torsdag 9. februar 2017

Ponta do Sol, vestlige Madeira, del 7

Litt seint, men bedre seint enn aldri kommer det siste Madeira innlegget, hvor vi var i jula!


Ponto Do Sol kan man nå ved å ta buss nr 4 fra Funcal. Den koster 4 euro og tar en time og trekvarter til Ponta do Sol. En halsbrekkende bratt og svingete opplevelse. Eller man kan ta direkte buss, langs motorveien, hvor man ikke ser noe spennende og det går unna på ca 40 minutter.




Drar man enda lenger vestover kommer man til kjente surfebyer som Paul do Mar  og Jardin do Mar.


Men nå er vi i den sjarmerende lille byen Ponta do Sol, her var det utrolig vakkert, stille og fredelig




 Ser man litt nøye etter er det en Kino fra 30 tallet. Der er det en gang i året filmfestival!

 En meget stille dag i 22. desember. I den gamle tlf kiosken var det faktisk to norske bøker.

 En liten bar runde for å smake på det lokale brygg, herlig!

 Det var så ryddig og ordentlig der, helt topp!

Vi venter på ekspressbussen til bake til Funchal.
Madeira er bygget opp rundt sukkerindustri og det ligger flere sukkerfabrikker på vestkysten. Mange av de vakre kirkene som ligger på øya er bygget for sukkerpenger.




Jeg skrev i 1.ste innlegget fra Madeira om julpyntinga. 
Her er noen bilder helt til slutt fra dette i Ponta Do Sol.








Helt til slutt: Vi var på Madeira i jula og her ser man enda litt mer julepynt, og jenta som ventet på nissen. Dette blir siste innlegg fra denne turen, Spania neste!

Del 1: Julestemning i Funchal
Del 2: Safari tur
Del 3: Monte.
Del 4: Rusleturer langs stranda
Del 5: Santana, nordøst på øya
Del 6: Byvandring i Funchal
Del 7: Ponta do Sol

tirsdag 7. februar 2017

Breen Marta og Jordahl Jenny "60 damer du skulle ha møtt"




Norsk kvinnehistorie for deg som har det travelt

En morsom, spennende og et fint initiativ. Tegneserie som formidler kvinnehistorie, det var nytt. Kvinnehistorie har jeg som kunstner jobbet mye med, så alle navnene jeg har markerte er linker til mine arbeider som du kan se om du vil. Det er noen som har fått heders stoler med kroner, mens andre har fått et "Hommage til..." smykke laget som passert til vedkommende historie. Forordet er helt korrekt og det har også vært noe av bakgrunnen- drivkraften for å jobbe med sterke kvinner som har stått i mot mannsbastionen. 


Camilla Collett, har Heldigvis fått en flott omtale og her har de fått med seg meste- parten av hva hun står for. Amtmandens  døtre er tydelig tegnet ned som hennes hovedverk. Hun var jo også en utmerket skribent som skrev reiseskildringer om livet ute i Europa. Hun hadde det ikke greit alene og sørget over sine sønner. Livet var ikke en dans på roser for henne. 
       Hun ble en sur, bitter gammel dame på slutten av livet, har mange samtidige skrevet. blant annet Harriet Backer som syns hun var en pest og plage.                                                 Så flott at hun ble hedret med æresmedlemskap i Norsk kvinnes saksforening. Det har jeg ikke fått med meg. Alltid noe nytt å lære.


Kristine Bonnevie er for meg en kjent person jeg har hørt mye om. Dette pga at jeg er tante til hennes oldebarn eller blir det tipp?
Hun var professor i Zoologi, Norges første kvinnelige professor.  Disse fire sidene av henne var flott illustrert med havet, dyrene som lever der og litt friske, lekne tegninger, de skiller seg  ut i boka, med sin lekenhet.                                       Broren min er faren til Tora Bonnevie, som også er forsker, hjerneforsker.  Kristine er da slektningen hennes, med røtter på mors siden.

