En bok om å være en annerledes gutt!
Eddy er en gutt som bor på
landsbygda. Han er ikke som andre gutter og blir mobbet, særlig av to gutter på
skolen og ingen voksene griper inn. Eddy er ingen tøffing og hardhaus slik
faren ønsket sønnen skulle våre, han liker derimot å kle seg ut i søsterens
kjoler og drømmer om å bli skuespiller. Han er ikke som forventet, - ikke
barsk og tøff, - prater med pipestemme og gestikulerer som ei jente, han er
feil på alle vis.
Han vokser opp i en fattig familie
med mye vold og alkohol, noe de har slitt med i flere generasjoner som han
sier. Det er et veldig kjønn og klassedelt samfunn og skikkelig rasister,
særlig hater de arabere.
Faren har han veldig dårlig kontakt
med, de skjønner ikke hverandre i det hele tatt og har aldri hatt den gode
samtalen med hverandre. Moren forteller at faren stakk hjemme fra i noen mnd.
som ung. Hans beste venn i sør Frankrike var en svart mann, og nå hater han
svartinger og vil ikke si noe om den tiden.
Moren prøver å skåne Eddy mot all
mobbing, men det er ikke like lett for han er slik han er.
Bestemoren som ikke har penger til
ved om vinteren skaffer seg i stede hunder som er varme og selskap for henne,
noe faren er forbannet på fordi det blir høyere matutgifter. Bestemoren sier de
bare eter rester, men mange hunder kan ikke ete rester så det er heller hun som
gjør det og blir tynnere for hver dag. Historien om Sylivan som vokste opp hos
bestemoren.
Victor, storebroren (halvbroren)
gir faren til Eddy skikkelig juling, så han blir liggende i ti dager hjemme.
Faren som etterhvert mister jobben
pga av ryggsmerter og drikker og drikker.
Eddy prøver å debutere seksuelt, og
sammen med noen gutter ser på porno og prøver....
Han har en drøm om å komme seg vekk
og det var en dramalinje i annen by som reddet han, jeg sier ikke mer.
Språket i boka er veldig direkte og
klar. Den er fengende komponert hvor han fokuserer fortellingen om seg selv,
moren, faren osv i ulike kapitler slik at vi blir bedre kjent med de som
personer. En lett fortalt, vakker og modig bok!
Fantastisk bra!
Dette var en spennende ungdomsbok
hvor vi hører om forholdene i Nord- Frankrike slik de er i dag og det er så annerledes
enn Norge. Egentlig et litt skremmende og gammeldags samfunn. Jeg viste at det
var mye fattigdom i Frankrike pga at de ikke har alle støtteordninger vi har,
men dette var langt verre enn jeg trodde det var ang klasseskiller og rasisme.
Om forfatteren:
Louise Edouard . Han er bare
22 år gammel og bor i Paris.
Boka heter på fransk" En finir
avec Eddy Bellegueule" og utkom 2014.
Boka utkom på norsk i 2015 og
har 173 sider
Aschehaug forlag
Takk for lese eksemplar
Jeg likte denne boka ganske godt, men synes ikke den va helt på topp. Fikk mer sans for den etter å ha hørt forfatteren snakke om boka på Lillehammer, og ser litt videre på den etterhvert. Sterkt uansett av en så ung mann å skrive en slik historie.
SvarSlettSpennende å lese omtalen din, ser vi har reagert likt på at det virkelig var så stort skille på klasse i Frankrike på denne tiden. Jeg likte boken sånn middels, den grep meg ikke på samme måte som den har gjort med mange andre. Enig med Anita, mannen er ung og det er et godt stykke arbeid han leverer. Jeg har også møtt ham men han gjorde ikke noe særlig inntrykk. Kanskje det var regnet i Bergen som tok vekk humøret?
SvarSlettHei Anita og Tine!
SvarSlettJeg tror jeg ble betatt av boka fordi den var skrevet av en gutt som var bare 21 år når den kom ut i Frankrike og språket er så direkte som en på den alderen tenker. Måten den ble fortalt på og tematikken, det litt naive.
For sjekker, eller finleser så stemmer ikke alt feks: de hadde ikke tlf så han måtte til tlf kiosken i et kapittel og i neste så ringte mor til han osv. Der var flere slike episoder men det sntes jeg var unnerordnet i henhold til storryen som var modig og rett frem fortalt!