Westö Kjell " Den svovelgule himmelen"

Barndom, oppvekst, kjærlighet og klassetilhørighet former det oss?

Romanen er skrevet i jeg form av forfatteren. Han skriver om sin barndom og hvordan den har preget han, og oppveksten i 1960 og i -70 årene i Helsingfors. Han var en ung gutt da foreldrene leide et sommersted utenfor Helsingfors i 1969. De var vanlig arbeidende foreldre, med store drømmer om det gode livet. Faren elsket Skogstorpet, moren hatet det og det ender med skilsmisse mellom dem. 

Jeg personen heter Terve og sykler omkring på sommerstedet, han var 11år. En dag treffer han Alex og søsteren Stella på butikken og blir invitert med til Ramsvik Gård. Et overklasse hus som et herskapelig eventyr hus. Det er familien Rebell som eier huset, med Poa farfaren og moren Clara som voksenpersoner. Faren Jakob, han var på forretningsreiser rundt om i verden, sa Alex. En virkelighet som ikke stemte, men som jeg ikke avslører.....

Barndom, drømmer og håp. Han ser opp til familien Rebell og Alex. De har et fint venneforhold, etterhvert som de vokser opp fenger Stella hans oppmerksomhet. Vennskap og kjærlighet utvikles over tid. Stella og Terve er kjærester på og av i mange runder opp gjennom livet.

Arv og miljø er viktig tematikk i boka, generasjoner og familiebånd. Det mørke som ikke skal fortelles og som skjules på alle måter. Sjalusi og psykisk helse, beskriver han godt og ligger på lur helt fra de første sidene i boka, til langt uti fortellingen.

Terve er alenebarn og foreldrene hans som venter på hans faste følge, ekteskap og barnebarn, alle forventningene til han. Når han blir voksen og de eldre, skyldfølelsen han har ovenfor dem, på mange måter, fordi hans valg…. 

Hva vet vi egentlig om våre foreldre, de sa alt for lite til han om seg og sine tanker (veldig finsk, tenker jeg). Eller, han var ikke interessert i deres historie, bare opptatt av Rebell- familien. 

Han har blitt mye mobbet som barn og da vennen Krister i gjengen denges opp, tør han ikke hjelpe, han viser feighet ved mange valg og lar seg drive med.

Arv og fiendskap i familien, der det finnes mye penger skjer naturligvis også det her. Det er de sterke og rike som styrer han og han velger å dilte med, blir egentlig en løpegutt mellom begge frontene, alle fronter…

Forfatter var hans drøm og gav ut en debut roman som ble mektig populær, men andre og tredje bok ble ikke den gode oppfølgeren og han sliter med å skrive. Jobber som lærer for å kunne overleve. Han hadde ambisjoner, men fikk det ikke til, strever med selvbildet. Boka er preget av et visst vemod om ikke å strekke til.

Hans forhold til Stella er vakkert, trist og vanskelig, men ender på en fin måte. 

Boka forteller om den svovelgule lykkelige barndommen og frem til i dag med mange mørke skyer på himmelen i forhold til flyktninger, drap, uro i verden, kjønn, vennskap og religioner. Mange fine naturskildringer og av kjærligheten, håpet og respekten for hverandre er vesentlige elementer. 

Mange temaer belyses, boka begynner litt mørk og trist, så er den litt kjedelig og bare informativ før den fyrer løs mot slutten.

Jeg likte siste delen av boka fantastisk godt, den endret seg med en bedre flyt og akkurat som om han hadde mer energi til å skrive. De siste ordene i boka lyder og sier så mye;

"At det er kjærligheten som gjør at vi husker, at det er fra kjærligheten historiene kommer. Men hva er det vi husker, og hva er det egentlig vi elsker"

Totalt likte jeg boka veldig godt, selv om den var bare litt tung midt i.

En tankevekker og han tolker et godt bilde av verden i dag!

Om Forfatteren:

Kjell Westö er født i 1961 i Helsingfors og er en kjent finsk forfatter, særlig er han kjent for skildringen av vår nære historie. 

Jeg har bare lest Svik 1938 fra 2014 den fikk han Nordisk råds litteraturpris for, den likte jeg veldig godt. Dette er hans syvende roman.

Utgitt på PAX,
på finsk og norsk i 2017,
458 sider
Leseeksemplar fra forlaget

Bjørnstad Ketil,"Åttitallet"

Tredje bok i Ketil Bjørnstad sin selvbiografiske bokserie

Sandøya og "den andre " er hans faste holdepunkt i livet på åttitallet. "Den andre" og Ketil har et fint og åpent forhold hvor de diskuterer alt fra kunst til politikk. De får ikke barn og det plager Ketil litt. Han beskriver sin kone som hun etterhvert ble, etter 15 års samboerskap på en god og hyggelig måte. På Sandøya har han gode venner og han får han medhold og sympati hos dem, mens folkene der kunne han kommet nærmere inn på, vi hører bare at de hygger seg og drikker vin.
Bortsett fra Eivind Hermansen, som lærer han alt om rock, om grupper som De Press, Andrej Nebb osv. og Leo Richard som han har de gode samtalene med. Arkitektvennen Ingvar og snekkervennen Harald hører vi også litt om.

