Gunvor Hofmo " Prosa", red. Jan Erik Vold

En fin samling av skole-stiler, brev og dagbok-tanker, redigert av Jan Erik Vold

Gunvor Hofmo 1921 - 1995

Allerede som ung pike like hun å skrive skolestiler om hvordan hun hadde det. Den første fortellingen i boka en skolestil fra hun er 11 år og bor i en skjev murgård som hun er redd for skal falle ned. Denne murgården var i Ila-dalen en virkelig dal, hvor Lovisenberg sykehus lå på toppen. Gunvor forteller fra 30 tallet, stedet med små hytter og store mur-gårder. Hun skriver at det er de gamle som bor i hyttene, med hager. Gunvor var som jente fast bestemt på å bli gartner, men som 14 åring skjønner hun at det er litt slitsomt, så det ble handelsskole. (Litt morsomt å lese for bestemor bodde ikke langt unna Ila-dalen og vi var mye der. Litt nedenfor Sagene)

Barndommen beskrives som en lykkelig tid sammen med en bror, en søster og hunden Bamse. Fem uker på Snarøya hver sommer, det var paradis. Hun elsket å skrive og ville bli dikter, og det ble hun.

Ungdomstiden og krigen nærmer seg. Det er et kaldt gufs av hat, vold og krig som strømmer imot oss fra alle land, skriver hun. Gunvor mener at de unge får ikke være aktivt med i diskusjoner om fremtiden, mange er bare opptatt av å drive med sport, film, teater, osv. mens vi grublet over Øverlands dikt, sier Gunvor Hofmo. Øverland ble som en profet for henne.

Dagboksnotater fra 1941

Da fire venninner drar på trampen fra Oslo til Trondheim. Fire jenter mellom 18-21 år, det var Mary, Bjørg, Ruth og Gunvor. De drar 9. juni og Gunvor har 30 kr i lomma og ryggsekk. De kom seg fram ved å sitte på med lastebiler. Dette er en morsom historie.

Dag 1. kom de seg til Gjøvik, Vinstra og 3. dagen var de på Kvam, men da var pengene slutt og de måtte jobbe med gårdsarbeid. Etter 14 dager drar Ruth og Gunvor videre og får seg arbeid utenfor Trondheim med å tynne gulerøtter for kost- losji og 2 kr dagen. Etterpå jobber de i Trondheim noen måneder.

NB: Ruth Maier  var Gunvor sin" tvillingsjel», som hun sa. Ruth var jøde og boken om henne som Jan Erik Vold har skrevet er fantastisk flott. Ruth ble ført bort med fangeskipet Donau den 26. november 1942 fra Oslo og fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitch og sendt i gasskammer. De var sammen i 2 år det var Gunvor sine beste og lykkeligste år av livet. Gunvor kom aldri helt over savnet etter Ruth

Dagbok og brev fra Paris 1947.

Gunvor har jobbet på Eldorado kino som kontrolldame frem til hun dro til Paris 1947. Der hadde hun et langt opphold. Hun reise gjennom Tyskland og synes det var en trist opplevelse, det samme med all fattigdommen i gatene i Paris. Hun drømmer om Ruth, men ellers har hun det fint. Flott beretning fra etterkrigstiden i Paris og fra hun feirer julaften alene.

Hun brevveksler mye med Tarjei Vesaas og får diktsamlingen hans "Leiken og lynet", som hun likte så godt. De skriver mange brev til hverandre opp gjennom livet.

Astrid Tollefsen 1898 - 1973, var hennes gode venninne, venn, reisekamerat og tidvis samboer 1949 - 53. De deler hus på Sørlandet et par år og de skriver begge dikt. Astrid tilegner sin første diktsamling til Gunvor og roste Gunvor for all hjelp med utgivelsen.

Gunvor skriver mange brev til ulike personer, de hjem undertegnes med Lillemor. Gunvor og moren hadde et godt forhold. Faren hennes flyttet hjemmefra i 1930.

Brevene handlet stort sett om hva hun så og opplevde når hun var på tur. Flotte beskrivelser.

Hun er også svært opptatt av sin bror Thorolf (1916 - 1977) Han slet mye med nervene og var ut og inn av Dikemark var han mesteparten av 1942-54. Gunvor var en stor støttespiller i hans liv.

Søsteren Synnøve som ble kalt Tutta var også innlagt. Vardåsen Sanatorium for tuberkulose og på Gaustad sykehus fra 64-66.