 Sigrid Undset, har fått alt for liten plass i denne boka, det synes jeg er trist at dette er alt som står om henne. (litt uskarpt bilde)



Amalie Skram, er også en av de som er skildret veldig bra. Jeg ser for meg den tragiske historien om hvordan hennes liv ender opp, selv om hun var lykkelig med Erik Skram i mange år. 
Tegningen øverst er helt genial og urnen som står der og skinner med den teksten. 
Veldig bra!

Marie Høeg har jeg aldri hørt om, har hun noe med fotomuseet i Horten å gjøre også?
Morsomt med alle bildene man fant i Marie og Boletta sitt bo, etter at de var døde. Skal vedde på at de har hatt det super morsomt med kameraet, barter, undertøy osv.

Veldig mange av de sterke kvinnene i boka er lesbiske, det forundrer meg ikke.
Synnøve Finden var en av dem, hennes historie kjente jeg ikke, informativt og bra!


Hun er en kvinne jeg har jobbet mye med og hennes historie har jeg mang en gang stått og formidlet, når jeg har vært på rundtur med skolesekk prosjektet mitt. Hennes historie og dikt er så sterke, at tårer har trillet på kinnene til tilhørerne har jeg observert. Bra info om henne!


Inger Hagerup, hun fikk en alt for liten omtale i boka. Hun var litt av en dame og om henne "Grå musa", som hun ble kalt kunne man fortalt mange historier!


Dette er min ungdoms musikk og de hørte jeg mange ganger på ulike konserter i ungdommen.

Hva jeg synes totalt om boka: 
Mye, bra. 
Litt mye vinkling på kvinnefrigjørings damer. Jeg skjønner at et slikt utvalg blir ut fra interessen til forfatterne og at det er så mange kvinner man kunne sagt så mye pent og fint om.
Kjempeflott at de har laget en slik bok i tegneserie - format, da vil kanskje de unge finne den og bruke den i skolearbeid osv. 

Noen av tegningene er veldig fine, med innlevelse og liv. Andre blitt svært anonyme eller stereotype tegninger, som ikke har fått en god nok gjennom arbeidet helhet. (der kom tegnelæreren i meg med kritikken sin.) Jeg vil spesielt trekke frem noen av dobbeltsidene F:eks:
 Inger Hagerup, og Sigrid Undset disse dobbeltsidene er ikke gode nok i helhetsinntrykket, spesielt tegningene av personen blir kjedelige, for enkle og tynn omtalen også, syns jeg 
Det samme gjelder Ebba Haslund og Haldis Moren Vesaas, også. De har alle bare fått en dobbelt side med en tynn, intetsigende tekst til.
Derimot var det spennende å se det som sto om Cora Sandel. Hun har jeg minst en biograf, men har aldri fått lest den, det må jeg gjøre noe med. Bøkene hennes derimot kjenner jeg godt.  

Noen kvinner som har betydd usedvanlig mye og jeg ville nok prioritert annerledes om jeg skulle laget en slik bok. Slik er det jo og det aksepterer jeg, men for meg er f.eks Harriet Backer en mye viktigere malerinne i ettertiden enn Aasta Hansteen, vil nå jeg hevde. 
Flott og morsomt om Hannah Ryggen. 
Savner: Nora Gulbrandsen , Kirsten Flagstad, og mange andre kvinner i stede for gruppene som The Dandy Girls. Men, så lenge man er flere så vil alle ha sin egen mening. 

Selv om jeg ikke var hundre prosent enig i utvalget inne i boka sier jeg. 
Flott engasjement!

La oss få en til, det er så mange å ta av Eks: De nye som Kronprinsesse Mette Marit, og ikke forglemme Dronning Sonja, osv. 


Boka har 160 sider som er godt dokumentert med flott tidslinje over personene og med ryddige person og litteratur lister.
Ugitt på forlaget Manifest 2016
Lånt på biblioteket.

Denne boka er joker til bokbloggerprisen og nå har jeg ikke linket til noen, ingen nevnt, ingen glemt!

lørdag 4. februar 2017

Martha Batalha "Usynlighetens historie"






En frydefull Latin-amerikansk fortelling fra Rio de Janeiro.

Det er lenge siden jeg har lest latinsk litteratur, som denne fra Brasil, oy så bra!

En familiefortelling om to jenter og deres liv, deres forfedre og barn. Handlingen er fra 40-50 tallet i Rio de Janeiro.