Ketil født i 1952 er en svært egenrådig og selvsentrert person, han ser på seg selv i denne boka med et humoristisk tilbakeblikk som er litt mer dagbokpreget enn de to første bøkene i serien. Han er i denne boka 28-38 år gammel. Han begynner å beskrive seg selv som gammel på slutten av åtti tallet.
Kan det skyldes at han har begynt å legge på seg igjen for vekten og oppkast som han drev med i begynnelsen av boka hørtes utrolig slitsomt ut. Han var tydeligvis ikke klar over at han hadde utviklet sykdommen -bulimi, men han kom over det på egenhånd.  Det må ha tatt utrolig mye energi og skjule dette, viste virkelig ikke kona om det?

Det er mange kjendiser han omgir seg med og Lill Lindfors er en av dem han beskriver på en ydmykende og stolt måte, tenk at hun vil samarbeide med meg?
Mange av de andre lystrer han som en tinnsoldat f.eks.: Kjell Bækkelund som han ser opp til i begynnelsen, men som han tar avstand fra når han skriver negativt om han etterhvert.
Paulsen brødrene Paul og Jon fra Nesøya er det alltid morsomt å høre om. Jon kjente jeg som ungdom, viste ikke at han drev platestudio, slik er det med flere i boka uten å nevne flere navn.
Men, å skrive side opp og ned om bryllupspresang til Trond Viggo og Kristin blir i overkant mye prat og kjedelig.

Jeg vet ikke helt om jeg tror at Roy Jakobsen lo av folket på Sandøya, og sier han ikke "tror ikke på ideologiene om katt og kaniner". Roy hadde jo selv reist til Helgelandskysten for å prøve å leve ut drømmen som småbruker på hjemplassen til besteforeldrene.

Boka Oda likte jeg fantastisk godt, den kom i 1983 og jeg måtte bla litt i den. Jeg var så begeistrer for LP platene "Leve Patagonia " når den kom på 70 tallet og dette ble en slags oppfølger. Spennende å høre hvordan han fikk tak i fakta- stoffet til boka. Samarbeidet med Brikt Jensen var verdifullt for han. Jeg viste ikke at man fikk så mye råd og veiledning når man skriver. Det må jo både våre skummelt og bra.
Bingo hadde jeg faktisk også stående i bokhylla, har jeg lest den? tror ikke det. 
Han velger å gå over til popp musikk og Inger Lise Rypdal synger hans viser, han beundret henne.
 
Treholt-saken brydde han seg egentlig ikke så mye om i starten, når Treholt ble anklaget for spionasje i 1983, men så får han sympati med han. Etterhvert når han ser hvordan media og politiet jobber. Han har rett i mange av sine synspunkt og mange fine refleksjoner over media og politiets makt i samfunnet, hvordan de styrer det. Han blir helt besatt etterhvert av saken og det utvikler seg til en vennskap mellom disse to. Han gikk helt inn i dette og engasjerte seg voldsomt, noe som skadet han som kunstner og forfatter på mange måter. Med trakasseringer i brevs form osv.
Treholt saken dekker han veldig om stendig, kanskje alt for mye etter min smak, så det blir til det kjedsommelige. 

Mai 1985, ja hvem husker ikke hvor man var da? jeg husker ikke hvor jeg var når Oddvar Brå brakk staven, men når Norge vant i MGP, det husker man. Da var jeg på mimrefest sammen med dem jeg tok svennebrev som Gullsmed 10 år før, i skikkelig pastellfarget kostyme, med rosa øyenskygge. Det var gøy!

Han beskriver sitt forhold til Ole Paus så bra, "Vi ser så lite til hverandre, og snakker lite sammen, men er uunnværlige for hverandre. Hver gang vi treffes er kjemien på plass. Godt med slikt vennskap!

Hans tro på egne prosjekter er formidabel, han blir høy på seg selv og tror han mestrer alt som da han skal sette opp teater-stykket i Bergen. De kan jo bare kjøpe seg et hus i Bergen. "Den andre" har bein i nesa og sier klart ifra at, du må ikke tro at de vil sette opp mange stykker skrevet av deg...

Vi kommer til 1988 og han har plutselig ikke penger, må låne, slik går det når man lever over evne. Det som forundrer meg var at han var treg med å skaffe seg data-utstyr og ikke så verdien av det som hjelpemiddel. "Slette tasten likte han?" Hadde han slettet for mye?

Han hadde hus på Sandøya og leilighet på Frogner, hva klager han over?

Fly og flyulykker er tematikk i denne boka også. Han har i flere av sine bøker skrevet om temaet og han hadde voldsom angst for å fly, men den har gått over. Jeg synes det er fint at han minner oss på hvor farlig det er å være turnerende utøver, bussulykken med Alex og Marius Muller, det er en del av fortellingen. Dårlig økonomi og dårlige biler, det er en dårlig kombinasjon med lange dager og lite søvn som det ofte blir når man er ute på turne.

Han snakker om anmelderne som legger han for hat, de er også mobbere. De har en forakt og glemmer aldri, sier han. Han er kanskje litt vell hard her, men jeg skjønner han.