Gunvor var en kvinne som også var mye ut og inn av sykehus, hun hørte stemmer.

fra 53- 55 var hun innlagt på Ullevål og Gaustad i et og et halvt år. Fra 1960 til 1975 var det bare tre år hun ikke var pasient. Tilsammen 11år tilbrakte hun på sykehus og når hun bodde hjemme levde hun beskjedent og bortgjemt i Oslo. Hun utgav mange diktbøker, men viste seg aldri på forlaget og lite ute blant folk.

Jan Erik Vold har skrevet og ordnet alle brev, artikler osv. kronologisk og oversiktlig. Inspirerende lesning.

Jeg har skrevet og vist et smykke jeg har laget for å hedre Gunvor Hofmo før. Det har jeg solgt, (til en blogg- venninne) så derfor har jeg laget et nytt smykke til henne. Denne gangen med et helt annet dikt og helt annen utforming, merket med Gunvor Hofmo nr.2. Jeg liker diktene hennes så godt, så hun må bare være med på utstillingen min på Hamar i august 2020. Ingen får se smykket før da.

Utgitt på Gyldendal 2018

254 sider

Leseeksemplar fra forlaget

Bilder fra utstillingen til Merethe Sejerstedt Bødtker

   

Merethe fortalte om utstillingen sin og Ordfører Einar Busterund hold åpningstalen.

Det musikalske innslaget var ved: Jan Erik Vold som leste dikt og Ellen Bødtker som spilte harpe(kusinen til M)

Jan Erik Vold har ikke forandret seg på alle år og leste fantastisk og det var en helt spesiell atmosfære der Ellen spilte musikk med østlig preg, veldig utradisjonelt og flott.

Merethe har med tegninger, denne er mange meter lang, men må oppleves.

Det inntørkede gulvet hvor barn leker. Ja, her er det mange tolkningsmuligheter.

Store installasjoner og

En hel vegg med nydelige små bilder.

 

Litt nærbilder. Så her er det mye å se på.
 

En veldig flott utstilling som skal stå Hamar Kulturhus sitt galleri hele sommeren.

Utstillingen skal stå  til 6. august så ta en titt på den flotte utstillingen.

Takk for nydelig harpemusikk og nydelig diktlesning!

  

Morsomt med en CD plate av Ellen, det er minst 20 år siden vi hadde sett hverandre.

Jeg har hørt den flere ganger alt, veldig bra!

Gunvor Hofmo , mars i diktlesersirkelen.

Tematikken i Diktlesersirkelen er for mars: En klassiker 1850 - 1950.

Gunvor Hofmo har jeg valgt meg, hun har skrevet så mange fine dikt.

Diktet under er fra krigens dager, et dikt jeg har visualisert i et smykke.

HOMMAGE TIL

GUNVOR HOFMO
Norges mest betydningsfulle modernistiske lyriker

1921 – 1995

    Kunne jeg nå deg
Kunne jeg nå deg, kjære
bare med dette ord,
at siden du dro fikk jeg lære
å stå på den faste jord.

Og mistet jeg av og til motet
da var det som svek jeg deg.
Du var den i det dypeste mørket
og mumlet: Se veien, vår vei.

Du lever i alt som ånder,
som ånder med bud til meg.
For styrken i onde dager
takker jeg, kjæreste, deg.

                                                                                                             

Dette er noe som preget Gunvor Hofmo hele hennes liv var da hennes «tvillingsjel» den jødiske 
venninnen Ruth Maier ble brakt om bord i fange-skipet Donau, den 26. november 1942 og 
fraktet til konsentrasjonsleiren Auschwitz og sendt i gasskammer. 
De hadde da tilbrakt 2 år sammen, de beste og lykkeligste årene i hennes liv. Hun satt tilbake med ensomheten og savnet etter Ruth, resten av livet.

Dette bildet er det jeg har visualisert i mitt smykke. Gunvor som sjokkert står tilbake på kaia og 
ser sin kjære Ruth dra av gårde.

Gunvor skrev mest dikt om sorgen, lidelsen, skyldfølelsen og menneskenes lengsler. Hennes
erfaringer som politisk aktiv, som lesbisk og som psykiatrisk pasient i etterkrigstiden preger 
hennes diktning. Hun vokste opp i Oslo.

