En fin spennende og god fortelling om Knut Hamsun og Anna Munch.
Jeg har lest så mye Knut Hamsun
det siste halvåret og stadig vekk er en kvinne med navn Anna Munch nevnt.
Knut Hamsun mente at hun forfulgte han og anmeldte henne til politiet, men hva
skjedde egentlig? Så jeg måtte skaffe meg denne boka og nå er den lest!
Anna blir født som første barn
i en stor søskenflokk i Kristiania, familien flytter til Trondheim. Hun er på
høstutstillingen i Kristiania, to av søstrene har med bilder der i 1883. Hun
treffer en mann Ragnvald Munch, Edvard Munch sin fetter. Alt går litt fort for
Anna og før hun vet ordet av det er hun gift med Ragnvald, som er 15 år eldre
enn Anna. De får datteren Signe, som fremkommer som jeg i boka.
.
Anna og Ragnvald får ikke noe
lykkelig ekteskap, de forstår ikke hverandres behov. Ragnvald vil ha en
tekkelig kone, som tar seg av hus, hjem, gjester. Anna vil skrive bøker, men
det får hun ikke lov til. Hun er på en opplesing med Knut Hamsun og forelsker seg
hodestups i han.
I februar 1894 drar Anna
til Paris, hun har arvet noen penger etter foreldrenes død. Hun treffer Knut
Hamsun, men det går ikke så greit... Hun får ikke draget på han. Hun er
forfatter og har utgitt to bøker. Hun drar etter han dit han drar og prøver å
innynde seg hos han, hun er innbilsk og kanskje litt påtrengende. Hun
skriver mange brev til han og i 1897 anmelder han henne til politiet, for mange
anonyme brev.
I 1891 drar Anna og Signe 8 år til Kristiansund, for å
treffe Knut Hamsun. Han advarer henne om at han ikke ønsker noe forhold mellom
henne. Men bildet av Knut og Signe ble tatt hos fotografen. Dette bildet vise
Anna sin mann som blir fly forbanna.
Boka veksler mellom moren Anna
sin historie på slutten av 1800 tallet og Signe, datteren hennes. Som her er
avbildet sammen med Knut Hamsun.
Signe satt på Grini på slutten
av krigen og hun er litt forvirret og ensom når hun slippes ut derfra, når 2.
verdenskrig er over 1945. Hun var gift med Einar, som døde på fangetransporten
til Tyskland, hun kommer ikke over tapet av han.
"Mitt liv begynte når
jeg giftet meg med Einar, da hadde mor Anna akkurat død", sier hun.
"Hva var det egentlig
som skjedde mellom dem? Hva var så vakkert, så fantastisk, så nødvendig, så
uunngåelig at hun forlot meg", sier Signe s. 101.
Signe Munch Siebke hadde ikke hatt noe godt forhold til moren, hun følte at moren
bare var egoistisk og selvopptatt med sitt. Dette har preget henne hele
livet og det ble en trist slutt for Signe.
Jeg synes det var fint å høre
hennes meninger om moren, der hun sitter med det som er igjen av moren, fire
pappesker. Brente hun alle korrespondansen fra moren? Det står i boka,
men hvordan kan forfatteren da referer til dette?
Så blir Knut lei og anmelder
Anna, men hvem skrev alle disse brevene?
Forfatteren redegjør på
slutten av boka fra mange ulike biografier som er skrevet om Hamsun og hva som
er skrevet om dette. Hva som skjedde, det er bra og gir et bedre bilde. Man får
trekke tenke selv, hva man vil tro?
Jeg likte boka godt. Den var
fint komponert, med innspillene fra krigens dager ved en eldre Signe og fra en
helt annen tid da Anna levde. Spennende og historisk godt arbeid!
Absolutt en bok jeg er glad for
at jeg fikk lest.
Utgitt på Cappelen Damm
ca 300 sider
Utgitt 2016
kjøpt selv
Denne har jeg også lest, og likte den like godt som deg. Selv om det er en roman, så gir den oss en lite titt inn i livet til Hamsun fra en annen vinkel. Flott omtale, kjekt å bli minnet på boken :)
SvarSlettDet er en roman, men siden dette er nevnt i så mange biografier er det noe sprøtt ved hele greia. Jeg tror at den godeste Knut var sprø nok til å iscene sette dette
Slett