Han skriver om de andre som levde jappelivet, men han gjorde det i aller høyeste grad synes jeg når han deler ut driks som en galning i Paris og lever et overdådig liv. Hadde eget rom på hotellet og dro med naboens datter på dagstur med henne til Bergen med fly? Spennende det han forteller om oppsetningen av "Ildlandet" og alle endringene som skjer.
 
Alt dette var det jeg synes var jappete og alle møblene han beskriver, som man måtte ha. Han var en japp selv, eller for å si det på en annen måte. Han kunne umulig ha noe særlig normalt forhold til penger, noe han på slutten av åttitallet også bekrefter når boka hans ikke blir hovedbok i Bokklubben. Så han har selv-ironi og en åpenhet om sin galskap om å leve livet som ikke jeg kunne på den tiden, det skal han ha. Men, det blir litt kvalmt å lese om at han synes andre var japper.

Jeg liker at han forteller at han er flau over å være blant kjendisene. Hater å bli fotografert og føler seg utenfor seg selv når han er i sentrum. Sjenert og tørr ikke å si noe når han møter Paul Simon i heisen. 
Hans historier om at han var et mobbeoffer ligger også naturligvis langt inne i hans bevissthet og kommer frem i slike settinger. Han betrakter seg selv som klossete i spott-lyset!

Tenk på hvor stor produksjon og aktiv Ketil Bjørnstad var, (og er) imponerende spør du meg! Var på turner rundt om i landet, med klassisk musikk, skrev bøker, teaterstykker, og samtidig drive med sine plateutgivelser og organiserer alle syngedamer, komp, lyd osv.

Han er en imponerende mann, man kommer ikke utenom det.
Jeg synes også at han i denne boka er flink til å fortelle hva han hører på og liker av annen musikk enn den han jobber med selv, det er fint!

Jeg liker denne serien og synes den er fin!  Et stort verk, en morsom refleksjon av tiden og fin gjengivelse av tidsånden!

Anders Ribu er en fantastisk bra oppleser! Han tolker og gjør boka mer spennende og lytte til som lydbok, når boka er så tykk.
Dette ble noen tanker om en svært tykk bok, noe tatt med og mye ikke nevnt.

Produsert av: LBF                Lydbokforlaget

Først utgitt: 16.10.2017                                                                                                              
Spilletid: 28:05:02                                                                                                                                  
ISBN Lydfil: 9788242165435                                                                                                   
Målform: Bokmål                                                                                                                      
Sjanger: Roman

Min personlige start på åttitallet var kjøp av småbruk og jobben med med sau, kunsthåndverk, etterhvert unger og lærerjobb i Elverum. "Drømmen om livet på landet og den grønne bølgen". 
Jeg er -55 modell og flyttet hjem fra København, etter å ha bodd og studert der på slutten av 70-tallet. Hadde møtt mannen i mitt liv som var en stødig, trygg hedmarking. Den gang var det småbruk som var vår drømmen. Dette ble åttitallet (og nittitallet) for meg og jeg kjenner meg så godt igjen i det han skriver.


Dette er en serie med bøker som Ketil Bjørnstad driver og skriver: Verden som var min:

1.  Sekstitallet, -verden som var min, Barndom
2.  Syttitallet, han satser på musikken
3.  Åttitallet, - Oda, musikk, jappetid, Treholt
4.  Nittitallet,
5.  Tyvetallet
6.  Siste tiåret

Takk til Aschehoug for leseeksemplar,
den var god å ha ved siden av lydboka.
Den er på 797 sider.

Andre som har blogget om boka Åttitallet: Bjørnebok, Reading Randi

Johansen Kristin Brandtsegg " Jeg har levd i dette landet i tusen år, en sommer med Sigrid Undset"

En vakker liten bok som sammenfatter mye av Sigrid Undset sitt liv og diktning!

På en enkel, kort og grei måte kommer vi inn i Sigrid Undset sitt liv. Hvordan hun ble inspirert og var en oppvakt liten pike fra hun var svært ung. Faren, som var arkeolog og som hun tilbrakte mye tid sammen med. Hans lange sykdomsperiode hvor han fortalte historier og sagaer som formet henne og skapte interesse for middelalderen, norrøn litteratur og vikingetiden. 

Vi får vite at hun ble som ni åring fasinert av Njåls sønn, Skarphedin og han er inspirasjonens kilde til Erlend i Kristin Lavrandsdatter.

Mange fine refleksjoner som hvor sta hun var og sluttet skolen. Hun var som 14åring selvstendig og opptatt av Georg Brandes sine tanker og leste engelske bøker. 
Ja, litt av en kvinne som sa hun ikke var kvinnesakskvinne, noe jeg skjønner godt ut ifra beskrivelsen her i boka.

Jeg har jobbet en del kunstnerisk med Sigrid Undset som tema og hedret henne med en heders-stol, som er en del av en installasjon med flere kvinner: 

Sigrid Undset med en hedersstol. Den er fra Installasjonen: På tidens reise.