         

 Gunvor og Ruth.                     Min prosess av smykket, 

 Mange endringer underveis, skriften falt ut og ble bølger.

Smykket er i sølv, med en rød granat i gullfatning til høyre.

Svart marmor, strandstein og lær snorer i vinrød farge.

Les om Ruth Maiers dagbok, som du finner på min blogg Kleppanrova Her

                                                                                                          Jeg leser nå denne boka om Gunvor Hofmo, utgitt  2018.  Det er Jan Erik Vold som har redigert tre bøker om henne:
Bok 1. Samlede dikt- 94
Bok 2. Etterlatte dikt - 97
Bok 3. Prosa - 2018
Jeg hadde ment å få lest den ferdig, men rakk det ikke, men jeg fikk lest de første 50 sidene. Der hun allerede som 14 åring skrev fantastisk flotte beretninger fra Oslo østkant der hun vokste opp. Hun skriver om dagligdags ting som å sylte bær, drømmen om å bli gartner, fine skildringer av dyr, Deichmanske bibliotek og ungdomstiden hvor et gufs av hat strømmer mot henne, før krigen.
Jan Erik Vold har  kaldt dette "Norsk stil", er antagelig skolearbeid og "På trampen", der hun og Ruth arbeidet seg fra Oslo til Trondheim i noen mnd. sommeren-41.

Omtalen kommer etterhvert!

Jeg måtte ta noe jeg har, for jeg står på farten og pakker skal til Vietnam i to uker og er der i hodet! 
Anita org. Diklesersirkelen:http://artemisiasverden.blogspot.com/p/diktlesesirkel-2019.html

Hilde Hagerup "Du eneste"

En vakker bok om Gunvor Hofmo og Ruth Maier, og deres vennskap under krigen.

Hilde Hagerup skrevet en nydelig fortelling om Gunvor og Ruth Maier sine liv, sammen. Boka egner seg spesielt til de unge som jeg tror vil like den veldig godt, fordi hun skriver så enkelt og tydelig om deres kjærlighet (som var strengt forbudt den gang). Om kjærligheten som kan blomstre mellom to av samme kjønn. Den kjærligheten som har eksistert i alle tiden og det er ikke noe nytt man har funnet på, i våre dager. Å være ungdom under krigen og hva den gjorde med dem skildres flott, historisk sett. 

Boka starter med Ruth Maier, jøde-jenta er 19år og bor i Wien, med familien sin. Krigen er på full fart og Ruths lille søster Judith får forlate familien for å være trygg fra Nazistene som herjet i Wien. Ruth er redd, og hun har både sett og hørt hvordan de herjer med jødene. Hun kommer seg til en familie i Norge, til Dagmar og Arne Strøm på Lillestrøm. Der bor hun en periode og lærte seg norsk. Det var nok ikke like enkelt å ha en halvvoksen jente boende i huset over så lang tid, men hun fikk seg jobb på Feiring Gård.

Moren til Gunvor var så irritert på henne for at hun hadde kjøpt to aviser. Familien hennes var en arbeiderfamilie og bodde i en kald boligblokk i Oslo. Gunvor fikk seg jobb i arbeidstjenesten på en gård, det var der de to møttes i 1940.

 Man skjønner at de to, Ruth og Gunvor likte hverandre, noe også Ragnhild skjønt raskt. Det utspant seg flere merkelige ting mens de var på Feiring gård, og særlig når de var på Lillehammer og hørte Quisling tale. Der Gunvor reiste seg og sa til Quisling "Nå er det nok". Dette ble det naturligvis konsekvenser av. Ruth hadde voldsomme drømmer og mareritt og det endte med at hun ble innlagt på psykiatrisk sykehus.  

1941 besøker Gunvor, Ruth på Gaustad sykehus og hun har blitt bedre. De to begynte å planlegge en tur sammen, men det ble til at hele 5 jenter dro til Trondheim. Det blir litt uvennskap, og Ruth drar til Lillestrøm og de mister kontakten over noen mnd.

Våren 1942, må Ruth fylle ut jøde-skjema, og spør Gunvor som sier ok. Men, etter at hun hadde gjort det skjønte Gunvor konsekvensene av svaret hun gav Ruth. De ble venner igjen og Ruth står modell for Gustav Vigeland. 

