå osv

 En by, hvor du kan studere alle terrassene

 Synd jeg ikke vet hvor det er, men utrolig vakkert utført


En kjempevegg med bilder fra Nord-Norge og i en monter hadde han laget mange  akvareller som var sendt hjem (til sine foreldre med frimerker på). En fantastisk samling.
Han trykker, skriver og gjør alt mulig på en gang i bildene sine.

  Imponerende i perspektivet, han må jobbe ut fra foto tror jeg for å få til noe slikt

 Det var så imponerende mye og nydelig bilder der, men ingen priser.

 Et nærbilde av et av bildene over.
 Disse to bildene er fra kafé delen og er tydelig fra en annen periode

 Jeg var som i en rus da jeg gikk derfra, se den fine gamle telonkiosken som var utenfor.

og så alt med akvarell øyne, dette er fra bussen hjem. 
Hadde ikke med riktig kamera til å ta slike bilder og før man viste ordet av det så var det mørkt.


Her har jeg vært i noen dager på seminar med kolleger fra jobben min, Elverum vg skole

Karlstad var en vakker by som bør oppdages. 
Kom dere av gårde til Stengrund, det vil man ikke angre på. 
I annen etg pleier det å være ut stillinger av andre, men den var akkurat demontert.

En liten link til broren min Geir, som også er veldig flink til å male akvareller finner du HER