Boka Jenny har jeg lest flere ganger, både som ung jente og når man tok Norsk GF var den på pensumlista og i 2011 ser jeg at jeg har blogget om den i forbindelse med at jeg laget et smykke til romanfiguren Jenny og forfatteren. 
Det som er så utrolig med den boka er jo at det hun skriver i Jenny har så mange likhetspunkter med hva som skjedde i hennes eget liv noen år seinere. Det hode stups kjærlighet forholdet til Svarstad, Anders som ble født i Roma og ble så syk at hun måtte reise hjem.osv

Ja, hva gjør Kristin Lavransdatter sin triologi med oss? 
Jeg har lest den to ganger, en gang som ung og da var det bok 1. som var den beste. 1 1994 under OL var det bok 2. «Husfrue» som var den beste, for da var det hus og barn som var viktig i mitt liv.

Jeg laget i den forbindelse en hatt hvor jeg har visualiser Kristin og Erlends kjærlighetsforhold. 
Jeg skal snart lese dette verket på nytt, gleder meg for jeg tror jeg vil oppdage noe nytt. 
Dette bokverket og Jenny er de beste bøkene av henne, synes jeg.

Sigrid ble gift med maleren Anders Castus Svarstad. Sigrun Slapgard har skrevet en flott bok om "Maleren", Der fikk jeg et litt annet inntrykk av den sta og enerådige Sigrid Undset. Hun og Anders er jo omtrent slik Kristin og Erlend var i romanen. De elsket hverandre, men kunne ikke leve sammen.

De fikk i løpet av de syv årene de var gift tre barn, pluss at Svarstad hadde tre fra før som var mye hos Sigrid inntil hun flyttet til Bjerkebæk, Lillehammer. Hun trengte ro rundt seg for å skrive. 

NB: i det siste nr av "Norske hjem" nr. 6, 2017 er det mange bilder fra Bjerkebæk og litt fakta  informasjon om Sigrid Undset. Mange flotte bilder og fin omtale av huset, interiør og hageanlegg.
Absolutt verdt å ta en kikk på om man ikke kan dra til Lillehammer å se selv. Det er en fin opplevelse og være i huset og se alle de vakre tingene i virkeligheten. Åpnet fra mai-september. 

Hver gang jeg leser om Sigrid Undset og sønnen Anders omtales begynner jeg å grine, for har man sett teaterstykket med Ellen Horn er denne biten så fantastisk bra, man kan høre den på CD.

Sigrid elsket å stelle i hagen, med barna og i huset. Skrev om natten, for et liv. Hun hadde noen som hjalp til i huset, blant annet en svensk barnepleier. Hun måtte naturligvis ha hjelp, hennes datter Mosse hadde både epilepsi og var psykisk utviklingshemmet. 

Jeg har lest Tordis Ørjasæter sin biografi og vært på foredrag og hørt henne snakke om Sigrid Undset. Den er stor tykk, flott og grundig!

Denne boka er liten, enkel og moderne skrevet, som en døråpner for de som vil vite litt mer om henne.

Fantastisk bra! 

En flott veiviser!

Den burde komme på pensumlista i litteratur på videregående skole, slik at de unge lett ser hva hun har skrevet og om livet og tankene hennes.

Moren min elsket Sigrid Undset sine bøker så jeg har på en måte vokst opp meg henne, hun fikk meg til å lese mange bøker av henne. Mor jobbet som omviser på Maihaugen i mange sesonger og hun fortalte ofte historier om når og hvordan "Fru Undset" som hun omtalte henne, var og gikk kledd da hun på slutten av 40 tallet jobbet der. Sigrid Undset var tilstede på mange tilstellinger på Maihaugen og mor så henne ofte jobbe i hagen, når hun var på vei til og fra jobb.

Hun feiret jo nobelprisen i 1928 med å kjøpe tolv lass med matjord til hagen, som det står i boka.

En litt morsom sak ang, Maihaugen og kjeften mor fikk av Herr Sandvik, ta en titt her.

Det var nytt for meg at amerikanske kultur-journalister har sidestilt Sigrid Undset med Elena Ferrante, det liker jeg. Sigrid Undset må få mer blest, noe denne boka kan være med å skape.

Forfatter: Kristin Brandsegg Johansen   

Bildet er lastet ned fra Kagge Forlag   

Utgitt på Kagge forlag, 2017

ISBN: 9788248920496

Utgitt: 2017, 171 sider + litteraturlister

Heftet/Innbundet: Innbundet

Lese eksemplar fra forlaget

Andre ting jeg har blogget om i forbindelse med Sigrid Undset, etter at jeg begynte å blogge:

Biografi, Ørjasæter, bok

Min hedersstol til Sigrid Undset. Installasjonen: På tidens reise.

Ellen Horn sitt skuespill og min Hatt "Kristin Lavransdatter" CD

Jenny, bok   og  Smykke jeg har laget til Jenny, "Hommage til Jenny" osv. 

Lykkelige dager, bok

Blomsterglede, bok

Sigrun Slapgard "Maleren", bok om Anders C. Svarstad, mannen til S.U. utgitt 2015

Jeg er født på Lillehammer og bodde der til jeg skulle begynne på skolen. Vi flyttet til Asker, der bodde mine foreldre til de døde. Mitt barndomshjem var i Sigrid Undset sin ånd, åpent, inkluderende og hjertelig! Slik Sigrid gjerne ville ha det, men hun måtte skjerme seg for å ha et eget privatliv, det skjønner man. med det høye gjerdet, hvor hun kunne "Verne seg mot glanerne", som hun sa

Andre som har blogget om boka: Tine, Beates bokhjerte,Tones bokmerke 

Ferrante Elena "Den dunkle dottera"

Så er jeg hjemme igjen etter to uker på rundtur i Marokko. Bilder kommer!
Jeg fikk lest en del bøker underveis, så her er den første. En fantastisk fin bok!