Den 26 november kommer en bil for å hente Ruth, i Dalsbergstien 3, på St.Hanshaugen. Hun skal med skipet "Donau" og da viste Ruth at hun aldri kommer tilbake til Oslo. Gunvor dro til kaia, hun ville se henne for siste gang. (Dette har jeg skildret i det 1.smykke jeg laget til "Hommage serien min", se under)    

Hilde sier i etterordet at noen situasjoner er hennes verk, og sier hvilken. Ellers stemmer alt som er skrevet med hvordan de hadde det, fordi det er hentet fra dagbøkene deres.

Denne boka ble vinner av Brageprisen  2025, og Riksmålprisen for barn og ungdom i 2025  

Jeg har vært opptatt av Gunvor Hofmo i mange år og hennes historie. Her er noe av det jeg har blogget om henne:

"Ruth Maiers dagbok" av Jan Erik Vold, dagbøker han fikk etter Gunvor sin død
 Gunvor Hofmoe "Prosa" av Jan Erik vold

En bok "Verden og buksene" om Gunvor Hofmo av Kaja Scherven Mollerin

Litt mer om Gunvor Hofmo, dikt og 1.smykke:, fra Diktlesersirkelen,

Smykke og dikt jeg har tolket og hedret Gunvor med, smykke 2

Verden og buksene av Kaja Schjerven Mollerin

En fin liten bok om Gunvor Hofmo.

Jeg var på foredrag, hvor Kaja Schjerven Mollerin snakket om boka si i desember om Gunvor Hofmo. Hun skriver om Gunvor Hofmo at det mest slående i diktene hennes er den billedskapelige evne. Hun starter boka med diktet over den tomme barnevogna, i diktet "Juninatt" er det hvordan poeten forholder seg til tap og fravær? Dette kan jeg underskrive på som har visualisert to smykker til Gunvor Hofmo i Hommage serien min.

 Gunvor var mye psykisk syk. Var det de to kjærlighetsforholdene som gjorde livet hennes så vanskelig. Det først forholdet var til Ruth Maier, (en fantastisk fin bok) Det var katastrofalt for Gunvor og hun klarte nesten ikke å komme over det. Bildet i hodet der hun ser båten Donau legge ut fra kai, men Rut ombord, fryktelig. 

Seinere hadde hun et samboerskap til Astrid Tollefsen, som endte med at Gunvor følte seg forfulgt, invadert og frastjålet dikt og egen identitet av sin samboer. Dette står det en del om i boka.

 Gunvor Hofmo ville blitt 100 år i 2021, hvordan ble hun egentlig sett på som homoseksuell kvinne på den tiden. Hvordan forhold psykiatrien seg til kvinner som elsket kvinner? Hvorfor har vi ikke hedret og hyllet henne mer i 2021, under jeg meg på?

 Kaja og Jan Erik Vold har jobbet og snakket mye om Gunvor Hofmo, de spesialister på hennes dikting og liv. Jan Erik Vold har kommet ut med enda en bok i 2021 om Gunvor " Venn jeg har våknet". Den må jeg lese. 

Kaja skriver om lesbiske kvinner i litteraturen, hvordan det forholdet ikke har provosert folk på samme måte som sex mellom menn. Når kvinner levde sammen ble det sett på som venninne-forhold. Det ble først vanskelig når den ene begynner å gå i herreklær, slik Gunvor gjorde. Hun eksponerte seg ikke muntlig, men visuelt. Moren hennes fikk vite det i et brev 1954, "Jeg er nemlig homoseksuell". Denne tematikken står det en del om i boka.

 Forfatteren Kaja skriver om andre kjente personer som sikkert også hadde forhold, men var tause om det. Hun skriver også i boka at homoseksualitet var tema under innleggelsen av Gunvor Hofmo på Gaustad.  En lege- rapport fra Gaustad 1960 sier: "Pas. er blitt aktivisert gjennom arbeidsterapi og det har lykkes å iføre henne skjørt istedenfor hennes trofaste bukser". Ganske utrolig skrevet ut ifra dagens syn på kvinner og bukser.

  

En liten tynn bok, med mye tanker og info. Utgitt på Nasjonalbiblioteket 2021, på 45 sider. 

Link til det siste smykket jeg laget til Gunvor som Innlandet Fylkeskommune kjøpte i desember-21. 