Dette er boka om de to søstre Euridice og Guida som vokser opp i en vanlig middelklasse bydel, hvor familien drev en grønnsakhandel. Guida er storesøster og finner seg rikmanns gutten Marco. Det høres ut som en fantastisk drøm og litt av en skjebne, synes hun. Etter å ha hilst på hans familie rømmer de til et hus han har leid.

Det blir en sterk omveltning og sorg etter henne i familien. De unge, Guida og Marco er overbeviste om at dette skal de klare, han er snart ferdig med medisinstudiene og skal starte egen praksis. Men, han var litt av en luring og ting går ikke helt etter hans hode. En morgen ligger bare gifteringen på bordet og han har forsvunnet...
"De var alle mel fra samme sekk, og for en sekk", sa Guida etter møtet med Marco sin familie.

Euridice giftet seg med sin Antenor som jobbet i bank og de får to barn. Vi er i Rio de Janeiro på 40- tallet og hun skal være husmor, men i hodet til Euridice er det livet alt for kjedelig. Hun er har hodet fylt av mange andre ting hun vil drive med.

Euridice er en meget spesiell kvinne som synes hverdagene blir lange i hjemmet. Hun bestemmer seg for å lage herlig mat til familien, dette tar hele hennes hverdag og fyller henne med glede og er et sterkt engasjert og hun er perfeksjonistisk i alt hun driver med. Alle oppskrifter og fremgangsmåter skriver hun ned og det utviklet seg til en tykk bok.

En dag forteller hun dette til mannen at hun vil gi ut denne kokeboka. Mannen hennes ble fly forbanna over at hun kunne finne på noe slik, hun var gift med han og han forsørget henne ved å jobbe i Banco do Brail. Hun kunne ikke utgi, noen bok, det var under hans verdighet. Hun blir litt depressiv over å bli stoppet, men da finner hun ut at hun kan sy i stede og det tar helt av....
Dette blir noe hun blir stoppet på hele tiden, men holder ut med tørrpinnen Antenor.

Guida med sønnen oppsøker Euridice etter mange år og de forenes. Dette liker derimot Antenor. Det skjer mye...

Det som binder mor og de to døtrene sammen her i denne boka er en familiehemmelighet, som har preger deres forhold til sine ektemenn. Tradisjon, tro og mistillit var sterk.  Hva det er sier ikke jeg.....les selv!

Fantastiske observasjoner av nærmiljøet, sladderen og hvor opptatt folk er av hverandre. Alt voldsomt overdrevet med magiske hendelser, voldsomme overdrivelser og beskrivelser som tar pusten fra enn, i en typisk latinsk sjanger.

De kjemper for å kunne leve sine liv,  de vil jobbe og være seg selv. Det er ikke enkelt i den manns dominerende verden, for dette er damer med energi.

Fantastiske historier om byen og den storhetstiden og rikdommen noen levde i og hvor fattige de i den andre enden var.  Fargerike portretter av folk, som virkelig får en til å dra på smilebåndet stadig vekk. Spesielt godt skildret er nebbdyret, Zelia. De kan man ikke flytte fra for de finnes over alt.

En bok jeg anbefaler!
Veldig bra!



Bilde og teksten under er tatt fra omslaget

Martha Batalha f-1973 fra Rio de Janeiro i Brasil. 
Hun har jobbet som journalist og startet sitt eget forlag 2008, Desiderata, som hun solgte fem år etter for å flytte til New York. Dette er hennes debutroman. Den er oversatt til mange språk(minst 10) og er i ferd med å bli filmatisert. Den skal jeg se!


Bok kom ut i 2016, på norsk i 2017 på PAX forlag
oversatt fra Portugisisk av Kaja Rindal Bakkejord
Lese-eksemplar


onsdag 1. februar 2017

Anvedsen Tone Iren "Sy klær til damer"


Liker du å sy, er dette en fin og enkel bok å bruke!