Leda, 47 bor i Firenze. Hun er alene etter at hennes to voksne døtre på 22 og 24 år har flyttet til Toronto i Canada, til faren sin. Leda jobber på universitetet i Firenze og har i ferien sin leid seg inn et sted på sørkysten av Italia, der skal hun slappe av og forberede seg i neste års studenter og deres pensum.

Hun går til stranda hver dag for å sole seg og koble av, hun er opptatt av utsende sitt og ser bra ut, mener hun selv. På stranda er det en støyende Napolitansk stor-familie som tar all hennes oppmerksomhet. 

Leda sitter bare og følger med på den vakre unge moren Nina på ca. 20 år og hennes datter Elena på rundt 3-4 år og hva de foretar seg. Hun sitter og beundrer det gode forholdet de har og tenker tilbake på sitt forhold til døtrene sine.

Nina, er så rolig og tålmodig der hun leker med Elena og dukken hennes. Hun er gift med en liten tykk mann, som dukker opp i helgene. Søsteren hans Rosario er høygravid og støyende, hun kommer med kake til Leda og vil integrere henne, noe hun ikke vil.

Elena forsvinner og himmel og jord settes i sving for å finne henne og det gjør de etter hvert. Dukken hennes finner de ikke, men det gjør Leda og tar den med seg hjem. Noe hun angrer på og vil kjøpe klær til den, men det blir mange forviklinger. 

Gino er badevakten på stedet, han er en ung hyggelig gutt som sikkert døtrene hennes hadde likt. Gino og Leda spiser middag sammen og han sier at Signora Rosario er vondskapsfull, så hold avstand. Leda tar Gino og Nina på fersken når de kliner.....

Leda begynner å minnes sin barns oppvekst. Hennes datter Bianca, som ikke ville gå i barnehagen og hvor  tålmodig hun var når vi hadde hula under kjøkkenbordet. Hun klarte ikke å studere samtidig som hun var mor og var ulykkelig over sin egen tilstand. Bedre ble det ikke når Marta ble født, hun lekte med dem uten innlevelse og glede.

Leda føler hun er den mislykka mora som dro fra sine døtre når de var små. Hun var borte i tre år og studerte og hadde andre elskere. Noe ble ødelagt i forholdet til barna etter dette. 

Bianca som ble den usympatiske, egoistiske, trassige ungjenta som alle likte, bare ikke hun. Marta som var den skjøre datteren som stengte seg inne etter episoden hvor hun ba venninnen vaske gulvet, der hun hadde sølt. 

Hun minnes hun var for ung, bare 20 år når hun fikk sin første datter, for ung. 

Tenk alt kunne vært annerledes. 

Valgene hennes, konsekvensene av det  og de to vakre døtrene.

En vakker roman som griper en.  

Romanen handler om å se seg tilbake på hva man gjorde og hennes merkelige valg angående familien på stranda.

Spennende og veldig godt skrevet.

Utgitt på samlaget i 2017,
Originaltittel: La figlia oscura fra 2006
Oversatt av Kristin Sørsdal
Boka har 151 sider, nynorsk
Lånt på biblioteket.

Christiansen Rune "Fanny og mysteriet i den sørgende skogen"

Når man er ung, mister noen og stiller seg de vanskelige spørsmål om hva er livet?

Fanny er bare 17år da foreldrene dør i en bilulykke. Hun har ingen søsken, heller ikke noen slekt, hun er en ensom jente. Hun får lov til å blir boende i barndomshjemmet og prøver å fremstå som en flink pike som hugger ved, reparere takrennen og ordne i hagen. Hun prøver å leve livet som om foreldrene bare er bortreist, for hun vil ikke minnes eller snakke om dem.  Det virker som hun ikke tar sorgen og minnene om foreldrene på alvor. 

Faren døde med en gang i bilulykken, i krasjet med høyspentmasten. Moren lå en uke på sykehus før hun dør. Hun synes det var sykelig at Fanny skulle sitte og vente på at hun skulle dø. Høsten kommer og hun minnes ikke foreldrene, vil ikke huske dem, kun i drømmene kommer de.  (Her hadde hun trengt terapi, var det ingen som så det skolen? hadde hun ingen oppfølging, lurer jeg på). 

Fanny var tidlig moden og hadde som 15 åring syklet alene en hel sommer rundt på Jylland. som 16 åring fartet hun alene vest i England. Hun var systematisk og målbevisst. Fanny følte seg sterk, moden og voksen.

Margit var den eneste venninnen hun hadde på hjemstedet, hun og familien flyttet og Fanny ble enda mer ensom.

Presten Tobias Alm tar seg litt av henne og han setter henne til småjobber i kirken. Alm ser jeg på som en slags formynder for henne. 

(Jeg er litt kritisk til at ei jente på 17 år får lov av barnevernet til å bo alene så avsides og være så alene etter sorgen over å miste sine foresatte, det skurrer litt for meg selv om det fortelles at hun fikk lov). 