Vold Jan Erik "Ruth Maiers dagbok"

Livshistorien til Ruth Maier, en jødisk flyktning som ble Gunvor Hofmo sin venninne og kjæreste 

Ruth starter som ungpike og skrive dagbøker og det er mange av de som er bevart, tatt hånd om av Gunvor Hofmo. Ruth var en jødisk flyktning fra Wien og vi hører om hennes tanker og følelser som ung jente da de skjønner at å være jøde kommer til å bli vanskelig. Hennes søster Dittel kommer seg til England.
Faren til Ruth er død, han døde når hun var 13år og hun savner han voldsomt i hele oppveksten.
 Det er utrolig mye før krigshistorie fra Wien  hun forteller om i sine dagbøker. Noe litt barnslig og naivt (fra 12år) alderen, men det blir mer og mer reflekterte dagboknotater, spennende og informative brev og notater.

Hun har en flott beskrivelse av sin 18årsdag som er Krystallnatten 10 november 1939, i Wien. Hun blir en bevisst jødinne etter dette og gjør mye hjelpearbeid som feks : går å besøker de blinde. hun er forbandet over at jøder blir behandlet som andreklasse folk. Folk stopper og slår og misshandler jøder på åpen gate, og de fraktes vekk på lastebiler mens leilighetene og butikkene deres blir slått til pinneved.
Søsteren Dittel får reise til England, i aksjonen engelskmennene satte igang der før krigen med å redde jødiske barn. Organisasjonen reddet faktisk 10 000 jødebarn fra Tyskland og Østerrike og fra døden til England.

Ruth ankommer Lillestrøm i januar 1939, til familien Strøm som tar seg godt av henne. Hun er flyktning i Norge. Etterhvert tar  hun sin artium på norsk juni 1940. Hun var ualminnelig begavet ung dame som lærte norsk fort og tok alt veldig greit (bortsett fra kjøkkenkunsten, den lærte hun aldri).
Hun trives godt hos familien på Lillestrøm i starten, og er med i sosialistisk forening, elsker Norge etter en 14 dagers rundtur med bil,  med fam Strøm i -39. Hun synes Norge er så fantastisk også bor det ikke mer mennesker her i hele landet2.4 mil, det samme som bor i Wien. Masse av plass over alt!

Ruth er en som 19 åring blitt en livsnyter og elsker å ta på rød leppestift og røye en sigarett. Herr Strøm er hun i konflikt med og lengter etter den store kjærligheten. Vil så gjerne ha mann og barn, men er lei menn?
Da krigen bryter ut er det tyskere og østerrikere over alt i Oslo. De ser så latterlige ut og i morgen skal de skyte nordmenn, sier hun.

Januar 1941 treffer hun Gunvor på en kvinnelig arbeidsleir på Feiring /Minnesund. og på Biri.
Ruth havner på psykiatrisk sykehus i nesten to mnd i februar og mars 1941. Etter et nervøst sammenbrudd. Spennende skildringer , fra 6.avd på Ullevål sykehus fra den tiden. Mange opplevelser av merkelig mennesker. Gunvor er hennes støtte i livet og savner henne da hun må dra tilbake. Ruth vil ikke tilbake til Lillestrøm og fam. Strøm, hun misliker dem og hun er ikke bra nok for dem mer.
I all sin brevskriving skjønner jeg det slik at hun ikke forteller søsteren i England at hun er innlagt???

Ruth kommer ut igjen fra 6.avdeling på Ullevål og må tilbake til fam. Strøm en liten stund, men så lykkelig hun er når hun kan dra derfra. Hun kommer samtidig ut i en verden som er Norge, hvor flere av vennen har falt i krigen, så det er tungt. Gunvor blir tatt og satt i fengsel, men kommer raskt ut. Det er en fryktelig tid for Ruth men etter dette reiser de rundt i landet og tar alt mulig av arbeid. Våren 42 får Gunvor utgitt sine første dikt og Ruth står modell for ulike kunstnere, deriblant Gustav Vigeland og ofte hos maleren  Åsmund Esval, som hun likte så godt.
Ruth flytter til Oslo og jobber, går på tegnekurs på kunst og håndverksskolen på kveldstid, der maler hun akvareller. Det er som hun skjønner at livet ebber ut og hun spør seg . Hvorfor går jeg på tegneskole?

Vitner kan fortelle at hun ble tatt og at hun viste at hun aldri kom tilbake, da hun ble hentet på sin bopel i Oslo. Fotografier viser at Gunvor sto på kaia når fangeskipet la fra land i Oslo den 26 november 1942.

