Familienavnet Kleppan.
Den opprinnelige form må ha vært gno. Klepparnir, bestemt flertall av kleppr «klump, knatte». Navnet betyr altså «knattene», gården som har mange knatter, noe som nok også stemmer med terrenget.(hentet fra nettet)
Det har vært flere opphav til det familienavnet og flere steder i Norge har det oppstått. Jeg kjenner godt til at det er mange Kleppan nedover i Vestfold, Hof, og Kongsberg /Tønsberg området.
De er på ingen måte i slekt med oss. Jeg havnet tilfeldig på en blogg her om dagen fra Asker hun het Kleppan, Irene og hun hadde Kleppan navnet sitt fra Ytre Sandsvær, Lågendalen. Morsomt!
Bestemor og bestefar flyttet til husmansplassen Kleppan og tok navnet som etternavn fra 1938.
Bestefar het jo egentlig Andersen se: httpbestefar-johan-sin-fam-og-ssken.html
Krakken på bildet er tante Klara sin krakk.("bestefar sin søster"). Hun giftet seg ikke før hun var godt voksen og bosatte seg på Lovund. Slik jeg forstod det kalte hun seg Kleppan, når bestefar tok navnet Kleppan. Hun var så mye hos dem og bodde periodevis hos bestemor og bestefar og på jobb i Nesna.
Pappas fem barn er: Geir, Svein Tore, Ingun, Morten og Anne Kristine, alle vi har beholdt etternavn Kleppan. Vi har barn alle sammen som har beholdt etternavnet Kleppan, så det er mange etterhvert av oss også. Noen av de har andre etternavn og bruker Kleppan som mellomnavn.
Morsomt og tilfeldig det med navn. Det er mye knyttet opp til identitet og det var utenkelig for meg å ta et annet navn når jeg giftet meg for 30år siden.
Tannlege Kleppan hadde praksis midt i Oslo. Jeg fikk et klovneglansbilde der da jeg var liten, og det er fortsatt i god behold : )
SvarSlettSå morsomt at du vet så mye om navnet ditt! Og at dere vet å ta vare på det.
SvarSlettJeg byttet etternavn da jeg giftet meg første gang. Men da mister man litt identiteten sin og blir vanskeligere å finne igjen for andre som ønsker kontakt.
Jeg ble meg selv igjen med mitt gamle etternavn, men ungene mine har jo sin fars etternavn. Det er ikke helt enkelt dette med navn. Broren min og kona trakk lodd om hvilket etternavn de skulle ha, for de ønsket at familien skulle ha samme navn. Søstra mi og mannen har satt begge etternavnene sammen med bindestrek.
Ja, etternavnet er jo viktig. Jeg synes det var utenkelig å gå rundt å hete Larsen som mannen min heter, så da måtte det bli slik.
SvarSlettDa vi adopterte tre barn ble de hetene Larsen som mellomnavn og Kleppan som slektsnavn. Men det er jo "inn" å bytte navn, så en av dem har fått et spanskklingende oppdiktet etternavn.
Det er så flott at man kan få velge selv hva man vil hete i dag, og derfor bygge sin identitet rundt det om man vil...
Jeg syntes også det er fint med unike etternavn. Men nå ble det slik her i huset at jeg "måtte" gifte meg for å få det, og jeg blitt veldig glad i det etterhvert.
SvarSlettArtig å lese om din bakgrunn for slektsnavnet! Jeg har hørt at navnet kommer fra en klopp som går over en bekk....
SvarSlettMin farfar hadde 2 Kleppan-gårder, men måtte gå fra gård og grunn i de harde 30-åra, da han hadde kausjonert for sambygdinger. Slik gikk gården(e) ut av slekta. Jeg har "selvfølgelig" også beholdt navnet selv om jeg giftet meg.