Du trenger ikke kjøpe nye mønster hele tiden, for her et et knippe av de mest brukte modeller og snitt, ca. 60 stk .+ div tilbehør. Både på kjoler, jakker, skjørt, bukser, treningstøy og stort sett det du trenger. Det er en bok med mange muligheter, - men du må se mulighetene i dine egne stoffer og sette de sammen slik du vil ha plaggene dine.
Dette er en søm og mønster-bok hvor man ser hvordan klesplagget blir.
Synd forsidebilde var litt kjedelig (iallefall til ungdom) for det er mange friske og fine bilder inne i boka.

Standarstr. -  nesten ingen er akkurat det? 
Vi er som regel midt i mellom, eller har en str. på overdelen og en annen på underdelen. Fortvil ikke, her lærer du måltaking og justering. Her finner du mål og tabeller for ulike str. og det er bra forklart. Det samme gjelder tilpassing og justeringer av mønster. 
Noen har høy byste, mens hos andre henger de lenger nede er større osv. Her får du tipsene på hvordan det enkelt og forståelig justeres.  Bukser og skjørt som er for korte, forlenges og hvordan man justerer skuldersøm og lager smalere skuldre. osv....fint illustrert med fine forklaringer!


Vi ser på disse tre bildene her. Tre modeller som er sydd utifra samme mønster ark, men allikevel fremstår veldig forskjellig. mønstrene ligger  i hver sin praktiske lomme i permens insider. 
Det er mønster som i Burda-blader, der mange mønster ligger over hverandre i farge og strekkoder, alt står i oppskriften
.
Bra, at man ser samme ulike modeller av samme monster og hvor ulike de blir i forskjellige stoffer, det inspirerer.



I boka finnes mange flotte oppskrifter av kjoler, som denne i 70 talls stil. Til de vakreste fest og brudekjoler.
Det er så bra at kjolene er avbildet både forfra og bakfra så man ser detaljene.


Det kan se vanskelig ut, men det er skikkelig detaljer beskrivelse om prosessen. Nøyaktig og bra skrevet. Her er det bare å følge fra punkt 1. og nedover. Tydelig og godt forklart, men hvor stoffet skal bretter og hvor mange deler man skal ha av hver del. Dette er fra "Alt om Håndarbeid".

Det må nevnes at det er også i boka er mange søm-tips "Sy skolen" på ca 35 sider som viser f.eks passepoilert lomme og kutting av glidelås som er for lange ol. detaljer det er kjekt å kunne, bra!

Må innrømme at jeg savner  hvordan man syr i vanlig glidelås, skult og usynlig glidelås. Det er noe folk kvier seg til og ikke skjønner helt.
Ellers veldig mye bra!

Jeg bør kanskje legge til at et av fagene jeg har undervist i har vært som lærer på design og tekstil vg2 og vg3 minst 10 år inntil for noen år siden da vi mistet linja på vår videregående skole. Så det er ut fra de erfaringene jeg kan uttale meg om boka, for jeg vet hvor problemene for de som vil sy selv kommer. Veldig mange av de er med her i denne boka og det er bra.

Lykke til med sømmen og egenproduksjon av klær, dette får du til!
Flott gave til den som ønsker å skape noe eget å kle seg i!

En bok jeg absolutt anbefaler til de søm glade!

Håper hun gir ute en tilsvarende bok til menn, det savner mange!


Boka har 220 sider,
Gyldendal, i 2016
Lese eksemplar

mandag 30. januar 2017

Fiorato Marina "Beatric og Benedikt"


En skikkelig ridderroman om krig, makt og kjærlighet fra slutten av 1500 tallet, Italia


Beatrice er 19 år og bor i tantens hus hvor hun er lærer for kusinen Hero, 16 år. Hero, er guvernørens datter i Messina på Sicilia. Beatrice er Fyrstinne av Villa Franka fra Verona, hvor mor er død og broren skal overta styringen av godset. Faren har aldri engasjert seg i henne og godtar at hun får bo hos sin tante hele sommeren 1588.

Benedikt er en adelsmann fra Padova, nord Italia.  Han kommer på besøk til Guvernøren og treffer Beatrice. Han lever herrens glade dager og Beatrice syns det er rart han ikke har en tittel. Allerede dagen etter treffer Benedikt, fyrsten av Aragona med navn Don Pedro. Han vil gjerne ha vervet han som en av sine i "San Jakobs riddere", der han skal være spion og derved får han en tittel. Han møter på maskeradeballet helt annerledes enn det Beatrice har sett han som før, med nye klær osv...


