mandag 22. januar 2018

Bakke Asbjørn "Erik Bye"




Det er lenge siden jeg virkelig har storkost meg så godt med en biografi!

Det handler om Erik Bye, en stor og viljesterk kjempe, ikke bare det. Men, alt som fortelles historisk rundt det han gjorde, alt han fikk utrettet og hvordan han var. Jeg er oppvokst med han i radioen, men mest fra TV ruta og er i en generasjon som alltid vil huske han, slik han var på skjermen. God, morsom, han kunne le og grine med folk og likte og overraskelser. Denne boka har en humoristisk undertone der forfatteren virkelig vil fortelle om mannen som alltid var i turbofart og hadde flere prosjekter på gang, samtidig.

Det var en kjempe som gikk gjennom landet, det er sikkert og han har satt sine spor. Mange flere spor enn det jeg viste om. Jeg er skikkelig imponert over den mannen. Han var så energisk, egentlig veldig selve-sentrert og opptatt av egne ideer, samtidig som han var en lun god mann man ble glad i. Vi ville kanskje i dag sagt om han at han var hypper og hadde så mye på gang at han ville bli betraktet med en bokstav diagnose, tenker jeg. Men heldigvis var ikke det funnet opp og takk for det! 

Boka:
Faren til Erik var en kjent operasanger Erik Ole Bye, gift med Rønnhaug Dahl de bodde i New York når Erik ble født 1.mars 1926. Der bodde de til Erik var seks år gammel, da flyttet de tilbake til Norge. Det ble en vanskelig tid for lille Erik som ble mobbet på skolen i Oslo. Men, så flyttet de til Ringerike og der likte han seg. Våren 1935 kjøpte foreldrene et stort pensjonat på Nordstrand. Hans interesse for teater vokste med han og i 1941 var han revysjef for Nordstrandsrevyen.

Krigen herjet og pensjonatet ble invadert av tyskere, men de fikk beholde sin leilighet. Erik hatet at faren bukket for tyskerne og leverte inn radioen. Erik ble motstandsmann og var både vakt og kurer for motstandsbevegelsen, så Erik måtte flykte til Sverige mot slutten av krigen. 
Etter krigen fikk Erik stipend i 1947 for å dra til USA, han skulle være der i et år, men det ble seks år før utdanningen ved University of Winsconsin ble avsluttet med Master of Arts i 1953, med fagene journalistikk, engels og dramaturgi. 
I denne perioden opplevde han oppturer som: Honnør i 1949, for den første norske student som var redaktør i en studentavis til nedturer med å være sjauer på Hudson-elva uten bosted, utsatt for en ulykke og vandret gatelangs med uteliggerne. 
Erik kom seg på beina igjen og gjennomførte utdanningen. Han skrev ned historiene han var utsatte for og alle de fattige skjebnene han hadde møtt på sin veg. 

Erik kom hjem til Norge å drømte om å jobbe på teater, men fikk ikke jobb med det. 
Han giftet seg med sin ungdomskjæreste Tove Billington og fikk jobb i Associated Press i Oslo og etterpå i BBC i England.  
Da han kommer tilbake i 1958 fikk han jobb i NRK radio. Der sang og fortalte han og skildret livet. Han var opptatt av å få dialektene inn i NRK, det var sterke konflikter mellom nynorsk og riksmål, dengang da.
Søndagsposten et program med vise og poesi, der trakk Erik frem folk som Alf Prøysen, Einar Skjæraasen og Vidar Sandbeck m. flere. Radio programmet "Bye på byen" hvor han intervjuet - uteliggere, - bryggesjauere og vanlige folk på gata, gjorde han spesiell og folkelig, selv om det kom kritikk, det blåste han av.

Norsk tv underholdning, med programmet "Vi går ombord" og "Lørdagskveld med Erik Bye" ble voldsom populære på 60 og 70 tallet. Han brant for enkelte saker spesielt krigsseilerens sak, hvor det ble bygget hjem for dem og han sloss for deres rettigheter i mange år. 
Det ble samlet inn penger til Redningsselskapet og Rednings-skøyta Skomvær 2, slik at det ble tryggere for fiskerne på havet. Alle de varme møtene som ble vist i disse programmene, nevnes det opp mange av i boka. Han fikk seinere en Redningsskøyte oppkalt etter seg selv også.

Erik fikk Norsk Havforskningsinstitutt til å kaste ut flaskepost. En endte i Ghana og et team med Erik dro nedover og seinere kom Nana negerkongen, i toga og sandaler til Norge. Slik fikk vi fremmede kulturer inn i stuene våre på 60 tallet og det ble en enorm godt mottatt.  