Fanny liker jobben i kirken, men vet lite om Alm, men likte han. Hvem er han, mannen med det arret på kinnet?

Alm forteller at han var beveget over filmer han har sett. Han vil at Fanny skal lese noen bøker han gir henne og sier hun må lese bøkene. Vi skjønner at Alm sliter med sine problemer, men han ser Fanny, skryter av henne og er en venn. De får et fint forhold, men en dag er han ikke der mer.

Fanny bor langt ute på landet, først 2 km sykkelveg til buss, så buss en mil også tog en halvtime før hun kommer frem til byen. Denne transporten opptar mye av hverdagen hennes og er utmattende.Tross dette elsket hun disse reisene, i byen var hun bare en av dem. 

På skolen var hun avstandsforelsket i Janos, hun henføres av hans refleksjoner og grubler over det han sier i timen. Hun vil gjerne bli kjent med han, men får det ikke til. Karen som dukker opp, hun er nyinnflyttet og vil bli kjent med Fanny, noe som både blir spennende og dramatisk på mange vis.

Tidlig i boka hører vi om hjorten, man vet ikke helt om det er reelt eller drøm.

En hjort har kommet seg inn og opp i annen etg. Hvordan få den ned eller ut? Fanny dreper det skade dyret. Hva skulle hjorten inne i hennes hus......? forfall og død! Hjorten er et gjennomgangstema

Historien blir mer og mer surrealistisk, for forfatteren går over fra å fortelle faktiske opplevelser til eventyr og drømmer. Hva som er drøm og hva som er virkelighet er noen ganger vanskelig å vite, for det går så inn i hverandre, fra det ene til det andre uten at det beskrives. Det er kun et eventyr som skiller seg ut "om jenta som var så ærlig at moren ikke ville ha henne og jager henne". Ved andre gangs lytting skjønner jeg at dette eventyret har en link til slutten.

Hun drømmer og bruker mye energi på å tenke tilbake på hva barndommen hadde gitt henne og foreldrene som har forlatt henne. Hun er sint og gripes oftere og oftere av panikk eller var det angst? 
Selv-skadingen starter hun med og drømmer merkelige drømmer som ikke angikk henne, mener hun. Men hun innhentes av dem. Her går boka over til å bli nesten en grøsser. 

Slutten av boka er helt spesiell med Fanny som er alt i hverandre, drøm, eventyr, hun er i sitt eget univers. Hun vil finne Alm i skogen, jeg hun går inn i en traumatisk tid.
Karen og Fanny forlater sykehuset, så da går nok ok.

En veldig bra bok! 

Den er så kort og på lydbok kun tre timer. Jeg hørte den to ganger på rappen, for den var så poetisk vakker, den griper deg langt inn i sjelen! Det er så mange tanker om medmenneskelighet og om å bli sett og mye, mye mer!

Nominert til Brageprisen 2017

Jeg har aldri lest noe av Rune Christiansen før, han har skrevet mange bøker ser jeg. Så han skal jeg huske å finne bøker av! 

Produsert av: LBF      LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 01.11.2017
Spilletid: 03:10:52
ISBN Lydfil: 9788242166371
Målform: Bokmål
Sjanger: Romaner
Lyttereksemplar fra forlage


Andrine  Sæther leser, veldig bra!

Andre som har blogget om boka: Rose- Marie, Tine, Beathesbokhjerte

Nilsen Tove "Himmelse tilstander"

En varm, hyggelig bok, med fine historier fra Kreta og om livet.

En nydelig fortelling om å være midt i livet, om kjærligheten, døden, ensomheten og konfliktene oss mennesker imellom, om skilnadene mellom rik/fattig, flyktning/hjelp ....

Faren min er nettopp død, moren min har vært død i mange år, nå vil jeg reise til Kreta!

Hennes henrykkelse over å reise dit, for å få ny energi. På Kreta treffer hun de samme menneskene når hun komme dit, hun vil være der som en gjest og en kjær venn. Hun har ankommet Chania ca. femti ganger, så noe av de hun kjenner der er som familie for henne. Manolis, hennes gode venn begynner å bli gammel og er syk. Sønnen Yannis har overtatt restaurant driften. Hun ønskes velkommen og stor stas og åpne armer og hun bor på hotell i Agia Marina.

Hun går lange turer alene og forteller oss om lukter, spesielle steder og historier og endringene som har skjedd i Hellas, både persomlige og kulturelle. Forteller om kulturkollisjon., kulturendringer, mat skikker, drikkekultur, myter, fortellinger, farger, dyr og mennesker.

Flyktningestrømmen rundt den vakre øya og alle båter fullastet med flyktninger som har forlist i Middelhavet, rundt de greske øyene. 
Et gjentagende tema er alle telefonene hun tenker på som ligger i Middelhavet, alle som aldri kan nåes mer, et fint tankekors jeg egentlig ikke har tenkt over før! 
Det er også en kamp om arbeidsplassene og de urolige tidene ang. arbeid i Hellas. 

Chania, gamlebyen og områdene rundt, skriving, tanker, drikke vin og hygge seg med god mat hos Manolis på kveldene.