Beatrice og Benedikt forelsker seg i hverandre.. De opplever at de har truffet en likeverdig, i hverandre. Hun er den ene fortelleren og han den andre. De forteller alt fra sin synsvinkel og hvor de er og hvordan de ser på alt som skjer rundt dem. Alt er skrevet som et teaterstykke, med tradisjonell oppbygget kjærlighets historie.  De er like munnrappe og faller for hverandre, men deres ordkløveri og store, sterke meninger blir også et problem skal den vise seg


Det utspiller seg et meget spesielt teaterstykke i Messina. Benedikt må være med i teaterstykket, siden han er en av San Jakobs riddere og han er meget god til å fekte. 
Det er den forestående krigen mellom Spania og England som skildres. Den Spanske kong Filip den 11 er å tilstede på visningen og ser slaget.
Skuespillet som viser hvordan maurerne ble slaktet ned, utrolig grotesk. Historien om Spanjolene som slaktet ned maurerne og forteller om hvordan maureren ble utdrevet fra Spania og Sicilia. Den siste maureren var død......

De er med i opptoget i byen der Hero skal være den hellige Maria. Høyt oppe på en plattform i paraden.  Det blir oppstandelse og mye skjer

Beatrice og Benedikt løper til maurerens hytte for å varsle han. De forteller hverandre at de er forelsket i hverandre og kysser hverandre, der de ligger i sanden. Så lykkelig, hun forteller om stjernene som hun er knyttet til, det er hennes stjerne, født når hun ble født 11.nov Stella Nova. Noe en astrolog kunne bekrefte, sier hun. 

Beatrice ville bare advare dikteren Michelangelo Chronolanca. Det var bare moren som var hjemme, det var altså en maurer igjen på øya. her hører vi om boktrykkerkunsten. De geistlige var mot maurerne, sterke kvinner som skulle ha sin egen feiring på Maria himmelfartsdag på vulkanens topp.
Benedikt blir ikke med inn og deres veier skilles og det tar et år før de treffes igjen.

Beatrice drar hjem til Verona og må gifte seg, men klarer å forhindre de, morsomt! Benedikt er blitt ridder og har reist til Spania for og sloss for Spanjolene i den spanske armada mot England og dronning Elizabeth. Der kommer han ut i mange uheldige episoder og de er nær ved å sulte ihjel. Dette får han også til å sette spørsmål ved Don Pedro, Fyrsten.....hmm

Han kommer hjem og etter mange forviklinger blir det lykke.....  

Sterk lidenskap fra Italia. Forfatterens research er skikkelig bra. Spesielt liker jeg de flotte omtalene av klærne, bygninger, tradisjoner, normer, omgivelsene osv.


Jeg har kost meg med denne litt annerledes historien, litt utenom det jeg pleier å ha på øret. Espen Sandvik og Bodil Vidnes-Kopperud leser veldig bra!


Kan absolutt anbefales.


 Dette er en  historisk roman og er vist nok forhistorien til William Shakespears stykke "Stor ståhei for ingenting", står det i omtalen. I etterordet kommer det frem at Professor Lovara hevder i 2002 at Shakespear er Italieneren Michelancelo Chronolanca. Om det stemmer, må de vise strides. Men, Shakespear hadde en merkelig aksang og hans utsende var Italiens, hevdes det.

Jeg har lest to romaner av henne før: "En bønn for Venezia" og "Glassblåseren fra Murano" de likte jeg veldig godt!


Produsert av: LBF           LYDBOKFORLAGET   lese-eksemplar
Først utgitt: 13.11.2015
Originaltittel: Beatrice and Benedick, engelsk
Spilletid: 15:50:13
ISBN Lydfil: 9788242162182
Målform: Bokmål
Oversetter: Hege FrydenlundIngvild Parr


Jeg ser at Tine har lest boka

søndag 29. januar 2017

Våt og trist søndagstur

I dag var det en skikkelig trist dag. Det er  Blogger´s Sunday Walk,
Så da var det bare å komme seg ut på tur.