Torsdag 26 november 1942 kl 14.55 forlot skipet "Donau" Oslo.
Ombord var det 532 jøder. 303 menn, 188kvinner og 42 barn. Det var et troppetransportskip med køyer og lugarer, men de ble lastet inn i to lasterom. Et for kvinner og barn og et for menn.
30 november kom de til Stettin i Polen. Der ble de flyttet over til kuvogner og kjørt til Auschwitz, hvor de kom frem den 1. desember. Innen fra denne transporten kom hjem som overlevende.

Ellers om Boka:
Denne boka var eller rettere sakt, startet kjedelig og har brukt utrolig lang tid på de første 7-8 cd. Men etter det ble det veldig spennende og det er fantastisk interessant å høre hva hun opplevde, sett med hennes øyne.
Hvordan hun tolket norske forfattere og andre. Fra cd 11 kommer Gunvor inn i Ruth sitt liv, da skjer det mye og boka er virkelig spennende å lytte til.
En anderledes og veldig "ikke" spennende, men historisk interessant og rørende bok Kan jo minne om Anne Franks bok slik i starten, men et helt annen liv levde Ruth og hun forteller så søkende.
Hvorfor har jeg ikke hørt om denne boka før, spør jeg meg selv?

Spilletid 19timer og 22min. 16 CD plater 

Lest av Jan Erik Vold som også har gjort disse skriftene, brevene til ei bok

Jeg har jo skrevet masse om Arnolds dagbøker (onkelen min) og hva han opplevde som ung på Helgelandskysten fra 1937 til han døde i 1945. Det handler om de samme årene. Masse paralleller og tidssynkrone-tanker og følelser er det å finne både hos Ruth og Arnold.  Jeg kom helt inn i stemningen som jeg var i, da jeg leste alle hans dagbøker og skrev utdrag fra de.
Og de finner du HER

Gunvor Hofmo (Lyrikeren) var hennes nære venn og kjæreste i to år. Den 26 november 1942 ble Ruth tatt i en massearrestasjonen av jøder og fraktet med fangeskipet Donau til Tyskland og med tog til Auschwitz og rett til gasskammeret der. Den 1 desember 1942 døde hun. Hun ble bare 22  år gammel.


Jeg har visualisert et smykke og jobbet en del med Gunvor Hofmo, derfor kom jeg bort i denne boka og ønsket å lese/høre denne boka om Ruth sitt korte intense liv. Om hva hun hadde opplevd og tiden sammen med Gunvor som preget Gunvor resten av hennes liv.

Smykkebildet viser Gunvor sitt dikt og mitt smykke. 

Der ser jeg for meg Gunvor som står igjen på kaia og Ruth som forsvinner bak bølgene. 

Les mer om smykkebildet og tankene bak på min smykkeblogg HER 

Diktlesersirkelen: En klassiker: Inger Hagerup

Diktlesersirkelen: en klassiker var tematikken denne gangen.

Jeg var lenge i tvil på om jeg skulle velge Inger Hagerup eller Gunvor Hofmo.

Jeg holdt egentlig en knapp på Hofmo, fordi jeg driver å leser boka "Prosa" som Jan Erik Vold har redigert, utgitt i 2018.

Men, så fikk sønnen til Inger Hagerup, Klaus Hagerup BRAGES HEDERSPRIS! 

Gratulerer Klaus!

Boka han skrev om sin mor  "Alt er så nær meg av " er veldig bra!

INGER HAGERUP Født 1905- 1985

Inger Johanne Halsør født i Bergen 1905, ble gift med Anders Hagerup i 1931 og tok hans navn. Hun er mor til forfatterne Klaus og Helge Hagerup,(barnebarn skriver også.)

Inger Hagerup er først og fremst kjærlighetens store lyriker for meg, selv om hun også spiller på mange andre strenger. Kjærlighetsdiktene hennes omhandler veldig ofte kvinne-mann forholdet, og (om de) erotiske bindingene i alle kjærlighetens faser. Hun hadde et problematisk ekteskap med Anders. Han var svært stille, som en skygge av Inger, og gikk inn i dype depresjoner. Inger ville leve moderne, som kvinne var hun opptatt av mulighetene for å leve et fullt liv, både kunstnerisk og erotisk - på tvers av de rådene konvensjoner for et kvinneliv.

