En novellesamling som handlet om noe helt annet enn jeg hadde tenkt eller sett for meg.
Noen noveller er svært knappe, mens andre er over noen sider. Her hører vi om han som må kaste seg ut for stupet som basehopper, for å få adrenalin kikk og vi skjønner han er forlatt av kona og tenker på datteren.
Den gamle mannen som drømmer om alle turene han har gått i fjellet og ligger å venter på at døden skal inntre, slik at han ikke skal være til byrde for noen mer.
Boka har bare 93 sider, men jeg har brukt lang tid på å lese den. Først raste jeg igjennom og tenkte ja, ja, men det var noe fascinerende, så da tok jeg for meg en og en novelle og tekte over hva forfatteren mente og da fikk boka mer mening. Jeg må innrømme at jeg leser sjeden slik kortnoveller og det kommer ikke helt av seg selv, tenkemåten og spesielt ikke etter jeg var ferdig med Bjørnstads-60tallet her om dagen.
Men når jeg nå har tatt den med ut og lest noen sider hver dag har den fascinerte meg, ja jeg ble dypt grepet av denne lille gule flisa.
Denne boka tar en med seg inn i så mange settinger, som skiltet med sameskrift som frøs langt til nord og ville til Syden eller bare ha trøst, det er den eneste fortellingen jeg ikke likte. Alle historiene som tok oss inn drømmer, fantasier av ulik sjanger var bra. Og historiene som går i oppfyllelse eller forsvinner når man blir edru og ler av hva man hadde tenkt å begi seg ut på, i den "tankeløst enfoldig fylla" likte jeg. Drømmene og kunnskapen vi vil forvalte videre til våre barn, mange fine tanker......osv
Komposisjonen av boka likte jeg veldig godt. Starten og slutten som på en måte binder sammen, historien med den gamle mannen og hvordan "vi" barna må rydde opp etter at foreldrene er borte.
Ellers var det mest manns stemmer der, men det er naturlig når det er en mann som er forfatteren. Jeg likte også at bier ble brukt som et gjennomgangstema.
En vakker liten sjarmerende novelle samling.
Gaute M. Sortland er født 1980, har utgitt romanen Johan i 2009 og kortprosasamlingen Du er her igjen og alt er forandret 2011. Han har fått mye kritikerrost for det han har skrevet.
Utgitt på Samlaget i 2015
93 sider, kortnoveller
Lånt på biblioteket
Jeg kjenner på en liten lykke følelse når noen har likt denne lille novellesamlingen. Det er jo helt merkelig, for det er jo ikke jeg som har skrevet den. Likevel så føler jeg at Sortland har fanget noe viktig i sine historier, en essens av hva livet er. Det berørte meg, og jeg skal helt sikkert lese boken igjen. Det er så flott å kunne lese alle de forskjellige meningene om boka.
SvarSlettSer forresten at det kan hende at en stavekontroll har tullet litt innlegget ditt, ordet sjelden har blitt til skjeden ;) Eller kanskje det var bevisst siden det var litt manko på det kvinnelige i Sortlands noveller? hihi
Med ønske om en flott søndag når den tid kommer.
Der tullet jeg visst litt selv også, det skulle stå "har tullet litt med".
SvarSlettTakk for at du sa ifra, nå er feilen rette opp. Slik skjer, disse skriveleifenen
SlettBoken var tynn og novellene superkorte, men man måte bruke tid og gruble litt over hver. De sitter enda i hodet på meg, så de berøret meg.