 Det snødde mer og mer ......

 Vi vandret ned på Espern og gjennom tog området.

 Der ligger blant annet Fabelaktiv, der Lotto foretas. 
Det fikk meg til å drømmer om at en dag vi de ringe meg og si at jeg har vunnet.....
Dagen i dag var så trist, vinden blåste og snøen pisket i ansiktet, så vi gikk hjem etter en kort tur.

 Det er bare fem dager siden disse bildene ble tatt, da var det et fantastisk nydelig og grafisk vær.
Det er i fra akkurat det samme område.


Bedre tur og bedre vær ønsker vi oss neste gang! 

fredag 27. januar 2017

Renberg Tore "Du er så lys"




Renberg skuffer ikke på lydbok!

Boka er i utgitt på nynorsk, men det merker man ikke så mye til når som jeg valgte lydbok, der Renberg selv leser på Stavanger dialekt. Herlig å høre han lese, det er en fryd. Han har en spesiell slang og ord som egner seg best på lydbok, og ikke forglemme hans engelske uttrykk, det blir så troverdig.

Boka handler om kjernefamilien med far, Jørgen som forteller. Han er gift med Vibeke og de har to sønner. Han forteller historien om hva som skjedde våren og sommeren 2014, da de fikk nye naboer i Hogne-huset.
Jørgen beskrives som fin fyr, han jobber som miljøarbeider, i bolig for ungdom som sliter.  Det virker som han gjør en flott jobb. Historien om Finn blir man beveget over å høre. Jørgen har et stort hjerte for de unge som ikke har det så bra, og ser når folk sliter. Ellers lever Jørgen sitt stille liv med fotball som fritidsinteresse og da spesielt et engelsk lag ved navn West-Ham.

Det flytter inn en familie i nabohuset og mannen Steinar, en sosial, livlig og hyggelig person kommer og hilser på dem. De blir raskt venner og når Jørgen sin venn blir syk, blir Steinar med til London for å se fotballkamp.
Det ble litt annerledes enn Jørgen hadde forventet da Steinar ikke møter opp på kampen?
Hvorfor tok han med Steinar som han knapt kjente til London? Han er ikke interessert i fotball, kan ingenting om det heller.
Han er lege men oppfører seg litt unormalt.  Den historien han forteller om hvorfor han ikke kom til kampen, er lite troverdig og vi skjønner at har en annen agenda enn Jørgen for å være på tur til London, eller hva er det?

Etterhvert begynner Jørgen og Vibeke og lure på hvem disse naboene er og hva driver de med?
De blir skikkelig stressa og sønnen deres Eyolf som har blitt med dem på hyttetur?
Dette utvikler seg og blir en god beskrivelse av hvordan man lar fantasien få utvikle seg, blir mareritt aktige og gjør ting man ikke kan stå inne for i ettertid.  Spennende som en triller....
Jeg tenker mitt om hva som er i vente, men tok grundig feil.........

Renberg har komponert denne boka veldig spesielt. Han starter opp og vi blir dradd inn i storryen. Han forteller alltid i sine bøker veldig nøye om folkene som er med i historiene, men når han begynner å beskrive hele slekta blir dette et dødpunkt i romanen, litt kjedelig. Jeg vil så gjerne vite mer om Steinar og sitter på pinebenken litt lenge, synes jeg en liten stund før det braker løs .....

Boka sin andre del, er veldig oppklarende og er til å gråte over. Den er i dagbokstil og Steinar sin historie  blir fortalt.  3 del er nå og man ser tilbake og fremover.

Handlingen sier så mye om hvor lite som skal til av litt godhet og det å bli sett. Uten å røpe hva som skjedde blir dette en annen slutt en det man trodde. Hvor mye løgn og spinn kan man klare, skriver Steinar?

Reflekter og flott roman!

En veldig bra bok!

Nominert til Bokbloggerprisen 2016

Produsert av: LBF   LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 23.09.2016
Spilletid: 06:33:22
Målform: Nynorsk

Lånt på biblioteket

Noen linker til andre som har lest boka:
BokBloggBerit, Rose -Marie, Tine, MedBokogpalett, Artemisias