Jeg tok for mange, mange år siden Norsk GF og da valgte jeg meg Inger Hagerup som fordypningsoppgave. I barndomshjemmet mitt fant jeg en vakker liten bok som het "Sånn vil du ha meg". Det var en førsteutgave fra 1949 som jeg falt pladask for og skrev oppgave om. Siden den gang har hun betydd ekstra mye for meg.

Inger Hagerup skrev ikke bare kjærlighetsdikt. Under krigen bodde familien Hagerup i eksil, i Sverige og da skrev hun det kjente diktet "Aust-Vågøy" som kom på forsiden i Stockholms avisen og ble utrolig populært. Det ble det store gjennombruddet for henne.

Hun var svært aktiv politisk, jobbet mange år som journalist, teateranmelder og kritiker. Barnebøkene er kanskje de hun er mest kjent for. De har både jeg vokst opp med og de ble hyppig lest til mine barn. De går ikke av moten og mange har blitt tonesatt.

Inger Hagerup skrev tre erindrings romaner fra sin barndom. Jeg har lest alle før, men kom over denne som lyd bok, som hun selv leser inn og jeg måtte bare minnes henne litt.

  

Denne første boka handler om hennes tidligste år fra Bergen. Hun mistet faren sin som småpike akkurat når han skulle bli kompanjong og de kjøpte eget hus. Moren var overlykkelig og hadde store planer, men hun falt helt sammen når mannen døde. Hun gikk inn i en depresjon som like plutselig opphørte den dagen lillebroren var utsatt for en nesten ulykke, da våknet moren og husket på at hun hadde to barn.

Moren, Inger og broren var blitt kasteballer og bodde hos ulike slektninger, en kort stund av gangen hos hver av dem. Inger synes moren var svært tafatt, hjelpeløs, tiltaksløs og en håpløs mor som ikke klarte noen ingen ting, hun hadde heller ingen praktisk sans.

Inger derimot kunne ikke tie stille og ble kalt "Blå musa" hun skulle ha rede på alt. 

Hun var nok en oppvakt ung pike.

Sjarmerende fortelling lest av Inger Hagerup selv.

Når man tenker at denne diktsamlingen kom ut i - 49 var det ganske modig og lite borgerlig å skrive dikt som var såpass kraftfulle.

Diktet "Lykke" er et veldig kjent og mye brukt dikt ved mange festligheter, jeg liker det godt for det er så mye håp og forventninger i det.
"Ventetid" er et dikt som ikke er så kjent, men har en voldsom kraft i seg av lengsel og åpenhet. Dette er også ganske så rett på sak dikt fra boka "Sånn vil du ha meg"-49.

Dette diktet fra 1945, sier jo mye om hvordan Inger sitt ekteskap ofte var.

Dette diktet har jeg faktisk fremført på en scene en gang, men en taus medspiller.

Det var gøy!

Barneboka "Så rart" kom ut 1950. Det er en leken og morsom bok skrevet er stilmessig i nonsens, slik hun og Andre Bjerke arbeidet med i samme periode. 

Det er en fantastisk bok med mange flotte illustrasjoner, utført av Paul Rene Gaucvin, Utgitt 1989.

Inger Hagerup sitt forfatterskap er spennende og uventet, rett fra hjertet.  Hun skriver for både barn og voksne, eller barn i alle aldre kan man si.  Hun har en leken måte i sin formidling som treffer en, og er både til å le og gruble over.

Et smykke som jeg har er laget til Inger Hagerup, som takk for alle de flotte diktene hun har gitt meg.

Det ble  solgt, så nå må få laget et nytt og helt annerledes heders smykke til Inger Hagerup. 

Tarjei Vesaas og Gunvor Hofmo

 

  

Tirsdag var jeg på et foredrag om Gunvor Hofmo der Kaja Schjerven Mollerin, hold et flott foredrag. Foredraget het "Verden og buksene" og var veldig bra. Hun snakket om mye om Gunvor, hennes utgivelser og seksualitet, at hun gikk kledd i mannsklær, hvordan hun ble oppfattet osv. Hun kom inn på hvor lite vi egentlig vet om personen Gunvor Hofmo. Men, brevvekslingen med Tarjei Vesaas snakket hun en del om, den var viktig for Gunvor. Det viste jeg for i den siste boka jeg leste av Jan Erik Vold "Prosa", der var det div om brevvekslingen mellom dem. Morsomt å høre Kaja fortelle mange andre episoder jeg aldri har hørt om. På hjemvegen bestemte jeg meg for å høre noen noveller av Vesaas, når jeg kom hjem. Det ble denne samlingen. 