Hun referer til så mye og forteller om tankene sine, alt fra Hemingway som har skrevet boka "Katt i regnvær" til den slitne unge kattemora, med de syv katteungene som hun blir kjent med. Søt historie. 

Til historier om Van Gogh som studerte Rembrandt sine bilder og nattelivet. Han mente at de som jobbet om natten, de viste hva lyset var og slik ville han ha sine bilder. Morsomt, når jeg akkurat har vært i Amsterdam og sett disse.

Kretas historie og fortellinger, både religiøse, bibelske myter er hyggelig å høre om. Tove forteller om biller og dyr som blir mystiske fortellinger. Så går hun over til Hieronymus Bosch sine malerier som han malte på 1400 tallet og som vi kaller surrealisme i dag.
(se foto, jeg har mange av disse fig. har vært opptatt av hans kunst)

  

 Dette er naturligvis ikke altertavla, men 3D figurer som er laget ut fra maleriene.

Hun savner den nye kjæresten, hun er nyforelsket! Han er ganske ny i livet hennes og hun tenker på hvor komplisert det er å holde sammen, hvorfor?

Den Rumenske tiggeren som hun prøver å hjelpe, men det er og blir et tankekors for henne hvordan? Han har arvet vinterfrakken og hanskene til faren, men hvor ble det av når politiet hadde rassia der, det er ikke enkelt. 
Slik surrer tankene hennes fritt i boka, slik det også gjør i mitt hode. Hun forteller mye om farens siste tid og minnes han. Hennes to voksne døtre har flyttet hjemmefra, men de har hun et nært og fint forhold til.

Hun hadde kjøpt billetter for en uke, men hun fikk en følelse av at det ikke holdt og vil være der lenger. Yannis hjelper henne så hun får bo privat hos Oretis, Kretas Sokrates som Yannis kaller han. Hun blir med Orestis en dag da skal over fjellet for å få seg en ny hane. Turen går med flere stopp og flotte betraktninger til byen Paleochora på sørsiden av Kreta. Jeg har også tatt turen til den byen, ikke med bil men med buss. Dette er en veldig hyggelig by, med mye charme. Men, at grekerne enda tror at det er en hasj by stemmer ikke, det var på 70 tallet. Morsomme beskrivelser av ulike folk, personligheter i byen.

Dette er en reiseroman med fri flyt av tanker, refleksjoner og kulturopplevelser. En fin, varm bok om landet, -kultur, mat, medmenneskelighet, språkproblemer .... Jeg likte den godt, dypt personlig, men samtidig ikke utleverende. 

En nydelig bok jeg storkoser meg her jeg går og finner frem sommer tøy. Jeg skal også ut å reise, ikke til Kreta, men til Marokko. Denne boka passet meg så godt akkurat når jeg er på veg i tankene til varmere land og alt det innebærer av det som Tove skriver så bra om i denne boka, om å ta livet, menneskene og tradisjonene dit man kommer.

Jeg skal til et muslimsk land, har vært der før i 2009. Man må kle seg deretter og ikke fly rundt og provosere menn, med å gå med superkort skjørt/shorts eller på annen måte skape kulturkollisjon. Det handler om å respektere andre mennesker. 

Egentlig var jeg litt sjokkert og forbanne på marokkanske menn som så nedlatende på kvinner, men egne kafeer, klødde seg åpenlyst på kjønnet... det provoserte meg. Den gangen var jeg bare i Marrakech, nå skal jeg se mer av landet. Eks: Fes, Casablanca, Rabat... Gleder meg! 

Produsert av: LBF                    LYDBOKFORLAGET
Først utgitt: 11.09.2017
Spilletid: 08:40:16
ISBN Lydfil: 9788242164834
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman, reiseroman

Lytter eksemplar fra forlaget

Jeg likte ikke så godt "Konge i snø", men skjønner nå at den også bygger på selvbiografisk stoff ang faren, familien osv.
Hun har skrevet mange bra bøker, men det er fra tiden før jeg begynte å blogge.

Andre som har lest denne boka : Artemisias,

Renberg Tore "Skada gods"

 Hillevågsgjengen er det mye liv i enda og for et heftig liv...

Bok nr. tre om denne spesielle Hillevågsgjengen, de bor et sted rett utenfor Stavanger i Hillevåg. Det er rett før jul i 2012. Denne boka handler om ti dager før jul inklusiv julekvelden. Fart, spenning, kjærlighet-drap, masse kaos, utroskap, sjalusi, heftige språk, vold osv. alt i tradisjonen til gjengen.

Lederen Jan Inge og den amerikanske Beverly skal gifte seg. Ikke alle er like begeistra for dette for de synes hun er for styrende over Jani, som han kalles. Jan Inge er i den syvende himmel over at noe vil ha han, tjukken. Nå skal han starte et nytt liv og bli ordentlig, gift mann og kristen som han allerede er.

Den førti år gamle brudgommen går inn i Stavanger kirke noen timer før han skal gifte seg og blir stående der og betro seg til en prest, under falsk navn. Jan Inge er ærlig, bekjenner sine synder ovenfor presten og forteller alt det gale han og de har gjort i det siste, men har bruker falske navn. Presten Joar Moland får berettet heftige detaljer og begynner å bli usikker på om dette er innafor hans grad av taushetsløfte, eller om han må anmelde saken videre til politiet.

