Dette er historien om hvordan
det er å vokse opp med en psykisk syk mor og hvordan dette har slitt på henne. Det
har gått opp for henne at moren er så syk og hun ikke kan gjøre mer for henne.
Det var hennes jobb og hadde ansvaret for henne opp gjennom barndommen. Moren
hadde et grep på henne og hun var i hennes makt.
Hun valgt å kutte kontakten med
henne, fordi hun blir alt for sliten av henne og hun vil ta omsorg for sin egen
familie og egne relasjoner. Men morens grep på henne tar ikke slutt, hun
får dårlig samvittighet, eller kall det seinskader. «For jeg beskyttet
henne alltid» sier hun.
Dette er en usentimental roman om en syk mor og datterens kompliserte forhold til henne, nå når hun selv har blitt voksen og stiftet familie. Hun måtte skrive det av seg. Frykten for at hun skal bli som mor og mormor. Men kanskje det ikke er mor som er feilen, men raseriet mot moren. Hvor går linjen mellom galskap og kunst, finnes den?
Hennes barndom, da var det hun som var den voksen og oppførte seg som en voksen. Det var hun som måtte passe på moren og ta ansvaret som egentlig var hennes. F.eks. skulle på 17 mai feiring, var det hun som måtte hjelpe moren sosialt. Ingen kunne ikke si at vår familie var spesiell, for ingen kom nær nok.
Begge brødrene til moren hennes
var fantastiske mennesker og var gode, vanlige folk. Tante T. som var gift med
en onklene sa: «Det er bare å reise»-
Jeg fikk det ikke til slik som de andre. Jeg
klarte ikke, følte ansvaret jeg hadde. Hun hadde angsten for at hun skulle
bli som moren og mormoren. Var sykdommen arvelig?
Barndommen var en barndom på flyttefot, de bodde 11 steder på like mange år. «Noen lufter ut, men vi flyttet videre» skriver hun. Så en dag flyttet moren til Glasgow. Hun besøker henne der, men moren klarer seg ikke bra der. «Jeg har tatt vare på nesten alt også nesten helt normalt brev fra moren der hun spør etter barnebarna», men hun vil ikke se henne mer.
En fantastisk åpen, ærlig, fengende og godt skrevet roman om et mor- datter forhold.
Lånt biblioteket og Lyttereksemplar fra Lydbokforlaget, 3.55.48 lest av Henriette Steenstrup
Har lest denne, og synes den var utrolig bra skrevet og en sterk personlig beretning i romans form. En av de beste jeg leste i fjor.
SvarSlettEnig, denne var utrolig bra. :-)
SlettFlott omtale Ingun! Det er tydelig at jeg har lest for mange bøker i det siste. Har lest denne, men ble ikke engasjert nok til å blogge om den, og når jeg leser omtalen din nå, så ringer det knapt noen bjeller. Godt å komme seg over på klassikere og krim en stund, det ble nok mye oppvekst og relasjoner en periode :)
SvarSlettJeg leste den først i bokform og måtte bare høre denne tynne boka i lydbok også. Fengende, og utrolig bra,!
SvarSlettKanskje du kan velge en bok som ikke tar for seg skyggesidene? Jeg orker ikke det nå. Enten må det være skikkelig spennende krim, eller humor og litt kjærlighet. Nå er bibliotekene også stengt hos oss, så nå skal jeg begynne på boken til Barack Obama som jeg fikk til jul. Nesten 800 sider.
SvarSlettHar du lest den? Hilsen Tove/fargeneforteller
Jeg har lest biografien til kona hans - Obama, der fikk jeg vite mye, så det holder.
SlettJeg leser mye forskjellig, men krim synes jeg er best på tv. Jeg får ikke sove av krimbøker som er ekle. Jo Nesbø sin siste Kongeriket var bra.
Her er det ikke stengt, ikke på bibliotek eller vinmonopolet.
Det er litt surt og kaldt her i dag!