Hesten fra Hogget:

Det er den første novellen, den handler om to unggutter som skal dra til sætra på vinterføre og hente ned sommer-høyet. På veg mot sætra, måtte de over et myrområde, som er veldig vått med dyp myr. Det har ikke vært så kaldt. Så hesten går igjennom og blir stående fast. Det var en utrolig spennende fortelling, som fikk tårene mine til å trille. De to ungguttene sleit og sleit, og klarte å få opp hesten, men for en bragd. Jeg var helt sliten etter den novellen, og lykkelig over at de klarte å redde hesten. 

De tre andre novellene hørte jeg på, men gjorde ikke samme inntrykk. Herlig å høre sønnen Olav lese farens diktning, det blir så riktig med dialekten og hvordan han forteller. Jeg husker Tarjai Vesaas var på ungdomsskolen å leste små noveller, det var så flott og stemningen var den samme når Olav leste. 

Fra Storytel og varer bare en time og noen minutter. 

Vakker klassiker.

Sommerkvelder på Hamar

Kan brukes til å gå ut med venner og ta et glass-eller flere med venner.

På Hamar var det ølfestival i helgen, men vi valgte en lokal pub og herlig Talas øl.

Gå på utstilling i Kunstbanken og se på Afrikansk kunst

Husflidsfolket hadde årsmøte på Hamar med utstilling på loftet i Kunstbanken

 

Åpning av utstilling på lørdag med diktlesing av Jan Erik Vold og

 musikk av Ellen Bødtker på harpe, Fantastisk!

Merethe Sejersted Bødtker åpnet utstilling i Hamar Kulturhus, det kommer mer om det...

Her er vi på åpningen, Merethe og med Henriette Enger som er konfransier.

Søndag var det naturlgvis sykkeltur og sjekk alt det blomsterstøvet som danner så fint mønster

 

Kalkbrenneriet er nå demontert og dette er vernet, men dekor har det fått

Det blomstrer i hagen

Hestekastanjen i full blomst

Herlig Tid!

Oppsummering November 2019

Vinter og snøen har kommet og varsler om kortere og kortere dager, helt til solsnu. 

"Bli hos meg" av Marianne Storberg. En historie om oldemoren til forfatteren som kom på psykiatrisk sykehus og familien hennes som ble splittet opp. En gripende historie.

"Soloppgang" av Victoria Hislop er en fortelling fra Kypros fra bomberegnet over byen Famagustra i 1972. En roman som bygger på historiske fakta om Kypros,og folkeslagene som bor/bodde der.

Vi skal ikke våkne av Heine Bakkeid, en fin krim fra Island, med flotte skildringer fra landet. Litt myk krim, det passer meg.

"Diktning" av Tor Jonsson  fra 1963.
Denne har jeg lest i forbindelse med Diktleser-sirkelen.

Gunvor Hofmo skrev ikke bare dikt, i denne boka kommer vi litt nærmere henne via brev, fortellinger osv "PROSA" redigert av Jan Erik Vold.
Informativ og biografisk.










Levi Henriksen "Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor".
En vakker novelle- samling.
Den perfekte julegaven til han....









"Raskolnikov" av Fjodor M. Dostojevskij, En fantastisk spennende og fin klassiker.











"Full spredning" av Nina Lykke. Når ekteskapet har gått ditt høna sparker....En veldig humoristisk, ironisk og fengende skrevet roman. Der ingenting er og blir som man tror.











Dette ble 8 bøker denne mnd også. Ganske stolt over å endelig har fått lest Raskonikov helt ferdig, den var lang. Ellers har jeg valgt meg ut bøker i november som jeg viste var bra, Hislop var absolutt den svakeste av dem. Bøkene denne måneden har vært av svært  ulike sjangere og det liker jeg. 

November har vært en innholdsrik måned. Jeg har både vært på Photocamp med kurs i Natt-fotografering, Mote-fotografering og Faglige seminarer ang. kunst/kunsthåndverk denne mnd og diverse andre hyggelige møter og utstillinger. Litt tung i hodet i dag etter julebord i går, men slik skal det være....

Vinteren har også noe sjarmerende vakkert ved seg