Runi, er Jan Inge sin beste venn går denne dagen rundt og gruer seg voldsomt til han skal holde bryllups tale for de to. Han liker ikke Beverly så hva skal han si om henne?

Runi er kjæresten til Cecilie, kalles Chessi som venter tvillinger. Hun er litt usikker på om det er Runi som er faren, men sannsynlig vis er det nok det. Chessi og Jan Inge er søsken og bor i familiens hus på Hillevåg, etter at faren stakk til Amerika for mange år siden og moren drakk.

Chessi får vite om pornofilmen Runi spilte inn med Nancy Rose Botnevass fra Kvinesdal for tjue år siden. Når Chessi får vite dette eksploderer det helt for henne. Jan Inge har lovet sin kjære at Rudi må vekk og han fikk en beintøff behandling på bryllupsdagen. Kledd av og satt ut i kulden på bryllupsdagen.....han bryter seg inn på campingen og overnatter der. Beverly vil være sjefen og befaler Bjørn Stanley, "Rudi må dø!"

Politimannen Tommy Pogo, dukker opp på campingen også, kastet ut av kona. Hans rolle har veldig mange link til skurk eller purk, som vi kjenner fra norsk media. Han gjør seinere noe dumt mot Jani og gjengen så han får lide... når den småkriminelle Ben tar tak i han, Uffffff

Runi stikker av til niesen Kate, som har skikket seg med egen frisørsalg. Hun vil ikke hjelpe han, men hun må det skjønner hun og hun skjuler han. Etterhvert kommer Chessi til Kate også og begynner å jobbe i frisørsalongen hennes. Chessi vil ha et nytt liv og starte forfra, hun vil vekk fra Hillevåg.

Morsomt med Jan Inge, han har lagt om livet sitt og språket, snakker et språk med mange fremmedord som han ikke helt alltid vet betydningen av. Hans store drøm er å bli forfatter og han begynner å lese bøker, han skal bli en annen.

Runi og Chessi har begge et forferdelig seksualisert språk med mange banne ord. Runi endrer seg etter at han treffer Nancy Rose igjen og får vite noe han ikke viste. Han kom hjem etter et møte med henne og har med seg en bok han fikk av sønnen. Den ukjente sønnen som skal bli murer.... (han kan man bruke til mye, tenker jeg?)

Jan Inge og Runi blir enige om at å lese er spennende og lærerikt. I romjula skal de kose seg og lese, kanskje skal de starte lesesirkel? De skal jo bli så skikkelige!

Julaften, det er 10 dager siden Jan Inge og Beverly giftet seg og utrolig mye har skjedd, det må du lese selv...... det er grotesk og litt merkelig, (akkurat dette var det om på nyhetene i dag at en mann i Japan og svensken har gjort.)

Hele huset hygger seg pyntet i pen klær, mat og gaver på julaften. Så drar de til Stavanger og hører på prestens tale.(litt vell moraliserende?) De er blitt så prektige..... men i sofaen sitter en nisse når de kommer hjem,... faren!

Hva skjer nå?

Hvordan skal de komme seg ut av dette lovløse drama, men tre frysebokser i kjelleren?

Tommy Pogo sin kone, hun skjønner ikke hvor mannen og Tong er blitt av...

Chessi sine tvillinger, hvordan skal dette ende.

Jo, det komme vist ei bok til i serien.

Det er så mye galskap og merkelig som skjer hele tiden. Man er litt i tegneserieverden hvor alt løser seg etterhvert og nye hindringer kommer opp, eller hovedpersonene er som i en film og klarer seg alltid. Men det er mange som må lide på deres veg! Det er mer voldelige scener i denne enn i de andre bøkene, men man blir ikke sjokkert av det for det fortelles på en humoristisk og overflatisk måte.

Fantastisk bra lest av Tore Renberg. Jeg ser han for meg der han sitter og humrer og stor koser seg når han leser inn. Samtidig som han er veldig engasjert. Flott! Han og dialekten løfter hele boka!

Renberg er dyktig til å beskrive persongalleriet sitt, folkene, klesstilen, talemåten og musikken, hva de står for og hvordan de oppfører seg, frekke som faen! Samtidig har han  en del samfunnskritiske stikk i teksten.

En kjempebra bok, en bok man koser seg med fordi den er så spennende, handlingsmettet og underholdene!

Jeg gleder meg til neste bok allerede! 

Mine bilder om hva den vil inneholde er i hodet mitt, men det stemmer sikkert ikke for Renberg. Han er en mester til å lure oss til å tro at slik går det, men så blir det totalt helomvending og alt snus på hodet,...YES!

De andre bøkene om Hillevåg gjengen i Texas serien: 
1. Vi ses i morgen 
2. Angrep fra alle kanter
3. Skada gods

Produsert av: LBF   LYDBOKFORLAGET     
Først utgitt: 04.10.2017
Spilletid: 14:57:05
ISBN Lydfil: 9788242165398
Målform: Bokmål
Sjanger: Roman - krim 
Lyttereksemplar fra forlaget


Andre som har lest boka: BokBloggBerit, Bjørnebok