Psykisk utviklingshemmede kom på tv med sin teater-forestilling, hvor Erik snakket og fremstilte de på en verdig måte, det var nytt. Han ble en skikkelig nybrotts-mann ang. kommunikasjon med andre mennesker og dette laget han mange ulik programmer av. Han og teamet drar til Hong Kong, New Mexico, Svalbard, Afrika.

 Samtidig i 1966/67 skrev han ei bok, gav ut en LP plate og var med i en film. han var 40 år og jobbet til alle døgnets timer, det ble mye alkohol også.

Det var flere ganger han var i Amerika og laget reportasjer. I 1974/75 tar Erik med seg hele familien og drar på et åtte måneder opphold til Amerika for å dekke "150års jubileet for de første nordmennene som kom til Amerika den 9.oktober 1825, i båten "Restauration", de var kvekere som var forfulgte i Norge og søkte friheten i Amerika. 
Den historien lest/hørte jeg som lydbok tidligere i januar, boka til Toril Brekke "Drømmen om Amerika" handler om dette, det kom overraskende og veldig morsomt for meg.

Da han var 65 år bestemte han seg at han skulle finne ut mer om Apache indianerne og jakten på Mangos Collerados hodeskalle, han som samlet apachene mot Amerikanerne og Mexicanerne i 1850, Helge Ingstad skrev boka Apache. Dette programmet ble laget til "500 års jubileet for Columbus"

Erik hadde en spesiell evne til å komme i kontakt med folk og hans vennskap med Josephine Baker viste jeg ikke om, det var virkelig morsomt. De satte i gang noe som bare ble en luftdrøm, men slik var tiden. 
Alle hans andre bekjentskaper som f.eks. Hans Børli, og Alf Prøysen og mange flere som det fortelles om er rørende flotte fortellinger. Hans samarbeid med den alltid stille og klare pianisten Willy Andresen sammen gjorde de en kjempejobb. Det var mange flere, Henning Sommerro, Ketil Bjørnstad, Hans Fredrik Jakobsen, Jan Garbarek osv., kan ikke nevne alle.  

Dokumentarfilmen "Giganten 2005", skildrer hans tre siste leveår, som skribent og med opptreden, den må jeg få sett. Alle spurte seg hvordan får han folk til å være så naturlige på tv? Han brukte lang tid på å bli kjent med dem og avtalte hva de ikke skulle snakke om, sa han.

Han var en mann som utad alltid var tilstede og på hugget, men han hadde sine indre demoner som han sa og de måtte han døyve med flaska. Det sjokkert ofte medarbeidere og folk han skulle samarbeide med, hvor full han kunne være på kvelden og stå oppreist dagen etter. Kona hans Tove, må ha vært en utrolig forståelsesfull og sterk kvinne som klarte å leve sammen med han, men det er så fint å høre at de støttet hverandre og stod for det samme.

Tilslutt må jeg nevne at denne boka er nær meg, ikke minst fordi jeg kjente de to eldste døtrene hans, (broren min var kjærest en stund med en av dem) og vi var i samme miljø i Asker. Det er lenge siden, men ikke glemt.

Utrolig bra lest av Dennis Storhøi.


Når man skal skrive om en lydbok som har vart i nesten 23 timer er dette bare en smakebit fra Erik Bye sitt fantastiske liv. Humoristisk, nært og flott skrevet! 

Asbjørn Bakke, er vaktsjef i Aftenposten og har i over 30 år vært en profilert Rockkritikker, blant annet som redaktør i musikkavisa Nye takter på 80 tallet. Han har utgitt to andre bøker. Takk for flott bok!

Utgitt på Lydbokforlaget 2017
spilletid 22.43.31
Lånt på biblioteket
 
Andre som har skrevet om boka: Tine

2 kommentarer:

  1. Jeg elsker Erik Bye og det han har skrevet. Vi så han jo også mye på TV i sin tid, og ikke minst, hørte han på radio. Jeg kjenner litt til hans bakgrunn, men denne biografien høres fristende ut!
    Er det ikke fint at vi hele tiden lærer nye ting?! Hilsen fra Tove/fargeneforteller

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, denne var virkelig morsom å få med seg. Han har gjort så mye for så mange. Gleden ved å finne folk drev han med lenge før Tore på sporet kom, og alt han fant på. En sjarmerende, men sikkert akk så vanskelig mann og være gift med.
      Ha en fin kveld!

      Slett

Har du lyst til å skrive kommentarer er det veldig hyggelig. Har du ikke googel konto går du bare til kommenter som: Anonym og skriver det du vil, med hilsen;navnet ditt; og send. Det er hyggelig å få respons for meg på det jeg legger ut!